Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Like dokumenter
Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g. Måling med omgjøring i km, m, dm, cm, mm. Måling med volum.

Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g. Måling med omgjøring i km, m, dm, cm, mm. Måling med volum.

Matematikk 5., 6. og 7. klasse.

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2016/2017. Høst 2016

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2019/2020. Høst 2019

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19

Årsplan matematikk 6.klasse, Multi 6a Temaer kan bli flyttet på. Med forbehold om større eller mindre endringer i løpet av året.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Årsplan i matematikk 2017/ Trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK TRINN

Årsplan i matematikk 2016/2017

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Stasjonsundervisning Underveisvurdering

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 6. trinn 2017/18

plassere negative hele tall på tallinje

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45

Uke Tema: Kunnskapsløftet

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 5. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. Vurderingskriterier

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 7. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Årsplan i Matematikk 7. trinn

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

Årsplan i matematikk, 5. klasse : Elevene bør øve/pugge lille og store addisjonsstabellen og multiplikasjonstabellen hver uke.

Kompetansemål etter 7. årstrinn.

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6.

Her lager du mål du kan kopiere inn på ukebrev. Her skriver stikkord om hva elevene skal gjøre. Det kan holde med plenum + arbeidsoppgaver

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Halvårsplan/årsplan i matte for 7. trinn 2014/2015

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/18

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Årsplan i matematikk 6.trinn 2016/2017

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Læringsmål for trinnet Hovedområde Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff Lære: Plassverdisystemet, oppdeling av tall i tusenere,

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE 7.trinn Sist revidert: august 2016 av Hilde Sollie

Årsplan i matematikk 6.trinn 2017/2018

Årsplan i matematikk 2017/18

Kompetansemål etter 7. årssteget 1

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

Lokal læreplan Sokndal skole:

ÅRSPLAN. Skoleåret: 16/17 Trinn: 6.trinn Fag: Matematikk

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5. trinn 2017/18

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK TRINN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...)" Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i "beskrive referansesystemet og

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hilde Sollie

Fag: Matematikk Skoleåret:

- Positive negative tal - Titallsystemet - Standardalgoritmen. addisjon og subtraksjon - Automatisere dei ulike rekneartane

Årsplan i matematikk 2015/16

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Kjetil Kolvik, Michael Solem og Birgitte Kvebæk

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Anita Nordland Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I MATEMATIKK

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 6. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE.

Matematikk 7. trinn 2014/2015

Matematikk 7. trinn 2014/2015

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING Tall

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/2018 Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Irene J. Skaret

Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. klasse 2011/2012 For hvert kapittel/nytt emne vil det bli laget egne periodeplaner

Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig.

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan Matematikk 7. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året

FAGPLAN i matematikk 6. trinn. Mål: Vi skal ha fokus på en praktisk tilnærming til temaene. Uke Tema Læringsmål Kompetansemål. 35 Grunnboka 6A s.

FERDIGHETER Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy

Årsplan matematikk 4. klasse, Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

ÅRSPLAN for skoleåret 2015 /-2016 i Matematikk

Årsplan i matematikk for 6. trinn

Revidert hausten 2018 Side 1

Årsplan matematikk, 7.trinn

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Gr.ferdigheter Vurdering. Jeg kan lese av og plassere i rutenett og koordinatsystem.

Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011

Årsplan Matematikk 7. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året

Transkript:

Årsplan i matematikk 6.trinn 2016-17 Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering i kunnskapsløftet. 33-38 beskrive og plassverdisystem et for regne med positive og brøker og prosent, og plassere dem på utvikle, og diskutere metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning og lommeregner i stille opp og forklare og framgangsmåter og argumentere for Tall og regning Titallssystemet De fire regneartene Negative tall Avrunding og hoderegning. Tallrekker. Jeg kan plassere tallene på riktig plass i titallssystemet. Jeg kan regel for avrunding. Jeg kan gjøre overslag. Jeg kan sette opp addisjonsog subtraksjonsstykker under hverandre. Jeg kan sette opp multiplikasjonsstykker og vise utregning. Jeg vet hva et pritall er. Jeg vet hvordan jeg finner faktorene til et tall. Jeg kan sette opp divisjonsstykker og vise utregning. - hoderegning - kalkulator - ute/ Trappetrinn i pos./neg. tall. - smartboard - bruk av vekt. Bevisst bruk av algebra - konkretisering Leselos: koding og leseforståelse Innføring - Egenvurdering hjemmearbeod som utg,p..

løsningsmetoder stille opp og løse enkle ligninger 39-40 Se mål på neste side. Sannsynlighet Se neste side. Se neste side. Se neste side. 41 Høstferie 42-44 vurdere og samtale om sjanser i dagligdagse sammenhenger, spill og eksperimenter og beregne sannsynlighet i enkle situasjoner planlegge og samle inn data i sammenheng med observasjoner, spørreundersøkelser og eksperiment Sannsynlighet Forsøk og opptelling Sannsynlighet fra 0 til 1 Sannsynelighet i spill Sannsynelighet i dagliglivet Jeg vet hva begrep som sannsynlighet, tilfeldig, usikkerhet, sjanse betyr. Jeg vet at sannsynlighet er et tall mellom 0 og 1. Jeg kan lage en tese for sannssynlighet og prøve den ut. Jeg kan si noe om kjennetegn for at noe har stor og liten sannsynlighet Mål fra IKT-plan: Jeg kan presentere tall i ulike former. - Arbeid i grupper på 3 og 4 elever - Samtaler i klasse og i grupper - Individuelt arbeid - Konkretisering - Smartboard - Spill og forsøk. - Bruk av datamaskin til å presentere tall og sannsynlighet i ulike former. Leselos: Leseforståelse og førforståing. - Egenvurdering hjemmearbeod som utg,p.. 45-48 beskrive plassverdisystem et for regne med positive og brøker og Desimaltall Desimaltall på tallinje Tideler, hundredeler og tusendeler Tallmønstre Jeg kan plassere tideler, hundredeler og tusendeler på rett plass. Jeg kan finne neste tall i en rekke med desimaltall. Jeg kan addere og subtrahere desimaltall. Jeg kan multiplisere desimaltall. - bruk av IKT (nettressurser) - spill fra Multi - konkretisering hjemmearbeod som utg,p.

prosent, og plassere dem på utvikle og metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning og lommeregner i Regning med desimaltall Jeg kan avrunde desimaltall. Jeg kan gjøre overslagsregning. 49-51 + 1-3 analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper bygge tredimensjonale modeller og tegne perspektiv med ett forsvinningspunk t Geometri Navn og egenskaper til to- og tredimensjonale figurer. Tegne og bygge figurer Perspektivtegning Jeg vet hvilke egenskaper to og tredimensjonale figurer har. Jeg kan navnet på og gjenkjenne ulike to- og tredimensjonale figurer. Jeg kan tegne tredimensjonale figurer. Jeg vet hva ordet perspektiv betyr. Jeg vet hva en perspektivtegning er. Jeg kan bygge en tredimensjonal figur. - praktisk trening i bruk av gradskive - praktisk tilnærming ved studie av bygninger og lignende i nærområdet. Tegne perspektivtegniner og tredimensjonale figurer etter instruksjon av videoer. - Tegne, planlegge og bygge modell av sitt eget «drømme-lekeapparat» ved hjelp av geometriske figurer. - Youtube-. - utstilling av tredimensjonale figurer og tegninger. - Prøve om egenskaper hos to og tredimensjonale figurer. eget og medelevers arbeid. - Leselos ordforråd.

4-5 Repetisjon til og gjennomføring av halvtårsprøve 6-8 beskrive referansesystemet og notasjonen som benyttes for formler i et regneark og regneark til å utføre og presentere enkle velge passende måleredskaper og utføre praktiske målinger i forbindelse med dagligliv og teknologi og vurdere resultatene ut fra presisjon og måleusikkerhet anslå og måle størrelser for lengde, areal, masse, volum, vinkel og tid og tidspunkt og tidsintervaller i enkle velge passende måleenheter og regne om mellom ulike måleenheter Måling Måling av vekt, volum, overflate og tid Omgjøring Regning med ulike måleenheter - vekt og målenheter for vekt - volum og målenheter for volum - Regne ut overflate og volum av et prisme - Omgjøring - Regne med tid - Fokus på ordforråd og metakognisjon (leselos) - noe individuelt arbeid - arbeid i grupper på tre til fire elever med praktisk tilnærming til stoffet. - ute - Konkretisering - Youtube (?) - Egenvurdering - Praktisk prøve om liter, dl, m, cm etc - Teoretisk prøve om omgjøring mellom de ulike målenhetene.

forklare oppbygningen av mål for areal og volum og beregne omkrets og areal, overflate og volum av enkle to- og tredimensjonale figurer 9 Vinterferie 10-14 beskrive plassverdisystemet for regne med positive og brøker og prosent, og plassere dem på finne fellesnevner og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker målestokk til å Brøk Deler av en hel Regning med brøk Utviding og forkorting av brøk - brøk som del av en hel og del av en mengde - brøker som har samme verdi likeverdige brøker - forkortelse og utvidelse av brøker - addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøker - plassering speiling og forflytting i koordinatsystem - Forholdsregning som målestokk, veg og fart, kjøp, salg og valuta og oppskrifter -Kunne plassere brøk på tallinje - Felles samtale og. - Praktiske oppgåver og konkreter - Individuelt arbeid. - Arbeid i par/små grupper. - Bruke smartboard som konkretisering. - Arbeid med Leselos: fokus på koding og ordforråd. - Kap. Prøve

beregne avstander og lage enkle kart og arbeidstegninger koordinater til å beskrive plassering og bevegelse i et koordinatsystem på papiret og digitalt beskrive og gjennomføre speiling, rotasjon og parallellforskyvning forhold i praktiske sammenhenger, regne med fart og regne om mellom valutaer 15 Påskeferie 16-18 plassverdisystemet for regne med positive og brøker og prosent, og plassere dem på utvikle og metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning og Multiplikasjon og divisjon Sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon Føring og strategier for utregning Repetisjon - skriftlige metoder for å regne multiplikasjon og divisjon - praktisk regning - multiplikasjon med desimaltall - lære om bruk av lommeregner - gangetabellen og annen hoderegning - hoderegning - kalkulator - algebra - Leseforståelse (leselos) - Kap. Prøve

lommeregner i stille opp og forklare og framgangsmåter og argumentere for Løsningsmetoder 19-21 beskrive plassering og flytting i rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og uten digitale hjelpemiddel, og koordinater til å beregne avstander parallelt med aksene i et koordinatsystem. målestokk til å beregne avstander, lage samtaler om kart og arbeidstegninger Lokalisering og forholdsregning. Koordinatsystem Målestokk Forholdsregning 22-25 Repetisjon til og gjennomføring av årsprøve. - jeg vet hva et koordinatsystem er, og forstår ulike plasseringer og bevegelser i et koordinatsystem. - jeg vet hva målestokk er. - jeg kan regne med målestokk - jeg forstår sammenhengen mellom kart i en gitt målestokk og virkeligheten - hoderegning - bruk av digitale hjelpemidler - kart - Kap. Prøve