Atrauma'ske kneplager i en ak'v befolkning Ola Sand, spes. i allmennmedisin, Idre;slege NIMF Primærmedisinsk uke 2016
Fot- ankel- kne hører sammen
Belastningsvinkel i kneet er vik'g
Kneplager er forskjellige i ulike aldre Barn og unge har oke plager kny;et 'l vekst og/eller feil belastning. Unge voksne har oke plager i sammenheng med overbelastning og disponerende faktorer. Godt voksne/eldre har oke degenera've plager kny;et 'l 'dligere skader, disponerende faktorer og rent aldersrelaterte plager.
Vanlige plager hos barn Apofysi;er som Osgood- Schla;ers og Sinding- Larsen Fremre knesmerter/ patellofemorale smerter Discoide menisker
Osgood- Schla;er + Sinding- Larsen Vanligst 12-18 år (13-16) Apofysi;/vekstsone Mye bruk av quadriceps Diagnose klinisk, men ta rtg ensidige plager Alterna'v trening, men kamp Fokuser på heading, demping, innsidepasning etc ved Alle blir bra Obs fragmentering av tuberositas
Apofyse/vekstsone
Patellofemorale smerter/pfa-pfs Hyppigste årsaken til kne-smerter hos unge i allmennpraksis Usikker etiologi, multifaktoriell. Patomekanikk, lokale faktorer (q.ceps, vinkler, brusk) vs distale faktorer (fotstilling, hoftestyrke) Q-vinkel i kne? - valgus i ankel? plattfot/pronering? Tær over knær. Svak quadriceps, svak glutealmuskulatur (etter skader/inaktivitet) 17. september 2010 8 Olympiatoppen
Patellofemorale smerter/pfa-pfs Typisk er: Smerter fortil i kneet Smerter ved trappegang nedover Smerter ved huksitting Smerter ved bilkjøring Kino-knær Smerter ved oppbremsing Klinisk: Pos Grinding Smerter med. for patella Ømhet over Hoffas fettpute Akser, kissing patella, valgus 17. september 2010 9 Olympiatoppen
Patellofemorale smerter- beh: Styrketrening og sansemotorisk trening a.m. McConnel, q.ceps og glutealene. Såler med medial stø;e Tape og ortose for å minske smerter ved trening og belastning i star^asen Vik'g med dedikert fysio og hjemmeøvelser i lang 'd framover, spesielt hos de som aldri blir bra hvor en også må tenke på stress, angst, depresjon, soma'sering og fear- avoidence
Styrketrening og aksekorrigering vik'g
Meniskskader hos barn
Discoid menisk sjelden, som regel laterale menisk OKe symptomfrie, men kan gi smerter, hevelse og knepping og noen ganger oppstår det en bø;ehankruptur uten traume. Må opereres/ recesseres ved symptomer.
Vanlige plager hos unge voksne Meniskskader uten traume Margødem/ overbelastning knokkel Tendinopa'er Bursi;er Sequele e;er 'dligere skader/plager
Meniskskader Menisken er støtdemperen i kneet, i 'llegg vik'g stabilisator i 'llegg 'l ligamenter og muskulatur Laget av fiberbrusk Rupturen må ikke oppstå aku;, men kan komme gradvis. Meniskskade gir instabilitet og øker belastningen på brusken i kneleddet og fare for artrose
Meniskskader Normal menisk Bøttehank ruptur Kan gi låsninger Flap ruptur Gir mest smerter 17. september 2010 16 Olympiatoppen
Degenera'v menisk
Belastningsskade menisk Meniskskader opptrer også ved langvarig belastning, oke degenera've plager hvor det er vik'g å vurdere om det er meniskrupturen eller degenera'v brusk som gir plager Typiske meniskplager ved belastning og vridning hvor brusken er rimelig god, bør vurderes ved artroskopi Dårlig resultat av meniskopr. > 35/40 og ved utviklet gonartrose Men en kan eerne ødelagt menisk og sam'dig u^øre bruksplas'kk
Belastningsskade ben/brusk Langvarig belastning kan gi forandringer i kneet som gir smerter og hevelse. OKe kommer de;e ved allerede degenera've forandringer Ved MR sees oke margødem, bone bruise, stressreaksjon/ stressfraktur
Margødem/bone bruise Oppdages på MR. Kan skyldes minitraumer over 'd, kompresjon/støt. Benmargødem i kneet kan være stressreaksjon med eller uten symptomer. Kan gi smerter og synovi;. Hos eldre med osteoporo'sk benstruktur kan det føre 'l insuffiensfrakturer som er smertefulle. Behandlingen er avlastning (krykker?) og redusert trening og ak'vitet, ikke smerte over VAS 2-3 og varighet 6-8 uker, noen ganger lengre 'd. Kan opereres, lage drenasje, men ikke vanlig. (Kikki) Spredt benmargsødem hos barn er oke et normalt funn.
Bakers cyste Økt væske i kneleddet, hydrops ved synovi; pga meniskskade, artrose e.a. som gir økt leddvæske. Kan rupturere og gi leggsmerter. Beh. Ro fra belastning, evt. tapping + steroider. Indirekte eller direkte, obs nerver og kar. (ul)
Patellar tendinose- jumpers knee Vanlig innen idre;, spes. volleyball, fotball og håndball Smerter lokalisert 'l distale patellarpol (sjeldent prox), kan minne om PFA- symptomer Aku; eller gradvis debut MR og ultralyd viser fortykket sene og neovaskularisering (men ikke all'd obj. funn)
Patellar tendinose- jumpers knee Klassiske symptomer er: Smerter e;er trening Smerter ved starten av trening som gir seg e;er oppvarming og kommer 'lbake e;erpå Smerter ved landing, nedbremsing, spurt og satsing i hopp Palp.øm proksimale sene/distale patella OKe klassisk ultralydfunn
Patellar tendinose- jumpers knee Behandling: Eksentrisk trening, knebøy på skråbre; Tung styrketrening, HSRT Sklerosering? Artroskopisk shaving? PRP- beh? Volum- beh? En blir ikke bra dersom en ikke stopper med idre;en i minst 3 mnd! Tas e;er sesong.
Tractus ilio'bialis syndrom- løperkne Rammer oke langdistanse- løpere, men også joggere Ak'vitetsrelatert smerte 'l lat femurkondyl Klassisk er at smertene kommer e;er 15-20 min, gir seg i ro, men kommer 'lbake straks ved løping igjen.
Tractus ilio'bialis syndrom- løperkne Krepitasjon og palp.ømhet over lat. femurkondyl God ny;e av lokalbedøvelse ved smerter og så belastning på mølle Ensidig - ta rtg (obs osteosarkom) Beh: tøyninger, alterna'v trening, steroidinj., kirurgi ved smerter > 6 mnd
Bursi;- slimposebetennelse Overbelastning, gjenta;e støt eller e; krakig støt Vanligst er prepatellar bursi;, dere;er pes anserinus og infra- patellaris Øm tumor med fluktuasjon Kan tappes + Lederspan (eller ikke), ved bakteriell bursi;, dyrkning og an'bio'ka
Vanlige kneplager hos godt voksne Avhengig av ak'vitetsnivå kan de få mye av det samme som unge voksne Vanligst er degenera've forandringer i menisker og brusk, ulike grader av gonartrose Tidligere kneskade, spes. menisk og ACL vik'g årsak 'l artrose.
Bruskslitasje pga 'dligere traume eller mye belastning på feil akse/vinkel. Medial artrose Lateral artrose Innleggssåler kan minske belastningen på mediale eller laterale smerter
Symptomer på artrose Hevelse ved belastning, startsmerter og hvilesmerter Ved tapping, viskøs leddvæske (trådtrekkende) Diagnosen s'lles ved rtg. begge knær stående med le; fleksjon, evt. supplert med MR. Beh.: Mange har instabile knær pga dårlig muskulatur, redusert brusk og dårlige menisker. Mye kan bedres ved å gjenoppre;e stabiliteten og styrken. Styrketrening er 1. prioritet. Mo'ver f.eks 'l Ak'v med Artrose, ser'fiserte fysioterapeuter.
Behandling for artrose Styrketrening er vik'g hos mange, vektnedgang, informasjon/kurs, krykker/staver, NSAID/, Paracet, intraar'kulære inj. med steroider/hyaloronsyre/prp eller opr. med valgiserende osteotomi; halv- eller helprotese Når det gjelder trening så er det vik'g at det ikke er så farlig om det gjør vondt, bare det ikke gjør vondt verre eller gir tydelig hevelse Spaserturer er mosjon, men ikke trening og hjelper lite for vonde knær
TAKK FOR MEG (18 personer på bildet har mer eller mindre kroniske kneplager) 17. september 2010 32 Olympiatoppen