BJUGN KOMMUNE Undersøkelser i Eidsvatnet 26.11.2015
Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Metode 1 2.1 Beskrivelse av lokaliteten 1 2.2 Feltarbeid og veiledningsmateriell 2 3 Resultater 4 3.1 Vanntype 4 3.2 Klorofyll a og fysisk-kjemiske støtteparametere 5 3.3 Fisk 7 4 Konklusjon 10 5 Diskusjon 10 6 Referanser 11
1 Innledning EUs vanndirektiv (VD) er innført som en del av norsk lov ved innføring av vannforskriften. Dette har medført organisering av vannforvaltningen i ni regioner på tvers av fylkesinndelingen. Vanndirektivet krever en økosystembasert tilnærming og forvaltningen skal gjennomføres med utgangspunkt i vassdragenes nedbørfelt. Det gjennomføres kontinuerlig og systematisk overvåkning og metodeutvikling som en del av implementeringen av vanndirektivet. Målet med vannforvaltningen er å etablere og sikre god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster. Biologiske kvalitetselementer skal benyttes for å klassifisere vannforekomstenes tilstand, mens fysisk/kjemiske vannkvalitetsparametere kun kan benyttes som støtteparametere. Dagens tilstand i en vannforekomst sammenholdes med den forventede naturtilstanden, og avviket bestemmer graden av påvirkning fra tekniske inngrep eller utslipp. I Eidsvatnet i Bjugn kommune er det to kjente påvirkningsfaktorer: avrenning fra nærliggende jordbruk, og gjedde som trolig har vært til stede i vannet siden 1800-tallet. Sweco er engasjert for å undersøke tilstanden for fisk i Eidsvatnet, samt vurdere påvirkningsgraden av næringstilførselen fra nærområdet. 2 Metode 2.1 Beskrivelse av lokaliteten Eidsvatnet ligger i Bjugn kommune, ca. 2 km sør for Botngård og ca. 10 km nordøst for Brekstad. Eidsvatnet drenerer til Størnsfjorden sør for vatnet via Eidselva. Vannet er ca. 0,6 km 2 stort. Fv. 231 går på sør- og østsiden av vannet. På vestsiden av vannet er det noen knauser som gjør at terrenget går relativt bratt ned i vannet. Vegetasjonen her består i stor grad av gråor, selje og osp, med noe gran og bjørk. Vatnet ligger 10 moh., og strekningen mellom vatnet og fjorden er ca. 1,3 km. Det er mulighet for sjøørret å gå opp til vatnet, men en kulvert ikke langt oppstrøms sjøen fungerer trolig som et vandringshinder på noen vannføringer (Bergan 2014). 1(11)
Figur 1 Oversiktskart over Eidsvatnet. Eidsvatnet har et nedbørsfelt på 9,5 km 2. Vatnet har i lengre tid vært utsatt for avrenning fra nærliggende jordbruksområder. Vatnet er også senket to ganger, sist i 1948, ved at det er utført utgravinger og opprensing i Eidselva. Det ble gjort en undersøkelse i en tilløpsbekk og i utløpselva i 2014. Det har trolig vært et utstrakt fiske etter ørret i elva tidligere, men kanalisering og opprensing av Eidselva har ført til at elva i dag er dårlig egnet for sjøørret. Kun den nedre delen har nå et noenlunde variert elveløp med gyte- og oppvekstområder for sjøørret. Det skal være satt ut ørret fra Hunderørret-stamme i Eidsvatnet tidligere, men vi har ikke fått opplysning om nøyaktig når det ble gjort. Ifølge Edmar Bakøy i Bjugn kommune skjedde utsettingen før midten av 1980-tallet. Fv. 231 krysser elva ca. 120 meter oppstrøms utløpet i sjøen. Kulverten under Fv. 231 kan være forhindrende for oppgang av ål, og delvis for sjøørret på enkelte vannføringer (Bergan 2014). Lokalkjente opplyser om at det ble fisket ål i Eidsvatnet senest på 80-tallet. Det ble trolig satt ut gjedde i Eidsvatnet på 1800-tallet (Bergan 2014). Gjedde er nå den dominerende fiskearten i vannet. 2.2 Feltarbeid og veiledningsmateriell Det er utført garnfiske i Eidsvatnet, og det er tatt vannprøver gjennom vekstsesongen. Garnfisket ble utført på to forskjellige tidspunkt, på våren og like før vinteren. Dette er tider da gjedda i mindre grad enn ellers er stasjonær. Prosjektet kom litt sent i gang, og første del av garnfisket ble utført over én natt mellom 18. og 19. juni. Tidspunktet er muligens litt 2(11)
sent i forhold til det optimale, men ettersom våren 2015 kom svært sent mener vi det var verdt et forsøk. Gjedda er mest aktiv under gyteperioden på våren, vanligvis i mars/april. Det ble da satt 16 multigarn spredt rundt Eidsvatnet. Hvert garn har en størrelse på 30x1,6 m, og er sammensatt av lengder med varierende maskevidde. Garnene ble satt fra land og utover, i lenker på to og to. Neste runde ble garnfiske ble utført over to netter, fra 4. til 6. november. Det ble da satt 15 garn begge nettene, to lenker på to garn, og de andre garnene enkeltvis fra land og utover. Garnene ble sjekket på dagen den 5. november. Det er usikkerhet knyttet til fangbarheten av gjedde ved et slikt prøvefiske, noe som fører til usikkerhet rundt vurderingene. Det ble samlet inn vannprøver fra tre lokaliteter i Eidsvatnet. Det er en innsnevring i vannet som til en viss grad skiller den nordre delen av vannet fra resten (figur 2). En prøve ble tatt inne i denne delen (Eidsvatnet nord). En prøve ble tatt ca. midt i vannet (Eidsvatnet midt), og en sør i vannet (Eidsvatnet sør). Prøvene er tatt som blandprøve fra flere sjikt i vannsøylen. Det ble tatt prøver den 3. juni, 29. juni, 3. august, 24. august, 28. september og 18. oktober. Prøvene ble analysert ved laboratoriet ALS for fargetall, alkalitet, total fosfor, total nitrogen og klorofyll a. Fargetall og alkalitet brukes til å bestemme vanntypen til lokaliteten. Klorofyll a er en parameter for kvalitetselementet planteplankton, mens total fosfor og total nitrogen er fysisk-kjemiske støtteparametere. I vanndirektivets prosedyre er parametere og kvalitetselementer delt inn i svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand i forhold til forventet naturtilstand. Resultatene er vurdert etter den gjeldende klassifiseringsveilederen, Veileder 02:2013, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver (Direktoratsgruppa for vanndirektivet 2013), samt «Vannforskriften og fisk forslag til klassifiseringssystem» (Sandlund m. fl. 2013). 3(11)
Figur 2 Bilde fra den nordre delen av Eidsvatnet. 3 Resultater 3.1 Vanntype Tabell 1 viser oversikt over fargetall og alkalitet i Eidsvatnet, brukt som grunnlag for å fastsette vanntype. Tabell 1 Alkalitet og fargetall i Eidsvatnet. Parameter Lokalitet 3. juni 29. juni 3. aug 24. aug 28. sept 19. okt Gj. snitt Fargetall Eidsvatnet 69 80 82 60 100 132 87 (mg Pt/l) nord Eidsvatnet 64 80 81 62 98 136 87 midt Eidsvatnet 65 80 80 62 95 136 86 sør Alkalitet Eidsvatnet 0,5 0,6 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 (mmol/l) nord Eidsvatnet 0,5 0,5 0,5 0,5 0,4 0,5 0,5 midt Eidsvatnet sør 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 4(11)
Prøvene havner i snitt på 87 mg Pt/l for fargetall. Innsjøen er definert som humøs dersom fargetallet er mellom 30 og 90. Størstedelen av vekstsesongen er fargetallet mindre enn 90, men mot slutten øker det. Alkalitet ligger jevnt på ca. 0,5 mmol/l. Verdier på mellom 0,2 og 1 er regnet som moderat kalkrikt. Resultatene viser at Eidsvatnet havner i innsjøtype 9 i, middels stor, moderat kalkrik og humøs innsjø i lavland. Dette samsvarer med informasjonen i Vann-nett. NGIG-typen er L- N8 og L-N-M202. 3.2 Klorofyll a og fysisk-kjemiske støtteparametere Tabell 2 viser siktedyp som ble målt i Eidsvatnet i forbindelse med at vannprøvene ble tatt. De siste tre målingene, i siste del av sesongen, viser mindre siktedyp i den nordre delen av Eidsvatnet. Tabell 2 Målt siktedyp i Eidsvatnet. Siktedyp/ 3. juni 29. juni 3. aug 24. aug 28. sept 19. okt Lokalitet Sør 1,5 2 1,1 1,5 1,5 1,5 Midt - - 1,35 1,5 1,3 1,4 Nord - - - 1,15 1,3 1,4 Tabell 3 viser resultatene av vannprøvene som ble tatt i Eidsvatnet. Prøvene ble samlet 6 ganger i løpet av året. Basert på resultatene av klorofyll a ser de to siste prøvetakingene ut til å være tatt i slutten av eller etter vekstsesongen for planteplankton. Prøvene gir et representativt bilde på variasjonen gjennom sesongen. 5(11)
Tabell 3 Klorofyll a, total fosfor og total nitrogen i Eidsvatnet. Skravur viser klassifisering i henhold til Veileder 02:2013. Blå: svært god tilstand. Grønn: god tilstand. Gul: moderat tilstand. Oransje: dårlig tilstand. Rød: svært dårlig tilstand. Parameter Lokalitet 3. juni 29. juni 3. aug 24. aug 28. sept 19. okt Gj. snitt Klorofyll A Eidsvatnet 9,0 9,0 14,0 30,0 3,0 2,0 11,2 (μg/l) nord Eidsvatnet 8,0 7,0 17,0 22,0 3,0 1,0 9,7 midt Eidsvatnet 9,0 8,0 22,0 14,0 5,0 2,0 10,0 sør Total Eidsvatnet 15 36 45 60 85 223 77 fosfor (μg/l) nord Eidsvatnet 15 20 31 60 40 139 51 midt Eidsvatnet 15 25 28 72 38 123 50 sør Total Eidsvatnet 407 603 490 402 881 588 562 nitrogen (μg/l) nord Eidsvatnet 376 599 574 506 758 813 604 midt Eidsvatnet sør 413 710 568 563 853 939 674 Klorofyll a er et mål på algemengde, og er godt korrelert til biovolum av planteplankton i de fleste norske innsjøer (Veileder 02:2013). Det er ved de fleste tidspunktene ikke en betydelig forskjell mellom nordre, midtre og sørlige del av Eidsvatnet. Den 3. og 19. august er det litt mer forskjell mellom lokalitetene enn ved de andre tidspunktene. Selv om gjennomsnittet av alle målingene viser litt mer klorofyll a i den nordre delen av Eidsvatnet, er forskjellen svært liten. Tilstandsklassen blir moderat ved den nordlige lokaliteten, mens den er god i den midtre og sørlige lokaliteten. Ved alle tre lokalitetene viser resultatene en økt mengde klorofyll i løpet av sommeren. Dersom en ser bort fra de to siste målingene, som er gjort i slutten av eller etter vekstsesongen, er middelverdien på klorofyll a hhv. 15,5, 13,5 og 13,3 i nordre, midtre og sørlige del av vannet. Tilstanden ved alle tre lokalitetene er da moderat. For total fosfor viser resultatene generelt høye verdier. Det er også lavt siktedyp. Fra slutten av juni og ut måleperioden er verdiene dårlige eller svært dårlige. Som for parameteren klorofyll a øker mengden med fosfor ut over perioden. Økningen fortsetter til vekstsesongen er over. Gjennomsnittet for hele perioden er betydelig høyere i den nordlige lokaliteten enn den midtre og sørlige, men tilstanden viser svært dårlig tilstand for total fosfor for alle tre prøvetakingslokalitetene. Verdiene av total nitrogen er lavere sammenlignet med total fosfor. Også for nitrogen er trenden en økende verdi ut over i perioden. I slutten av perioden er det litt forhøyet nivå av 6(11)
total nitrogen ved alle lokalitetene. I snitt er tilstanden god for total nitrogen ved alle tre prøvetakingslokalitetene. Resultatene viser at det er en betydelig avrenning av næringsstoffer fra områdene rundt Eidsvatnet. Både mengden fosfor og nitrogen økte i løpet av året. Klorofyll a var spesielt høyt siste halvdel av sommeren, og kvalitetselementet klorofyll a får derfor moderat tilstand. Eidsvatnet kan sies å være markert forurenset på grunn av organisk belastning. 3.3 Fisk Gjedda gyter hovedsakelig på grunt vann med vegetasjon på våren, når gruntvannsområdene har nådd en temperatur på 6-10 C. De første somrene av gjeddas liv er optimalt habitat områder med totaldyp mindre enn 2 m og med 40 90 % vegetasjonsdekning. Senere er optimalt habitat for gjedda områder med dyp ned til 4 m, med 30 80 % vegetasjonsdekning. Både yngre og eldre gjedde foretrekker siktedyp som er større enn 2 m, noe som ikke er tilfellet i Eidsvatnet. (Borgstrøm og Hansen (red.) 2000). I Eidsvatnet vil de beste habitatene hovedsakelig være i utkanten av vegetasjonsbeltet langs land. Garnene i denne undersøkelsen ble derfor satt fra land og utover. I juni ble det fanget to gjedder og én ørret i garnene, på en natt. Det var dårlig sikt i vannet under garnfisket i juni, kanskje omtrent 1 m. Garnene ble satt i lenker på to og to. Gjeddene gikk i garnene som var nærmest land. Gjeddene var 32 og 38 cm, mens ørreten var 32 cm. Ørreten var svært feit, men ble ikke veid. Det ble i tillegg funnet en yngel av gjedde i magen på en av de større gjeddene, som var mellom 1 og 2 cm lang. Dette er yngel fra årets gyting, og viser at gjeddas gyteperiode var på et tidligere tidspunkt enn når prøvefisket ble gjort. Eggene klekkes vanligvis etter 10 til 15 døgn, og yngelen er ca. 9 mm når den klekkes. 7(11)
Figur 3 Fangsten ved garnfiske i juni. Gjeddeyngelen som ble funnet er ikke med på bildet. I november var sikten ca. 1,5 til 2 meter. Det ble fanget totalt seks gjedder. Nesten alle garnene ble satt en og en, for å få flere garn i det beste habitatet for gjedde langs land. Størrelsen på fiskene var 12, 25, 34, 35, 39 og 41 cm. Det ble også observert slim i to av garnene i november, som trolig kommer fra ål som har gått gjennom garnet. Figur 4 Fangsten ved garnfiske i november. Gjedda på 12 cm er ikke med på bildene. 8(11)
Totalt ni gjedder (medregnet yngel i mageinnhold) og en ørret ble fanget i Eidsvatnet. Dette er svært få fisk, spesielt i forhold til at det totalt ble satt 46 garnnetter. Gjeddene som ble fanget tyder på en gjeddebestand med stor grad av små individer. Det er heller ikke kjent fra de lokale at det forekommer stor gjedde i Eidsvatnet. Gjedde trives best i klart vann med tett undervegetasjon, og Eidsvatnet er i så måte mindre egnet. Den ene ørreten som ble fanget var svært feit, noe som ikke er overraskende når ørretbestanden er så tynn. Ørretene som overlever til voksen alder har mye tilgjengelig mat, med få konkurrenter. Det ble tidligere fisket etter ål i Eidsvatnet. Eidsvatnet har trolig fortsatt verdi for ål. Slimet i garnet observert i november tyder på at ål har gått gjennom. Eidsvatnet er et typisk vann hvor arten trives, det ligger mindre enn 5 km fra sjøen og mindre enn 50 moh., og har et nedbørfelt på mellom 1 og 30 km 2 (Thorstad m. fl. 2010). Gjedda er en fremmed art i Eidsvatnet, men er trolig innført for så lenge siden som på 1800-tallet. Innføring av gjedde har ført til at ørret så å si er forsvunnet fra Eidsvatnet. I veileder 02:2013 står det at referansetilstanden i vannforekomster regnes av praktiske hensyn til slik det var før ca. 1900. I samme avsnitt åpnes det for lokalitetsspesifikke vurderinger av naturtilstand. Introduserte arter omtales imidlertid spesifikt i et senere avsnitt. Her står det at arter som er satt ut før ca. 1900 regnes som en naturlig del av faunaen. Tilstanden i Eidsvatnet avhenger dermed av hvordan man definerer naturtilstanden. Eidsvatnet ligger svært langt unna det naturlige utbredelsesområdet for gjedde. Norsk endringsindeks for fisk (NEFI) baserer seg på om det relative forholdet mellom fiskearter i en vannforekomst er endret, eller om det er tegn til nedgang i artsbestandene (Sandlund m.fl. 2013). Ettersom det er så lenge siden gjedde ble innført til Eidsvatnet er det vanskelig å si noe om «naturtilstanden» i vannet, men vi regner med at ørret var den dominerende arten, med ål og trolig trepigget stingsild som andre arter. I og med at det er så mange usikkerheter mener vi at endringsindeksen er uegnet til bruk i Eidsvatnet. I veileder 02:2013 kap. 6.2 er det en forenklet metode for å vurdere tilstand, når det ikke foreligger et godt datagrunnlag. Dersom vi går ut fra at gjedde ikke er en del av referansetilstanden i Eidsvatnet, er det en fremmed art som har ført til at ørret har blitt svært sjelden i vannet. Tilstanden blir da dårlig for kvalitetselementet fisk. Dersom vi følger veileder 02:2013 er gjeddebestanden en naturlig del av faunaen i Eidsvatnet. Størstedelen av tilbakegangen av ørret i vannet skjedde da trolig før 1900. Likevel har det trolig blitt en reduksjon av tilgjengelig gyte- og oppveksthabitat for ørret etter dette, som følge av grøfting og andre hydromorfologiske tiltak. Det eksisterer ikke data for å si noe spesifikt om graden av bestandsnedgang for ørret. Gjeddebestanden er levedyktig, og i slike relativt små innsjøer med gjedde er det ikke uvanlig at ørreten er sjelden. Kvalitetselementet fisk vil da få god tilstand. Det er ikke sikkert når gjedda kom til Eidsvatnet, og det er usikkerhet rundt hvor stor ørretbestanden i vannet har vært etter dette. Det følger dermed usikkerhet med konklusjonene om tilstanden for fisk i vatnet. 9(11)
4 Konklusjon Det tilføres betydelige mengder med næringsstoffer til Eidsvatnet fra jordbruksområdene rundt vannet. Resultatene av garnfisket tyder på at gjeddebestanden i Eidsvatnet er småvokst men levedyktig, og at ørret er svært sjelden i Eidsvatnet. 5 Diskusjon 10(11) Edmar Bakøy i Bjugn kommune opplyser om at det var bra med fisk av både gjedde og ørret fram til rundt 1960. Furunes meieri var i full drift på 1960-tallet, og en god del gårdsbruk startet med luting av halm på denne tiden. Etter hvert gikk de over fra høy til silofor. Både lut og silosaft havnet i bekkene og vatnet (Edmar Bakøy, pers.med.). Dette kan ha bidratt til at fiskebestandene i vannet ble redusert. Det er tidligere målt lavt oksygeninnhold i det dypere sjiktet av Eidsvatnet (Edmar Bakøy, pers.med.). Det høye innholdet av næringsstoffer i vannet kan være med på å redusere innholdet av oksygen i vannet. Oksygennivået er ikke tidligere målt om vinteren, men det kan bli spesielt lavt under isen, og føre til at fisk ikke overlever (Borgstrøm og Hansen 2000). Avhengig av hvordan naturtilstanden defineres får Eidsvatnet enten dårlig eller god tilstand for kvalitetselementet fisk. For oss fremstår det som mest nyttig å definere naturtilstanden med gjedde inkludert. Dette er både fordi det anbefales i veileder, og fordi det er svært vanskelig å bli kvitt gjedda i Eidsvatnet. Rotenonbehandling er kanskje den eneste muligheten for å utrydde gjedda, men dette vil utgjøre en svært høy kostnad og slik vi ser det uaktuelt i en lokalitet som Eidsvatnet. Av tiltak mot gjedde anser vi informasjonstiltak mot spredning til nærliggende vannforekomster å være mest aktuelt. Det er mulig at habitatforbedrende tiltak for ørret i gytebekker kan være med på å skape økt rekruttering av ørret, og dermed øke bestanden. Effektiviteten av dette med tanke på ørretbestanden i Eidsvatnet er usikkert, da gjedde trolig uansett vil dominere. De fysisk-kjemiske kvalitetselementene total fosfor og total nitrogen brukes til å nedgradere økologisk tilstand dersom alle biologiske kvalitetselementene har svært god eller god tilstand. Dette er ikke tilfellet her. I likhet med målingene av klorofyll a viser de høye fosfornivåene likevel tydelig at Eidsvatnet blir tilført betydelige mengder næringsstoffer. Mengden næringsstoffer øker ut over året. Dette kan ha sammenheng med hvordan områdene rundt gjødsles og brukes, men det kan også komme av større mengde nedbør ut over høsten. Klorofyll a er en parameter for kvalitetselementet planteplankton. Målingene viser i gjennomsnitt moderat tilstand i den nordre delen av innsjøen, og god i den midtre og sørlige delen. Resultatene er trolig sterkt påvirket av at prosjektet kom seint i gang, og de to siste innsamlingene av vannprøver ble gjort helt i slutten av måneden i september og midten av
oktober. Tilstanden i alle tre lokalitetene er moderat dersom en tar bort de to siste målingene. Dette gir trolig et mer reelt bilde på nivået av klorofyll a. Vi vurderer derfor tilstanden i vannet som moderat med bakgrunn i denne undersøkelsen. De mest aktuelle tiltakene som kan gjøres for å redusere andelen næringsstoffer i avrenningen fra landbruk er vanligvis knyttet til arbeid på jordet. Dette innebefatter gjødseltiltak og miljøtilpasset jordarbeiding. «Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav» sier noe om lagring, spredning og bruk av husdyrgjødsel. Bjugn kommune har en egen forskrift for spredning av husdyrgjødsel på eng, hvor Eidsvatnet er nevnt spesielt. Det er ifølge forskriften ikke tillatt å spre husdyrgjødsel fra 1. september og til våronnstart nærmere enn 50 meter fra normal vannstand for Eidsvatnet, og ikke nærmere enn 25 meter fra tilløpsbekkene. Husdyrgjødsla skal disponeres slik at hensynet til det biologiske mangfoldet ivaretas, og den ikke fører til forurensning eller fare for forurensning. For å begrense avrenning til Eidsvatnet i så stor grad som mulig er det viktig at disse hensynene ivaretas. Et annet tiltak for å motvirke avrenning av næringsstoffer kan være kantsoner. Kantsoner har mange økologiske funksjoner, men hovedoppgaven vil i dette tilfellet være å ta opp jordpartikler fra avrenning. På denne måten vil også mengden næringsstoffer reduseres. For at kantsonene skal være effektive, kreves en viss bredde. Kantsonene bør være minst 5 meter brede, med både et tresjikt av løvtrær og et bunnsjikt (Søvik m.fl. 2008). 6 Referanser Borgstrøm, R. og Hansen, L.P. (red.). 2000. Fisk i ferskvann. Et samspill mellom bestander, miljø og forvaltning. 2. utgave. Landbruksforlaget. Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2012. Gjedde, sørv og suter: status, vektorer og tiltak mot uønsket spredning. NINA Rapport 669. 45 s. Iversen, A. (leder). 2013. Direktoratsgruppa for gjennomføring av Vanndirektivet, 2013. Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Sandlund, O.T. (red.) m. fl. 2013. Vannforskriften og fisk forslag til klassifiseringssystem. Miljødirektoratet Rapport M22-2013. 60 s. Søvik, A.K., Syversen, N. & Mæhlum, T. 2008. Vegetasjonssoner som rensefilter for overflateavrenning effekt av ulik vegetasjon og variasjon i renseeffekt over tid. Bioforsk FOKUS, vol. 3, nr. 6. Thorstad, E.B, Larsen, B.M., Hesthagen, T., Næsje, T.F., Poole, R., Aarestrup, K., Pedersen, M.I., Hanssen, F., Østborg, G., Økland, F., Aasestad, I., Sandlund., O.T. Ål og konsekvenser av vannkraftutbygging en kunnskapsoppsummering. NVE 2010. 11(11)