Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter FORPROSJEKT. Program for utvikling av blåskjellnæringen på Vestlandet. Blåskjell i Vest

Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter FORPROSJEKT Program for utvikling av blåskjellnæringen på Vestlandet Blåskjell i Vest Godkjent prosjektgruppa 13. mars 2009

INNHOLD Innledning... 3 Bakgrunn... 3 1 Oppsummering og anbefalinger... 6 2 Utfordringer knyttet til blåskjellnæringen... 8 3 Elementer i en utviklingsplan for blåskjellnæringen i Norge... 10 4 Program for utvikling av blåskjellnæringen på Vestlandet... 12 Temaområde 1 Produksjon av kvalitetsskjell... 14 Temaområde 2 Bedre kvalitet og overlevelse på blåskjell under og etter høsting 18 Temaområde 3 Utvikle gode offentlige rammebetingelser... 20 Temaområde 4 Formidling av kunnskap... 22 Oppsummering av tidsplan og kostnader... 26 2

Innledning I dette dokumentet beskrives to planer for utvikling av blåskjellnæringen. Først presenteres elementer i en utviklingsplan for blåskjellnæringen i Norge. Listen er ikke ment å være fullstendig, men skal bidra til å kunne se totaliteten i behovet for utvikling av næringen. Planen kan også tjene som et utgangspunkt for FHL, Innovasjon Norge og andre som ønsker å lage en mer fullstendig utviklingsplan for næringen. Deretter presenteres innholdet i et langsiktig utviklingsprogram for blåskjellnæringa på Vestlandet, som også kan inkludere blåskjellnæringen i andre deler av Norge. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk har vært prosjektleder og har hatt ansvaret for utarbeidingen av den foreliggende prosjektbeskrivelsen for programmet. Rådgiver Ingvild Johanne Aarhus, SINTEF Fiskeri og havbruk har deltatt i arbeidet gjennom å framskaffe grunnlagsinformasjon og har bidratt til utarbeidingen av prosjektbeskrivelsen. En prosjektgruppe nedsatt av Programgruppa for Vestlandsprogrammet for nye arter i oppdrett har kommet med innspill og har vært diskusjonspartner i hele arbeidet. Prosjektgruppen har bestått av: Lena Søderholm, Sogn og Fjordane fylkeskommune (leder) Tor Kr. Stevik, Oldermanngruppen Ketil Hagen, Fjord Shell Norway Trude Nordli, FHL Egil Henning Ytrøy, Innovasjon Norge Som en del av arbeidet med å identifisere hvilke prosjekter som bør inngå i hovedprosjektet er det gjennomført to møter, ett i Florø og ett i Bergen, der næringsaktører, representanter fra forvaltningen og andre har deltatt. SINTEF Fiskeri og havbruk har for øvrig utarbeidet flere bakgrunnsdokumenter som er benyttet i arbeidet. Bakgrunn Blåskjellnæringen på Vestlandet har et potensial som så langt ikke er utnyttet. Næringen på Vestlandet og i Norge for øvrig står ovenfor grunnleggende utfordringer som man bør adressere for å kunne utvikle en levedyktig blåskjellnæring. Vestlandet har enkelte regionale fortrinn for utvikling av blåskjellnæringen: Sterke FoU-miljøer innen dyrking av blåskjell. Enkelte dyrkere har drevet lenge og har bygget opp kompetanse. Virkemiddelapparatet er en aktiv støttespiller. Gode naturgitte forhold for dyrking av blåskjell i enkelte områder I tillegg er nærhet til markedet, både til større markeder i Norge og markedet på kontinentet en viktig fordel. For tiden skjer det en restrukturering av blåskjellnæringen på Vestlandet, blant annet har Fjord Shell i Sogn og Fjordane kjøpt opp FjordAker i Hordaland. De ulike restruktureringsprosessene kan gi et grunnlag for en ny giv i næringen på Vestlandet. 3

I de siste årene er det gjennomført flere tiltak når det gjelder kompetanseheving og utvikling av blåskjellnæringen: Kompetanseutvikling i blåskjellnæringa "Kvalitetsprosjektet" (KUBIK), 2007-2009. Finansiert av Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Adger-fylkene. AkvaVis - digitalt, interaktivt lokaliseringsverktøy for havbruk. Blåskjell ble benyttet som pilot-art.. Arbeidet startet opp av Hordaland fylkeskommune i 2005. CMR og HI har stått for gjennomføringen i 2007 2008. Pågår fortsatt. Finansiert av m.a. Hordaland, Rogaland, Sogn og Fjordane og Innovasjon Norge, CMR og Havforskningsinstituttet Akvavis - evaluering og brukerundersøkelse. Gjennomført av CMR, 2008. Finansiert av Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter. Blue-Deb-modell (bioenergetisk modell blåskjell). 2008-2009. Hordaland bidrar i finansieringen av postdoc tilknyttet Havforskningsinstituttet og forskningsprosjektet CANO. Hordaland blåskjelldyrkarlag har gjennomført et forprosjekt der det er foreslått en rekke tiltak for blåskjellnæringa. 2006. Studietur til Canada 2006. Dyrkere og FoU. Samarbeid mellom flere dyrkermiljø bl.a. på Vestlandet, Trøndelag, Agder. Har samarbeid med NIFES, HI og FHL Samordning av blåskjellnæringa i Sogn og Fjordane (SAMS); Fokus på kompetanseheving, areal og nettverk. 2001 2003. Kvalitetsskjellprosjektet i Sogn og Fjordane: Vekt på kompetanseheving. 2003 2005. DeTox II: Modellering av effekter av neddykket utslipp på det lokale fysiske og biologiske miljø i Gaupnefjorden og Lustrafjorden. Oppfølging av prosjekt DeTox I frå 2003. SINTEF Fiskeri og havbruk, september 2006. Plan for etablering av marint investeringsfond og risikoavlastning for marint oppdrett. 2007. Gjennomført av SINTEF MRB, finansiert av Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter. Disse prosjektene gir et godt grunnlag å arbeide videre på, men det er fortsatt behov for konkrete utviklingstiltak for næringen. I dag finnes det ingen nasjonal strategi for utvikling av blåskjellnæringen. Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter har imidlertid blåskjell som en av satsingsartene og det ligger nedfelt i strategidokumentene at det bør settes i gang et utviklingsprosjekt på blåskjell. Den overordnede målsettingen for arbeidet er: Å bidra til å utvikle en lønnsom blåskjellnæring på Vestlandet blant annet ved å: Kunne levere kvalitetsskjell i det volumet og til det tidspunkt markedet vil ha 4

Oppnå gode priser Heve kunnskapen hos dyrkerne - ta i bruk eksisterende kunnskap Dette ønskes gjort ved å gjennomføre et større langsiktig utviklingsprosjekt for blåskjellnæringen på Vestlandet av varighet 4 5 år. Man ønsker imidlertid først å gjennomføre et forprosjekt der det skal framskaffes bakgrunnsmateriale, utarbeides en detaljert beskrivelse av innholdet i et hovedprosjekt og ikke minst sørge for en god forankring av arbeidet i næringen. 5

1 Oppsummering og anbefalinger Det foreliggende dokumentet beskriver innholdet i et langsiktig utviklingsprogram for blåskjellnæringa på Vestlandet, kalt Blåskjell-i-Vest. Bakgrunnen for å utarbeide programmet er ønsket om å kunne bidra til å utvikle en lønnsom blåskjellnæring på Vestlandet Tiltakene som foreslås i programmet er basert på en analyse av utfordringene blåskjellnæringen står overfor, der de viktigste er: Manglende suksess med å levere kvalitetsskjell til markedet Behov for mer kunnskap om gode dyrkingsområder og forekomst av toksinproduserende alger Ærfuglskader Stort behov for økt profesjonalisering i dyrking av blåskjellene, inklusive manglende og dårlig tilpasset utstyr Behov for felles kvalitetskriterier for norske blåskjell Mangel på pakkeanlegg i Norge og problemer med transport av blåskjell Myndighetskrav som synes å være lite tilpasset næringens situasjon og til dels manglende oppfyllelse av myndighetskrav I tillegg er det et stort behov for tilførsel av frisk kapital til næringen for å kunne gjennomføre nødvendige investeringer og drift. Behovet for tiltak er større enn det som lar seg finansiere gjennom Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter. Tiltak som er identifisert i prosessen som er gjennomført for å utarbeide dette programmet, er gjengitt som elementer i en utviklingsplan for blåskjellnæringen i Norge. Kun de tiltak som er vurdert å være viktigst og ligge innenfor det handlingsrom som Vestlandsprogrammet har, er inkludert i planen. Tiltakene er utarbeidet i samarbeid med en prosjektgruppe som har bestått av representanter for Vestlandsprogrammet, blåskjelldyrkerne, Innovasjon Norge og FHL. På bakgrunn av utfordringene som er omtalt over legges det opp til et utviklingsprogram som består av fire temaområder som igjen består av ulike tiltak. De foreslåtte temaområdene i programmet er: Program: Utvikling av blåskjellnæringen på Vestlandet Temaområde 1 Temaområde 2 Temaområde 3 Temaområde 4 Produksjon av kvalitetsskjell Post harvest Utvikle gode offentlige rammebetingelser Formidling av kunnskap Hvert enkelt av de foreslåtte tiltak er beskrevet i kapittel 4. Her oppsummeres kun tidsplan og kostnader. 6

Tiltak 2009 2010 1 2 3 4 1 2 3 4 1.1 Kartlegging algetoksiner og gode dyrkingsområder 1.2 Økt profesjonalisering 1.3 Utvikling av kvalitetsstandard 1.4 Produksjonssamarbeid klynger 2.1 Transport av blåskjell erfaringer 2.2 Utvikle kunnskap om transport 3.1 Utvikle off. rammebetingelser 4.1 Revidert kvalitetslosordning 4.2 Fagdager for dyrkere 4.3 Innhente internasjonal erfaring Det foreslås å evaluere og revidere planen hvert annet år for å kunne justere innsatsen på hvert tiltak og vurdere om enkelte tiltak skal byttes ut med andre. Planen foreslås evaluert første gang sent i 2010. Av denne grunn er ingen tiltak angitt i tidsplanen etter 2010. Slik planen er utformet vil 2009 være et etableringsår med høyere kostnader enn i 2010. Alle kostnader er angitt i kroner. Tiltak Type kostnad 2009 2010 Kommentar 1.1 Kartlegging algetoksiner Prosjekt 500 000 300 000 1.2 Økt profesjonalisering Prosjekt 200 000 300 000 1.3 Utvikling av kvalitetsstandard Prosjekt Prosjekt 100 000 300 000 - - Støtte til pågående arbeid Kartlegging av kvalitetskrav 1.4 Produksjonssamarbeid klynger Prosjekt Årlig 300 000 100 000-300 000 Utrede modeller Støtte til arbeid i klynger 2.1 Transport av blåskjell erfaringer Prosjekt 200 000-2.2 Utvikle kunnskap om transport Prosjekt - - Ikke beskrevet 3.1 Utvikle off. rammebetingelser Prosjekt Årlig 200 000 100 000 100 000 Utarbeide notat Bidrag til FHL 4.1 Revidert kvalitetslosordning Prosjekt Årlig 100 000 900 000 200 000 900 000 Beskrive ordning / Utrede web-løsning Årlig støtte 4.2 Fagdager for dyrkere Årlig 100 000 200 000 4.3 Innhente internasjonal erfaring Årlig - 100 000 SUM 3 300 000 2 400 000 Da utfordringene i blåskjellnæringen i stor grad er de samme utenfor Vestlandet, kan det være fornuftig å invitere til dialog om felles gjennomføring av tiltak med blåskjellnæringen i andre deler av Norge. 7

2 Utfordringer knyttet til blåskjellnæringen Norsk blåskjellnæring, også næringen på Vestlandet, er i en situasjon med nedgang i produksjon og eksport og med manglende lønnsomhet. Oppsummert kan man si at hovedutfordringen for norsk blåskjellnæring er at den over tid ikke har vært i stand til å levere riktig produktkvalitet til riktig tid i avtalte, stabile mengder. Det viktigste elementet i produktkvalitet synes å være matinnholdet i skjellene, men påvekst på skjellene og størrelse er også viktig. Det er flere årsaker fordelt over et bredt spekter til at situasjonen er blitt slik. I det følgende vil vi gi en kort oversikt over status på en rekke viktige områder for å gi et mest mulig korrekt bilde av utfordringene blåskjellnæringen står overfor, utfordringer som har ført til situasjonen referert over, før vi trekker fram enkelte nødvendige tiltak. Oversikten baserer seg på innspill fra en rekke enkeltpersoner med tilknytning til blåskjellnæringen på Vestlandet, tidligere utarbeidede rapporter om norsk blåskjellnæring og generell kunnskap om næringen. Marked og salg Det er et betydelig marked for blåskjell i Europa, men flere av disse markedene er ikke lett tilgjengelige da de har svært høye og spesifikke kvalitetskrav. Spesielt gjelder dette de best betalende markedene, som norske blåskjell må rette seg inn mot på grunn av våre høye produksjonskostnader. Mangelen på kontinuitet i kvalitet og leveranser som har preget norsk blåskjellnæring, har medført svekket tillit til norske blåskjell i disse markedene spesielt og i eksportmarkedene for norske blåskjell generelt. Det er svært viktig med en erkjennelse av at norske dyrkere må produsere skjell med en kvalitet som kundene vil ha og som kan konkurrere med skjell fra andre land. Forekomst av toksinproduserende alger Forekomst av algetoksiner i dyrkede blåskjell har over tid vært en av de aller viktigste årsakene til manglende leveringsdyktighet i norsk blåskjellnæring. Problemet er kjent fra hele norskekysten, og Vestlandet har flere områder der høyt toksininnhold i skjellene har hindret levering av skjell i lange perioder. I tillegg til at dette skaper problemer for kjøper og kunde som ikke får avtalt mengde skjell, medfører dette betydelige problemer med bortfall av inntekt for dyrker. Dyrking på de best egnede lokalitetene En forutsetning for å kunne produsere blåskjell med høyt matinnhold på kort tid, er at dyrkingen foregår på de best egnede lokalitetene med hensyn til tilgang til mat for skjellene. Dette er ikke alltid tilfellet, blant annet fordi slik kunnskap ikke er systematisert og gjort kjent i næringen. Ærfugl I enkelte områder har ærfugl gjort stor skade på blåskjellanlegg ved å spise opp en stor andel av skjellene i anlegget. Noen områder ser ut til å være mer utsatt enn andre, selv om problemet er kjent fra flere steder langs kysten. Så langt er det uavklart hvilke tiltak dyrker lovlig kan sette inn som strakstiltak for å hindre beiting av ærfugl, og hvilke mer langsiktige forebyggende tiltak som kan benyttes. Røkting av beholdningen av skjell Sortering og reutsetting av skjell, sammen med kartlegging og kontroll av beholdningen av skjell, er en forutsetning for å kunne produsere kvalitetsskjell som kan gå inn i godt betalende segmenter i blåskjellmarkedet. Samtidig er røkting og kontroll en nødvendig forutsetning for å kunne levere avtalt kvalitet og mengde til avtalt tid. Fram til nylig har kun et fåtall norske blåskjelldyrkere praktisert denne typen produksjon med en liten andel kvalitetsskjell og manglende oversikt over beholdningen som resultat. 8

Mangel på felles kvalitetskriterier Det finnes ingen standard for norske kvalitetsskjell som kan plassere norske blåskjell blant premium skjell som kan gå inn i høyprissegmentene i markedene man retter seg mot. Det antas at en kvalitetsstandard vil kunne rette produksjonen av blåskjell inn mot felles kvalitetsmål. En standard må følges av et system rundt standarden som sikrer etterlevelse av kravene og godkjenning av produsenter som skal kunne markedsføre sine skjell under standarden. Manglende og dårlig tilpasset utstyr Med noen få unntak består norsk blåskjellnæring av små selskap med svak finansiering og dårlig evne til selv å investere i nødvendig utstyr. I tillegg ligger de ofte spredt slik at det i utgangspunktet er vanskelig å samarbeide om bruk av større kostbart utstyr som arbeidsbåt med utstyr for sortering/reutsetting og høsting. Mangel på slikt utstyr gjør det vanskelig å drive nødvendig røkting. Dersom det likevel investeres i slikt utstyr vil det ofte bety en uakseptabel belastning på selskapets økonomi. Noen få samarbeidsløsninger er utviklet. Pakking og logistikk Det er svært få pakkeanlegg for blåskjell igjen i Norge. Flere er etablert, men de fleste er ikke i aktivitet. En av de viktigste årsakene er mangel på store nok og stabile leveranser av kvalitetsskjell til å gi lønnsom drift med de investeringer som er gjort. Et av resultatene av manglende pakkeanlegg er at blåskjell transporteres i bulk (storsekk med 600 1 000 kg grovsorterte skjell) til pakkeanlegg over relativt lange avstander. Både på slike transporter i Norge og på transporter av skjell i bulk til pakking i utlandet, er det erfart betydelige problemer med dødelighet og kvalitetsforringelse. Til en viss grad er det også oppstått lignende problemer med eksport av blåskjell i forbrukerpakninger. Utfordringer med hensyn til oppfyllelse av myndighetskrav Små dyrkere oppfatter ofte krav fra offentlige myndigheter som kompliserte og vanskelig tilgjengelige. Resultatet er ofte at kravene ikke er godt kjent og dermed heller ikke blir etterlevd. Noen krav oppfattes ofte som unødvendig kompliserte og ikke tilpasset behovet i næringen og dessuten svært kostbare (som for eksempel de nye merkekravene for flytende blåskjellanlegg). Behov for tilførsel av kompetanse Samlet sett er det en betydelig erfaring og kunnskap samlet i norsk blåskjellnæring. Det er imidlertid identifisert et behov for å øke kompetansen på utvalgte områder. Ikke minst gjelder dette innen områder som sortering og reutsetting av skjell, høsting samt å beholde kvaliteten på skjellene etter høsting. Behov for frisk kapital Mangel på kapital til investeringer og drift er og har vært en av de aller viktigste utfordringene for blåskjellnæringen de siste årene. Både Innovasjon Norge, bankene og private investorer har vært svært tilbakeholdne med å gi lån eller å investere i næringen. Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter har et eget arbeid rettet inn mot å bedre finansieringssituasjonen for næringen. Videre i dette dokumentet har vi identifisert viktige tiltak som bør gjennomføres for å bidra til å bedre situasjonen og utvikle næringen videre. I den foreslåtte planen (kapittel 4) foreslås det et utvalg nødvendige tiltak for å utvikle en lønnsom blåskjellnæring på Vestlandet og i Norge. 9

3 Elementer i en utviklingsplan for blåskjellnæringen i Norge Behovet for tiltak for å løfte blåskjellnæringen fram til å bli en lønnsom næring er større enn det som lar seg finansiere gjennom Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter. I forprosjektet har man derfor sett behovet for å presentere nødvendige elementer i en utviklingsplan for hele næringa, for så å synliggjøre områder der prosjektgruppa mener at Vestlandsprogrammet kan bidra økonomisk og ressursmessig, og faktisk spille en rolle. I oversikten under presenteres de viktigste innspillene som er kommet fram i forprosjektet. Oversikten er ikke ment å være en fullstendig oversikt over nødvendige tiltak, men kan tjene som et utgangspunkt for å utvikle en helhetlig utviklingsplan for blåskjellnæringen. Den norske blåskjellnæringen har så vidt få aktører at prosjektgruppa ser det som nødvendig å invitere aktører fra andre geografiske områder, som Agder-fylkene og Trøndelags-fylkene, for å samle tyngde og kompetanse bak utviklingsarbeidet. I arbeidet med forprosjektet er følgende områder identifisert som viktige for videre utviklingen av blåskjellnæringen (i ikke-prioritert rekkefølge): Samhandling Marked Utvikle leveringsdyktighet gjennom verdikjeden Formidling av kunnskap Utvikling av rammebetingelser for næringen Utvikle kunnskap Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter utreder i tillegg finansieringsmodeller for utvikling av nye arter i oppdrett. Prosjektgruppa ser det også hensiktsmessig å organisere planen etter hvor de enkelte aktiviteter/tiltak naturlig bør gjennomføres: Internasjonalt Nasjonalt Regionalt Lokalt Tabellen under oppsummerer mulige aktiviteter i en utviklingsplan for blåskjellnæringen: 10

Nivå / Aktiviteter Viktige aktører Internasjonalt Formidling av kunnskap Kompetanseutveksling med utenlandske dyrkermiljøer Prosjektet 1) Nasjonalt Samhandling Nasjonalt dyrkernettverk (teknologi, rutiner) Marked Forpliktende samarbeid om marked (salg av biomasse) Markedsarbeid Generisk markedsføring Utvikle leveringsdyktighet gjennom verdikjeden Redusere belastningen fra algetoksiner Utvikle beskyttelse mot ærfugl Produksjon av kvalitetsskjell Høsting/etter høsting ( post harvest ) Utvikling av kvalitetsstandard Etablere sentral database for biomasseoversikt og drifte denne Formidling av kunnskap Fagdager for dyrkere Utvikling av rammebetingelser for næringen Etablere gode rammebetingelser for blåskjellnæringa Utvikle kunnskap Utarbeide FoU-plan for dyrking av blåskjell FHL Dyrkere IN EFF Prosjektet Dyrkere Prosjektet Prosjektet Prosjektet FHL FHL/fylkene/Prosjektet FHL/fylkene/Prosjektet IN/Forskningsrådet Regionalt Samhandling Nettverksmøter (dyrkere/forskning/forvaltning etter behov) Utvikling av rammebetingelser for næringen Tilrettelegging for egnete lokaliteter (dyrkingsclustere) Kystsoneplaner (sette av areal) Formidling av kunnskap Dyrker til dyrker Opplæring/kursing SkjellForum i S & Fj./ Skjelldyrkerlag AKVAvis Kommunene Skjelldyrkerlag Prosjektet Lokalt Utvikle leveringsdyktighet gjennom verdikjeden / samhandling Samarbeid om innkjøp/bruk av felles utstyr Prosjektet 1) Prosjektet betyr her det foreslåtte hovedprosjektet for utvikling av blåskjellnæringa på Vestlandet 11

4 Program for utvikling av blåskjellnæringen på Vestlandet Det legges til grunn for utvelgelsen av temaer at det er begrensede ressurser til rådighet til gjennomføring av programmet og at det kun er de aller viktigste tiltak / aktiviteter som kan bli gjennomført med finansiering gjennom Vestlandsprogrammet. De to hovedverdikjedene 1 som benyttes i blåskjellnæringen i Norge har flere felles utfordringer og noen utfordringer som er mer uttalt for den ene verdikjeden enn den andre. I det følgende er det tatt utgangspunkt i at begge verdikjeder vil bestå og at det er behov for tiltak som bygger opp under begge. Gjennom prosessen som er gjennomført i forprosjektet er følgende utfordringer identifisert som de viktigste Vestlandsprogrammet kan bidra innenfor: Naturgitte forhold algetoksiner og potensial for god vekst Det er et akutt behov for å kartlegge hvilke områder som er tungt belastet med forekomster av toksinproduserende alger og hvilke områder som er mindre eller ikke belastet. Dette er avgjørende for å kunne lokalisere anlegg i de minst belastede områdene, noe som er en forutsetning for å utvide periodene der dyrkerne er leveringsdyktige. I tillegg er det svært viktig å identifisere og dyrke blåskjell på lokaliteter som kan gi rask vekst og øke omløpshastigheten i anleggene. Økt profesjonalisering i produksjonen Det er nødvendig å drive sortering og reutsetting av skjell underveis i produksjonen av flere årsaker. En viktig årsak er at dette vil gi dyrker et betydelig større utbytte av kvalitetsskjell å selge, og det vil samtidig øke kontrollen med egen beholdning. Å kunne levere kvalitetsskjell som markedet vil ha i de mengdene som er avtalt er avgjørende for å kunne være i markedet over tid. Kvalitetsheving i produksjonen Det vil alltid være forbundet med høye kostnader å produsere norske blåskjell og det er derfor nødvendig å selge i høyprissegmenter i markedene. I tillegg til å øke kvaliteten på skjellene gjennom mer profesjonell drift, er det derfor nødvendig å etablere en kvalitetsstandard for norske blåskjell. Et system må bygges opp som sikrer etterlevelse av kravene i standarden og at kun skjell som tilfredsstiller kravene (eventuelt til ulike kvalitetsklasser) blir omsatt. Produksjonssamarbeid i klynger Dagens struktur i blåskjellnæringen, med små dyrkingsanlegg som ligger langt fra hverandre, gir ikke mulighet for å investere i utstyr som er nødvendig for rasjonell drift. For blant annet å kunne investere i nødvendig utstyr, bygge opp kompetanse og drive sortering og reutsetting av skjell er det nødvendig å samle produksjonen i større dyrkingsklynger. En eller flere slike klynger kan også produsere nok blåskjell til lønnsom drift i et pakkeri (minimum 2 000 3 000 tonn/år). Kvalitet post harvest I en situasjon med få pakkerier transporteres i stor grad skjell i bulk fra dyrker til pakkeri, og det oppstår ofte kvalitetsforringelse eller død på deler av skjellene i forsendelsene. I tillegg til de økonomiske tap som de involverte partene påføres, fører dette til leveringsproblemer og sviktende tillit i markedet. 1 I den ene verdikjeden gjennomføres dyrking, høsting og pakking i Norge før forsendelse til marked i Norge eller utlandet. I den andre verdikjeden foregår dyrking og høsting i Norge (noe rensing og sortering forekommer), mens pakking og forsendelse til kunde foregår i utlandet. 12

Utvikle rammebetingelsene for næringen Blåskjellnæringen har en begrenset evne til å kunne leve med offentlige krav som medfører større investeringer (for eksempel merkeregler) eller gebyrer. Næringen har også, som andre aktører i kystsonen, behov for å kunne bruke de lokalitetene som er best egnet til dyrking av skjell. Innenfor disse områdene er det en betydelig oppgave å legge bedre til rette for blåskjelldyrkere. Formidling av kompetanse Det er et stort behov for formidling av kunnskap til næringen: Fra andre dyrkermiljøer, fra forskningsmiljøene og fra forvaltningen. I tillegg er det behov for å utvikle en dialog mellom næringen og forvaltningen og et stort behov for å utveksle kunnskap dyrkerne mellom. På bakgrunn av utfordringene som er omtalt over legges det opp til et utviklingsprogram som består av fire temaområder som igjen består av ulike tiltak. De foreslåtte temaområdene i programmet er: 1. Produksjon av kvalitetsskjell 2. Bedre kvalitet og overlevelse på blåskjell under og etter høsting ( Post harvest ) 3. Utvikle gode offentlige rammebetingelser for blåskjellnæringen 4. Formidling av kunnskap Program: Utvikling av blåskjellnæringen på Vestlandet Temaområde 1 Temaområde 2 Temaområde 3 Temaområde 4 Produksjon av kvalitetsskjell Post harvest Utvikle gode offentlige rammebetingelser Formidling av kunnskap Hvert enkelt temaområde med foreslåtte tiltak er mer detaljert beskrevet i det følgende. Overslag over kostnader og en samlet tidsplan er satt opp til slutt i kapittelet. 13

Temaområde 1 Produksjon av kvalitetsskjell Temaområde 1 inneholder følgende fire tiltak: 1.1 Kartlegging av forekomster av algetoksiner og gode områder for dyrking av blåskjell 1.2 Økt profesjonalisering gjennom sortering og restrømping 1.3 Kvalitetsheving gjennom utvikling av kvalitetsstandard 1.4 Produksjonssamarbeid i klynger 1.1 Kartlegging av forekomster av algetoksiner og gode områder for dyrking av blåskjell Målsetting Identifisere områder med lav belastning av algetoksiner slik at dyrkerne kan ta i bruk områder som er lite belastet og dermed øke lengden på perioden der skjell kan høstes, samt å identifisere områder med høyt potensial for dyrking av blåskjell. Innhold Gjennomføre en kartlegging og vurdering av definerte områder på Vestlandet med hensyn til forekomster av algetoksiner og vekst av blåskjell. Arbeidet kan baseres på: Innsamling og vurdering av eksisterende algedata Innsamling og vurdering av erfaringsdata og erfaringer med dyrking av blåskjell Den faglige vurderingen bør gjennomføres av et miljø med høy faglig kompetanse på området. Det utarbeides en åpen rapport som kan brukes av næringsutøvere ved lokalisering av anlegg og i forbindelse med arbeid mot lokale og sentrale myndigheter for å skape forståelse for næringens behov for areal og gode lokaliteter. Områdene som skal kartlegges bør plukkes ut i samråd med aktuelle dyrkere. Kartleggingen kan skje i flere trinn, etter en prioritering. Nytteverdien ved en kartlegging basert på eksisterende data er avhengig av datagrunnlaget. Det finnes imidlertid etter hvert mye algedata og toksindata, både hos dyrkere, myndigheter og forskningsmiljøer. Tilsvarende finnes det materiale som kan belyse ulike områders egnethet for blåskjelldyrking, både i form av produksjonstall og mer generelle erfaringer, hos eksisterende og nåværende dyrkere. Tidsplan Innsamling av eksisterende data med tilhørende vurdering bør starte relativt raskt i de høyest prioriterte områdene. Avhengig av hvor stort område som skal kartlegges, kan en kartlegging basert på eksisterende data ta fra 4-12 måneder. Kostnader Økonomisk ramme for en kartlegging basert på eksisterende data vil avhenge svært mye av hvor store områder som skal kartlegges. En ramme på kr 500 800 000 vil kunne holde til kartlegging og vurdering av de mest relevante områdene på Vestlandet, basert på eksisterende data og erfaringer. 14

1.2 Økt profesjonalisering gjennom sortering og restrømping Målsetting Sette dyrkere i stand til å produsere og høste blåskjell av en forutsigbar høy, jamn kvalitet og mengde. Innhold Det er nylig gjennomført prosjekter finansiert blant annet av Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter, som har bidratt til opplæring i sortering og restrømping av skjell, samt kontroll av beholdning. De fleste aktive dyrkere rapporterer at de benytter disse metodene i dag. Imidlertid synes det å være et fortsatt behov for å få fram konkret kunnskap når det gjelder hvilke muligheter som ligger i sortering og restrømping blant annet når det gjelder øket produksjon og øket andel skjell av høy kvalitet. Det er også behov for å øke kunnskapsnivået når det gjelder eventuell negativ påvirkning på skjellene i forbindelse med sortering og restrømping, for eksempel redusert vekst og skader på skjell. Det anbefales derfor å gjennomføre prosjekter som belyser muligheter og begrensninger med sortering og restrømping. Arbeidet bør ha høy prioritet og prosjekter bør settes i gang raskt. Prosjekter bør gjennomføres av et fagmiljø i nært samarbeid med dyrkere. Opplæring av dyrkere og oppfølging av arbeidet som allerede er satt i gang anses for å være et viktig element i økt profesjonalisering. Dette omtales mer konkret under Temaområde 4 Formidling av kunnskap. En annen forutsetning for å kunne produsere kvalitetsskjell er at dyrker har tilgang til nødvendig rasjonelt utstyr når det trengs. Dette er behandlet mer i detalj under 1.4 Produksjonssamarbeid i klynger. Tidsplan Arbeidet bør settes i gang i 2009 og vil vare ut i 2010. Da prosjektet vil innebære måling av effekter på skjell i form av vekst av skjell, må arbeidet foregå over en viss tid som vil måtte bestemmes nærmere når konkrete forsøksoppsett er utarbeidet. Kostnader Det foreslås å sette av en total ramme på 500 000 kr til arbeidet, fordelt på 2009 og 2010. 1.3 Kvalitetsheving gjennom utvikling av kvalitetsstandard Målsetting Heve kvaliteten på norske blåskjell generelt og bidra til å etablere norske blåskjell i godt betalende markedssegmenter internasjonalt. Innhold På sikt bør det utvikles en kvalitetsstandard for produksjon av norske blåskjell, inkludert et system for oppfølging og overvåking av at standarden etterleves. Følgende elementer kan inngå: Definere kvalitetskrav Utarbeide selve standarden Beskrive ordning for oppfølging og kvalitetskontroll av produksjonen i dyrkings- og pakkeanleggene Beskrive ordning for attestering av kvalitet Etablere merke (Eksempel: Quality blue mussels from Norway ) 15

Det er avgjørende for at standarden skal få tillit hos kunder at det etableres en godt fungerende oppfølgings- og kontrollordning. Kundene må raskt få erfaring for at standarden etterleves og at kontrollordningen fungerer. En sertifiseringsordning kan vurderes på sikt. Næringen har selv tatt initiativ til å etablere enkelte tiltak som i større grad skal sikre kvalitet i leveransene av norsk blåskjell. Dette kan være første trinn i utviklingen av en kvalitetsstandard. Det er imidlertid en erkjennelse blant dyrkerne at arbeidet med å utvikle og etablere en kvalitetsstandard vil ta tid og vil måtte foregå som en trinnvis prosess. Det foreslås at det i første omgang gis noe støtte til arbeidet som er satt i gang i regi av næringen, og at det stimuleres til å sette i gang utviklingen av enkelte viktige elementer i en kvalitetsstandard. I første omgang kan det være å kartlegge hvilke krav som settes til blåskjell i ulike markeder og å starte og definere hvilke krav som bør settes til norske kvalitetsskjell. Tidsplan Støtten til det pågående arbeidet i næringen og kartlegging av kvalitetskrav bør etableres tidlig i 2009. Arbeidet med øvrig utvikling av elementer i en kvalitetsstandard kan starte opp i 2010, eller tidligere, avhengig av hvordan næringen vurderer behovet. Kostnader Det foreslås å støtte det pågående arbeidet i næringen med kr 100 000 kr i 2009. Til kartlegging av kvalitetskrav foreslås det bevilget kr 300 000 i 2009. Behovet for midler til videre arbeid med kvalitetsstandard foreslås vurdert etter at resultatet av kartleggingen av kvalitetskrav er gjennomført og anbefaling om videre tiltak foreligger. 1.4 Produksjonssamarbeid i klynger Målsetting Utvikle modell(er) for samarbeid i produksjonsklynger som kan gi dyrkerne tilgang til utstyr som er nødvendig for rasjonell drift. Innhold Dyrkerne trenger i utgangspunktet tilgang til utstyr som kan sette dem i stand til å drive sortering reutsetting og høsting på en rasjonell og kostnadseffektiv måte. Det mest presserende for mange dyrkere er å få tilgang til egnede båter med tilpasset utstyr, samt til kompetent personale, for å utføre de nevnte oppgavene. Imidlertid ligger det utenfor Vestlandsprogrammets mulighetsrom å bidra til innkjøp av utstyr og det mest nærliggende er derfor å bidra til utvikling av modeller for kommersielt samarbeid. I tillegg til å samarbeide om innkjøp av utstyr, vil denne typen klynger kunne: Rekruttere stabilt personale ved at det skapes et miljø og muligheter for ordnede arbeidsforhold Bygge opp et fagmiljø der det skjer kunnskapsutveksling i klyngen Skape fleksibilitet i utnyttelse av utstyr og personale som ikke er mulig i små enkeltbedrifter Det er viktig å understreke at klyngene i prinsippet kan utgjøres av større bedrifter som ønsker å samle sin produksjon på ett eller flere steder, eller av mindre bedrifter som etablerer et forpliktende samarbeid. Modell(er) må utvikles i nært samarbeid med næringen. Forhold som bør belyses er blant annet: Lokalisering 16

Aktuell størrelse på produksjonen i en klynge (i antall dekar/mål og i tonn produsert pr. år) Utstyrsbehov (båter, utstyr på båter etc) Driftsopplegg (bruk av båter, bruk av personale etc) Salgsstrategi (pakking i regi av klyngen eller salg i bulk) Kvalitetsstrategi Kompetansebygging I tillegg til å bidra til å utvikle modeller for samarbeid i klynger kan Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter bidra til prosessen med å etablere klynger ved for eksempel å finansiere oppstartskostnader. Nytteverdien antas å være stor da etablering av produksjonssamarbeid i klynger ses på som en nødvendig forutsetning for at blåskjellnæringen skal kunne utvikles videre på kort sikt. Tidsplan Arbeidet bør startes så raskt som mulig i 2009. Hoveddelen av arbeidet med modellutvikling antas kan bli gjennomført i 2009. Bidrag til å etablere klynger vil kunne starte i 2009, men lengden på arbeidet vil i stor grad avhenge av aktørene i den enkelte klynge. Kostnader Utvikling av modeller antas å kunne gjennomføres for kr 200 000 300 000. Bistand til arbeid for å utvikle konkrete klynger vil sterkt avhenge av antallet klynger, men antas å kunne ligge i størrelsesorden kr 50 000 pr. klynge. 17

Temaområde 2 Bedre kvalitet og overlevelse på blåskjell under og etter høsting Temaområde 2 inneholder følgende to tiltak: 2.1 Oppsummere eksisterende erfaringer og kunnskap om transport av blåskjell i bulk, inklusive behandling før transport 2.2 Utvikle kunnskap når det gjelder hva som er optimale forhold i kjeden fra høsting til produktet er framme hos kunde (høsting, kondisjonering, lagring, prosessering, emballering) I dag skjer en utstrakt transport av blåskjell i bulk (storsekk med 600 1 000 kg i hver sekk) fra dyrker til pakkeri. Skjellene høstes hos dyrker og renses og grovsorteres i varierende grad før de pakkes i storsekk og sendes. Ofte følger mye organisk materiale med skjellene i sekkene i form av alger og andre organismer som har vokst sammen med skjellene. I Norge er det få pakkerier for blåskjell i drift og transporten fra dyrker til pakkeri kan være lang. En betydelig del av produksjonen av norske blåskjell blir dessuten sendt i bulk fra Norge til et pakkeri i Nord-Frankrike, en transport som typisk tar 1-2 dager fra høsting. Ved flere anledninger er det oppstått dødelighet på skjell under denne typen transport og i løpet av forprosjektet er det identifisert et behov for å få mer kunnskap om hva som er optimale forhold for transport av blåskjell i bulk over lengre avstander. På sikt er det en målsetting å få utarbeidet en standard for hvordan blåskjell skal behandles under høsting, rensing/sortering og forsendelse i storsekk. Denne kan eventuelt gå inn som en del av kvalitetsstandarden som er omtalt i tiltak 1.3. 2.1 Oppsummere eksisterende erfaringer og kunnskap om transport av blåskjell i bulk, inklusive behandling før transport Målsetting Etablere et bredt kunnskapsgrunnlag for forsendelse av blåskjell i storsekk, som kan danne grunnlag for å sette inn målrettede tiltak på kort sikt for å redusere erfarte utfordringer. Innhold Det eksisterer en rekke tilfeller der det har oppstått problemer med skjellene under transport i bulk. Imidlertid rapporteres det om ulike typer problemer som for eksempel dødelighet av skjell under transport, kvalitetsforringelse av skjell, store mengder ikke-salgbare skjell (blant annet små skjell og skjell som ikke tilfredsstiller andre avtalte kvalitetskriterier). Da det kan se ut til at problemene som er oppstått kan ha ulike årsaker, anbefales det å gjennomføre en målrettet oppsummering av eksisterende erfaringer med bulktransport for om mulig å isolere ulike typer årsaker. Dette vil være viktig for å kunne sette inn målrettede tiltak på kort sikt og å konsentrere innsatsen om å utvikle ny kunnskap på noe lenger sikt (se tiltak 2.2 under). For å bygge opp om dette bør det samtidig gjennomføres en oppsummering av eksisterende kunnskap fra andre kilder enn problemtransporter. Her vil innhenting av kunnskap fra andre dyrkermiljøer (fortrinnsvis utenlandske) og en litteraturstudie være sentrale elementer. Studien må gi tilråding om på hvilke områder den videre innsatsen bør konsentreres. 18

Tidsplan Denne studien bør gjennomføres så raskt som mulig, både for å få fram kunnskap som kan gi grunnlag for umiddelbare tiltak og for å få faglig grunnlag for å sette inn mer målrettede tiltak. Kostnader Kostnadene for en kartlegging og oppsummering av erfaringer, inklusive forslag til hvor den videre innsatsen bør konsentreres antas å ligge i størrelsesorden 200 000 kr. 2.2 Utvikle kunnskap når det gjelder hva som er optimale forhold i kjeden fra høsting til produktet er framme hos kunde (høsting, kondisjonering, lagring, prosessering, emballering) Målsetting Utvikle kunnskap om hvordan høsting, transport og logistikk påvirker kvalitet og overlevelse på blåskjell og dermed i større grad gjør det mulig å beholde kvaliteten på skjellene fram til levering hos kunde. Innhold Kan blant annet være: Utvikle kunnskap når det gjelder hva som er optimale forhold i kjeden fra høsting til produktet er framme hos kunde (høsting, kondisjonering, lagring, prosessering, emballering) Hva er terskelverdier for hvordan levende skjell skal oppbevares og transporteres Tidsplan Dette tiltaket kan settes i gang etter det innledende arbeidet i tiltak 2.1. Det er naturlig at tyngden av arbeidet starter sent 2009 eller tidlig 2010. Kostnader Det foreligger ikke tilstrekkelig informasjon til å gi et kostnadsoverslag pr. i dag. 19

Temaområde 3 Utvikle gode offentlige rammebetingelser Temaområde 3 inneholder ett tiltak: 3.1 Utvikle gode offentlige rammebetingelser for norsk blåskjellnæring Utvikle gode offentlige rammebetingelser er en viktig og naturlig oppgave for næringens organisasjoner og det politiske nivå. I forprosjektet er det kommet klart fram at det er et behov for å bidra til at næringens rammebetingelser settes på kartet i større grad enn i dag. FHLs Sektorgruppe for dyrking av skjell arbeider med flere tiltak for å bedre rammebetingelsene for blåskjellnæringen og det vil være naturlig at et arbeid med rammebetingelser i dette programmet utføres i samarbeid med FHLs sektorgruppe. Fylkeskommunene ønsker gjennom Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter å engasjere seg i utviklingen av nye arter i oppdrett. Et område kan være å bidra til utvikling av rammebetingelsene for blant annet blåskjellnæringen. 3.1 Utvikle gode offentlige rammebetingelser for norsk blåskjellnæring Målsetting Bidra til å forbedre rammebetingelsene for dyrking av blåskjell på Vestlandet og i Norge for øvrig og å skape forståelse og kunnskap om næringens særtrekk, utfordringer og behov i forvaltningen. Identifisere roller for det politiske nivået i Vestlandsrådet og enkeltfylker kan bidra med for utvikling av rammebetingelsene for blåskjellnæringen. Innhold I forprosjektet er det kommet klart fram at næringsutøverne føler at blåskjellnæringen får svært kostbare krav fra det offentlige, krav som gjør det vanskelig å drive forretningsmessig forsvarlig. De nye merkeforskriftene, der næringen mener at kravene ikke er tilpasset behovet og ressursene i næringen, er et eksempel på dette. Et annet eksempel på kostbare krav er de pålagte toksinanalysene som næringen aksepterer behovet for, men som er svært kostbare i sin nåværende form og der det offentlige i Norge i motsetning til i enkelte andre land ikke fullfinansierer analysene. Blåskjellnæringen trenger tilgang til lokaliteter som gir god vekst og som i størst mulig grad har liten belastning når det gjelder algetoksiner, predatorer og påvekstorganismer. I forprosjektet har det kommet tydelig fram at næringsutøverne i mange tilfeller oppfatter situasjonen slik at de ikke når opp i konkurransen om arealer med andre brukere av kystsonen. Mulige oppgaver: Utarbeide et notat som oppsummerer næringens utfordringer og konsekvenser av offentlige krav som settes til næringen Arbeide sammen med forvaltningen om å bedre rammebetingelsene innen: o Finansiering av analyser som kreves av det offentlige o Bedre tilpasse de nye merkeforskriftene til behovet (og bidra til utvikling av utstyr?) o Koordinering av ulike etaters krav til næringen Skape forståelse for at det er behov for å åpne for prøvedyrking på lokaliteter 20

Skape forståelse for blåskjellnæringens behov i kommunene, blant annet for tilgang til godt egnede lokaliteter for blåskjelldyrking Det anses som naturlig at mye av arbeidet skjer i regi av FHLs Sektorgruppe for produksjon av skjell og at det økonomiske bidraget fra Vestlandsprogrammet i hovedsak skjer som støtte til FHLs arbeid. Tidsplan Da det er flere forhold som raskt bør få næringens oppmerksomhet, bør støtten til FHL med påfølgende innsats mot myndighetene og forvaltningen komme i gang umiddelbart. Støtten kan i første omgang gis for ett år av gangen. Utarbeiding av notat som omhandler nærings utfordringer og konsekvenser av offentlige krav bør utarbeides så tidlig som mulig i 2009. Kostnader Det anbefales at det settes av 100 000 kr pr. år til støtte til FHLs arbeid. Til utarbeiding av notat i 2009 anbefales det satt av kr 200 000. 21

Temaområde 4 Formidling av kunnskap Temaområde 4 inneholder følgende tre tiltak: 4.1 Utvikle og gjennomføre en revidert kvalitetslosordning 4.2 Arrangere fagdager for dyrkere 4.3 Innhente erfaringer fra skjelldyrkermiljøer internasjonalt Blåskjellnæringen har et betydelig behov for tilførsel av kunnskap og kompetanse som er tilpasset de utfordringene næringene har. Næringsutøverne selv har gjennom prosessen i forprosjektet påpekt dette svært tydelig. Både den foreslåtte videreføringen av kvalitetslosordningen og de foreslåtte fagdagene for dyrkere tar opp i seg mange av elementene i behovet for kunnskapsoverføring og behovet for møtesteder rettet mot dyrkernes behov, som er påpekt fra dyrkerhold i forprosjektet. De tre tiltakene som er foreslått kan samlet ses som et forslag om å utvikle en arena for formidling av kompetanse til blåskjellnæringen. 4.1 Utvikle og gjennomføre en revidert kvalitetslosordning Målsetting Bidra til kompetanseoverføring til alle ledd i verdikjeden og bistå med praktisk kvalitetsarbeid. Innhold Det er gjennomført et treårig prosjekt Kompetanseutvikling i blåskjellnæringa som ble avsluttet sent i 2008, der såkalte kvalitetsloser har vært et viktig element i prosjektet. Kvalitetslosene har fungert som et ledd mellom dyrkere og ulike eksperter, og har blant annet hatt definerte oppgaver innen kompetanseoverføring, kartlegging og beregning av beholdning samt prøvetaking av høstede skjell. Generelt uttrykker næringsutøverne ønske om å fortsette en ordning med kvalitetsloser, men med justeringer i forhold til den tidligere ordningen. Vi anser at næringen er i en situasjon med utfordringer innen produksjon og kompetanse der en god kvalitetslosordning vil kunne bety et vestlig bidrag til å øke kompetansen og gjennomføre viktige arbeidsoppgaver i blåskjellnæringen. Mulige oppgaver for kvalitetslosene i en revidert ordning: Kompetanseoverføring til dyrkere Kvalitetslosene bør ha en rolle i praktisk opplæring av dyrkere, for eksempel i sortering og reutsetting. I tillegg bør losene organisere og bidra faglig på fagsamlinger (se pkt. 4.2). Her vil det å være mellomledd mellom dyrkere og FoU-miljøene være en viktig rolle. Bidra til å utarbeide oversikt over beholdning av skjell hos den enkelte dyrker Losene bør kunne bidra til prøvetaking og vurdering av beholdningen. Dette er en nødvendig arbeidsoppgave som dyrkerne i mange tilfeller har behov for bistand til. Ha definerte oppgaver i forbindelse med høsting, salg og forsendelse av skjell Kvalitetslosene kan dekke behovet for å få dokumentert kvalitet på skjell som høstes og pakkes. Dersom det kan aksepteres av kundene, gjerne opptre som en uavhengig part mellom dyrker og kjøper. 22

Kvalitetssikring - kvalitetsstandard Dersom det blir innført en kvalitetsstandard for norske blåskjell, kan losene fylle funksjoner som for eksempel utarbeiding av kvalitetssystem hos den enkelte dyrker, avviksbehandling og internrevisjoner. Losene kan også ha samme typer oppgaver i forbindelse med oppbygging og gjennomføring av system for å oppfylle kravene i IK- Akvakultur. Database på nett Utvikle en nettbasert løsning for næringen der data av ulik slag (for eksempel produksjonsdata og benchmarking-data) og kunnskap kan bygges opp. Være bindeledd mellom dyrkere og offentlig forvaltning, og dyrkere og FoU-miljøer Det er behov for å formidle offentlige krav til dyrkere slik at disse blir raskt kan bli implementert og etterlevd av næringen. Det endelige innholdet i en revidert kvalitetslosordning bør utvikles i nært samarbeid med næringen og det foreslås å gjennomføre et forprosjekt for å utvikle og beskrive ordningen for deretter å sette den i verk. Erfaringene fra den tidligere kvalitetslosordningen er at det bør legges betydelig vekt på å få til en god organisering av prosjektet. Erfaringene fra kvalitetslosordningen som nettopp er avsluttet er at forutsetningene for at en slik ordning skal fungere godt blant annet er: Kvalitetslosene må selv ha god kompetanse innen praktisk dyrking av skjell (men kan støtte seg på annen ekspertise med praktisk kunnskap dersom det er nødvendig) Stabilitet er viktig slik at losene kan bygge opp kompetanse og relasjoner over tid Betingelse for stabilitet er at kvalitetslosenes oppgaver utgjør en større del av en hel stilling, at lønnen er konkurransedyktig og at det er langsiktighet i engasjementet (minimum tre år) Det etableres gode muligheter for samarbeid mellom kvalitetslosene Det foreslås å redusere antall kvalitetsloser til én, men å utvide arbeidsoppgaver og stillingsandel. Tidsplan En ny og revidert kvalitetslosordning bør settes i gang så snart det er praktisk mulig, da det er et betydelig behov for denne typen støttefunksjon i næringen. Det foreslåtte forprosjektet anbefales gjennomført våren 2009, med sikte på å ansette kvalitetslos fra sommeren 2009. Økonomisk støtte til kvalitetslosordningen kan i første omgang gis for to år. Deretter vurderes ordningen med mulighet for ytterligere finansiering. Kostnader De viktigste kostnadselementene i en kvalitetslosordning vil være (for en kvalitetslos/år): Lønn til kvalitetsloser: Reisekostnader: Arrangement av møter: SUM kostnader pr. los/år 700 000 kr inkl sosiale kostnader (100 % stilling) 100 000 kr 100 000 kr 900 000 kr Kostnadene til et forprosjekt for å beskrive det konkrete innholdet i kvalitetslosordningen anslås til 100 000 kr. I tillegg foreslås det å sette av kostnader til å utrede og beskrive mulighetene for å utvikle en database, her anslått til 200 000 kr i 2010. Med én kvalitetslos vil kostnaden første året bli 1 000 000 kr, så 1 100 000 kr i 2010. 23

4.2 Arrangere fagdager for dyrkere Målsetting Bidra til kompetanseoverføring til alle ledd i verdikjeden. Innhold Det er påpekt et stort behov for møtesteder der dyrkerne kan treffes og der det kan arbeides med overføring av kunnskap til dyrkerne. Det er påpekt fra dyrkerhold at møtestedene må være lokale eller regionale og rettet mot problemstillinger som er direkte nyttige for dyrkerne. Dersom det etableres klynger slik det er beskrevet i tiltak 1.4, kan en eller flere klynger være en egnet enhet for denne typen møtested. Mulig innhold i fagdager: Kunnskap om marked og markedskrav Praktiske temaer (for eksempel sortering og reutsetting, behandling av skjell etter høsting osv.) Offentlige krav (her kan forvaltningen møte dyrkerne direkte) Kunnskap om blåskjell, alger, algetoksiner Kvalitetsstandard, kvalitetssikring Kunnskap fra utenlandske dyrkermiljøer Dersom kvalitetslosordningen videreføres, er det naturlig at kvalitetslosene får en rolle i planlegging og gjennomføring av fagdagene i samarbeid med dyrkerne. Tidsplan Det er et stort behov for å komme i gang med denne typen møtesteder og tiltaket kan starte opp raskt. Kostnader Det foreslås å stille 100 000 kr til rådighet pr. år til denne aktiviteten. 4.3 Innhente erfaringer fra skjelldyrkermiljøer internasjonalt Målsetting Overføre kunnskap og kompetanse fra dyrkermiljøer internasjonalt som har lykkes i å skape lønnsom næring ut fra sammenlignbare forhold og forutsetninger som i Norge. Innhold Nyttig og god kunnskap kan hentes fra dyrkermiljøer i andre land. Forutsetningen for at det virkelig skal være nyttig kunnskap for norske blåskjelldyrkere er imidlertid at næringen er lønnsom i de landene man søker kunnskap fra og at dyrking av skjell i hovedsak har de samme utfordringene som i Norge. En særlig viktig faktor her er det høye lønnsnivået i Norge som betyr en ekstra utfordring for norsk skjellnæring. Kunnskap kan hentes både gjennom studieturer til utvalgte land, spesielle studier av skjellnæringen i andre land som rapporterer resultater til norske dyrkere og gjennom besøk fra utenlandske dyrkere. Det er imidlertid viktig at det settes opp klare målsettinger for hva man vil oppnå med de ulike besøk og tiltak og det bør utarbeides en detaljert plan for aktiviteten for hvert år. Spesielt aktuelle temaer: Markeds- og produktstrategi Praktisk dyrking av skjell 24