#Oppdatert 2016 Hvordan sikre sine krav på penger fra kontraktsmotparten Partner Advokat: Kjersti Holum Karlstrøm og Frode Henning Antonsen
Faktiske utfordringer/tema Hvordan krav mot motparten i entrepriseforhold skal sikres? Pass på pengene! Sentralt: at kravene og underlag for disse kommuniseres til motparten Sikring av krav ikke bare viktig for entreprenøren, men også for motparten Ønsker sikkerhet for at kravene er iht kontrakt både mht grunnlag og størrelse Må ofte selv stå til rette for kontrollorganer
Noen utvalgte problemstillinger Forutsetning: man må kjenne til hva man har krav på Kostnader ved reiser og møter som ikke er regulert av kontrakt Kostnader ved papirdokumentasjon WEBhotell Regningsarbeider Tapt produktivitet plunder & heft
Kostnader knyttet til reiser og møter I varierende grad regulert i kontrakten Standarden forutsetter en del møter, for eksempel NS 8405 pkt 7.1 og 7.2 + vanlig bransjepraksis Deltakelse i slike møter ligger innenfor entreprenørens kontraktsforpliktelser Oppstår ofte behov for/ønske om flere møter, for eksempel avklaringsmøter med arkitekt, tekniske avklaringer på byggeplass, Dersom mange rådgivere på timesbasis er involvert, blir det ofte mange møter..
Hvem skal betale? Utgangspunkt: møter utenfor rammene av kontrakten kan det også kreves tillegg for på samme måte som fysiske endringsarbeider - Kan medføre relativt store kostnader + tidsbruk - Utløser rett til tillegg - Blir normalt etter regning - Reisekostnader + møtetid + reisetid
Kostnader med papirdokumentasjon web-hotell WEB-hotell blitt relativt vanlig i bransjen NS 8405 pkt 19.2 første ledd Byggherre skal levere arbeidsunderlag og skal bære risiko for følgene av feil m.v. Konsekvenser av at byggherre stiller dokumentasjon til disposisjon digitalt ikke regulert i standardkontraktene, men noen ganger løst ved etablering av dokumentasjonskontor i store prosjekt
Hvem skal betale? Byggherre skal betale Det skal en god del til for at spesielle kontraktsbestemmelser vil bli tolket slik at det gir et annet resultat For eksempel «ansvarlig for å holde seg oppdatert på webhotellet» ikke tilstrekkelig
Viktige forholdsregler for å sikre dokumentasjon av kravene Sikre dokumentasjon for påløpte faktiske kostnader Sikre dokumentasjon og føre timelister for medgått tid vær systematisk Kreve i rimelig tid etter at utgiftene er påløpt lettere å argumentere for dekning God leveregel forsøke å avklare kostnadsspørsmålet i forkant med motparten Eksempel fra rettspraksis/det praktisk liv - Hammerfestsaken
Regningsarbeider sikring av krav Ved tilleggsarbeider gir standardkontraktene samme anvisning på oppgjørsform: enhetspriser, justerte enhetspriser, entreprenørens tilbud, eller siste løsning regningsarbeid Regningsarbeid som vederlagsformat byr på merarbeid og nøyaktighet Typisk i det praktiske liv: det foretas løpende bestillinger av tilleggsarbeider, og kommunikasjonen skjer ofte mellom ulike personer hos kontraktspartene vanskelig å holde orden på dokumentasjonen tror man skal bli enig så krever byggherre oppgjør etter regning
Kravene i NS 8405 Ved uenighet må partene falle tilbake på enten kontraktens bestemmelser eller ulovfestet entrepriserett NS 8405 pkt 31.4 Ukentlige spesifiserte oppgaver inkludert timelister Uten slik dokumentasjon, har entreprenøren bare krav på å få betalt det BH «måtte forstå» ville påløpe
Tips: nøye med å føre oversikt og sørge for dokumentasjon over timebruk og kostnader Gjerne lage notater om hvorfor man har støtt på merarbeid eller særlige utfordringer Følge opp BHs svarplikt Eksempel fra Hammerfestsaken sjette sans notater gjort av gravemaskinfører
Krav på plunder og heft Hva er plunder og heft? Produktivitetsforstyrrelser, kumulative effekter, totalvirkninger, svikt i produksjonsforutsetningene, Knock-on effekter, disruptions, ripple-effect, bow-wave En VIRKNING ikke en årsak Es dekningsbidrag blir mindre enn kalkulert Mål for E: å få dekket kostnader påført ved BH-forhold Samlepost for kostnader som ikke dekkes gjennom andre kravsgrunnlag
Hvorfor blir det plunder og heft? Byggherrens forhold - Endringer : stort antall, tid, sted mv. - Forsinkede tegninger, beslutninger, koordinering mv. - Dårlige tegninger / mange tegningsrevisjoner, dårlige grunnforhold, dårlig tilkomst mv. - Andre hindringer som byggherren har risikoen for
Hvorfor blir det plunder og heft? (2) Entreprenørens forhold - Planlegging: realistisk plan, informasjon i kontrakt, konkurranse mv. - Gjennomføring: tilstrekkelige ressurser, utbedring av feil, god orden mv. - Ledelse: kontroll, styring mv. - Sykdom, værforhold, sent varsel om behov for avklaring mv.
Når entreprenøren frem? E totalt krav Samlet P&H Spesifisert P&H Tilkjent: % RG-1996-1529 kr 11 250 000 kr 11 250 000 kr 5 000 000 44,4 % LH-1996-481 kr 28 339 347 kr 28 339 347 kr 10 267 520 36,2 % LB-2000-2809 kr 2 568 133 kr 2 568 133 kr 1 385 000 53,9 % LG-2000-461 kr 68 046 kr 47 000 kr 36 446 77,5 % LB-2002-570 kr 851 929 kr 340 000 kr 95 000 27,9 % LB-2002-3890 kr 80 067 333 kr 4 271 166 kr 1 000 000 23,4 % LB-2003-9441 kr 4 156 000 kr 2 078 000 kr 0 0,0 % LF-2004-94084 kr 2 324 928 kr 253 692 kr 0 0,0 % LH-2004-12799 kr 2 813 267 kr 442 865 kr 50 000 11,3 % LB-2005-186995 kr 584 936 kr 104 100 kr 0 0,0 % TOSLO-2006-188385 kr 298 932 865 kr 74 458 000 kr 47 602 000 63,9 % LG-2007-44407 kr 35 000 000 kr 6 800 000 kr 4 000 000 58,8 % LA-2008-52830 kr 54 000 000 kr 31 643 782 kr 0 0,0 % LB-2009-140511 kr 9 871 864 kr 618 315 kr 0 0,0 % LG-2009-54939 kr 1 694 623 kr 1 149 795 kr 400 000 34,8 % LB-2010-22340 kr 150 000 000 kr 31 200 000 kr 23 800 000 76,3 % LB-2011-95644 kr 94 375 000 kr 75 500 000 kr 15 000 000 19,9 % LB-2011-135964 kr 116 000 000 kr 116 000 000 kr 0 0,0 % LG-2012-67156 kr 22 931 669 kr 9 055 036 kr 6 072 601 67,1 % LH-2013-113634 kr 921 206 kr 121 510 kr 0 0,0 % TFOLL-2013-32544 kr 14 465 423 kr 840 220 kr 640 000 76,2 %
Hjemmel i kontraktene Ikke uttrykkelig regulert i 2. generasjons standardkontraktene (NS 3430, NS 3431 mfl) men alminnelig entrepriserettslig regel i praksis hjemlet i merutgiftsbestemmelsen (NS 3430 pkt. 21.1.) Nå regulert i NS 8405, 8407, 8415 osv. Ikke nevnt i NS 8406 NS 8401 / 8402
NS 8405 pkt. 25.3 andre ledd b) «Når entreprenøren har krav på vederlagsjustering etter 25.2 a), b) eller c), skal han varsle byggherren særskilt dersom kravet på vederlagsjustering omfatter: a) [rigg og drift] b) Økte utgifter pga nedsatt produktivitet eller forstyrrelsen på annet arbeid som er en følge av forhold angitt i 25.2. Dette gjelder bare i den utstrekning utgiftene ikke kan avhjelpesved andre tiltak, eller forholdene ikke er påregnelige etter kontrakten, jf. 18.3 første ledd. Bestemmelsene i 25.7, 25.8 og 31.4 får anvendelse så langt de passer.
NS 8407 pkt. 34.1.3 andre ledd Totalentreprenøren kan også kreve særskilt justering av vederlaget som følge av økte utgifter på grunn av nedsatt produktivitet eller forstyrrelser på annet arbeid som er en følge av forhold angitt i 34.1.1 og 34.1.2.»
Grunnlaget for plunder og heft-krav Typiske grunnlag for plunder og heft forhold Endringer Byggegrunnen Tilkomstproblemer Forsinkelser - forsering Tegningsleveransene Forstyrrelser fra sideentreprenører
Tapsbegrensningsplikt «i den utstrekning utgiftene ikke kan avhjelpes ved andre tiltak» lojalitetsplikt i kontraktsforhold E har plikt til å søke å holde effektiviteten oppe/unngå plunder og heft Ofte stort tidspress vanskelig å avhjelpe kostnader ved andre tiltak
Tålegrense? Er det en terskel/tålegrense som må overstiges før det er grunnlag for krav? Ift. sideentreprenører uttrykkelig regulert, ikke grunnlag for krav pga. samordning som er «påregnelige etter kontrakten» Tålegrense utover dette? Lysaker stasjon-dommen s. 116 E må tåle noe plunder og heft uten å kunne kreve kompensasjon: "Summen av forholdene går etter lagmannsrettens syn noe lenger enn omfanget av det plunder og heft som Peab måtte regne med.
Tålegrense? (2) Ved tegninger: Krav etter første revisjon av en arbeidstegning nei, må kunne håndtere en del revisjoner Endringer E skal håndtere en del endringer uten at det er grunnlag for krav «dråpen som får begeret»
Kravet til årsakssammenheng Må foreligge årsakssammenheng mellom Es økte kostnader og forhold på byggherrens side. Fremgår av kontrakten «økte utgifter... som er en følge av» Ofte vanskelig pga. sammensatte årsaksforhold Nedsatt produktivitet som skyldes forhold entreprenøren selv har risikoen for skal holdes utenom (eks. problemer med UE, leverandører, egne ansatte mv.) Krav begrunnes ofte ved å se på planlagte vs. faktisk timeforbruk, ikke tilstrekkelig
Varsling av plunder og heft Todelt varsling: 1. Nøytralt varsel, om at entreprenøren vil kreve plunder og heft. Ikke nok å varsle de enkelte forholdene jf. varsle byggherren «særskilt» jf. pkt. 25.3 andre ledd - preklusiv virkning 2. Entreprenøren skal deretter holde byggherren løpende underrettet om utviklingen av kravene i a) og b)», jf. pkt. 25.3 fjerde ledd - ikke preklusiv virkning
Nøytralt varsel Skal varsles «særskilt» Varslingsplikten inntrer når «entreprenøren blir eller burde bli klar over at utgiften ville påløpe» Vanskeligere å definere fristutgangspunktet enn for endringer. Eks. SAGdommen (gjelder NS 3430): «Lagmannsretten er enig med entreprenøren i at en rekke av de kravene han nå gjør gjeldende, bygger på forhold som ikke kan ses isolert, og hvor det derfor normalt først etter en tid lar seg bedømme om det vil oppstå forsinkelse eller merutgifter. Det er på bakgrunn av denne generelle holdningen retten ikke har funnet grunnlag for å si at noen av kravene må anses tapt på grunn av manglende nøytralt varsel.»
Løpende orientering om utviklingen Hvis plikten ikke overholdes tapes ikke kravet, men bevismessig betydning Eks. SAG-dommen: «Kontrakten inneholder ikke noen regel som uttrykkelig fastsetter hvilken konsekvens det skal ha at det ikke er sendt spesifisert varsel innen rimelig tid. En naturlig konsekvens er imidlertid å la bevistvil som skyldes slik manglende varsel, gå ut over den som burde ha varslet, altså entreprenøren».
Standardkontraktenes regulering De vanlige vederlagsjusteringsreglene anvendes «så langt de passer» dvs. enhetspriser, justerte enhetspriser og regningsarbeid problemet at de sjelden «passer» for plunder- og heftkrav Vanskelig vurderingstema, pga. ofte sammensatte årsaker, hvilken produktivitet kunne med rimelighet forventes og faktisk produktivitet ikke dokumentert Avklart ved nye standarder at «vederlagskrav» inkluderer fortjeneste i motsetning til eldre standardkontrakter
Ulike kravmodeller To hovedmodeller for å fremme plunder og heftkrav: Nedenfra og opp Ovenfra og ned
«Ovenfra og ned»-metoden Peab fikk i Lysaker stasjondommen ikke medhold i at «ovenfra og ned»-metoden kunne benyttes Metoden: Faktiske kostnader pluss påslag fratrukket kalkulerte kostnader og en skjønnsmessig andel som entreprenøren påtar seg pga. egne forhold, og ev. andre konkrete forhold For tingretten hevdet Peab at de måtte ta 20 % av kostnadsoverskridelsen «på egen kappe», for lagmannsretten ble fradraget økt til 40%
«Ovenfra og ned»-metoden (2) Fra Lysaker stasjon-dommen: «Peab har beregnet sitt krav i saken med utgangspunkt i sine egne totalkostnader og en kostnadsoverskridelse på 124 millioner kroner. Etter et skjønnsmessig fradrag på om lag 50 millioner kroner som Peab vil ta på «egen kappe», fremkommer kravet på om lag 75 millioner kroner. Etter lagmannsrettens syn er det klart at en vesentlig del av tapet hos Peab er selvforskyldt og uten noen sammenheng med forhold hos byggherren. En skjønnsmessig reduksjon av tapet ut fra Peabs innrømmelse av å måtte dekke noe av tapet selv, vil derfor etterlate usikkerhet og kunne lede til upåregnelige og uriktige resultater. Peabs tap er i denne saken en dårlig målestokk for Peabs eventuelle rett til dekning av forseringskostnader og kompensasjon for heft og plunder.»
«Nedenfra og opp»-metoden Borgarting lagmannsrett, LB-2011-135964 (Mika): «Lagmannsretten er enig med staten i at det metodisk riktige utgangspunktet, også i denne saken, ville være å påvise konkret hvilke arbeidsoperasjoner som ble forstyrret og utsatt for produktivitetstap som følge av endrede grunnforhold, og så beregne merutgiftene knyttet til disse konkret påviste forstyrrelsene. En etterfølgende differanseberegning av samlet tap basert på totaltallene i kalkylen og den utarbeidede oversikten over faktiske kostnader er etter lagmannsretten syn ikke en egnet metode for å beregne entreprenørens tap.»
«Nedenfra og opp»-metoden (2) Lagt til grunn i Lysaker stasjon-dommen: «Dette betyr at lagmannsretten - på samme måte som tingretten - vil benytte en metode for å kvalifisere og kvantifisere Peabs krav som starter fra bunnen av med en vurdering av alle de enkeltforhold Peab har påberopt. Hovedformålet med vurderingen er å etablere en begrunnet oppfatning om de tidsmessige og økonomiske konsekvenser som påberopes. Også en slik metode vil etterlate et skjønn, men skjønnet vil ta utgangspunkt i hva de relevante forholdene har forårsaket og ikke ha karakter av en differansebetraktning knyttet til hvilken andel av Peabs tap det er rimelig at JBV skal dekke. Foranlediget av Peabs anførsler vil lagmannsretten legge til at den ved vurderingen ikke vil benytte en «stoppeklokkemetode» knyttet til hvert enkelt forhold. Lagmannsretten vil også ha fokus på kumulative og eskalerende effekter knyttet til ressursavhengigheter og andre sideeffekter, dvs «den samlede virkningen» slik som angitt i C 25.4.»
Utmåling i praksis skjønn Domstolene ønsker seg krav basert på «nedenfra og opp», men aksepterer i praksis noe «ovenfra og ned» - dvs. svært skjønnsmessig Lysaker stasjon-dommen: «Utmåling av kompensasjon for plunder og heft må etter sin art bero på et skjønn. Lagmannsretten er ut fra sitt syn på årsaksforholdene og erfaring med hvilke utgifter og kostnader disse kan føre til, blitt stående ved at Peab samlet skal kompenseres med 12 millioner kroner som også inkluderer merverdiavgift. I lagmannsrettens skjønn er kompensasjonen knyttet til spuntleveransen og redusert tilkomst på Lysaker vest, tillagt mindre vekt enn det tingretten kom til. Til gjengjeld omfatter lagmannsrettens skjønn også resultatet av plunder og heft relatert til andre forhold som har virket forstyrrende for Peabs arbeider med å nå delfristene.»
Kontraktsoppfølging Entreprenøren Varsle alle plunder og heftforhold fortløpende Fortløpende dokumentere og oversende dokumentasjon for kostnader og tid Sett på egne ressurser til å dokumentere kravene Byggherren Særlig oppfølging av påberopte forhold Svare ut alle krav fra entreprenøren Etterspørre dokumentasjon Følg opp fristforlengelseskrav, dvs. hvor mange dager kreves Etterspørre løpende utvikling av kravenes størrelse
Dokumentasjon! Bruk tid/ressurser på etablering av tidsnære bevis - viktig for begge parter - Fremdriftsplaner (planlagt kontra faktisk gjennomføring) - Brev, varsler, månedsrapporter, byggemøtereferater, dagbøker, registreringer - Foto- og filmdokumentasjon - Systematikk: Samle dokumentasjon fortløpende på hver enkelt sak Periodisering av dokumentasjon og årsaker - gir større mulighet for å finne sammenhenger (eks. ved bruk av timeverkregnskap) Tidslinje Mål: helhetlig historie som viser sammenhengen mellom årsak, virkning og kostnad!
Hvordan løse slike saker? Forsøk å løse mest mulig underveis (fordel å rydde bort de dårlige kravene) Vanskelig å løse slike krav midt i prosjektet ingen vet helt hvordan det vil gå lite dokumentasjon for faktiske kostnader ingen garanti mot nye krav Sluttoppgjøret: Fleste saker løses minnelig i sluttoppgjøret Rettssak: Kostnads- og ressurskrevende fordi hele gjennomføringsfasen må belyses Generell utfordring Byggherrer opplever slike krav som oppblåste Entreprenører opplever at byggherrer ikke forstår kravene
Takk for oppmerksomheten! KJERST HOLUM KARLSTRØM Partner Advokat M: khk@steenstrup.no T: +47 977 43 248 FRODE HENNING ANTONSEN Partner Advokat M: fha@steenstrup.no T: +47 480 16 508