Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess og i demokratiske prosessar på skulen. Alle elevar skal ha moglegheit til å utvikla sine evner og talent. Alle elevar skal få tilpassa undervisning. Pyramiden er symbolet på arbeidsmetodane Foldrøy skule brukar. Skulen har som målsetjing å nytta elevaktive arbeidsmetodar.
GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE (Skulen sin ståstad og samanheng med kommunale mål/planar og eksterne føringar) Viser til utdanningsdirektoratet sitt prosjekt: Betre Læringsmiljø og prosjektplan for Rubbestadneset og Foldrøy skular. Satsingsområde 1: Betre Læringsmiljø Foldrøy skule har delteke i prosjekt «Betre læringsmiljø» sidan 2009. Prosjektet har fem satsingsområder: Klasseleiing Relasjonskompetanse lærar-elev Relasjonskompetanse elev-elev Samarbeid heim-skule God leiing og organisasjon på skulen Prosjektet «Betre Læringsmiljø» er eit fireårig prosjekt. Hovudfokuset vårt til no har vore knytt opp til klasseleiing, relasjon lærar-elev og relasjon elev-elev. Skuleåret 2012/2013 har me hatt eit samarbeid heim-skule om ei framsyning «Bryllaup i Kardemommeby». Skulen vil halda fram med satsinga relasjonskompetanse også i samarbeid heim-skule. Me samarbeider med Rubbestadneset skule, Kløve skule på Voss om prosjektet og får vegleiing frå Universitetet i Stavanger, Høgskulen Stord- Haugesund og stiftinga IMTEC. Satsingsområde 2: Visualisering av undervisning. Tilpassa undervisning handlar om å nytta reiskap og metodar slik at alle elevar oppnår læring. Foldrøy skule vil med dette satsingsområdet gje elevane eit meir variert og tilpassa undervisningsmiljø. Interaktive tavler har mange pedagogiske moglegheiter skulen vil utforske. FORANKRING OG PROSESS (Korleis har skulen utarbeidd utviklingsplanen? I kva organ har planen blitt behandla?) Foldrøy skule har ein fireårig plan for prosjekt «Betre læringsmiljø». Prosjektplanen med mål vart utarbeidd i 2009. Neste periode vil skulen arbeida med relasjonar. Elev-elev, lærar-elev og lærar-føresette. Prosjektplanen vart utarbeidd i byrjinga av prosjektet og har mål som har styrt og vil styra satsinga vår fram mot 2014. Då er prosjektet avslutta og skulen går inn i ein periode der me driv skule etter dei utviklingsområda me har utvikla gjennom prosjektet. Prosjektgruppa har heile tida valt satsingsområde, målsetjing og tiltak. Plangruppa på skulen har delteke på
utforming av målsetjing og delmål i prosjektet. Mål og tiltak har vore drøfta i lærargruppa. Satsingsområda er behandla i Samarbeidsutvalet. Samarbeid heim-skule har vore tema på møte med FAU. Elevrådet er gjort kjend med planen. Satsingsområde 1: «Betre læringsmiljø» Mål: Hovudmål Me skal utvikle og oppretthalde gode læringsmiljø gjennom systematisk arbeid med klasseleiing og relasjonskompetanse slik at elevane trivst og lærer meir. Me vil utvikle skulen som ein lærande organisasjon, og leggje til rette for at den einskilde lærar kan dyktiggjere seg i klasseleiing i samarbeid med sine kollegaer og leiinga ved skulen. Kunnskapsmål Elevar og lærarar skal ha kunnskap om kva for faktorar som er viktige for å leggje til rette for eit godt læringsmiljø og korleis partane kan påverke kvarandre og halde på det gode læringsmiljøet. Holdningsmål Skulane skal få i stand ein delingskultur i personalet som er med på å skape godt læringsmiljø. Me vil skape felles forståing i personalet for kva tiltak som må til for å framstå som «ein skule». Me skal bevisstgjere elevane på deira rolle for å skape eit godt læringsmiljø. Handlingsmål Lærarane utøvar god klasseleiing gjennom bruk av emosjonell støtte, åtferdsleiing og læringsstøtte. Elevane møter eit skulereglement som er tydeleg, konsekvent og blir likt praktisert. Elevane har oppnådd høg trivsel og ein kan måle betre sosial åtferd i elevgruppa.
Resultatmål: (Dette vil me oppnå) Ha eit sett med standardar for god klasseleiing som me nyttar og som viser at me fram står som «ein skule». Gjennom berekraftige relasjonar til elevane gje dei gode framovermeldingar som dei gjer til sine. Foredle, forbetre og fornye skule-heim samarbeidet gjennom berekraftige relasjonar. Samarbeidspartar: Tiltak: (Kva gjer me?) Vidare arbeid med «standardar for ei god læringsøkt» Bruke utviklingssamtalar og samtalar med elev/foreldre/lærar til å utvikla gode relasjonar og sette meistring som tema. Gjennom at: Læraren stiller opne spørsmål til elevane Dveler ved dei gode augneblink Vår omtale av elevar er alltid prega av venlegheit og respekt Alle elevar har hatt god augnekontakt med læraren før læringsøkta startar Med jamne mellomrom evaluerer og reflekterer personalet saman over tiltaka skulen prøvar ut. Gjennomføre kurs, erfaringsutvikling, vegleiing og utprøving. Ansvar: (Kven gjer det?) Alle føl opp arbeidet ute i klasserommet. Skuleleiinga etterspør og legg til rette for evaluering og vidareutvikling. Den einskilde i personalet utprøvar tiltak ut frå skulen sine standardar. Skuleleiinga og plangruppa legg til rette og har ansvar for kurs. Den einskilde prøver ut nye tiltak. Høgskulen Stord-Haugesund, IMTEC v/vibeke M. Mostad og UIS v/elaine Munthe Kjenneteikn på måloppnåing: (Korleis veit me at me lykkast?) Undervisningsøktene har same form. Lærarane er tydelege på metodikk. Gjev tydelege mål for læringsøkta skriftleg eller munnleg. God avslutning av læringsøkta med tid til refleksjon over individuell måloppnåing. Elevane kan sjølv setje ord på kva dei må arbeide med for å få høgare grad av måloppnåing. Betre resultata på elevundersøkinga på områda vurdering/vegleiing og trivsel. Tilbakemelding i utviklingssamtale og i samtalar med føresette. Vis time, utstillingar av elevarbeid. Alle nyttar ny kunnskap og erfaring i møte og samarbeid med heimane.
Satsingsområde 2: Satsingsområde 2: Visualisering av undervisning ved hjelp av Smart Board Mål: Foldrøy skule vil gje tilpassa undervisning gjennom å ta i bruk digitale hjelpemiddel i alle klasseromma på skulen. Resultatmål: På Foldrøy skule kan alle lærarane bruka Smart Board og utnytta dei tekniske muligheiter som finnest i tavlene. Samarbeidspartar: Tiltak: (Kva gjer me?) Ansvar: (Kven gjer det?) Kjenneteikn på måloppnåing: (Korleis veit me at me lykkast?) a) Interne kurs Rektor og plangruppa Smart Board vert brukt til fleire oppgåver og er dagleg i bruk. b) Eksterne kurs Rektor og plangruppa Smart Board vert brukt til fleire oppgåver og er dagleg i bruk. c) Bruka nettstadane til lærebøkene Rektor og plangruppa Alle lærarane kan utnytta våre interaktivt. a) Bruka Smart Board til arbeid på internett og Youtube. Utveljing av stoff til undervisning. Eksterne og interne kurshaldarar. Rektor og plangruppa ressursane i programmet. Alle lærarane har fått gode døme på nettstader og program som kan brukast i undervisninga.