Uttalelse - Kristne Friskolers Forbund. Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Innsendt og bekreftet av instans via:

Høring- endringer i forskrift til friskolelova, økonomiforskrift til friskolelova, forskrift til opplæringslova og forskrift om diverse skoler etter voksenopplæringsloven kap. 4 Uttalelse - Kristne Friskolers Forbund Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Innsendt og bekreftet av instans via: sundby@kff.no Innsendt av: n Erik Sundby Innsenders e-post: sundby@kff.no Innsendt dato: 20.05.2016 Hvilken organisasjon?: Kristne Friskolers Forbund Organisasjon (Privat) Stilling: Generalsekretær

Høring- endringer i forskrift til friskoleloven, økonomiforskrift til friskoleloven, forskrift til opplæringsloven og forskrift om diverse skoler etter voksenopplæringsloven kap. 4 2.3.2. Fortrinnsrett og individuell behandling 2.3.2. Spørsmål: Støtter dere vårt forslag om at det ikke skal være like bestemmelser om fortrinnsrett og inntak på individuelt grunnlag etter skjønn i forskrift til friskoleloven, som det er i forskrift til opplæringsloven? Holdning Positiv INNLEDNING GENERELT OM HØRINGSFORSLAGET KFF støtter grunnholdningen i lov og forskriftsforslag om at skolens midler skal komme elevene til gode og at skolene skal levere god undervisning som tilfredsstiller de krav som gjeldende lovgivning setter. Vi er innforstått med at det er nødvendig med en viss regulering av det økonomiske handlingsrommet, men vi mener at myndighetene går alt for langt i å detaljregulere og begrense friskoleområdet. Vi har inntrykk av at myndighetene ser bort fra andre forhold enn juss som vil sikre hensynet til elevene. KFF viser til at det har vært noen saker med alvorlige brudd på regelverket om økonomiforvaltning. Disse har vitterlig blitt avdekket og korrigert innenfor dagens regelverk og til og med på skolesektorer med mer åpent regelverk enn det som gjelder for friskolene. Utdanningsdirektoratet innvilger søknader om å starte friskoler. Ved behandling av disse søknadene er også skoleeier vurdert. KFF mener at myndighetene kan tillate seg å vise godkjente skoler enn større tillit enn det som avdekkes i høringsdokumentet. I udir sine begrunnelser gis det inntrykk av at skoleeiere systematisk vil utnytte alle muligheter til å opptre i konflikt med regelverket. Myndighetene overser med dette det viktige forholdet at de aller fleste friskoler driver skole på langsiktig basis. Dersom skoleeiere baserer seg på ulovlige løsninger vil de fort bli straffet av søkerne. Om ikke like dramatisk som vi ser nå i Westerdalssaken, men ved at skolen ikke får tilstrekkelig søkertilgang. Da forsvinner raskt grunnlaget for skolens eksistens. KFF mener at skolenes reelle holdninger i større grad bør hensyntas og at man bør basere seg på en viss grad av tillit inntil det motsatte er bevist. Friskoler driver i dag skoler basert på en symbolsk støtte til skolebygg. Det tilsier at skolene må gis større handlingsrom til å utnytte sine private investeringer bedre. Vi mener at når det forutsettes at inntektene fra tilleggsvirksomhet skal komme elevene til gode, bør det ikke settes hindringer i veien for at skolene finner gode samarbeidsløsninger med andre blant annet ved utleie eller gjennom felles eierskap av for eksempel idrettsanlegg sammen med andre slik at skolene kan utnytte sin kapital best mulig. Dette vil komme elevene til gode. SPESIELT OM DETTE PUNKTET (2.3.2.) KFF har ikke spesielle innvendinger til de foreslåtte tilleggene om inntak og at det ikke skal være like bestemmelser om fortrinnsrett, og vi deler oppfatningen om at en del friskoler i dag støtter seg på regelverket i opplæringsloven og forskriften til denne. Vi er enige i at regelverket må forstås slik at ungdom med rett rangerer foran voksne søkere, men det skulle ikke forhindre at ungdom med rett som tilfredsstiller kravene til inntak kan tas inn løpende slik det beskrives i rundskriv fra Udir 5-2010. Vi forstår ellers forslag til endringer i regelverket slik at skoler etter dette kan ha to kvoter utenom det vanlige inntaket. Ny 11-8 gir mulighet for at skolen setter av en kvote, «reservere eit visst tal med plassar» til elever som er gitt fortrinnsrett og med en egen

søknadsfrist. Videre er det ingen hindring for at skolen kan prioritere elever med særskilte behov, og at det kan fastsettes en kvote for denne gruppen. Da forutsettes det at det må fremgå klart av reglementet hvordan prioriteringen her skal foretas. Disse søkerne vil utover denne kvoten behandles på vanlig måte etter gjeldende bestemmelser. Vi forutsetter at kvoteplasser som ikke blir benyttet til disse kategoriene kan etter fastsatt dato i inntaksreglementet anvendes til ordinære søkere dersom ikke alle plasser blir fylt opp. KFF vil peke på at noen videregående skoler får svært mange søkere med særskilte behov. Dette kan være krevende og det blir viktig for skolen å ha den nødvendige ressurstilgangen fra første skoledag. KFF vil også påpeke at det ofte kan være problematisk å få de ressurser tilført fra hjemkommunen/-fylket som vedtakene om særskilte behov tilsier. Dette skyldes både ulik oppfatning i kommuner og fylker om hva som er nødvendig og finansieringsmodell for særskilte tiltak ved egne skoler. I noen kommuner tildeler kommunen en ramme også til friskoler og forutsetter at friskoler foretar vedtak om tildeling. Dette mener vi ikke er i samsvar med forutsetningene og at regelverket som regulerer dette burde vært klarere for hjemkommunene. Vi mener også at elever med vedtak fra tidligere skolegang bør ha disse ressursene med seg inn i nytt skoleår inntil nytt vedtak foreligger. KFF mener også at friskoler bør ha innsyn i dokumentasjonen som følger søkeren på linje med informasjonsflyten mellom offentlige skoler (kommune og fylke). KFF mener det er store uoverensstemmelser mellom mulig praksis og bestemmelsene om realkompetansevurdering. Kravet om realkompetansevurdering for de søkerne det gjelder skal i følge regelverket gjennomføres før inntak. Skolene og elevene det gjelder er her avhengige av den offentlige instansen som skal gjennomføre denne. Faktisk viser det seg i mange tilfelle at dette ikke blir gjennomført innen fristen for alle innen den fristen som regelverket forutsetter. Dette er heller ikke i samsvar med den praksis særlig fylker anvender for sine egne søkere som skal realkompetansevurderes. Det burde derfor settes en frist seinere i løpet av høsten for gjennomføring av slik vurdering. Vi mener at friskolene bør kunne gis en hjemmel for å kunne foreta realkompetansevurdering i det minste av de elevene som ikke har opphold på ett skoleår eller mer i utdanningsløpet. Det burde i det minste vært klargjort at oppgaven med å gjennomføre realkompetansevurderinger kan delegeres til friskolen. Realkompetansevurdering av elever som ikke har opphold/avbrudd i skolegang eller læretid på ett år eller mer ansees som unødvendig i og med at disse elevene ikke har hatt mulighet til å tilegne seg vesentlig kompetanse utover det som er kjent fra skolegang eller læretid. 2.3.4. Utvekslingselever 2.3.4. Spørsmål: Støtter dere forslaget slik det framgår? Bestemmelsen er foreslått tatt inn i en ny 11-6 i forskriften. KFF har ikke innvendinger til selve forskriftsbestemmelsen. I merknaden til forskriftsbestemmelsen påpeker Udir at det kun vil bli gitt tilskudd etter elevtall på telledato og ikke for reserverte plasser som står ledige. KFF mener det er urimelig at telledato skal være styrende for tilskuddet i slike tilfelle. Vi mener det er rimelig at tilskudd for elever etter denne bestemmelsen avregnes etter startdato. Det vil fjerne spekulasjoner om oppstartstidspunkt og gjøre ordningen mer fleksibel og sannsynligvis ikke medføre økte tilskudd. Det er ikke lagt opp til å gi reaksjoner på inntaksbestemmelsene som er foreslått tatt inn i ny 11-10 om søkere med avvikende eller manglende karaktersetting. Vi har ingen innvendinger til teksten i forskriftsbestemmelsene her og mener at de er tilstrekkelig

fleksible. Vi er imidlertid uforstående til merknadene som henviser til fylkeskommunens inntak. Vi mener bestemmelsen her skal hjemle vurderinger som skolen kan utføre. 2.3.5. Inntak til idrett og musikk, dans og drama 2.3.5. Spørsmål: Støtter dere forslaget slik det framgår? 2.3.6. Vilkår for inntak 2.3.6. Spørsmål: Støtter dere forslaget slik det framgår? Vi støtter forslaget her om likestilling med opplæringsloven. Vi mener dette er i samsvar med vanlig praksis hos mange av våre medlemmer. 3.3.1. Spesialkompetanse for skoler som driver på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning 3.3.1. Spørsmål: Støtter dere forslaget om at spesialkompetanse må være studiepoenggivende høyere utdanning og ha et omfang på minimum 60 studiepoeng? 3.3.1. Spørsmål: Dersom dere mener at andre kurstilbud kan fylle kravet til tilstrekkelig spesialkompetanse, ber vi om innspill på hvilke tilbud dette kan gjelde og hvordan disse kan kvalitetssikres. 3.3.1. Spørsmål: Støtter dere forslaget om at minimum 50% av undervisningspersonalet må ha spesialkompetanse? Nei KFF mener det er tilstrekkelig at skolen har et konkret antall årsverk med spesialkompetanse som minimumskrav. Dersom skolene utnytter denne kompetansen på rett måte, mener vi at minst tre tilsatte vil kunne gi kolleger nødvendig veiledning. Det vil også bidra til at det er noe bedre rom for å bygge opp kompetanse hos nytilsatte. Vi foreslår derfor at minst 50% av personalet skal ha slik kompetanse inntil minst tre årsverk. Vi har merket oss at det ikke er gitt hjemmel for krav om tilleggskompetanse ved skoler godkjent etter friskoleloven 2-1. a). Livsynsskoler har imidlertid også et behov for ansatte

med en spesiell realkompetanse i forhold til skolens godkjenningsgrunnlag. Når det ikke gis hjemmel for formelle kompetansekrav er det viktig at bestemmelser knyttet til tilsetting gir rom for å tilsette lærere og andre som tilhører samme livssyn og at det er rom for det i de såkalte unntaksbestemmelsene i likestillingsloven. 3.3.2. Realkompetanse 3.3.2. Spørsmål: Støtter dere forslaget om at realkompetanse ikke kan erstatte kravet til utdanning? Vet ikke 3.3.3. Spisskompetanse ved skoler godkjent for å tilby videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett 3.3.3. Spørsmål: Støtter dere forslaget slik det framgår? Vet ikke 4.3.1. Prøver, utvalgsprøver og andre undersøkelser 4.3.1. Spørsmål: Støtter dere forslaget slik det framgår? 4.3.2. Fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål 4.3.2. Spørsmål: Støtter dere forslaget slik det framgår? 5.3. Utdanningsdirektoratets vurdering 5.3. Spørsmål: Støtter dere at oppstart skal skje samtidig med eller nært knyttet til oppstart for offentlig skole? Nei Vi mener dette er en unødvendig bestemmelse. Vi mener at man bør være tilbakeholden med å fastsette forskrifstbestemmelser for å regulere enkelthendelser som løses bedre lokalt gjennom kontakt mellom skoleeier og kommune. KFF mener at den underliggende årsaken til at oppstart kan være usikker, er sein saksbehandling hos de instansene som skal kontaktes for å godkjenne nye skoleanlegg. En ny skole er overfor disse prisgitt en velvilje og har slik sett ingen mulighet til å ha full

kontroll over oppstartstidspunktet. Det bør være mulig å starte dersom godkjenning foreligger ved skolestart. 6.3.1. Tilleggsvirksomhet etter dagenes friskolelov 2-2 6.3.1. Spørsmål: Støtter dere at skolen ikke skal kunne åpne for utleie av internatet med unntak av tidsrom hvor elevene ikke bor på internatet? Nei Så langt KFF kjenner til er det under friskoleloven utelukkende videregående skoler som har internat. Blant KFF sine medlemmer er det 16 skoler som i dag driver internat. Utenom disse er det svært få friskoler som driver internat. Det finnes også noen få offentlige internatskoler. De fleste internat er lagt ned eller erstattet med hybelhus eller tilsvarende. Noen offentlige internat har drift 5 dager per uke. Alle internatskolene som er medlemmer i vårt forbund, har full internatdrift. Det vil si at elevene får tilgang på seng (rom) og full kost 7 dager per uke så lenge skolen er i drift. Skolene legger normalt opp til å stenge internatene i skoleferiene. Dette framgår av avtalen skolen inngår med sine internatelever. Skolene holder derfor internatene stengt i angitte tider for eksempel fra kl 16 siste skoledag før jul til kl 16 kvelden før dagen første skoledag etter nyttår. Det er også mulig for skolen å avtale med elevene at internatrommene kan gjøres disponible i disse feriene. Særlig for kap. 4 skoler kan det være en del av avtalen at rommene er disponible mens elevene er på langvarige skolereiser. I sommerferien er internatet alltid ryddet og fraflyttet. KFF mener at det er uproblematisk å gi anledning til utleie av internatrom i alle ferier og ikke bare sommerferien, når dette er avtalt med elevene. KFF legger videre til grunn at internat i denne sammenhengen gjelder de rommene som elevene selv disponerer. Internatdrift omfatter også at skolen tar et ansvar for miljøet utover det å sørge for de fysiske rammebetingelsene for elevene. Det betyr at man legger til rette for trivsel, orden og trygghet samt at det er personale til stede eller tilgjengelig. Internatmiljøet reguleres ikke i friskoleloven utover det som følger av kap 9A i opplæringsloven som gjelder skolens ansvar for elevmiljø utenfor skolen. Alle våre medlemmer er opptatt av å skape et godt elevmiljø i internatene sine og realitetene er også slik at skolen sitter med et ansvar som ingen andre utenforstående er villige til eller har mulighet til å dele med skolen. KFF mener derfor Udir og KD ikke har grunnlag for og heller ikke tilstrekkelige kunnskaper om slik internatdrift som skolene våre driver. Argumentene knyttet til de påståtte farene som kan oppstå når andre enn skolens elever bor på internatet er oppkonstruerte og mangler etter vår menig både nyansering og realisme. Internater er fysisk organisert på en rekke ulike måter. Det er vanlig at internatrom er fordelt på ulike etasjer, med ulike innganger, og av og til også i hver sine bygg. Belegget på disse internatene kan variere. Det betyr at sammenhengende enheter kan bli stående ubenyttet i perioder og dermed er aktuelle for utleie til andre. Skoleledelsen vil selvsagt til enhver tid nøye vurdere miljøet for elevene når det aktuelt å leie ut til andre. Så langt vi kjenner til, er våre medlemmer og andre internatskoler i stand til å håndtere slik utleie både avtalemessig med de som leier og i forhold til elevmiljøet. KFF mener derfor det må gis anledning til å leie ut ledige internatrom i skoleåret også. Dette mener vi skal være helt opp til skolene å vurdere. På samme måte mener KFF at det skal være mulig for skolene å leie ut tjenesteboliger til andre enn elever og tilsatte. Dette vil også måtte baseres på lokale vurderinger hvor den

lokale skoleledelsen fullt og helt sitter med ansvaret for eventuelle problematiske følger av utleien. Igjen vil KFF gjøre oppmerksom på at de begrensningene som myndighetene ønsker å legge til grunn for internatdrift, kan omgås ved å benytte Udirs egen anvisning om å etablere en søsterbedrift som leier ut internatkapasitet til skolen. En slik virksomhet vil fritt kunne leie ut ledig kapasitet uten å forholde seg til friskoleloven, og overskudd her vil ikke nødvendigvis komme elevene til gode. Det vil heller ikke være samme mulighet for å følge opp elevenes psykososiale miljø, siden skolen ikke vil ha noen myndighet til å påvirke hvem andre som bor der og hvordan rommene fordeles. Det er også slik at når man først tar kostnadene med å etablere et nytt selskap, vil man trenge en viss omsetning, og mulighetene for utleie vil bli sterkere utnyttet enn om man tillater at dette skjer innenfor skolen som rettssubjekt. 6.3.1. Spørsmål: Støtter dere at det kan åpnes for at en mindre andel elever som ikke er elever ved friskolen skal kunne tas inn ved skolens SFO? KFF mener at det kan ha driftsmessige, praktiske og sosiale fordeler, ikke minst for elever og foreldre, å fjerne kravet om at brukere av SFO skal være elever på skolen. Så langt vi kjenner til, vil dette i praksis dreie seg om et fåtall brukere, men for disse er det viktig. KFF mener at kravet om at brukerne fra andre skoler skal utgjøre en mindre andel er unødvendig. 6.3.2. Tilleggsvirksomhet godkjent uten søknad 6.3.2. Spørsmål: Støtter dere at skolene gis mulighet til å leie ut spesialrom i skoletiden uten søknad om unntak? Holdning Positiv Vår erfaring er at skolene må levere en kvalitet på undervisningen som er minst på høyde med den offentlige skolens. Samtidig er skolen forpliktet gjennom lov og forskrift til å sørge for trygt og godt skolemiljø. Vi mener at skoler som skulle komme til å utnytte mulighetene til å leie ut enten spesialrom eller andre rom på skolen i et omfang som ville gå utover elevenes skolemiljø og opplæringsmulighetene, ikke vil kunne overleve med en slik strategi på sikt. KFF vil også påpeke at det kun er skoleeier som har ansvar for at skolemiljøet er trygt for skolens elever. Så langt vi kan se av lovgrunnlaget og rettspraksis, er det skole, skoleledelse og skoleeier som har ansvaret for å legge til rette for dette, og det er ingen andre forvaltningsorgan som er villige eller i posisjon til å dele dette ansvaret. KFF er derfor trygge på at miljømessige forhold blir omhyggelig tatt med i betraktning av skolens ledelse når henvendelser om leie blir vurdert. KFF mener også at utleie av ledig romkapasitet er en svært nærliggende tilleggsaktivitet med en høy med godt inntektspotensiale. De variable kostnadene ved utleie i skoletiden er svært små. Oppvarming, renhold mm er som regel ikke særlig påvirket av utleie i skoletiden. Skolen må regne med utgifter til administrasjon og noe slitasje og drift. Friskoler har en svært dårlig eller ingen offentlig finansiering av skolebygg gjennom tilskuddsordningene. Det er derfor for de fleste skoler nødvendig med skolepenger, gaveinntekter og former for dugnad for å finansiere disse byggene. I tillegg bør skolene kunne utnytte sine egne ressurser for å øke inntektene.

6.3.2. Spørsmål: Støtter dere at skolen må søke om tilleggsvirksomhet som gjelder utleie av andre lokaler? Nei KFF mener at statlig regulering som eksplisitt skal hindre mulighetene for inntekter ved utleie av ledige rom i skolebygget, ikke samsvarer med vanlig rettsforståelse. Dette må sees i lys av de omfattende offentlige kravene til organisering og gjennomføring av skolevirksomheten og de plikter skolen har overfor elevene. KFF mener at det ikke stiller seg vesentlig annerledes ved utleie av andre lokaler enn spesialrom. Det kan også være uklart å trekke et skarp skille mellom spesialrom og klasserom med diverse fastmontert tilleggsutstyr. Vi oppfatter at et viktig argument for å foreslå at denne utleien underlegges søkeprosedyre skyldes frykten for at skoler kan skaffe seg for store skolebygg og se et forretningsmessig utviklingsområde i utleie av skolelokaler. Udir har i høringsnotat påpekt at det i en del situasjoner er vanskelig å unngå ledige klasserom. Det gjelder både ved oppbygging av en ny skole, ved svikt i elevtilgangen i perioder eller ved anskaffelser som sjelden passer helt til behovet. KFF mener at utleie av skolebygg kan deles opp i noen ulike typer utleie. Vi kan skille utleien av skolelokaler i til sammen tre grupper etter varighet, avtaletype og etter de kostnadene som må dekkes inn gjennom leieinntektene: A: Tilfeldig utleie i skoletiden. Med tilfeldig menes utleie i enkeltøkter og det kan også omfatte for eksempel en kjøreskole som gjør avtale om 10 enkeltøkter i løpet av en periode. Her er en del av de variable kostnadene de samme som om rommet ikke er i bruk. Skolen kan i slike tilfelle tjene relativt godt på utleie dersom denne prises til markedspris. Overskuddet vil komme elevene til gode. Denne formen for utleie må kunne tillates på linje med utleie av spesialrom. B: Tilfeldig utleie utenom skoletiden. Her oppstår det en del flere kostnader knyttet til oppvarming, ventilasjon og vaktmestertjenester (låsing mm). Prisnivået må være relativt høyt for å dekke variable kostnader. KFF mener det er viktig at utleie prises riktig. Det vil si så høyt at alle variable kostander er dekket. Vi oppfatter imidlertid at denne formen for utleie tillates i forslaget. C. Utleie på fast basis. Det vil si at leietaker inngår en form for husleiekontrakt og kan disponere arealet i en avtalefestet periode i samsvar med gjeldende utleiebestemmelser. Vi forutsetter at slike former for utleie inngås til markedspris som ved utleie ellers og at både variable og faste kostnader dekkes inn gjennom leieinntektene. Slike avtaler kan være nyttige for å kunne håndtere kostnadene ved anskaffelsen av bygg. Vi mener at også slik utleie må kunne tillates. Igjen mener vi de praktiske forholdene omkring utleieforholdet og hensynet til elevene vil bli ivaretatt av skolen. Utleie av type C føres som egen avdeling per leietaker og det redegjøres i note i regnskapet om alle utleieforhold av denne typen. Utleie av type A og B kan føres i skolens regnskap, men dersom skolen ønsker det kan inntekter og driftsutgifter føres i egen avdeling eller på annen måte gjøres sporbare i regnskapet. I tilfelle hvor utleie har blitt påpekt som ulovlig eller skolen har annen virksomhet som ikke tillates, henviser Udir som regel til at det kan opprettes et eget rettssubjekt. Mange skoler har valgt å gjøre det. Så lenge det normalt ikke tillates å eie andre selskaper, blir disse organisert som søsterselskap til skolen. For eier er det nærliggende å tilsette samme daglig ledelse og oppnevne samme styre for denne virksomheten. KFF er klar over at skolene kan velge denne modellen for å løse forbudene de møter. KFF mener imidlertid at disse løsningene gir minst like stor fare for at tilskuddet ikke kommer elevene til gode. Vi mener

også at rettssubjekt som direktoratet ikke har innsyn i, gir myndighetene dårligere oversikt over virksomhet som er tilknyttet skolen. Dersom det er annet styre og ledelse i denne virksomheten, vil skolens ledelse ha mindre påvirkningsmuligheter enn om denne aktiviteten utføres av skolen i egen avdeling. Vi mener derfor som nevnt her og i tidligere høringer at det er mer ryddig med et større handlingsrom for skolen enn med flere selskaper. Vi kan heller ikke se at det er innført tilsvarende begrensninger for virksomhet det er naturlig å sammenligne seg med. 6.3.3. Annen tilleggsvirksomhet 6.3.3. Spørsmål: Støtter dere at skoler skal kunne administrere skoleskyss uten å søke om tilleggsvirksomhet? JA, men bare dersom kommunen/fylkeskommunen blir pålagt å dekke kostnadene. Vi har imidlertid i flere år bistått våre skoler i deres arbeid for å få til en slik ordning, uten å lykkes. Bl.a. Oslo kommune pålegger skolene en ordning der de må gjøre mesteparten av administrasjonen selv, og selv etter innspill fra Fylkesmannen og flere møter, er ordningen i praksis nærmest den samme som før, uten refusjonsordning. Den faktiske situasjonen er altså at mange skoler i mange kommuner tvinges til å administrere skyss, uten godtgjørelse, enten de vil eller ikke, og blir dermed lovbrytere. KFF er klar over at det uansett er noe av arbeidet med skyss som må gjøres på skolen, men dette er minimalt i forhold til den totale arbeidsmengden. Noen kommuner har funnet gode løsninger der de overlater så lite som mulig til skolen, andre tar for gitt at skolene gjør dette selv. Dersom skolene ikke fortsatt skal tvinges til å gjøre arbeid de ikke har lov til, uten godtgjørelse, må kommuner/fylkeskommuner pålegges å refundere utgifter til administrering av skyss. KFF ber om at dette forskriftsfestes. Bare da kan det bli en reell mulighet for skolene å gjøre dette selv uten å bryte loven. 6.3.3. Spørsmål: Støtter dere at skolen må søke om tilleggsvirksomhet dersom de ønsker å leie ut sitt personale? Nei KFF har merket seg at Udir ved tilsyn har akseptert at undervisningspersonalet er tilsatt i annet rettssubjekt enn skolen. Vi har forstått det slik at så lenge skolen kan disponere innleid arbeidskraft på linje med tilsatte ved skolen, er dette en lovlig løsning. KFF mener at en slik praksis er uheldig derom hele personalet er innleid, og at det kan undergrave friskolene som ideelle virksomheter og ansattes arbeidsvilkår. KFF er imidlertid positive til at personell kan leies inn fra annen virksomhet så lenge dette utgjør en mindre andel av virksomhet eller representerer en spesialkompetanse skolen normalt ikke har i egen stab. Skolens øverste daglige leder skal etter KFF sin oppfatning være tilsatt i rettssubjektet. Vi mener også at det er en akseptable løsning at flere skoler deler en spesialkompetanse som for eksempel en skoleutvikler eller IT-ansvarlig og at disse er formelt ansatt ved en av skolene men at det foretas en utgiftsfordeling. KFF mener at utleie av personell skal være mulig etter samme avgrensing. Utleid personell skal ha skolen som hovedarbeidsplass beregnet på årsbasis og utleieforhold skal være begrenset til en avtaletid på maksimalt et skoleår. Det vil dermed være mulig å leie ut en

ansatt på full tid et skoleår. Mulighet for utleie vil sikre ansattes rettigheter bedre enn å ha flere arbeidsgivere og kan gjøre det mulig å opprettholde stillinger som ellers må sies opp, f.eks. ved svingninger i elevtall. Vi mener at dette er et alternativ til å legge alle tilsatte i et eget bemanningsfirma, noe som er mer avvikende fra normal løsning. KFF legger til grunn at utleien selvsagt må være økonomisk forsvarlig og baseres på en full kostnadsdekning. KFF ser heller ikke bort fra at det kan være attraktivt for arbeidstakere å skaffe seg en mer variert praksis gjennom utleie og at det kan tilføre friskolen nye impulser med de erfaringene som ansatte på denne måten tar med tilbake til sin hovedarbeidsgiver. 6.3.3. Spørsmål: Utdanningsdirektoratet ber om høringsinstansenes syn på om skoler bør kunne gi kurs for egne elever som ikke er en del av opplæringen, og videre om andre elever i tilfelle skal kunne delta på slike kurs. Særlig innen videregående opplæring og opplæring godkjent etter VOL kap 4, er det etter KFF sin oppfatning en styrke å utvikle opplæringstilbud i nær kontakt med yrkeslivet. Kontakt med yrkeslivet må oppfattes som en positiv verdi for utdanningen generelt. Det gjør opplæringen mer relevant samt at elevene får en nærere kontakt med det yrkeslivet de snart skal møte. Udir skriver at kurs for andre kan gå ut over elevenes opplæring. Det kan like godt slå den andre veien, som når lokale bønder med masse erfaring ikke får delta på jordbrukskurs på en naturbruksskole sammen med uerfarne elever. KFF mener at skolens ledelse og ansatte skal ha ansvar for og oppgaven med å gjennomføre opplæringen av elevene med de plikter som følger av det. Det skal ikke være til hinder for at elevene: a) Kan delta på kurs eller lignende som arrangeres av andre og som er relevante i forhold til mål i læreplanen. b) Kan delta på kurs som skolen arrangerer og hvor det er andre deltakere tilstede enn skolens elever og hvor det også kan være andre kursholdere enn skolens ansatte. KFF kjenner til at flere av forbundets skolemedlemmer har høy faglig kompetanse. Det kan handle om å ha formell godkjenning for ulike oppgaver inkludert det å lære opp og sertifisere kursdeltakere innen flere studieprogram, eller rett og slett å ha et høyt faglig nivå. I tillegg må vi regne med at skolene har god pedagogisk kompetanse. KFF mener derfor det vil være en begrensing både for skolenes og elevenes utvikling dersom skolene ikke kan arrangere kurs hvor både elever og utenforstående deltar. Dette handler også om skolens mulighet til å opparbeide godt forhold til fagmiljøer lokalt og regionalt. Vi mener at dette innebærer en forskjellsbehandling i forhold til offentlig skoler. Så langt KFF har forstått er det ikke slike begrensinger for offentlige skoler. Begrunnelsen for å nekte friskoler slike muligheter er det psykososiale miljøet og økonomi. Når det gjelder miljøet må vi kunne regne med at ledelsen for friskoler er minst like opptatt av det som ledelsen av offentlige skoler og vil la hensynet til elevene gå foran. Vi mener imidlertid at ved kurs av kortere varighet og hvor andre deltakere betaler en kursavgift, vil effekten være positiv for eleven og skolen samt at skolen også får dekket de merkostnadene som er knyttet til at kurset kjøres for eksterne. Dersom myndighetene er redde for at enkelte skoler skal bli skalkeskjul for et kurssenter, kan det settes konkret begrensning på antall kurstimer som arrangeres på årsbasis. Vi foreslår maks 200 unike timer per år.

6.3.3. Spørsmål: Vi ønsker høringsinstansenes syn på om det bør åpnes for at friskoler skal kunne tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven for flyktninger og asylsøkere. Vi ber også om innspill til hvordan dette tenkes gjennomført og organisert dersom dette er noe friskolene ønsker å tilby. KFF regner med at det vil dukke opp forespørsel om dette ved flere skoler. Kommuneledelse og andre i sektoren blir svært overrasket når friskoler må svare at dette har skolen ikke lov til. Udir viser også i sitt høringsnotat til at dette er problematisk fordi det er virksomhet som ikke faller innenfor friskoleloven. KFF mener at dette er en helt feil tilnærming til denne samfunnsoppgaven. Sentrale myndigheter skyver betydelige oppgaver over på kommune og andre lokale aktører i forhold til å legge til rette for blant annet opplæring av asylsøkere og andre med fremmedspråklig bakgrunn. Når disse lokale aktørene kommer fram med gode løsningsforslag, forventet KFF at sentrale myndigheter ville komme opp med en løsning på sitt juridiske problem. Igjen er vi på et område som driftsmessig og regnskapsmessig kan holdes for seg slik at de økonomiske forholdene omkring denne aktiviteten gjennom avdelingsregnskap kan dokumenteres fullt ut. KFF er forundret over at Udir også her ser ut til å gå ut fra at friskolene er mer opptatt av å tjene penger på annen virksomhet enn av sine egne elevers skolemiljø og utdanning. Friskoler bør gis mulighet til å være en ansvarlig samfunnsaktør. KFF er skuffet over at Udir i høringsdokumentet ikke kommer fram med løsningsforslag i denne saken men bare har problematisert omkring dette. KFF mener at denne aktiviteten kan godkjennes som en lovlig tilleggsaktivitet på linje med SFO og internat. 6.3.3. Spørsmål: Vi ber om høringsinstansenes syn på om skoler bør kunne drive skyssvirksomhet for skolens elever, og om det bør settes vilkår for slik drift. Holdning Positiv KFF er positive til at det prinsipielt åpnes for at skolene kan drive skyssvirksomhet, men vi har merket oss at Udir legger til grunn forutsetninger som vil umuliggjøre slik drift. Udir legger til grunn at elevene ikke skal betale men at fylke eller kommune skal betale alle kostnadene. Det er derfor sannsynligvis ingen skoler som vil starte med dette. Noen skoler har egen skyssvirksomhet, men da er denne virksomheten lagt til et eget rettssubjekt. Dette gjør at virksomheten fristilles i forhold til de begrensningene som Udir forutsetter her. Skal friskoleretten være reell for alle, forutsetter det skyss over kommunegrenser. Det vil ikke være rom for å godkjenne friskoler i alle kommuner. KFF mener derfor at det bør være fri transport uavhengig av kommunegrenser inntil 50 km. Reelt sett er det foreldre som gjerne betaler for en god skyssordning i stedet for at barn eksempelvis blir stående på kommunegrensen for å vente på neste buss eller har lange ventetider ellers. Foreldre må også betale for transport i annen kommune. Særlig på barnetrinnene vil en løsning fortsatt være at foreldre går sammen om å sørge for en hensiktsmessig skyss. Reelt betaler foreldre i dag med andre ord både for hensiktsmessig skyss i egen kommune og skyss i andre kommuner fram til skolen. Vi mener det bør være rom for å få skyssgodtgjørelsen utbetalt slik det er i videregående skole. Disse midlene sammen med egenbetaling kan så benyttes til å finansiere en hensiktsmessig transportløsning. Vi oppfatter at skolen med de endringsforslagene Udir ellers har tatt med under dette punktet, kan påta seg å administrere slik skyss.

6.3.3. Spørsmål: Mener dere det er annen tilleggsvirksomhet som bør forskriftsfestes? KFF mener at det generelt må være åpning for å utnytte virksomhetens materielle ressurser når det ikke er til hinder for gjennomføring av undervisningen og så lenge tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode. Vi støtter også at overskudd fra tilleggsvirksomheter skal forvaltes innenfor skolen. Tilleggsvirksomhet vil med disse forutsetningene styrke skolevirksomheten. KFF mener at skoler som driver opplæring i yrkesfag må kunne utvikle næringsvirksomhet som er i reell målestokk i forhold til yrkeslivet ellers og som er knyttet til skolens fagområde slik skolene faktisk har gjort i mange år og slik det faktisk er lovlig i brevet om dette. Dette kan både sikre gode treningsarenaer for elevene og det kan gi bedre økonomi. Det er også aktuelt å åpne for at skoler kan eie deler i virksomheter som leverer tjenester til skolen som for eksempel aksjeandeler i et idrettsanlegg. Vi vil hevde at dette er en bedre løsning enn å legge slik eierskap inn i en søstervirksomhet. Det gir bedre oversikt og kontroll for myndighetene og det gir skolen bedre kontroll med sine ressurser enn når skole er henvist til å kjøpe tjenester. KFF mener også at salg av pedagogiske produkter må være tillatt. Det kommer i større grad elevene til gode dersom skolen har inntekter av slikt salg enn om skolen gir det bort gratis. 6.3.6. Omfang av tilleggsvirksomhet 6.3.6. Spørsmål: Vi ber om høringsinstansenes syn på om det bør forskriftsfestes en fast grense for hvor stor andel tilleggsvirksomheten kan utgjøre, eller om det skal vurderes konkret i det enkelte tilfellet. KFF legger til grunn at det fortsatt er slik at virksomhet som er en del av skolevirksomheten, som for eksempel gårdsbruk på naturbruksskoler, verksteder ved yrkesfaglige skoler, studio ved musikk/media-skoler eller tilsvarende, ikke skal regnes som tilleggsvirksomhet men inngår i den normale skoledriften. De fleste skolene ønsker likevel å skille ut slik virksomhet i egne avdelinger for å ha bedre kontroll med den. For noen skoler er denne virksomheten av betydelig størrelse økonomisk sett og kan lett komme opp i 15 20% av omsetningen og i noen tilfelle betydelig høyere. KFF mener imidlertid at konkrete avgrensinger i prosent av omsetningen er kunstig og at det ikke fanger opp det som egentlig er kjernen i dette og som etter vår oppfatning er risiko for at midler som skal komme elevene til gode kan gå tapt. For eksempel vil langsiktige utleieforhold være forbundet med liten risiko og det er ingen trussel mot skolevirksomheten at disse inntektene er store. For eksempel langsiktig utleie til barnehage eller bortbygsling av tomtearealer. På samme måte er det liten risiko ved primærproduksjoner som er tilstrekkelig forsikret. 6.3.7. Utbytteforbud i tilknytning til tilleggsvirksomhet 6.3.7. Spørsmål: Støtter dere dette forslaget?

KFF er positive til utbytteforbud når denne sees i sammenheng med utvidete rammer for tilleggsvirksomhet slik vi poengterte i vårt høringsinnspill til friskoleloven i januar 2015. Vi noterer oss at vi er imøtekommet når det gjelder utbytteforbud men ikke i samme grad når det gjelder utvidelse av tilleggsvirksomheter. Det er likevel i samsvar med våre standpunkter i friskolespørsmål å støtte dette forslaget. Vi vil imidlertid presisere at dette utvidete utbytteforbudet må begrense seg til netto inntekter som skriver seg fra aktiv forretningsvirksomhet gjennom tilleggsvirksomhet nevnt ovenfor. Skoler kan få inntekter i form av gaver, testamenter eller på annen måte som ikke er ordinær forretningsvirksomhet. Slike inntekter må oppfattes å være helt frie. KFF er opptatt av at skolene har begrenset mulighet til å opparbeide seg fri egenkapital som ikke minst kan benyttes til å styrke skolens likviditet og til å møte uforutsette hendelser, slik en rekke skoler opplever i disse dager når skattemyndighetene trekker tilbake store beløp i mva-kompensasjon eller det er nødvendig å gjennomføre omorganiseringer. God likviditet vil bidra til redusert risiko for konkurs og opphør. KFF mener at utbytteforbudet som gjelder for skolene sikrer at midlene ikke tas ut av skolen. Når dette også gjelder inntekter fra tilleggsvirksomheter, bør det gis anledning til bygge opp fri egenkapital. KFF mener at dagens regler ikke er klargjørende i forhold til håndtering av overskudd og balanseføring. Vi mener videre at overskudd som kan skrive seg fra tilleggsvirksomhet også etter dagens regler må kunne føres som ordinært overskudd og tillegges egenkapitalen. Ovenfor foreslår vi altså at denne ordningen utvides noe i og med at midlene er sikret gjennom forbudet mot utbytte. KFF foreslår at skolene gis anledning til å bygge opp egenkapital ved å utvide ordningen hjemlet i økonomiforskriften 7 slik at det kan settes av inntil 10% av tilskuddsgrunnlaget årlig som i dag men opp til maksimalt 50% av tilskuddsgrunnlaget. Styret må stå fritt til å disponere disse midlene og er begrenset av utbytteforbudet og bundet av bestemmelsene om at tilskuddsmidler, skolepenger og inntekter fra tilleggsvirksomhet skal komme elevene til gode. Det redegjøres om midlenes historiske oppbygging og anvendelse i note i årsregnskapet. Skolene vil på denne måten kunne etablere en langt bedre økonomisk situasjon enn når myndighetene pålegger skolene til å sette av overskudd på en egen bankkonto. 6.3.8. Krav om avdelingsregnskap 6.3.8. Spørsmål: Støtter dere dette forslaget? Nei Forslaget om å innføre krav om avdelingsregnskap for hver enkelt tilleggsvirksomhet er etter vår oppfatning ikke i samsvar med god regnskapsskikk. Det skal være en saklig grunn for å opprette en avdeling og en av disse er at avdelingen har en rimelig størrelse og kompleksitet. For at et avdelingsregnskap skal oppnå den hensikten som Udir er ute etter, kreves en grundig påpasselighet fra de som fører regnskapet og kontrollmuligheten er således prisgitt detaljeringen og nøyaktigheten i føringene. Når det eksempelvis gjelder utleie av rom, vil en prisliste være et langt bedre kontrollgrunnlag enn et avdelingsregnskap. Prislister kan lett sammenlignes og det vil være om lag de samme forutsetningene for utleie ved de fleste skoler. Prisnivået justert for lokale forhold vil svare på om kostnadene er dekket. KFF foreslår derfor at det ikke settes krav om egne avdelingsregnskap for hver eneste tilleggsvirksomhet, men at skolen legger til grunn prinsippene om god regnskapsførsel og

således kan gjøre rede for tilleggsvirksomhet i noter, prosjekter (ved bruk av prosjektdimensjon i regnskapet) eller som egne avdelinger og i noen tilfelle også med avdelingsvis balanse. Egen avdeling må omfatte virksomhet av en viss størrelse og kompleksitet. 7.3.1. Notekrav på omfang av handel med nærstående 7.3.1. Spørsmål: Støtter dere forslaget? 7.3.2. Krav til dokumentering ved handel med nærstående 7.3.2. Spørsmål: Støtter dere forslaget? Nei KFF støtter fullt ut intensjonen her om at nærstående ikke skal tappe midler ut av skolevirksomheten. Vi støtter også at handel med nærstående av rimelig størrelse skal behandles av styret. KFF vil understreke at det ikke må bli normalordningen at handel med nærstående skal dokumenteres med innhenting av konkurrerende tilbud. I de fleste tilfelle vil andre leverandører ikke være aktuelle fordi man av ulike legale grunner skal handle med nærstående. (Dette stiller seg annerledes for friskoler enn for offentlig virksomhet som har forpliktelser i forhold til offentlige innkjøpsregler). Prisinnhenting fra andre blir dermed illusorisk og er ikke i samsvar med god forretningsskikk. Videre er det i mange tilfelle heller ingen andre reelle og aktuelle tilbydere. Et vanlig eksempel blant våre medlemmer er at skolen leier skolelokalet av eier og at det ikke er andre aktuelle leverandører som det er mulig å velge. Vi mener derfor andre dokumentasjonsmetoder, for eksempel ved å gjennomføre en takster eller verdivurderinger av utenforstående fagfolk, må likestilles med innhenting av priser fra andre. Vi mener at en rimelig grense for slik dokumentasjon er handler over 100.000 kr per år. 8.3.1. Forslag om klargjøring av forskriftsteksten 8.3.1. Spørsmål: Støtter dere dette forslaget? Nei KFF mener at ordningen med 20-dagers regelen som Udir i dette høringsdokumentet foreslår videreført, er grunnleggende demotiverende i forhold til å arbeide med elever med høyt udokumentert fravær. Det sier seg selv at elever som ser ut til å bryte denne grensen, bør man slippe taket i. Det bryter med grunnleggende tenkning hos våre medlemmer når det gjelder oppfølging av elever som sliter med dagliglivet sitt. På tross av at skolen kan miste tilskuddet for disse elevene, gjøres det mye for å følge dem opp. Ordningen bryter etter vår forståelse med bestemmelsene i friskoleloven om at tilskuddet skal komme elevene til gode. Kostnadene som er knyttet til oppfølging av elever som man ikke får tilskudd for medfører at denne innsatsen subsidieres av tilskuddet som gis på grunnlag av helt andre elever.

KFF mener også at KD og Udir ikke tolker KUF komiteens merknad til ordningen i samsvar med deres intensjon når begrepet «faktisk fullført» tolkes som «fullført og bestått i alle fag». Vi mener det er tydelig at komiteen vil opprettholde tilskuddet knyttet til elever hvor det er aktivitet mellom skole og elev, men at skolene ikke skal ha tilskudd for elever som faktisk har sluttet. Ved å ta i bruk kravet om bestått i alle fag for å utløse tilskudd, er man over i et helt annet tilskuddssystem som vi kan kjenne igjen fra UH-sektoren og som sannsynligvis vil komme til en viss grad på fagskoleområdet. Dette foreslås tatt i bruk riktignok på et begrenset antall elever men med absolutt maksimalt økonomisk utslag. Ikke bestått i et lite fag vil slik løsningen skisseres her medføre 100% bortfall av tilskudd for et halvt år. KFF er også uenig i Udir sin vurdering av at en etterbetaling av tilskudd vil være i strid med prinsippet om at tilskuddet skal komme elevene til gode i og med at eleven har sluttet. Vi mener at en slik forståelse av økonomiske mekanismer er i strid med de regler som gjelder for økonomi og regnskapsføring for friskoler. Det er slik i dag at tilskuddet som utløses av den enkelte elev ikke nødvendigvis må anvendes fullt gjennom utbetalinger samme år. Vi kan vise til reglene om avsetting av investeringsfond. Videre har friskoler i likhet med private virksomheter ellers en likviditet som bør gjøre det mulig å dekke kostnader som innfris i form av tilskudd på et noe seinere tidspunkt. Videre mener KFF at Udir ser bort fra effekten man vil få ved innføringen av den såkalte 10%-regelen. Denne ordningen vil langt på vei overføre kravet om oppmøte fra skolen til eleven. Myndighetene legger ved å videreføre 20 dagers regelen om lag som i dag opp til tre ulike systemer for føring av fravær i videregående friskoler med hver sine regler for registrering av gyldig fravær. Personell med skoleadministrative oppgaver vil nok klare å ha oversikten over dette, men det er ikke å vente at dette kan formidles og oppfattes av den enkelte elev. Dette er unødig komplisert. Vi kommer nærmere tilbake til dette under våre kommentarer til punkt 8.3.3. KFF har som sitt primære forslag en annen ordning som vi har tatt med i kommentarfeltet under punkt 8.3.3. Derfor har vi svart at vi ikke støtter forslaget. Dersom vår modell eller en annen løsning som baserer seg på KUF-komiteens merknad ikke tas til følge, oppfatter vi endringene i bestemmelsene som er foreslått her som klargjørende og som en forbedring også for skolene. Forslaget under 3.8.1. vil medføre en opprydding av dagens bestemmelser og det er positivt også for skolene at det av den grunn kan bli færre klagesaker og at nødvendig dokumentasjon for fravær kan meldes i etterkant. KFF vil understreke at de praktiske vanskene med dokumentasjon som regel knytter seg til å få leger til å skrive attester som er i samsvar med kravet som settes her. En del leger avviser å estimere et kvantifisert fraværet slik reglene legger opp til. Skolene har ingen instruksjonsmyndighet overfor helsepersonell. 8.3.2. Forslag om at det innføres en omregningsregel for deltidselever 8.3.2. Spørsmål: Støtter dere innføring av en omregningsregel for deltidselever? Holdning Negativ Primært foreslår KFF en annen ordning for håndtering av 20-dagers regelen. Det er redegjort for dette under kommentarer til 8.3.3. Med vårt forslag vil en slik omregning ikke være aktuelt. Dersom prinsippene ved dagens ordning beholdes slik forlaget legger opp til vil denne endringen være en innskjerping. Udir viser her til at fraværet kan bli mer enn 20 dager for en deltidselev slik det er i dag. KFF mener at forslaget om omregning rammer en gruppe elever som ofte har et høyt fravær. Det er gjerne en sammenheng mellom kronisk sykdom

og det å være deltidselev. Det er derfor ikke urimelig at fraværet for disse kan være noe større i prosent. Videre vil den nye regelen om maksimalt 10% udokumentert fravær for å oppnå vurdering i faget også gjelde disse elevene. KFF mener også at omregning er unødig kompliserende i forbindelse med registrering av fraværsgrenser. Det er også mulig at en elev endrer sin deltidsprosent i løpet av skoleåret. Det gjør det ytterligere kompliserende. 8.3.3. Bør det gjøres unntak fra 20-dagersregelen for elever som fullfører og består opplæringen? 8.3.3. Spørsmål: Utdanningsdirektoratet ber om høringsinstansenes syn på hvilke betydning det bør ha at en elev med mer enn 20 dagers udokumentert fravær har fullført og bestått. KFF mener at KD sin tolkning av komiteens merknad og Udir sin videreføring av denne fra begrepet «faktisk fullført» til «fullført og bestått i alle fag» ikke er i samsvar med komiteens intensjon. Komiteen har ønsket at skolen skal ha tilskudd for de elevene som man faktisk har i aktivitet på skolen, men ikke for de som har sluttet og dermed har et passivt fravær. (Vi viser til vår kommentar under 8.3.1.) KFF mener også som nevnt under 8.3.1. at ordningen kan ha motsatt effekt på skolenes motivasjon i forhold til å få elever til å holde i gang skolearbeidet og at ordningen bryter med logisk tenkning og lovgrunnlaget i forhold til kravet om at tilskuddet skal komme elevene til gode slik det framgår av friskoleloven 6-3. KFF har følgende forslag til praktisering av 20-dagers regelen: KFF foreslår å behold begge telledatoer som i dag (1. oktober og 1. april). Vi mener imidlertid at offentlig skole også bør telle sine elever på samme tidspunkt om våren slik at tilskuddsgrunnlaget korrigeres i forhold til reelt elevtall. Vi mener at dagens beregning av tilskuddssatser hvor det bare benyttes høst-telledato i offentlig skole ikke er i samsvar med friskoleloven 6-1, 1.ledd. To telledatoer, uavhengig av hvordan elever telles i offentlig skole, er i seg selv en sterk motivasjon til å få elevene med i skoleløpet. Dette vil også gjelde dersom det ble innført to telledatoer i offentlig skole. Ved å innføre krav om maksimalt 10% fravær, er motivasjonen for oppmøte langt på vei flyttet over til eleven. Med bakgrunn i KUF-komiteens merknad om 20-dagers regelen foreslår vi følgende ordning: 1. Høsttellingen 1. oktober baseres på antall elever som er tatt inn ved skolen og som i skolens system er registrert med oppmøte. Uavhengig av fravær fram til første telledato er dette elevtallet dimensjonerende for skolens drift. 2. Vårtellingen 1. april gjelder de elevene som fortsatt er innført som elever på skolen. Det betyr at elever som formelt er registrert sluttet i skolens system ikke skal medregnes. I tillegg gjøres det fradrag i tellingen for de elevene som ikke har noe oppmøte de 30 siste skoledagene før telledato, forutsatt at dette fraværet er ugyldig etter de reglene som gjelder for 20-dagers regelen i dag, for eksempel om dokumentert sykefravær. Vi benytter 30 dager i vårt forslag fordi det ofte inngår påskeferie og/eller vinterferie i denne perioden som da kan inkluderes i fraværstellingen. 3. Elever som kommer i kategorien mer enn 30 dager sammenhengende fravær fram til 1. april og derfor ikke er med i tellingen kan likevel fullføre i de fagene det er mulig. Fullføre kan her defineres som å bli vurdert i fag hvor det er grunnlag samt oppmøte til aktuelle eksamener. For disse elevene utbetales det tilskudd på 110% i stedet for 85% (100% i stedet for 75% i VOL, kap. 4 skoler). KFF mener at forslaget i punkt 3 er i samsvar med statsministerens ønske om styrket innsats for å følge opp elever som sliter med å gjennomføre, ref. statsministerens tale på landsmøtet. Forslaget avspeiler også den faktiske kostnadssituasjonen med denne gruppen elever.

KFF mener at elever med høyt fravær men som likevel er på skolen og/eller har et undervisningsløp i samarbeid med skolen bør være med på tellingen selv om fraværet resulterer i at de ikke får vurdering. Vårt forslag legger opp til det. Samtidig tas «passive» elever ut av lista sammen med de som formelt har sluttet. Disse skal skolen ikke ha tilskudd for på den aktuelle tellingen, men skolen vil få tilskudd for elever som har aktivitet. 9. Forslag om å gjøre tilsvarende endring i forskrift om diverse skoler etter voksenopplæringsloven kapittel 4 9. Spørsmål: Støtter dere at ny forskrift skal være lik både for friskoler og kapittel 4. skoler? Vet ikke KFF støtter parallellitet i regelverket mellom vgs og såkalte kap. 4 - skoler og har også sendt inn til KD en oversikt over feil og mangler i VOL kap 4 som har oppstått som følge av endringene i friskoleloven i 2015. Vi forventer imidlertid at parallellitet i regelverket hensyntar de reelle forskjellene det er mellom skoleslagene. Det gjelder både i forhold til inntak og elevenes alder og at rettighetsforholdene er annerledes for skolene og elevene som benytter dette skoletilbudet. 10. Økonomiske og administrative konsekvenser Vi oppfatter at dette spørsmålet knytter seg til forholdet mellom statlige forvaltningsnivåer og politikere med budsjettansvar for den statlige virksomheten. KFF tar til orientering Udirs korte vurdering av dette punktet og antar at man her i tråd med vanlig praksis i forvaltningen kun har vurdert følgene dette har for Udir som forvaltningsorgan. Vi antar videre at man her ikke ser det påkrevet å styrke forvaltningen i forhold til kontroll og tilsyn men at man retter de ressursene man har inn på de aktuelle områdene. KFF mener at for friskolene vil endringene som er foreslått i sum medføre økt administrativ innsats. Det gjelder økt krav til dokumentasjon, krav om rutiner ved handel med nærstående og mer detaljering omkring inntak og 20-dagers regelen. Vi mener også at forslaget viderefører unødvendige begrensninger på skolenes muligheter til å skaffe seg inntekter i tillegg til statsstøtten. I sum betyr dette marginalt sett at mer av tilskuddet går med til administrasjon. Dette kan gå utover ressursbruken i klasserommet.