Høring-endringer i forskrift til friskolelova, økonomiforskrift til friskolelova, forskrift... Side 1 av 39

Transkript

1 Høring-endringer i forskrift til friskolelova, økonomiforskrift til friskolelova, forskrift... Side 1 av 39 AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Juridisk avdeling /285 Høring- endringer i forskrift til friskoleloven, økonomiforskrift til friskoleloven, forskrift til opplæringsloven og forskrift om diverse skoler etter voksenopplæringsloven kap. INGEN MERKNADER TIL HØRINGEN 1. INNLEDNING Forslaget sendes på høring med 3 måneders frist. Høringsfristen er satt til Utdanningsdirektoratet har i oppdragsbrev og fra Kunnskapsdepartementet, blitt bedt om gjøre nødvendige endringer i forskrift til friskoleloven og økonomiforskrift til friskoleloven som følge av lovendringene som ble foreslått i Prop.8 L ( ). Lovendringene, med unntak av forslaget om endring av privatskoleloven 2-2, trådte i kraft 1. august Som følge av at enkelte områder har vært regulert parallelt i økonomiforskrift til friskoleloven og forskrift om diverse skoler etter voksenopplæringsloven, er det også foreslått endringer i denne forskriften. Det er også foreslått endringer i enkelte andre bestemmelser der vi har sett et behov for klarere regulering, samt noen tekniske endringer. Høringsbrevet omfatter følgende forslag til endringer: Forskrift til friskoleloven forslag om forskriftsregulering av inntak til videregående opplæring, jf. friskoleloven 3-1 femte ledd

2 Høring-endringer i forskrift til friskolelova, økonomiforskrift til friskolelova, forskrift... Side 2 av 39 forslag til krav om tilleggskompetanse, herunder spesialkompetanse for undervisningspersonale ved skoler godkjent på grunnlag av anerkjent pedagogisk retning og spisskompetanse for undervisningspersonale ved skoler særskilt tilrettelagte for toppidrett, jf. friskoleloven -2 nytt fjerde ledd forslag om å presisere tidspunkt for oppstart av en ny friskole forslag om endringer i bestemmelser om fritak fra nasjonale prøver/kartleggingsprøver og fra vurdering i sidemål for elever ved internasjonale skoler Økonomiforskrift til friskoleloven forslag om regulering av tilleggsvirksomhet (annen virksomhet) og bruk av inntekter fra skole- og tilleggsvirksomhet, jf. endring i friskoleloven 2-2 første ledd forslag om dokumentering av at tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode og om skolenes plikt til å godtgjøre at innkjøp er gjort på markedsmessig vilkår, jf. nytt tredje ledd i friskoleloven 6-3 forslag om klargjøring og forslag om endring av 20-dagersregelen Forskrift til opplæringsloven forslag om endringer i bestemmelser om fritak fra nasjonale prøver/kartleggingsprøver og fra vurdering i sidemål for elever ved internasjonale skoler Forskrift om diverse skoler etter voksenopplæringsloven kap. forslag om klargjøring og forslag til endring av 20-dagersregelen Forslaget sendes på høring, med høringsfrist Kunnskapsdepartementet planlegger at forskriftsendringene skal tre i kraft 1. august FORSLAG OM FORSKRIFTSREGULERING AV INNTAK TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2.1. BAKGRUNN I forbindelse med endringsforslag i friskoleloven, ba departementet særlig om høringsinstansenes synspunkter på om det i friskoleloven burde inntas en hjemmel til å gi forskrifter om inntak til videregående opplæring. Det ble i forslaget til ny friskolelov tatt inn hjemmel for å forskriftsfeste inntak av ungdom og voksne søkere med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1. Fra før av var det hjemmel til å fastsette forskrift om voksne søkere uten rett til videregående opplæring. I Stortingets lovbehandling sommeren 2015 ble forslaget til endring i friskoleloven 3-1 vedtatt. Departementet la visse føringer for det videre forskriftsarbeidet i lovens forarbeider Departementet påpekte at det ikke vil være aktuelt å gi en like inngående regulering av inntak til friskoler som det er gitt for inntak til offentlig videregående opplæring, og at friskoler fremdeles skal ha et inntaksreglement. Hensynet til likebehandling av søkere og ivaretakelse av elevers rettigheter ble trukket frem som et viktig hensyn for utarbeidelse av forskriften. [1] 2.2. GJELDENDE RETT

3 Høring-endringer i forskrift til friskolelova, økonomiforskrift til friskolelova, forskrift... Side 3 av 39 Inntak til frittstående skoler er regulert i friskoleloven første ledd fastsetter at godkjente friskoler skal ha hele landet som inntaksområde, og skal stå åpne for alle som fyller vilkårene for inntak til offentlige skoler, jf. opplæringsloven 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd. Ungdom med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 skal prioriteres før voksne søkere med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven A-3. Utover dette regulerer ikke friskoleloven prioritering av søkere. Etter tredje ledd skal den enkelte skole ha et inntaksreglement som viser prioritering av søkere. Prioriteringsreglene kommer til anvendelse når det er flere søkere enn kapasiteten til skolen. Prioriteringsreglene må være saklige og etterprøvbare. Dersom skolen har flere plasser enn søkere, må alle søkere som oppfyller vilkårene for inntak til offentlig skole tilbys plass, med mindre skolen har regulert annet i sitt inntaksreglement. Dersom skolen etter ordinær søknadsfrist likevel ønsker mulighet for inntak av visse grupper elever, må dette og kriteriene for slikt inntak fremgå klart av inntaksreglementet. Kriteriene må være saklige, objektive og etterprøvbare. Det skal fremgå klart av reglementet når inntaket skal anses som avsluttet. Femte ledd gir forskriftshjemmel til inntak av ungdom og voksne søkere med rett til videregående opplæring, inntak av voksne uten rett og inntak av utenlandske søkere. Det er kun utformet forskrift knyttet til inntak av voksne søkere uten rett, jf. forskrift til friskoleloven 11-1 og Det må fremkomme i inntaksreglementet når søknadsfristen for skolen er. Frittstående videregående skoler kan ikke ha løpende inntak, siden ungdom med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 skal prioriteres før voksne søkere med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven A-3. I rundskriv Udir er forvaltningspraksisen for inntak både for frittstående grunnskoler og videregående skoler etter tidligere privatskoleloven 3-1 beskrevet. Det er fastsatt i friskoleloven 5-2 at styret ved skolen skal fastsette et inntaksreglement som oppfyller kravene om inntak som fremgår av UTDANNINGSDIREKTORATETS VURDERING Utdanningsdirektoratet har gjennom sin forvaltning av friskoleloven sett at det er behov for en noe sterkere regulering av inntaket til videregående opplæring i friskoler. Vi opplever blant annet at flere friskoler støtter seg på, og bruker forskrift til opplæringsloven, der inntaket ikke er utførlig regulert i eget inntaksreglement. Dette tydeliggjør et behov for at enkelte sentrale bestemmelser i forskrift til opplæringsloven også gjøres gjeldene for friskoler. Dette for at elever ved frittstående skoler skal få ivaretatt sine rettigheter dersom de velger å gå i en friskole. Bestemmelsene som vi foreslår å ta inn i forskriften er i all hovedsak paragrafer som finnes i forskrift til opplæringsloven. Ved å forskriftsfeste tilsvarende bestemmelser i forskrift til friskoleloven, vil elever ved friskoler få de samme rettighetene som om de hadde søkt seg inn ved en offentlig skole BRUK AV RETT

4 Høring-endringer i forskrift til friskolelova, økonomiforskrift til friskolelova, forskrift... Side av 39 Utdanningsdirektoratet ser at flere friskoler har utfordringer knyttet til å vurdere om elevene som søker om inntak har rett til videregående opplæring. Retten til videregående opplæring for ungdom fremgår av opplæringsloven 3-1 første, tredje, fjerde, femte og ellevte ledd. Denne retten til videregående opplæring kan tas ut ved en friskole. Vi ser også at fylkeskommunen i enkelte tilfeller gir elever hjemmehørende i sitt fylke mulighet til å fullføre sin videregående opplæringen selv om de har brukt opp retten sin etter opplæringsloven 3-1, noe som ofte blir kalt «utvidet rett» eller «fullføringsrett». Dette er ofte utformet som vedtak fra fylkeskommunens side. Denne uhjemlede retten til videregående opplæring kan ikke tas ut ved friskolene. Det er viktig å påpeke at det er elevens hjemfylke som fatter vedtak som gir eleven utvidet opplæringstid etter opplæringsloven 3-1. For norske skoler i utlandet, er det Fylkesmannen i Oslo og Akershus som er delegert denne myndigheten. Dersom fylkeskommunen, eller Fylkesmannen i Oslo og Akershus, fatter vedtak om utvidet rett til videregående opplæring etter hjemmel i opplæringsloven 3-1, vil denne retten til videregående opplæring kunne tas ut i en friskole. Det er også viktig å påpeke at en elev kan ha brukt opp opplæringsretten i et fag selv om faget ikke er fullført og bestått. Vedtak om utvidet rett trenger ikke å bety at eleven kan tas inn og tilbys opplæring i faget på nytt. Selv om en elev har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1, og denne retten kan tas ut ved en friskole, innebærer ikke dette at en elev kan kreve å bli tatt inn på en friskole. Bestemmelsen i opplæringsloven, som sier at en elev har rett til inntak til ett av tre valgte utdanningsprogram på Vg1, vil derfor som utgangspunkt ikke gjelde for frittstående skoler. Utdanningsdirektoratet kommer her med forslag som klargjøre bruken av rett ved frittstående skoler FORTRINNSRETT OG INDIVIDUELL BEHANDLING I kapitel 6 i forskrift til opplæringsloven er det bestemmelser om fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram for visse søkere (søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne, søkere med rett til opplæring i eller på tegnspråk, søkere med vedtak om utvidet tid), og bestemmelser om inntak på individuelt grunnlag etter skjønn (søkere med rett til spesialundervisning eller særskilt språkopplæring som mangler vurdering med mer enn halvparten av faga og søkere som av andre særlige grunner må behandles individuelt) ( 6-15, 6-17, 6-18, 6-19, , 6-30, 6-31 og 6-32)). Utdanningsdirektoratet mener at det ikke vil være praktisk gjennomførbart å innføre tilsvarende bestemmelser i forskrift til friskoleloven. Bakgrunnen for dette er at det er bestemmelser i opplæringsloven som gir elever rett til inntak på et av tre valgte utdanningsprogram på Vg1. Dette gjelder ikke for frittstående skoler. Friskolen kan derfor ikke sammenlignes med fylkeskommunen her. Bakgrunnen for dette er at elevenes særlige rettigheter i utgangspunktet er ivaretatt i offentlig videregående opplæring, og at en elev ikke kan kreve å komme inn på en frittstående skole. Flere av fortrinnsrettene handler om inntak til særskilte skoler eller utdanningsprogram. For friskolene vil dette kunne ivaretas gjennom at eleven søker seg direkte til friskolene. Det vil likevel være en utfordring at disse elevene ofte har behov for å bli tatt inn uavhengig av poeng.

5 Høring-endringer i forskrift til friskolelova, økonomiforskrift til friskolelova, forskrift... Side 5 av 39 Når det gjelder opplæring i tegnspråk, er ikke dette en rettighet eleven har etter friskoleloven. Skolen må ha en særlig godkjenning for å kunne tilby dette. Utdanningsdirektoratet påpeker at frittstående skoler er åpne for alle, og at frittstående skoler må stå åpne også for elever som er omfattet av reglene om fortrinnsrett og inntak på individuelt grunnlag i forskrift til opplæringsloven. I høringen til ny lov trekkes det frem at en inntaksforskrift til friskoleloven vil kunne sørge for en likebehandling av søkere og ivaretakelse av elevenes rettigheter. Formålet med friskoleloven er at det skal være mulighet til å velge alternative skoler. Vi foreslår derfor at praksisen om at det kan settes av plasser til elever som er omfattet av fortrinnsrett og inntak på individuelt grunnlag etter skjønn for inntak til den offentlige skolen forskriftsfestes. Frittstående skoler oppfordres til å bruke denne muligheten til å ta inn elever som vil kunne ha en utfordring med å bli tatt inn ved skolen gjennom inntak basert kun på karakterer. Skolene må da fastsette dette i sitt inntaksreglement. Støtter dere vårt forslag om at det ikke skal være like bestemmelser om fortrinnsrett og inntak på individuelt grunnlag etter skjønn i forskrift til friskoleloven, som det er i forskrift til opplæringsloven J POSITIV / HVERKEN ELLER j NEGATIV BEGREPER Det er i de to forskriftene til friskoleloven tatt i bruk ulike begrep knyttet til hvor stor del av opplæringen en elev følger, og hvilken status eleven skal ha. Dette har medført en viss usikkerhet. Vi foreslår at begrepene som defineres i forskrift til opplæringsloven 6-5, fulltidselev og deltidselev, tas inn i forskrift til friskoleloven, og at dette er med på å rydde opp i denne usikkerheten knyttet til den ulike begrepsbruken i forskriftene. Forslaget medfører ingen materiell endring UTVEKSLINGSELEVER Det er mange frittstående skoler som både tar imot utvekslingselever fra utlandet, og som tar inn elever som har vært på utveksling i utlandet. Ved å ta inn en bestemmelse om inntakskriteriene for disse elevene, vil både skolen og elevene få tydeliggjort rammene for inntak av disse. Vi foreslår å forskriftsfeste inntak for denne elevgruppen i samsvar med 6-6 i forskrift til opplæringsloven. Støtter dere forslaget slik det framgår Ø JA NEI VET IKKE

6 Høring-endringer i forskrift til friskolelova, økonomiforskrift til friskolelova, forskrift... Side 6 av INNTAK TIL IDRETT OG MUSIKK, DANS OG DRAMA Forskrift til opplæringsloven har en egen bestemmelse for inntak til Utdanningsprogrammene for idrettsfag og Musikk, dans og drama der man fastslår at deler av plassene kan tildeles på bakgrunn av dokumentasjon av ferdighet eller eventuell inntaksprøve ( 6-11). I rundskriv UDIR har vi tydeliggjort at dette også gjelder for friskoler. Forvaltningspraksisen for friskoler er at alle plassene på disse tilbudene kan tildeles på grunnlag av ferdigheter/inntaksprøve og karakterer. Vi foreslår å forskriftsfeste tilvarende bestemmelse. Støtter dere forslaget slik det framgår Ø JA NEI VET IKKE VILKÅR FOR INNTAK Utdanningsdirektoratet ønsker at det tydeliggjøres at vilkårene for inntak til frittstående skoler er de samme som for offentlige skoler. Det er derfor foreslått å ta inn bestemmelser om dette i forskriften. Dette gjelder at eleven må ha gjennomgått norsk grunnskoleopplæring eller tilsvarende, og at eleven må ha lovlig opphold i landet. Bestemmelsene samsvarer med kravet om lovlig opphold i opplæringsloven 3-1 og vilkårene i forskrift til opplæringsloven Støtter dere forslaget slik det framgår Ø JA NEI VET IKKE 3. FORSLAG TIL KRAV OM TILLEGGSKOMPETANSE 3.1. BAKGRUNN

7 Høring-endringer i forskrift til friskolelova, økonomiforskrift til friskolelova, forskrift... Side 7 av 39 Det fremgår av friskoleloven -2 fjerde ledd at departementet kan gi forskrift om krav til kompetanse i tillegg til de alminnelige kravene for tilsetting og undervisning i -2 første og andre ledd. I Prop.8 L ( ) står det i kapittel 9. Departementets vurderinger og forslag blant annet: "I tillegg til de alminnelige kravene for tilsetting og undervisning, har det over lengre tid eksistert krav om spesialkompetanse og spisskompetanse for personalet ved enkelte skoleslag. De enkelte kravene om spesialkompetanse og spisskompetanse som følger av privatskoleloven 2-1 annet ledd om krav til grunnlag, er praktisert som absolutte krav. Etter departementets syn er det hensiktsmessig å forskriftsfeste de ulike kravene som stilles til tilleggskompetanse for den enkelte lærer og for virksomheten som helhet. En kodifisering vil legge til rette for et mer tilgjengelig og forutsigbart regelverk, for både skolene, personalet og forvaltningen." Det fremgår av Ot.prp.nr 37 ( ), kapittel at: «Departementet mener at skoler som skal drive sin virksomhet etter privatskoleloven på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning må ha et undervisningspersonale, som i tillegg til godkjent lærerutdanning eller godkjente alternative kompetansekrav, jf. 2, har en tilstrekkelig spesialkompetanse til å gjennomføre den anerkjente pedagogiske retningen, for eksempel steinerhøyskole eller videreutdanning innen montessoripedagogikk.» I Prop. 8 L ( ) står det i kapittel 7. Departementets vurderinger og forslag: «Forslaget innebærer derfor at skolene, uavhengig av valg av modell, må dokumentere at det legges særskilt til rette for toppidrettssatsning, blant annet når det gjelder organisering av skolehverdagen, skole- og treningsanlegg og spisskompetanse innenfor de idrettene skolen tilbyr.» 3.2. GJELDENDE RETT Friskoleloven 2-1 stiller krav om grunnlag for at skoler kan godkjennes etter loven. Det er ulike krav for de forskjellige grunnlagene, som for eksempel krav til skolenes læreplaner. I tillegg har enkelte grunnlag også krav til annen særlig synliggjøring, annen organisering eller særlig kompetanse utover de alminnelige kompetansekravene. Skoler som skal drive på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning må ha et undervisningspersonale, som i tillegg til godkjent lærerutdanning har en tilstrekkelig spesialkompetanse til å gjennomføre den anerkjente pedagogiske retningen, for eksempel steinerhøyskole eller videreutdanning innen montessoripedagogikk. Skoler som er særskilt tilrettelagt for toppidrett må ha personell med spisskompetanse innenfor den idretten skolen tilbyr. Disse kravene har tidligere framgått av lovens forarbeider. Det foreslås nå at disse kravene forskriftsfestes med hjemmel i friskolelovens -2 kompetansekrav til undervisningspersonalet UTDANNINGSDIREKTORATETS VURDERING SPESIALKOMPETANSE FOR SKOLER SOM DRIVER PÅ GRUNNLAG AV EN ANERKJENT PEDAGOGISK RETNING

8 Høring-endringer i forskrift til friskolelova, økonomiforskrift til friskolelova, forskrift... Side 8 av 39 I tillegg til kravene i -2 har det siden privatskoleloven av 1985 også blitt stilt krav om tilstrekkelig spesialkompetanse for undervisningspersonalet i skoler godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning. Kravet gjelder ikke for tilsetting av eller for undervisning utført av den enkelte lærer, men er et krav til virksomheten. Kravet følger i dag av 2-1 annet ledd om krav til grunnlag. Det er gitt retningslinjer om det nærmere innholdet i kravet til spesialkompetanse. Utdanningsdirektoratets retningslinjer finnes her. Retningslinjene er formulert for montessoriskoler. Det er tilsvarende forvaltningspraksis for spesialkompetanse i steinerskoler. Kunnskapsdepartementet foreslo i Prop.8 L ( ) at kravet til spesialkompetanse skulle forskriftsfestes i tråd med dagens retningslinjer. Hva kan ansees som spesialkompetanse og hvilket omfang må den ha Spesialkompetansen skal være med på å sikre at undervisningspersonalet kan gjennomføre opplæring i tråd med den anerkjente pedagogiske retningen. I henhold til forarbeidene kan slik spesialkompetanse være for eksempel videreutdanning i montessoripedagogikk eller steinerhøyskole. Det er gjennom forvaltningspraksis stilt krav til at en slik videreutdanning må være på minimum 60 studiepoeng (sp). Det vises til at de fleste videreutdanninger innenfor skolesystemet er på 30 eller 60 studiepoeng. Eksempelvis kan det nevnes at det kreves 60 sp tilleggsutdanning for barnehagelærere som ønsker å undervise i skolens 1.-. trinn. Tilsvarende er det krav om 60 studiepoeng tilleggsutdanning dersom en lærer skal være kvalifisert som styrer eller pedagogisk leder i barnehage. Utdanningsdirektoratet foreslår at videreutdanningen i montessoripedagogikk eller steinerpedagogikk bør bestå av høyere utdanning av minimum 60 studiepoengs omfang. Sommeren 2008 ble det fattet vedtak i Kunnskapsdepartementet som innebar at det ikke lenger skulle stilles krav om offentlig formell godkjenning av en montessoriutdanning for at denne kunne ansees å dekke kravet til tilstrekkelig spesialkompetanse. Dette innebar at kurs gjennomført hos for eksempel Waterpark Montessori eller Association Montessori Internationale (AMI) var tilstrekkelig. Denne typen kurs er per i dag ikke godkjent av NOKUT eller annen offentlig instans. Utdanningsdirektoratet har verken myndighet eller kompetanse til å kvalitetssikre ulike kurstilbud innenfor montessoripedagogikk og mener derfor at det er rimelig å kreve at slik utdanning må gjennomføres ved NOKUT[2] -godkjente læresteder. Utdanningsdirektoratet formulerte retningslinjer for godkjenning av spesialkompetanse i montessoriskoler i Disse retningslinjene tok hensyn til den utdanningssituasjonen som var for montessorilærere i Norge på det tidspunktet, og derigjennom den reelle muligheten til å få startet en montessoriskole. I tråd med Kunnskapsdepartementets vedtak fra 2008 framgikk det, av disse retningslinjene, at anerkjente videreutdanninger innen montessoripedagogikk også kunne gjelde som spesialkompetanse, selv om disse ikke var studiepoenggivende. Det er rimelig at en forskriftsfesting tar i betrakting hvilke muligheter som finnes for videreutdanning i dag. Det er siden 2010 startet opp videreutdanninger i montessoripedagogikk både ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold [3], og ved Høgskolen i Nesna []. Det er også samlingsbaserte utdanninger ved universiteter i Sverige. Det er således en mye større tilgang på studiepoenggivende utdanninger innenfor montessoripedagogikk i dag enn da Utdanningsdirektoratet ga retningslinjer i 2010.

9 Høring-endringer i forskrift til friskolelova, økonomiforskrift til friskolelova, forskrift... Side 9 av 39 Utdanningsdirektoratet er derfor av den oppfatning at det er flere hensyn som nå taler for at slik videreutdanning bør være høyere utdanning og studiepoenggivende. Slike hensyn vil først og fremst være muligheten for kvalitetssikring, men også hensynet til tilgjengelige utdanningstilbud og den enkelte lærers mulighet til å opparbeide seg studiepoeng med tanke på de øvrige kravene til kompetanse. Når det gjelder steinerpedagogikk har det ikke vært tilsvarende praksis for å godkjenne andre utdanninger enn de som gis av NOKUT-godkjente utdanningsinstitusjoner. Steinerhøgskolen i Norge og utenlandsk steinerlærerutdanning har ivaretatt behovet for spesialkompetanse ved steinerskolene i Norge. Det bør være like krav for alle skoler som er godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning. Utdanningsdirektoratet foreslår derfor at det stilles krav til at videreutdanning i den anerkjente pedagogiske retningen skal være studiepoenggivende høyere utdanning. Utdanningen må ha et omfang på minimum 60 studiepoeng. Det bør likevel være slik at undervisningspersonale som tilfredsstilte kravene til spesialkompetanse uten studiepoenggivende høyere utdanning før , fortsatt anses å ha slik kompetanse. Utdanningsdirektoratet presiserer at i tråd med dagens retningslinjer skal utdanningen være rettet mot undervisning i skole, altså fra 6 år og oppover. For montessoriskoler på videregående nivå skal utdanningen være spesielt tilpasset og tilrettelagt for undervisning på dette nivået. Lovens forarbeider viser til at skolens undervisningspersonale må ha tilstrekkelig spesialkompetanse. Dette er avgjørende for å sikre at skolene kan gjennomføre opplæringen i tråd med den alternative pedagogikken. Når det gjelder de ordinære kompetansekravene om lærerutdanning er dette krav for hver enkelt lærer. Det er viktig at alle lærere ved en skole har tilstrekkelig kompetanse også innenfor den pedagogikken skolen skal drive etter. Det kunne således være rimelig å si at kravene til spesialkompetanse burde ligge på den enkelte lærer. Dagens forvaltningspraksis er likevel at kravene til spesialkompetanse ikke må være oppfylt for samtlige lærere ved disse skolene, men at minst halvparten av undervisningspersonalet må ha en slik spesialkompetanse, altså et krav til virksomheten. I tråd med forvaltningspraksis foreslår Utdanningsdirektoratet at minimum halvparten av undervisningspersonalet må inneha en slik spesialkompetanse innen montessoripedagogikk eller steinerpedagogikk for at spesialkompetansen ved skolen skal være tilstrekkelig. Det har videre vært forvaltningspraksis at kravet relaterer seg til stillingsprosent for undervisningspersonalet, og ikke for antallet ansatte. Dette innebærer at 50% av undervisningstimene ved skolen må kunne dekkes av undervisningspersonale med spesialkompetanse. Videre er kravet tolket til å gjelde undervisningen som helhet og ikke som et krav om at den enkelte elev skal få 50 % av sin undervisning dekket av en lærer med spesialkompetanse eller at 50 % av timene i hvert enkelt fag må være dekket. Det er også lagt til grunn at skolen kan vurderes under ett, og at det ikke spesifiseres at det skal synliggjøres på de enkelte hovedtrinn (1.-., og ). Utdanningsdirektoratet foreslår at denne forvaltningspraksisen videreføres og foreslår en forskriftsfesting av denne. Det er likevel slik at styret er ansvarlig for riktig og nødvendig kompetanse ved skolen til enhver tid, og at styret kan vurdere behovet for spesialkompetanse til å være større enn den andelen som foreslås her.

10 Side 10 av 39 Utdanningsdirektoratet kan se at det kan være gode grunner til at denne andelen burde være høyere. Vi understreker imidlertid at forskriftsfestingen av denne andelen kun er ment som et minimum og at skolene av bl.a. hensynet til endringer i personalet til enhver tid bør ha en høyere andel. Kurs som ikke gir studiepoeng, intensjonsavtaler om utdanning, mentorskoler, internopplæring med mer er ikke foreslått å kunne oppfylle kravene til spesialkompetanse. Vi mener likevel at dette kan være både hensiktsmessig og verdifullt for den enkelte skole. Etter dagens praksis har slike ordninger kunnet vektlegges etter en skjønnsmessig vurdering som en 10 % andel innenfor kravet om at 50% av undervisningspersonalet må ha spesialkompetanse. Utdanningsdirektoratet foreslår ikke å videreføre denne praksisen, og viser til vurderingene over om at 50% bør være et minimumskrav. Støtter dere forslaget om at spesialkompetanse må være studiepoenggivende høyere utdanning og ha et omfang på minimum 60 studiepoeng Ø JA NEI VET IKKE Dersom dere mener at andre kurstilbud kan fylle kravet til tilstrekkelig spesialkompetanse, ber vi om innspill på hvilke tilbud dette kan gjelde og hvordan disse kan kvalitetssikres. Støtter dere forslaget om at minimum 50% av undervisningspersonalet må ha spesialkompetanse Ø JA NEI VET IKKE REALKOMPETANSE Etter Utdanningsdirektoratets retningslinjer fra 2010 har realkompetanse på minimum fem år kunnet erstatte formalkompetanse innen den anerkjente pedagogiske retningen. Utdanningsdirektoratet har gjennom tilsyn sett at reglene om opparbeiding av spesialkompetanse gjennom praksis har hatt uheldige virkninger. Tilsyn har vist at enkelte skoler har hatt svært få lærere med montessori- eller steinerpedagogisk utdanning, samtidig som flere lærere har jobbet ved skolen i mer enn fem år. Disse oppfylte således kravet til realkompetanse, og skolen oppfylte dermed lovkravet til spesialkompetanse på tilsynstidspunktet.

11 Side 11 av 39 Utdanningsdirektoratet godkjenner skolenes lærerkompetanse og spesialkompetanse ved søknad om driftstillatelse. Dette betyr at alle skolene som starter opp har tilstrekkelig spesialkompetanse. Vi har gjennom tilsyn sett at noen skoler ikke har fulgt opp dette kravet når kompetent personell slutter. Noen skoler som har ansatt kompetent personell ved oppstart, klarer ikke å beholde disse etter det første skoleåret. Vi har derfor sett eksempler på skoler som har drevet uten tilstrekkelig kompetanse, i strid med loven, i flere år. Når dette er blitt oppdaget ved tilsyn, kan skolen likevel på tilsynstidspunktet ha et personale som tilfredsstiller kravene til spesialkompetanse fordi de har jobbet ved skolen i mer enn fem år. Skolen tilfredsstiller altså kravene, selv om ingen har formell videreutdanning i den bestemte pedagogikken og heller ingen med realkompetanse har opparbeidet seg denne i et miljø med kollegaer med slik videreutdanning. Dette har ikke vært intensjonen med å åpne for at realkompetanse kan erstatte formalkompetanse. Utdanningsdirektoratet ser at realkompetanse kan være et godt alternativ når denne er utviklet gjennom reell erfaring med den anerkjente pedagogiske retningen. Basert på den erfaringen som beskrives over, foreslår Utdanningsdirektoratet likevel ikke å videreføre dagens praksis med at 5 års realkompetanse fyller kravet til spesialkompetanse. Det bør imidlertid være slik at undervisningspersonale som tilfredsstilte kravene til spesialkompetanse gjennom realkompetanse før , fortsatt anses å ha slik kompetanse. Støtter dere forslaget om at realkompetanse ikke kan erstatte kravet til utdanning Ø JA NEI VET IKKE SPISSKOMPETANSE VED SKOLER GODKJENT FOR Å TILBY VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KOMBINASJON MED TOPPIDRETT For skoler som er godkjent for å tilby videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett, jf. friskoleloven 2-1 annet ledd bokstav d gjelder det, i tillegg til kravene om alminnelig lærerkompetanse i -2, et krav om spisskompetanse innenfor den idretten eller de idretter skolen tilbyr. Dette kravet har tidligere framgått av lovens forarbeider. Utdanningsdirektoratet foreslår her at dette forskriftsfestes i tråd med dagens forvaltningspraksis. Det er avgjørende at en skole har spisskompetanse på et tilstrekkelig høyt nivå for at den skal kunne legge til rette for at elevene kan gjennomføre videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett. Skolene må dokumentere at disse kravene er tilfredsstilt i forbindelse med at det søkes om driftstillatelse eller ved tilsyn. Kravet om spisskompetanse er et krav til virksomheten som helhet og ikke til hver enkelt lærer som skal ansettes. Dette betyr at det ikke er et krav om at alle timene må være dekket av ansatte med slik spisskompetanse, men at personalet som tilsettes for undervisning i den bestemte idretten har tilstrekkelig dokumentert spisskompetanse innen den bestemte idretten. Spisskompetansen kommer i tillegg til alminnelig lærerkompetanse

12 Side 12 av 39 og kan for eksempel være idrettsfaglig utdanning, trenerutdanning, trenererfaring eller erfaring som toppidrettsutøver, innenfor den bestemte idretten. Forslaget inneholder ikke materielle endringer, men er en forskriftsfesting av forvaltningspraksis. Støtter dere forslaget slik det framgår Ø JA NEI VET IKKE. FORSLAG OM ENDRING I BESTEMMELSER OM PRØVER, UTVALSPRØVER OG ANDRE UNDERSØKINGAR, OG OM FRITAK FRA VURDERING MED KARAKTER I SKRIFTLIG SIDEMÅL..1. BAKGRUNN Friskoleloven 3-5 om særskilt språkopplæring gjelder ikke for elever i internasjonale skoler siden skolene har annet undervisningsspråk enn norsk. Likevel ser vi at det er bestemmelser i friskoleloven der det kan være naturlig at elever ved internasjonale skoler får de samme rettighetene som elever som får særskilt språkopplæring. Dette gjelder blant annet fritak for nasjonale prøver/kartleggingsprøver og fra vurdering i sidemål. Tilsvarende gjelder for internasjonale skoler og utenlandske skoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 og GJELDENDE RETT Etter forskrift til friskoleloven 2- andre ledd om prøver, kan skoler, etter en individuell vurdering, fatte vedtak om fritak fra slike prøver for elever som har vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Friskoleloven 3-5 om særskilt språkopplæring gjelder ikke for elever i internasjonale skoler siden skolene har annet undervisningsspråk enn norsk. Forskrift til friskoleloven 2- siste ledd åpner for at internasjonale skoler kan søke om fritak fra prøvene for hele skolen, men åpner ikke for fritak på individnivå. Forskrift til opplæringsloven har tilsvarende bestemmelse i 2-. I forskrift til friskoleloven 3-21 framgår det at elever som har mottatt særskilt språkopplæring kan få fritak for vurdering i skriftlig sidemål. Dette gjelder ikke for elever i internasjonale skoler da disse, som nevnt over, ikke er omfattet av retten til særskilt språkopplæring. Forskrift til opplæringsloven har tilsvarende bestemmelse i UTDANNINGSDIREKTORATETS VURDERING

13 Side 13 av PRØVER, UTVALGSPRØVER OG ANDRE UNDERSØKELSER Med unntak av prøvene i engelsk, er nasjonale prøver og kartleggingsprøver på norsk. Etter forskrift til friskoleloven 2- andre ledd om prøver, kan skoler, etter en individuell vurdering, fatte vedtak om fritak for elever som har vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. For utenlandske elever som har kort botid i Norge vil prøvene i og på norsk kunne være vanskelige å gjennomføre. Siden internasjonale skoler har et annet undervisningsspråk enn norsk har skolenes elever ikke rett til særskilt språkopplæring i norsk, og derfor heller ingen hjemmel til individuelt fritak fra prøvene på grunn av manglende kunnskaper i norsk. Dersom disse elevene hadde gått i offentlige skoler eller andre friskoler ville flere hatt rett til særskilt språkopplæring, og dermed også rett til fritak fra disse prøvene. Forskriften 2- fjerde ledd åpner for at internasjonale skoler kan søke om fritak fra prøvene for hele skolen, men åpner ikke for fritak på individnivå. Utdanningsdirektoratet foreslår at det kan gis fritak på individnivå også for elever som på grunn av manglende kunnskaper i norsk ikke har utbytte av å gjennomføre prøvene. Siden elever ved internasjonale skoler ikke har rett til særskilt språkopplæring, foreslår Utdanningsdirektoratet at fritaksmuligheten koples til skolens læreplaner. Det er krav om at internasjonale skoler har læreplaner som er jevngode med Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Dette innebærer både en plan i norsk for elever med norsk som morsmål, eller med tilsvarende nivå, og en læreplan for elever som lærer norsk som fremmedspråk. I LK06 kalles dette grunnleggende norsk for språklige minoriteter. For å få opplæring etter planen for grunnleggende norsk i LK06 er det krav om at en elev har vedtak om særskilt språkopplæring. Utdanningsdirektoratet foreslår at elever i internasjonale skoler som følger en jevngod plan til grunnleggende norsk, gis mulighet til individuelt fritak ved kartleggingsprøver og nasjonale prøver. De tilsvarende hensyn som nevnt over vil også gjelde for internasjonale skoler og utenlandske skoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 og Vi foreslår derfor en tilsvarende regulering i forskrift til opplæringsloven. Støtter dere forslaget slik det framgår Ø JA NEI VET IKKE.3.2. FRITAK FRA VURDERING MED KARAKTER I SKRIFTLIG SIDEMÅL Friskoleloven stiller krav om at elevene ved internasjonale skoler skal ha jevngod opplæring, herunder at alle elevene skal ha opplæring i norsk. Det er likevel slik at de skolene som følger International Baccalaureate Organization (IB) sine læreplaner i norsk med IBs vurderingsordning kan være godkjent som jevngode uten at det gis vurdering med karakter i sidemål.

14 Side 1 av 39 De internasjonale skolene som følger Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) i norsk følger også LK06 sin vurderingsordning, herunder vurdering i sidemål fra 8. trinn. I forskrift til friskoleloven 3-21 om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål åpnes det for at elever som har fått særskilt språkopplæring fra 8.trinn og oppover, kan få fritak for vurdering med karakter. Det er flere av elevene ved internasjonale skoler som ville ha oppfylt kravet til særskilt språkopplæring dersom de var elever ved andre skoler. Siden elever ved internasjonale skoler ikke har rett til særskilt språkopplæring, får de heller ikke rett til fritak fra vurdering i sidemål på individnivå. I kravet til at internasjonale skoler skal ha læreplaner som er jevngode med LK06 ligger det blant annet at læreplanen i norsk innebærer både en plan i norsk for elever med norsk som morsmål, eller med tilsvarende nivå, og en læreplan for elever som lærer norsk som fremmedspråk. I LK06 kalles dette grunnleggende norsk for språklige minoriteter. For å få opplæring etter planen for grunnleggende norsk i offentlige skoler er det krav om at en elev har vedtak om særskilt språkopplæring. Utdanningsdirektoratet foreslår at elever i internasjonale skoler som har fulgt en plan som er jevngod med grunnleggende norsk, gis mulighet til fritak for vurdering med karakter i sidemål på individuelt grunnlag. De tilsvarende hensyn som nevnt over vil også gjelde for internasjonale skoler og utenlandske skoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 og Vi foreslår derfor en tilsvarende regulering i forskrift til opplæringsloven. Støtter dere forslaget slik det framgår Ø JA NEI VET IKKE 5. FORSLAG OM Å PRESISERE TIDSPUNKT FOR OPPSTART AV EN NY FRISKOLE 5.1. BAKGRUNN I forbindelse med søknad om driftstillatelse opplever vi å få spørsmål om siste mulige oppstartsdag for nye skoler. Dette har ofte sammenheng med at skolens lokaler ikke er godkjent, og det legges press på saksbehandlingen hos fylkesmannen for å komme i mål til ordinær skolestart. Dagens ordlyd gir imidlertid rom for ulik tolkning, og enkelte skoler har ønsket om å starte opp utover i høstsemesteret GJELDENDE RETT Før en skole kan starte skoledrift, må den dokumentere at vilkårene i økonomiforskrift 6 er oppfylt. For at en skole skal få utbetalt statstilskudd fra juli, må vilkårene være dokumentert innen 15. juni det året skolen ønsker å starte opp.

15 Side 15 av 39 Det fremgår av forskrift til friskoleloven 12-1 at oppstart av en friskole normalt skal skje i høstsemesteret. Bakgrunnen for at ordlyden viser til «normalt», er den tidligere tilknytningen til skoler som dag er regulert av voksenopplæringsloven kapittel, diverse skoler, som var regulert i privatskoleloven kapittel 6A. Denne type skoler skiller seg fra grunnskoleopplæring, og det har vært grunnlag for å starte opp på andre tidspunkt av året. I ett tilfelle har Kunnskapsdepartementet etter klage godkjent at en ny grunnskole fikk lov til å starte opp etter juleferien, det vil si starten av vårsemesteret. Skolen har da mottatt tilskudd etter den fastsatte telledatoen UTDANNINGSDIREKTORATETS VURDERING Vår oppfatning er at friskoler og offentlige skoler bør ha et oppstartstidspunkt rundt samme tidspunkt på høsten, slik at elever som ønsker å begynne ved en friskole, skal ha en parallell oppstartsmulighet. I opplæringslovens 2-2 og 3-2 står det at opplæringen skal strekke seg over minst 38 skoleuker innenfor 5 sammenhengene uker. Kommunen gir forskrifter om skole- og feriedager i grunnskolen og fylkeskommunen gir forskrifter i videregående skole. Kommunenes og fylkeskommunens oppstartstidspunkt kan derfor variere noe fra sted til sted. Vi mener ikke at en friskole må starte opp samme dag som den offentlige skolen, men så nær knyttet til offentlig skolestart at det ikke er nødvendig å starte ved en offentlig skole i påvente av oppstart av friskolen. I dette legger vi at en friskole ikke kan starte sitt tilbud i september, for eksempel på bakgrunn av at skolens lokaler ikke har blitt godkjent før dette. Vi mener det bør være en forutsetning at elever som starter på en ny friskole skal kunne gjennomføre hele skoleåret ved den nystartede skolen. Det vil alltid være elever som i løpet av et semester bytter fra en offentlig skole til en friskole, men hovedregelen bør være at tilbudet skal være tilgjengelig allerede fra normal skolestart. Vi viser også til at dette vil gi forutsigbarhet for kommuner og fylkeskommuner som planlegger det offentlige skoletilbudet. Utdanningsdirektoratet mener at det skal svært gode grunner til for at en skole skal kunne starte opp i vårsemesteret, men åpner for at det kan være særlige unntak hvor dette er hensiktsmessig. Skolen må i tilfelle søke Utdanningsdirektoratet om dette. Vi foreslår å legge bestemmelser knyttet til skolestart i en egen bestemmelse som ikke knytter seg til søknadsfrist, og presisere ordlyden slik at det fremgår at oppstart skal skje samtidig eller i nærhet til offentlig skolestart. Vi åpner for at skoler kan søke om et annet oppstartstidspunkt når det foreligger særlige grunner til dette. Dette er ment som en smal unntakshjemmel som kun unntaksvis vil kunne komme til anvendelse. Støtter dere at oppstart skal skje samtidig med eller nært knyttet til oppstart for offentlig skole Ø JA NEI VET IKKE

16 Side 16 av FORSLAG OM REGULERING AV TILLEGGSVIRKSOMHET (ANNEN VIRKSOMHET) OG UTBYTTEFORBUD FRA INNTEKTER 6.1. BAKGRUNN I ny friskolelov viderefører departementet hovedregelen om at friskolene kun skal drive med skolevirksomhet. I tillegg gis det hjemmel for å gjøre unntak i forskrift og i enkeltvedtak for ulike typer tilleggsvirksomhet. Det ble også gitt forskriftshjemmel til å regulere inntekter fra både skolevirksomhet og tilleggsvirksomhet. Vi viser til nytt første ledd i friskoleloven 2-2 som skal tre i kraft samtidig med nye forskriftsbestemmelser 1. august 2016: «Skolen kan ikkje drive eller eige anna verksemd enn skole i samsvar med denne lova. Departementet kan gi forskrift eller fastsetje enkeltvedtak som tillet at skolane kan drive eller eige tilleggsverksemd som er nært knytt til skoleverksemda, og som utgjer ein mindre del av den totale verksemda. Departementet kan gi forskrift eller fastsetje enkeltvedtak om bruk av inntekter frå skoleverksemd og tillate tilleggsverksemd.» I forarbeidene har departementet lagt noen føringer for det videre forskriftsarbeidet. Departementet påpeker at friskolene fortsatt skal kunne drive tilleggsvirksomhet i den utstrekning som har vært mulig frem til i dag (enten direkte i loven eller gjennom forvaltningspraksis), men at det at er behov for å klargjøre hvilke type virksomheter dette er i forskriften. Departementet ønsker også at det skal vurderes om det i forskrift skal åpnes for flere typer tilleggsvirksomhet enn det som tillates i dag og om det skal fastsettes vilkår for at tilleggsvirksomhet skal være tillatt. Det skal, slik som i dag, være mulig å søke om tilleggsvirksomhet forutsatt at virksomheten har nær tilknytning til skolevirksomheten. Det er presisert at dette vilkåret ikke må forstås så strengt som at tilleggsvirksomheten må være nært knyttet til elevenes opplæring, men at det for eksempel kan relatere seg til skolens ressurser, slik som skolens lokaler. Det skal videre være et vilkår at tilleggsvirksomhet det søkes om må utgjøre en mindre del av skolens totale virksomhet, og departementet ønsker at Utdanningsdirektoratet skal se nærmere på hvor stor andel dette kan utgjøre. Det vedtatte lovforslaget innebærer også at det i forskrift kan innføres utbytteforbud for inntekter som i dag ikke er regulert. [5] 6.2. GJELDENDE RETT I dag reguleres skolevirksomhet og drift av annen virksomhet i friskoleloven 2-2. Hovedregelen er at friskoler ikke skal drive annen virksomhet enn skole. Det fremgår av forarbeidene til loven at «skole i samsvar med loven» må forstås som virksomhet som er formålstjenlig eller nødvendig for å nå målene i læreplanen som skolen skal følge, jf. Ot.prp.nr. 37 ( ) kapittel

17 Side 17 av 39 I bestemmelsens første ledd annet punktum er det listet opp hvilke virksomheter friskolene kan drive som en del av skolevirksomheten. For skolefritidsordning og internat er det i forvaltningspraksis lagt til grunn at driften kun gjelder for egne elever og at utleie av tjenesteboliger ved internatet kun gjelder til egne ansatte. I forvaltningspraksis er det videre lagt til grunn at en del andre typer virksomheter som også er vanlig for offentlige skoler eller som kan være relevante og nyttige i et læringsperspektiv, er tillatt innenfor rammene av 2-2 første ledd. Følgende virksomheter har i praksis vært ansett som tillatt skolevirksomhet: kantinevirksomhet som drives av elevene eller skolen og som gjelder for skolens egne elever utleie av lokaler til kantine for elever og lærere utleie av lokaler som skolen disponerer, forutsatt at disse lokalene ikke er i bruk, f.eks. på kveldstid og i skolens ferier, og at en slik utleievirksomhet ikke er til hinder for skolevirksomheten utleie av internat når lokalene ikke er i bruk av skolens elever eller ansatte, f.eks. i skoleferier praksisopplæring gjennom deltagelse i lærerutdannelse og ved at det tas imot lærlinger i nærmere angitte fag deltagelse i offentlig initierte tiltak, typisk i kampanjer Departementet kan videre gjøre unntak fra forbudet i første punktum for virksomhet som er nært knyttet til skolevirksomheten og som utgjør en mindre del av den totale virksomheten jf. 2-2 første ledd tredje punktum. I praksis har Utdanningsdirektoratet i all hovedsak behandlet søknader der den omsøkte virksomheten har vært svært liten sammenlignet med skolens totale virksomhet. Vi har lagt til grunn gjennom praksis at inntekter fra annen virksomhet ikke kan overstige fem prosent av skolens totale tilskudd (dvs. statstilskudd og skolepenger). Eksempler på typer virksomhet som har vært tillatt etter søknad, er utleie av eiendom til barnehage som har tilknytning til skolens grunnlag, tilrettelegging av skoleskyss for egne elever og tilrettelegging for privatisteksamen i utlandet. Tilleggsvirksomhet som i dag er godkjent enten på bakgrunn av lov, forvaltningspraksis eller ved godkjenning etter søknad skal finansieres av andre inntekter enn statstilskudd og skolepenger. Friskoleloven med tilhørende forskrifter regulerer ikke driften av eventuell tilleggsvirksomhet, men det er foreslått at det stilles krav til at tilleggsvirksomhet vises i eget avdelingsregnskap. [6] 6.3. UTDANNINGSDIREKTORATETS VURDERING Det er klart at Kunnskapsdepartementet ikke ønsker at muligheten til å drive tilleggsvirksomhet skal snevres inn. Friskolene har meldt inn at det i enkelte tilfeller har vært vanskelig å vite hva som faktisk har vært ansett som lovlig tilleggsvirksomhet. I tråd med Kunnskapsdepartementets føringer vil vi foreslå en forskriftsbestemmelse som klargjør og viderefører dagens praksis. Vi vil også se på muligheter for å drive tilleggsvirksomhet utover det som hittil har blitt godkjent. I tillegg vil vi komme med forslag til regulering av inntektene som kommer fra skolevirksomhet og tilleggsvirksomhet.

18 Side 18 av 39 Vi legger til grunn at dagens praksis knyttet til finansiering av tilleggsvirksomhet ønskes videreført. Hovedregelen vil fortsatt være at en skole i hovedsak kun skal drive skolevirksomhet, og at det unntaksvis vil åpnes for tilleggsvirksomhet. Vi påpeker i den forbindelse at skoler som driver tilleggsvirksomhet, selv må orientere seg om hvilke regler som gjelder for den enkelte tilleggsvirksomhet. Tilleggsvirksomhet som tillates i forskriften vil kunne ha andre krav til moms og skatt enn den tilskuddsberettigede skolevirksomheten. I det følgende vil vi gå igjennom virksomhet som i dag er lovfestet og som vi vurderer om skal videreføres som de er, eller om det er hensiktsmessig å utvide handlingsrommet. Videre vil vi foreta tilsvarende vurdering når det gjelder tilleggsvirksomhet som har vært tillatt uten søknad jf. opplistingen under punktet «gjeldende rett». Vi vil etter dette vurdere om virksomhet som etter praksis har kunnet godkjennes etter søknad om dispensasjon skal forskriftsfestes, og etter dette om det er annen tilleggsvirksomhet som skal kunne godkjennes, utover det som følger av dagens rettstilstand. Til slutt vil vi ta for oss vilkår for den tilleggsvirksomheten skolene kan søke om TILLEGGSVIRKSOMHET ETTER DAGENES FRISKOLELOV 2-2 I dag regulerer loven direkte noen typer virksomhet som skolen kan drive ved siden av skolevirksomhet. Det er vedtatt at dette tas ut av lov, og reguleres i forskrift. Vi vil i det følgende vurdere om det er behov for endringer eller presiseringer i lys av dagens praksis. Samarbeidsprosjekt med utenlandske skoler I dagens 2-2 fremgår det at tilrettelegging av samarbeidsprosjekt med utenlandske skoler er tillatt. Det er Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU)[7] som godkjenner skoleeiere for denne type samarbeidsprosjekter. Vi foreslår dette videreført i forskrift uten innholdsmessige endringer. Internat og tjenestebolig Skolene kan i dag drive internat for skolens egne elever og ansatte. I tillegg kan skolen drive utleie av internat når lokalene ikke er i bruk av skolens elever eller ansatte, f.eks. i skoleferier. Det kom innspill fra høringsinstansene på at det kan være ønskelig å leie ut ledige rom ved skolens internat ved ledig kapasitet også utenom skoleferier. Utdanningsdirektoratet har ikke godkjent slik utleie når det har bodd elever ved internatet. Vi har tidligere vurdert at slik utleie ikke kan sies å være i nær tilknytning til skolevirksomhet. Kunnskapsdepartementet har påpekt at nær tilknytning til skolens virksomhet også må kunne knyttes til skolens ressurser, slik som skolens lokaler. I så måte er det ikke utelukket at utleie av internat nå kan anses som nær tilknyttet skolen som en del av skolens eiendom. Internatdrift er imidlertid en godkjent tilleggsvirksomhet, og er ikke en del av skolevirksomheten i utgangspunktet. Å åpne for utleie for andre enn skolenes egne elever og/eller skolens personale, vil være å utvide tilleggsvirksomheten. Utdanningsdirektoratet mener at en ved å åpne for annen utleie kan gi skolen et insentiv til å tilegne seg større lokaler enn faktisk behov. Et annet moment er kontroll og sikkerhet. Vi viser til at det kan være elever som ikke er myndige som bor ved skolens internat av praktiske hensyn. At skolens internat ikke har

19 Side 19 av 39 andre beboere enn medelever og evt. personale ved skolen, vil gi en trygghet og forutsigbarhet for elever og foresatte. Utleie til andre vil også medføre et større arbeid knyttet til administrasjon, som ikke kommer elevene til gode. Vi foreslår at dagens praksis stadfestes i forskrift og at det ikke åpnes for en utvidelse av utleie av internat til andre, med unntak av tidsrom hvor elevene ikke bor på internatet. Skolefritidsordning I dag fremgår det av 2-2 første ledd at friskoler kan drive skolefritidsordning (SFO). Det er lagt til grunn at dette kun gjelder for skolens egne elever. Departementet har vurdert[8] det slik at grunnlaget for finansiering av slik drift blir som i dag, slik at verken statstilskudd eller skolepenger skal kunne brukes til drift av SFO. Virksomheten skal fortsatt skilles ut i eget avdelingsregnskap. I et fåtall av tilfeller har Utdanningsdirektoratet fått spørsmål om SFO kan åpnes for andre enn skolens egne elever. Dette har vært tilfeller der barna som bor i nærheten av skolen går på en offentlig skole lengre unna, men der foreldrene ønsker at barna skal ha et lokalt SFO-tilbud etter skoletid. Vi har ikke mottatt noen søknader om slik virksomhet. I forbindelse med tilsyn har vi vurdert at SFO-tilbud til andre enn skolens elever er i strid med friskoleloven 2-2. Drift av SFO reguleres ikke av friskoleloven og skoler er ikke pålagt å tilby SFO. Virksomheten er i så måte adskilt fra skolevirksomheten, utover at det er et tilbud som gis til skolens elever. Vi antar at foreldre i de aller fleste tilfeller ønsker at barna går på SFO ved skolen der de er elever. Der skolen ser fordelen i en mer effektiv ressursutnyttelse eller der andre hensyn taler for det, mener vi den enkelte skole må kunne vurdere om den ønsker å åpne for å gi tilbud til andre barn. For å unngå at dette må søkes om, i de få tilfellene dette kan være aktuelt, foreslår Utdanningsdirektoratet å åpne for at skolen selv kan velge å ta inn andre enn skolens egne elever, forutsatt at dette utgjør en mindre andel av barna. Begrensingen er ment å illustrere at SFO tilknytningen til skolevirksomhet knytter seg til skolens elever, og ikke tilbudet på generelt grunnlag. Da det kan være store forskjeller på størrelsen på SFO tilbud ved de ulike friskolene, ønsker vi ikke å sette en konkret begrensning, men åpne for at skolen selv vurderer dette ut i fra kapasitet og ressursutnyttelse. Støtter dere at skolen ikke skal kunne åpne for utleie av internatet med unntak av tidsrom hvor elevene ikke bor på internatet Ø JA NEI VET IKKE Støtter dere at det kan åpnes for at en mindre andel elever som ikke er elever ved friskolen skal kunne tas inn ved skolens SFO