Regnbogen Natur-og kulturbarnehage

Like dokumenter
Halvtårsrapport haust 2017 GUL gruppe

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

LEIRELVAPOSTEN SEPTEMBER 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

Neste månad vil me retta fokus mot høgtlesing og språkstimulerande aktivitetar, men dreg sjølvsagt fokus frå denne månaden med oss vidare.

Til deg som er vikar eller nytilsett i Maurtuå Barnehage!

Eg må tenke lurt og bruke heile kroppen. Eg må seie høgt til meg sjølv: Dette KAN eg. Det som er vanskeleg kan eg LÆRE meg.

6-åringar på skuleveg

FORELDREHEFTE. 6-åringar på skuleveg

GLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)

Veslefrikk. Mai Helsing Oddbjørg, Vibeke, Gunn-Iren og Elida

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

Resultat frå lokal trivselsundersøking våren 2017

Målet vårt er å saman med foreldra gi borna ein trygg og god barndom, der dei får utvikle seg til å bli den beste utgåva av seg sjølv.

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

Me har halde fram med gruppedelinga (relasjonsgruppene) og ser at dette har hatt positiv innverknad på dagane til barna.

AVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: BESTE PRAKSIS

Osterøy kommune ÅRSPLAN VALESTRAND BARNEHAGE SAMAN FÅR ME VERDES VIKTIGSTE VERDIAR TIL Å VEKSA.

MARS. Grøn og oransje. Skogatufto barnehage

Månadsbrev Januar 2017

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

POTET BLIR KUNST. Breidablikk kulturbarnehage KORT OM PROSJEKTET

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Månadsbrev frå Tyrihans oktober 2016

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn?

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

AVLEVERINGSRAPPORT ETTER FOKUSOMRÅDE NR. 6. FOKUSOMRÅDE: VAKSENROLLA I HENTESITUASJONEN STANDARD: BESTE PRAKSIS

Språk og språkmiljø Kvardagssamtalen: Høgtlesing og forteljarstunder:

GJENNOMGÅANDE TEMA FOR BARNEHAGEÅRET

Årsplan for Straume barnehage Del 2. Arbeid med fagområda

Skjema for eigenvurdering

Lyssamlinga gjekk som smurt, barna syns det var kjempe kjekt. Dei dansa, svansa og lo som berre det. Dette hadde me øvd på ei heil veka på forhånd,

Årsplan for Straume barnehage Del 2. Arbeid med fagområda

Pedagogiske rom UTVIKLINGSPLAN Deltakarar; Alle i personalet i samarbeid med barna Hovudansvarlege; Veronica, Iselin, Eva Lisa og Marianne

Nyttar høve til å minna om at de ringer barnehagen dersom barnet dykkar har fri, er sjuk eller kjem seint i barnehagen. Ring då seinast kl

Metodiske verktøy ved kursleiing

Eg hugsar den dagen eg kunne lesa. Det har eg aldri gløymt. Eg sat på golvet ved sida av bokhylla, og så kunne eg lesa. Då kunne eg velja sjølv.

Trivsel og vekstvilkår

Månadsbrev for Februar

Refleksjon og skriving

Kvardagsaktivitetar er noko som skjer kvar dag, og difor noko av det viktigaste innhaldet i barnehagen. Vi har satt oss nokre mål for desse

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om :

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO

PERIODEPLAN EVALUERING Avdeling: Blåmeis EVALUERING AV PERIODE 1: September - november2015

BARNEVERNET. Til beste for barnet

MÅNADSBREV FOR SEPTEMBER:

Samarbeidsutvalet Foreldrerådsutvalet. arbeidsoppgaver konflikthandtering SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE

Informasjon og kvalitetsplan

Årsplan for. Gjelsvik barnehage 2016/2017. ein god plass å vere VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR! Satsingsområde2016/2017 Kommunikasjon, språk og Tekst

Sofies hemmelegheit.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

NATUR, MAT OG HELSE KAPITTEL 13 1 KVA VEIT DU? Skriv namn på fem bærtypar og fem fruktslag.

GRØN BARNEHAGE FOU-arbeid i Kjørnes barnehage presentert av :

OK, seier Hilde og låser.

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

INNHOLD. Innleiing. Foreldresamarbeid. Pedagogikken i SFO. Målsetting for SFO. Aktiviteter inne/ute. Oversikt over aktivitetar hausten 2014.

Barns leik og vennskap. Utviklingsarbeid i Mork barnehage hausten våren 2018

HALVTÅRSRAPPORT, GRØN GRUPPE. VÅREN 2017.

MEDVERKNAD FOR BARN. Nokre funn frå ein kvalitativ studie

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Månadsbrev for Blå, april 2016

I Borsheim skal vi vere saman om å skape livsglede med autoritative vaksne og medverkande barn.

Modulhefte PROGRESJON I BARNEHAGEN

Månedsbrev Bikuben april 2016

Bilde 1. Her er Marius, mammaen og pappaen hans. Dei sit heime og et frukost. Marius har ein bamse som heiter Sofus.

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.

av Mar Berte og Ivtiene Grran deog månen senteret Nynorsk

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE SIN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Å observere saman med barn

Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.

Frå dikt til teikneserie

Plassebakken Barnehage

Månadsbrev for ROSA mars 2015

DET NÆRMAR SEG VÅR MÅNADSBREV FOR MARS.

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Hafslo barne- og ungdomsskule (Høst 2015) Trivst du på skolen? 4,3

Gul gruppe månedsbrev for januar og februar

Månadsbrev for Blå, november 2015

Stedje barnehage særleg formål. Eit utviklingsarbeid barnehageåret 2011/12

Studentinformasjon Maurtuå Barnehage 2018/19

NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.

I. PLAN FOR FØREBYGGING AV MOBBING II. PLAN FOR AVDEKKING AV MOBBING

Referat frå foreldremøte Tjødnalio barnehage

Resultat trivselsundersøkinga våren 2019

Halvtårsrapport raud gruppe haust 2017

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

SAMARBEIDSRUTINER FOR OVERGANG HEIM- BARNEHAGE I SKODJE KOMMUNE

TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN

Februar. Oranje gruppe Jobbar vidare med «spinnerane» sine og det som skal bli ei utstilling. Grøn og oransje. Skogatufto barnehage

Oppfølging av opplæringsprogram til barnehagane i Førde. Barnekonferanse i Loen Jorunn Liv Kleiven

Kort oppsummering av det faglege utviklingsarbeidet Tjødnalio barnehagen har jobba med dei siste 3 åra

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

Nynorsk lesefrø. Språkstimulering i barnehagen med vekt på nynorsk litteratur. Liv Kristin Bjørlykke Øvereng Nynorsksenteret

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :

Vår Visjon : SAMAN ER VI BEST

ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI

Transkript:

Regnbogen Natur-og kulturbarnehage

Om å vera på - vår forståing av vaksenrolla i uterommet Kva vil det seie å vera ein deltakande/engasjert vaksen i ungane sitt læringsmiljø? - Her tenkjer vi at ungane sitt læringsmiljø er uterommet, som er innafor gjerdet i barnehagen, på tur i nærmiljøet, i skogen eller på gardsbesøk til hønene.

Skogen vår

Kanin

Høner

Nærmiljøet

Omsorg

Omsorg Når vi stilte personalet det same spørsmålet, som går på vaksenrolla i uterommet, var nokon av svara dei same. Som til dømes: å ha oversikt over borna, ta konflikter i forkant, trøste, observere, ta imot foreldra m.m. Å gje omsorg til borna i barnehagen ligg som ein føresetnad og noko sjølvsagt, slik vi ser det. Det må vera noko meir enn omsorg når ein snakkar om danningsarena og læringsmiljø.

Omsorg For å finna ut av korleis det er i vår barnehage, spurte me ungane om kva dei vaksne pleier å gjera når dei er ute i barnehagen. - Dei passar på oss, og så går dei rundt omkring og sjekkar at ingen er sjuke. - Dei hjelper dei som grin. Dekan passar på oss og gir oss mat. - Dei vaksne gjer som mamma gjer. Dei finn leiker til oss. - Dei spør om det går fint om me snublar. Desse svara viser oss at omsorga for borna er synleg i barnehagen og det er noko som borna har ei oppleving av.

Artefakt

Samanheng mellom artefakt og personleg handling og deltaking Kvifor valte du dette? Kva pleier du å gjera med dette? Korleis vart du oppteken av dette? - Me fekk mange ulike svar som hammar, sag, teikning, forteljing og dramatisering, bruk av mobil-app med fuglelydar, hønestell og spikking med kniv. - Når vi reflekterer over vala av artefakter til personalet i ettertid, ser vi at vala er knytt opp mot kva ein likte å drive med frå eigen barndom, mot gamal kultur og mange av artefaktene var til å bruke i uterommet.

Artefakt Vi ser det fell saman med grunnpilarane våre. Vår barnehage er bygd på verdiar og ein filosofi om at naturen er ein god danningsarena. Den vaksne som arbeider med born må sjå verdien av seg sjølv som formidlar. Den kulturen som vart formidla til oss og det som var med å danna oss i vår barndom, ber vi med oss vidare i livet og er ein del av den vi er.

Artefakt Det å lære borna songleikar frå den tida ein sjølv gjekk på leikarring, lage bjørkesaft eller spikke seljefløyte er kunnskap som kan gå i gløymeboka dersom me ikkje formidlar dette til borna. Dette er kulturskattar og det er viktig for oss å synleggjere dette i møte med den nye barnekulturen. Denne oppgåva fekk oss til å gå i oss sjølve og tenkje gjennom kva kvar og ein likar aller best å gjere med borna. Denne prosessen er viktig, for å gjere det ein er god på er trygt å gjere. Så kan kvar og ein utvide og kjenne seg god på fleire artefaktar. Det skapar eit godt læringsmiljø og ein god danningsarena for borna våre. Det å danse ringleik med borna i utetida eller finne fram spikkekniven når den siste timen på dagen går langsamt. Den vaksne er på, aktiv og engasjert i tillegg får borna god omsorg.

Ein god danningsarena

Ein god danningsarena Danning er ein livslang prosess der samfunnet ein lever i er med å danne barnet. Når så rammeplanen snakkar om at vi dannar borna i barnehagen, tenkjer ein at i dei ulike læringssituasjonane må den vaksne vera reflektert på det den seier og gjer, by på seg sjølv og spele vidare på det borna gjev uttrykk for. Den vaksne må vera på. Eit læringssyn der omsorg, leik, læring og danning står sentralt.

Ein god danningsarena Me må koma med eit døme: - Ein dannelse situasjon kan vera når ein går på tur med borna og det ligg søppel langs vegen. Nokon av borna ser dette og kommenterer det. Her kan den vaksne velje å ikkje ha fokus på dette. Vaksen: Æsj, ikkje ta i det båset. Det kan hende det har vore ein katt å tissa her, kom så går me vidare. - Eller ein kan ta fram ein pose frå sekken og seia: dette må me plukke med oss, dette høyrer ikkje heime i naturen.

Eit godt læringsmiljø

Eit godt læringsmiljø Eit anna døme: - Det dryp og sildrar kraftig frå taket ute under fruktstunda. høyr regnet seier ein 5-åring. Den vaksne lyttar og svarar men det regnar jo ikkje ute, kva er det me høyrer?. Regnet svarar 5 åringen. Det er snø som smeltar seier den vaksne. Kva skjer med snøen når det ikkje lenger er så kaldt..?. - Her lærer borna noko i den vidare samtalen, om snø og smelting, varme og kulde. Den vaksne kunne enklare berre svara: ja, det regnar. Den vaksne er her reflektert i samtalen med borna og dei lærer nye fenomen i naturen.

Eit godt læringsmiljø I møte med born må ein vera lydhøyr og ta samtalen over i ny lærdom. Ein må ha kunnskap i møte med born. Det merker vi gjennom dei tusen spørsmål ein kan få gjennom ein dag. Veit ein ikkje svaret på spørsmålet, så kan ein svare ærleg at ein ikkje veit men kom skal vi finne ut av det. Den vaksne kan finne svar saman med borna på internett, bøker eller ved å søkje kunnskap hjå andre, t.d museum. For manglar ein kunnskap, må ein sjå moglegheitene. Den vaksne er då på og lydhøyr.

Landart

Landart Det å tilføra personalet ny kunnskap er viktig for å få deltakande vaksne. Gjennom dette pilotprosjektet har me lært om kunstforma Landart. Det at borna leikar med naturmaterial er ikkje noko nytt, men for oss har det vore ei bevisstgjering og me ser tydeleg eigenverdien av den aktiviteten. Dette er ein del av den naturlege leiken til borna. Når me saman med borna sansar natur og brukar det materialet vi finn i naturen til å lage og skape noko nytt, ser ein med nye augo på det som er rundt oss.

GULL!

Landart Vi skulle tidleg i dette prosjektet ta borna med ned til Vangsvatnet. Planen vi vaksne hadde var å samle steinar og lage ulike mønster, som bildet ovenfor viser. Dette var ikkje interessant for borna. Nokon ville klatra i trea, andre leikte ved vatnet og så var det nokon som fant gull! Flaskekorkar! Det var spennande! Dei leita og fann mange. Dei laga mønster med gullet sitt. Dette er eit godt døme på kor viktig det er å ha planen på aktiviteten, men at gjennomføringa kan bli noko heilt anna enn det ein såg for seg.

Learning by doing (Dewey) står sentralt i Regnbogen barnehage sin filosofi. Det at born får prøve ut og lære av erfaring. Når borna får halde i ein kniv og prøve den ut, veit dei korleis det er å spikke. Då må den vaksne vera på. Når borna plukkar solbær og rips, for så å lage syltetøy og saft, forstår dei prosessen. Då må også den vaksne vera på. Når borna set poteter med spire om våren, for så og ta dei opp om hausten, lærer dei om at mat frå jord til bord. Då må den vaksne vera på.

Ein kan då snakke om at barnehagen er ein læringsarena. Læringa skjer i barnehagen heile tida og i det daglege samspelet med andre menneske og i hendingar som oppstår i løpet av dagen. Den vaksne må vera på, by på seg sjølv og ha kunnskap.

Takk for oss!