Medvirkning og eldre. Et teoretisk og et empirisk blikk på medvirkning og medvirkningsideologi

Like dokumenter
Dagens rammer for sykepleien. Christina Foss, ISH, 2006

Pasient eller bruker - Spiller det noen rolle?

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken Utarbeidet av: Oddvar Solli

Gamle kvinners opplevelser av livet etter hjerneslag

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk

En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus

GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

Forskning om helse- og omsorgstjenester for eldre hvor står vi, og hvor går vi?

Generelle spørsmål om deg som pårørende

Telefonoppfølging av den kne og hofteprotese opererte pasienten.

Brukermedvirkning i forbedringsarbeid, på system og individnivå

Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Virtuell avdeling i hjemmesykepleien bedre overgang fra sykehus til hjemmet? Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Erfaringsrapport ved hjemkomst etter utenlandsopphold 2017

Vedtak om sykehjemsplass hvor høye er tersklene? - om et praksisnært forskningsprosjekt

Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold. Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Til deg som nylig har vært på sykehus

Fallprosjektet i Midt-Norge

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

Meld.St.15 -Leve hele livet. Innsatsområde- Sammenheng Karla Robles Larsen- Koordinator i læringsnettverk for gode pasientforløp i Oslo

Pasient- og brukerombudet

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

Nasjonal etikk-konferanse

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign

Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Utviklingsperspektivet: Den nye hjemmebaserte tjenesten trender og muligheter. ved Aud Moe Senter for omsorgsforskning midt/ Nord universitet

hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen

Rapport Gjemnes kommune 2018:

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Tilsyn med samhandling mellom sykehus og kommune ved utskrivning av pasienter

Forskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Vedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

En pasient to verdener

Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Helhetlig personorientert pasientforløp

Halvannenlinjetjeneste i Bergen kommune. En seng på veien hjem

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse

Barnehabiliteringskonferansen Barns rettigheter og barns medvirkning Ivar Stokkereit UNICEF Norge

Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommuner gjennomført i Helse Sør-Øst i 2015

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Produksjonsplanlegging i sykehus. Berit Irene Helgheim

Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Hvem bestemmer i mitt liv - om retten til selvbestemmelse

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

Ideenes midlertidige natur

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Rapport om reinnleggelse Møte i regionalt samarbeidsutvalg med Sørlandet sykehus

Pasienters erfaringer med norske sykehus i Resultater for Sykehuset i Vestfold. PasOpp rapport Nr

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Virtuell avdeling- forsvarlig utskrivning fra sykehuser pasienten klar for innskrivning i kommunen?

Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene?

Elektronisk samhandling for bedre pasientforløp

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

Fra individuell til standardisert behandling?

Pasienters erfaringer med norske sykehus i Resultater for OUS Hjerte-, lungeog karklinikken. PasOpp-rapport Nr

Lykkes vi på Storetveit?

Kompetanse, kapasitet og rettsikkerhet i kommunene. Svein R. Steinert Fylkeslege i Troms Januar 2014

SAMHANDLINGSREFORMEN Kommunale døgnplasser øyeblikkelig hjelp STATUS HSO

Ingen ting om meg, uten meg! Brukermedvirkning i forbedringsarbeid

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Behandlingsavdeling ved Storetveit sykehjem 10 års erfaring

Belyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak.

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag

OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Forslag til forskrift om rett til opphold i sykehjem - Kriterier og ventelister, Halden kommune, Østfold

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Å leve godt i eget hjem med demens. Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune

Transkript:

Medvirkning og eldre Et teoretisk og et empirisk blikk på medvirkning og medvirkningsideologi

Brukermedvirkning - har sin basis i to ulike fagpolitiske diskurser: Brukermedvirkning som tradisjonelt kristent/humanistisk ideal: Omsorg innebærer å lytte til pasienten, respektere og ivareta pasientens autonomi Brukermedvirkning som ledd i en dagsaktuell nyliberalistisk politisk trend: Brukeren må selv ha/settes i stand til å være aktiv og ta ansvar

Dagens helsevesen: Effektivitet, brukere, kvalitetsgarantier, service, marked, tjenesteproduksjon, konkurranse, målstyring... New Public Management

Merker vi noe til New Public Management? Hjertemedisinsk avdeling på Rikshospitalet har lært av Toyota. Metodene fra bilfabrikken har økt produktiviteten på hjertemedisinsk avdeling med 54 prosent, uten å ansette nye medarbeidere. Hvordan overfører man lærdommen fra bilproduksjon til et sykehus? Å snakke om pasienter som produkter, og de som står på venteliste som lagervare, kan høres kynisk ut. For ikke å snakke om "svinn i produksjonen". Men ifølge nyhetsbrevet er hjerteavdelingen ett av de beste eksemplene i Norge på at industriell tankegang lønner seg. Aftenposten 9. november 2004 intervju med Dr Smiseth

Hvordan gjøre pasienten til bruker: Fokus på å styrking av pasienten (empowerment) fortrinnsvis gjennom informasjon (via kunnskapsbaser som skal informere, nettinfo på alle sykehus osv) Fokus på rettigheter som for eks. pasientombud, fritt sykehusvalg, medvirkning som rettighet Fokus på innhenting av pasientens syn gjennom en voldsom satsing på måling av pasienterfaringer

På flyttefot Et NFR-finansiert samarbeidsprosjekt mellom: Høgskolen i Gjøvik, Senter for omsorgsforskning Universitetet i Oslo, Seksjon for sykepleievitenskap og helsefag v. Gruppe for eldreomsorgsforsking (Geof) og Sintef helse. Prosjektet er ledet av prof. Tor Inge Romøren

Overganger fra sykehus til kommunale pleie- og omsorgstjenester undersøkes gjennom 3 del-prosjekter som fokuserer: Barrierer mellom tjenestenivåene Pasientflyt Brukerperspektivet (Geof, UiO)

Del-studie 3 BRUKERPERSPEKTIVET: SYKEHUS Hjem Sykehjem Hvilke erfaringer har eldre pasienter (80+) og deres pårørende med overgangen fra sykehus til kommunale tjenester?

Design Personlig intervju av pasienter og pårørende 2-3 uker etter utskrivelse Utskrevet fra 14 ulike sykehus til 67 kommuner Kommunene/bydelene er fordelt på fem regioner og er stratifisert etter størrelse: små, middels og større Egenutviklet spørreskjema ble benyttet til datainnsamlingen

Materialet Datainnsamlingen foregikk i perioden oktober 2007 mai 2009 330 utskrivelser Som er dekket gjennom i overkant av 500 intervjuer totalt:254 pasienter og 257 pårørende

Litt om pasientene i materialet: Gjennomsnittsalder 86.9 år (SD 4.9) 68.5 % er kvinner 70 % av pasientene bor alene Utdannelsesnivå representativt for populasjonen (80+) Pasientene er overveiende akutt innlagt og gjennomsnittlig liggetid er 15 dager Ca halvparten hver fra medisinsk /kirurgiske avdelinger (inkl. ortopedisk) og bare 1.3 % fra geriatrisk avdeling

Pasientperspektiv Medvirking

Nivåer av pasientmedvirkning (fra Thompson 2007) 4. Autonomous decision-making 3. Shared decision-making 2. Information giving/dialog 1. Information-seeking/ receptive 0. Non-involved

Spørreskjema : 1. Jeg fikk informasjon om hva jeg kom til å få av hjelp/oppfølging 2. Jeg fikk fortalt personalet det jeg selv mente var viktig for å klare meg bra hjemme 3. Vi samarbeidet om hvordan ulike problem kunne løses 1 - I høy grad 2 - I noen grad 3 - I liten grad 4 - Overhodet ikke

Noen smakebiter av funn Medvirkning Eldre mennesker ønsker å medvirke, men det er ingen signifikant korrelasjon mellom dette ønsket og den erfarte virkeligheten. Pårørende trekkes i mindre grad enn pasienter og pårørende ønsker inn i utskrivningsprosessen. Hørsel påvirker grad av medvirkning.

Hvilke faktorer påvirker grad av medvirkning? B Sig. Exp(B) Kjønn,619,159 1,857 Utdannelse,142 grunnutd(1) -1,875,086,153 mellom (2) -1,241,266,289 Høgsk/univ (3) -,821,595,440 alder -,036,363,965 Hørsel -,893,015,409 Syn,505,187 1,656 Hukommelse -,761,167,467 Orienteringsevne,734,301 2,082 Liggetid,014,201 1,015 Constant 4,777,216 118,766

Halvparten av de som skrives ut til hjemmet erfarer grader av problem, mens den andre halvparten syntes det går greit. Signifikante faktorer: At pasienten har erfart at hans/hennes meninger har blitt tatt hensyn til At pasienten selv synes at den hjelpen hun/han får er tilstrekkelig Pasienten må dessuten ikke komme hjem til tomt hus Godt tilrettelagt hjemmetjeneste kompenserer for mye

Sluttkommentar Eldre både vil og kan bidra med sine erfaringer og synspunkter Og deres erfaringer gir viktig informasjon som er vel verd anstrengelsene med å innhente dem.