hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen"

Thoralf Engebretsen
8 år siden
Visninger:

1 Medarbeiderskap Verdal kommune høsten 2006 hvordan arbeidsstua ved ØBH kan dekke dagens behov for et dagtilbud i kommunen Gunn Bjørken Ingegjerd Granholt Bjørg Mari Lundgren Torill Bjerkan

2 2 Bakgrunn for prosjektet Arbeidsstua ved Ørmelen bo- og helsetun har vært drevet etter dagens prinsipper i mange år. Brukerne har forandret seg, helsa generelt er blitt mye dårligere og de fleste har en eller annen form for demensdiagnose i tillegg til fysisk sykdom. Funksjonsnivået hos dagens brukere er svært endret i forhold til hvordan aldersheimspasientene var for en del år tilbake. I tillegg føres det en politikk fra sentrale myndigheter som er tydelig på at de eldre skal bo lengst i egen heim eller i omsorgsbolig. Dagtilbud anses som et svært viktig tilbud for at eldre syke fortsatt skal kunne bo hjemme, også for å kunne gi pårørende avlastning på en god måte. Det vil være av svært stor betydning å ha et dagtilbud som gir tilrettelagte, individuelle aktiviteter og sosialt samvær. I Stortingsmelding nr 25, , står det tydelig at regjeringen forutsetter at utbyggingen av dagtilbud de nærmeste årene, skal realiseres som en del av satsingen på de nye ti tusen nye årsverk i omsorgstjenesten. Dessuten skal Sosial- og Helsedirektoratet i 2007 sette i gang et utviklingsprogram hvor målet er å finne fram til gode modeller og fleksible løsninger for dagtilbud. Som godt kvalifisert helsepersonell med mange års yrkeserfaring har vi vært tilskuere til denne utviklingen, og vi har lenge erfart at dagens arbeidsstueorganisering må legges om til et mer tilrettelagt tilbud for de eldre i kommunen, både for de som bor i institusjon og de hjemmeboende. Eldre syke, oftest med flere diagnoser, stiller personell overfor store utfordringer, med både planlegging og tilrettelegging av et faglig forsvarlig og individuelt tilrettelagt tjenestetilbud. Nasjonalforeningen for folkehelsen sier dette om dagtilbud:...først og fremst et tilbud til eldre som trenger tilsyn, behandling, aktivisering og sosialt fellesskap en eller flere dager i uken. Samtidig gir det en god anledning for fagpersonalet til å observere og vurdere brukerne når det gjelder sykdomssymptomer, funksjonsnivå og bruk av medisiner... dagsentrene er ofte plassert i tilknytning til sykehjem. Noen dagsentre har åpent i helger og på høytidsdager... Gjennomføringen Gjennom medarbeiderskap sitt motto -å bli bedre på omstilling - bæst i lag - gjennom styrking av ledere og medarbeidere sin vilje, og evne til omstilling og samarbeid - vi er tilstede på jobb for brukerne

Funksjonsnivået hos dagens brukere er svært endret i forhold til hvordan aldersheimspasientene var for en del år tilbake.

3 3 Gjennom disse mottoene syntes vi å ha et godt utgangspunkt for endringer. Det ble ført drøftingsmøte med virksomhetsleder hvor prosjektgruppa la fram sine planer, deretter to møter med ansvarlig på dagens arbeidsstue. Gruppa fikk forståelse for at det var greit å gå over fra produksjon til mer sansestimulering, uten at konkrete produkter som ragger, broderier, filleryer, påskekyllinger osv er målet. Noe ommøblering var nødvendig, blant annet ble et rom tilrettelagt for høytlesning, det ble satt inn et større kjøkkenbord for sosiale aktiviteter, kaffetralle ble flyttet ut fra kjøkken og andre lignende omgjøringer var nødvendig.. Arbeidsplan ble satt opp etter at muntlige orienteringsrunder ble gjort til personale på Fredheim og sykeavdelingen. Gruppa ønsket et møte med de frivillige hjelperne for å orientere om hvorfor endringer, men dette var ikke tenkt å bli gjort før i Den daglige gjennomføringen prøvd slik at det faste helsepersonellet som var på jobb på Fredheim, tok med seg aktuelle brukere ned til arbeidsstua, i stedet for at aktiviteter ble gjort på postene. Mange ansatte syntes dette var spennende, og stilte opp. De frivillige hjelperne fikk informasjon underveis om hva som var vår ideologi; i stedet for å yte full forpleining og service, ønsket vi å ha med brukerne, om de ikke kan bidra med noe praktisk, kan de være med, gjennom å gjenkjenne luktene av baking, og sosialt samvær ved kjøkkenbordet og lignende. Dagtilbudet bør være et helhetstilbud hvor omsorg og trygghet for den enkelte bruker står i fokus med den hensikt å vedlikeholde eller forbedre livskvaliteten. For å kunne gi et godt helsetilbud er det viktig at personalet er godt kvalifisert og kan arbeide tverrfaglig. Tanker som vi også luftet for ledelse og kollegaer er at arbeidsstua kan nyttes som en god arena for seniorpolitikk. Medarbeidere som begynner å bli slitne av å jobbe på postene, kan få arbeide ved arbeidsstua på faste dager, som en del av stillingen sin. Ut fra gruppas synspunkt var det også viktig med endring av åpningstidene. Det er kun en dag i uka det er dagbrukere på arbeidsstua, de andre dagene er det kun pasienter fra institusjonen som er brukere. Pasientene fra helsetunet har behov for åpningstid på en til tre timer, det vil si ei stund imellom frokost og middag. De er sjeldne ferdige med frokosten før i tida og de må tilbake til middag kl 1300 hver dag. Det er sløsing med ressurser at de frivillige hjelperne pluss den som lønnes av gavemidler skal være der uten brukere. Dagbrukerene trenger antagelig å beholde åpningstida, men få et tilbud flere dager per uke. Gruppa undersøkte også muligheten for transport av flere dagbrukere til helsetunet, men dette ble lagt på is, da det ikke var noe økonomiske midler til dette. Ingen undersøkelse er gjort, men det regnes som sannsynlig at det finnes flere potensielle brukere av dagtilbudet i kommunen, som f eks de

Gruppa fikk forståelse for at det var greit å gå over fra produksjon til mer sansestimulering, uten at konkrete produkter som ragger, broderier, filleryer, påskekyllinger osv er målet.

4 4 som bor i de nye trygghetsleilighetene like ved helsetunet. Men prosjektgruppa kom ikke så langt i arbeidet at det ble satset på å få flere dagbrukere hit. Evaluering Tilbudet slik gruppa planla det, var oppe og gikk i 3-4 uker. Etter hvert opplevdes det som vanskelig og ubehaglig for både gruppemedlemmer og andre ansatte å være hjelpere på arbeidsstua. Det ble vanskelig for gruppa å styre, da de ikke fikk noen delegering til dette. Et tydelig mandat manglet i bunnen. De frivillige og andre henvendte seg direkte til virksomhetsleder. Prosjektgruppa fikk dermed ikke forklare seg på en god måte til de frivillige. Det var vanskelig for gruppa å få til endringer, selv om vi som helsepersonell er kvalifisert til å hente fram ressurser og mangfold hos de som er syke. Stimulering av det mentale, åndelige, kulturelle og annet som ikke er håndfast og konkret, krever en del trening for å få til. Slikt arbeid krever mye erfaring. Erfaringer og kompetanse gjennom mange år har vist at det der vanskeligst å jobbe med hendene på ryggen. Gavemidler som i dag brukes til lønnsutgifter, konkret beløp har gruppa ikke greid å finne fram til, bør bli allment kjent. Personellet som jobber på gulvet er tross alt en av hovedfaktorene til at disse midlene blir gitt hvert år. Gruppa lyktes ikke i å få til varige endringer ved arbeidsstua. Det ble en del lite positive erfaringer, men samtidig beviser både stortingsmelding og annen dokumentasjon at tida er moden for endringer. Gruppas medlemmer sitter igjen med enda større tro på egen kompetanse, og at framtidig leder for dagtilbudet bør være helseutdannet. Fortsatt er vi også styrket i troen på at dagtilbudet kan være en nyttig arena for seniorpolitikk og langtidssykmeldte (jfr IA-avtalen). Gruppe-prosessen har til tider vært heftig, mye humor, latter, selvironi og frustrasjoner har det vært undervis, men vi mener å ha lagt noen føringer for kommende dagtilbud i kommunen.

Det ble vanskelig for gruppa å styre, da de ikke fikk noen delegering til dette. Et tydelig mandat manglet i bunnen. De frivillige og andre henvendte seg direkte til virksomhetsleder.

5 5

Like dokumenter

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold