Utgitt av Landsorganisasjonen i Norge i april 2008 Foto: Trond Isaksen Trykk: Stiftelsen Aktuell Opplag: 60.000 Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 23 06 10 50 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no
14. april 2008 Ny AFP fra 2010
Innhold 1. Ny AFP fra 2010 s.3 2. Forbedringene som oppgjøret ga s.4 3. Dagens alderspensjoner fra 67 år s.5 4. Innpasning av det nye s.6 5. Økte pensjoner for flertallet s.7 6. Lavere lønn, høyere pensjonsdekning s.8 7. Om virkningene på lengre sikt s.9 8. Hvem kan få AFP? s.11 9. Nærmere regler og tallfesting av ny AFP s.12 10. Ofte stilte spørsmål s.14 2
1. Ny AFP fra 2010 Avtalefestet pensjon (AFP) ble etablert i 1988 med en pensjonsalder på 66 år. Ordningen ble utviklet og forbedret i påfølgende tariffoppgjør, med adgang til uttak av pensjon fra 62 års alder i 1998. Det er AFP-ordningens tilpasning til ny folketrygd fra 2010 som var den store fellessaken for LO-medlemmene ved årets tariffoppgjør. Selve folketrygdens omlegging har blitt avklart gjennom to pensjonsforlik i Stortinget. Men siden folketrygden og AFP knyttes sammen, må vi se de to systemene i sammenheng. I det følgende gis det en nærmere forklaring av hovedtrekkene i meklingsresultatet i tariffoppgjøret mellom LO og NHO når det gjelder AFP.
2. Forbedringene som oppgjøret ga Pensjonsforliket i Stortinget om ny folketrygd pekte mot en alvorlig svekkelse i forhold til dagens AFP ved pensjonsuttak ved 62 år. Selve folketrygden skulle holdes på dagens nivå ved fylte 67 år. Men som følge av at alle skulle gis tilgang til å gå av ved 62 år med redusert pensjon måtte AFP tilpasses denne ordningen. AFPpengene skulle fordeles på flere enn før, og det lå an til en forverring for sliterne som måtte ta ut pensjon ved 62 år. Denne ble forsterket på grunn av justeringen for økt levealder. Vi fryktet en nedgang i pensjonen på 10-20 000 kr per år livet ut allerede for 1948-årskullet. I tillegg ville en for senere årskull få ytterligere redusert pensjonsnivå som følge av en rask innfasing av levealdersjusteringen for de senere årskull. Gjennom forhandlinger og mekling ble følgende viktige forbedringer oppnådd: nivået for uttak ved 62 år sikres levealdersjusteringen kompenseres med varig virkning for alle årskull fram t.o.m. 1953, og med avtakende virkning fram til 1962-årgangen økt pensjonsnivå for de som tar ut AFP ved 63 år og senere mer helhetlig AFP-system som sikrer rettigheter ved jobbskifte eget pensjonsråd som skal følge utviklingen av pensjonsreformen evaluering av pensjonsdekningen i 2017 for senere årskull Alt i alt betyr dette: 10-20 000 kr i økt pensjonsnivå 2-5 mrd kr årlig fra staten til pensjon Samlet over 100 mrd fram til 2050
3. Dagens alderspensjoner fra 67 år Det som er tema i meklingsforslaget er innretningen av AFP. Folketrygden skal imidlertid fortsatt være det dominerende element i alderspensjonen for norske arbeidstakere. Hovedtrekket i dagens situasjon med en folketrygd og en tjenestepensjon på toppen fra 67 år videreføres, jf. etterfølgende figur for dagens system. Figuren viser hvordan tjenestepensjonen fyller opp gapet mellom Folketrygden og et pensjonsnivå ved 67 år på 66 % av lønn. Dette totalnivået oppnås i de gode tjenestepensjonene, mens mange arbeidstakere, særlig i privat sektor, har mer beskjedent bidrag fra tjenestepensjonen og dermed et lavere samlet nivå på sin pensjon. Samlet pensjon i prosent av lønn fra 67 år 100 % 66% % Totalt Tjenestepensjon Folketrygd 0 % Årslønn: 150 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000 800 000 900 000 1 000 000 Tjenestepensjonen isolert gir lite til de med lønn under ca 150 000. Deretter vokser bidraget til pensjonen opptil rundt 800 000, for deretter å avta. Tjenestepensjonenes utforming tenkes tilpasset ny folketrygd i en senere fase av reformarbeidet. De viktigste endringene i ny folketrygd er (se også kapittel 7): opptjeningsreglene og poengberegningen for ny folketrygd en ny mulighet til tidligpensjon i folketrygden, men også til pensjonsuttak senere enn dagens normale pensjonsalder på 67 år Den såkalte minstepensjonsfella fjernes ved at det nå blir opptjening fra første krone (mot først over 1 G i dag). En annen betydelig systemmessig endring er overgangen til alleårsregel. Nå skal alle års lønnsopptjening medregnes, i motsetning til i dag hvor 40 år er maksimum. *) På den annen side bortfaller besteårsregelen, som var særlig fordelaktig for de som har en varierende lønnsopptjening, i særlig grad karrierestillinger. Bedret opptjening i årene uten lønn demper utslaget av allårsregelen for de med varierende inntekt på bakgrunn av svigninger i tilknytning til arbeidsmarkedet. *) Inntekt ut over 40 år gir ingen uttelling i pensjonen.
4. Innpassing av det nye Dagens AFP utgjør en hel pensjon for årene 62 66, før alderspensjonen i folketrygden kan tas ut. 187180000 160000 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 62-67 år 67-72 72-78 78-83 62-67 år - 11 000 Folketrygd I det nye systemet skal folketrygden kunne tas ut allerede fra 62 år, men med klart lavere ytelse. AFP foreslås derfor i Stortingets pensjonsforlik gjort om til et påslag til folketrygden også for årene etter fylte 67. I det nye opplegget skal således nivået på ny AFP framkomme som en kombinasjon av folketrygdens tidligpensjon fra 62 år og et varig AFP-påslag. Det var størrelsen på dette AFP-påslaget som måtte avklares gjennom årets hovedtariffoppgjør. Staten vil etter meklingsforslaget lovfeste sitt bidrag til ordningen og la dette vokse i takt med lønnsutviklingen og antall arbeidstakere som inngår i AFP-området. AFP-pensjonen, som nå utgjør en hel pensjon i årene mellom 62 og 67, omgjøres til et livsvarig påslag til folketrygden, som vist i etterfølgende figur. 6
5. Økte pensjoner for flertallet Selv om LOs hovedfokus i dette tariffoppgjøret var på sliternes pensjonsgrunnlag ved 62 år, må vi framheve den betydelige forbedring som systemet kan gi for et stort flertall av LOs medlemmer: de som tar ut pensjon senere enn 62 år. Dette illustreres i den etterfølgende figur, der AFP-nivået i nytt system (fra 2010) sammenliknes med dagens. Pensjonsnivået etter alder for uttak 250000 200000 Dagens AFP 2010 150000 100000 50000 0 Alle aldre 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år Forenklet typeeksempel basert på lønn 327 500 kr i år 2007-verdier etter dagens folketrygdregler. Endringen er nokså tilsvarende for annet lønnsnivå. Denne endringen gjelder for årene før fylte 67 år, men endringen er tilsvarende for alle årene etter. I sammenlikning med dagens system. For den som tar ut AFP fra 62 år blir nivået minst opprettholdt. Uttak ved 63 år gir rundt 10 000 i høyere årlig pensjon livet ut enn dagens system gir, ved 64 år rundt 20 000 ekstra osv. Skattefordelene for AFPpensjonistene forutsettes videreført, slik at de relative endringene står seg også etter skatt. Hovedregelen i dagens AFP er at den skal reduseres dersom en har betydelig arbeidsinntekt ved siden av. Det nye systemet innebærer full fleksibilitet på dette punkt. (De som har tatt ut AFP før 2010 vil måtte følge dagens system med begrensninger). Dette gir samtidig en administrativ forenkling for både pensjonist og trygdekontor. Det vil også gi videre muligheter for delvis pensjonering enn i dag. Som vist i neste kapittel, vil pensjonen variere med hvilket lønnsnivå og opptjening (antall år mv.) den enkelte har hatt. Overgangen fra dagens system til det nye i 2010 vil ikke gi store utslag. Det skyldes at dagens folketrygdopptjening vil gjelde fullt ut til og med 2015. De mulige virkningene på lang sikt omtales i kapitel 7. Se også flere tall for pensjonen i kapitel 9.
6. Lavere lønn, høyere pensjonsdekning Det nye systemet vil gi høyere pensjon i forhold til tidligere lønn for de som har lønn under gjennomsnittet. Den etterfølgende tabell illustrerer dette. Pensjon 62-66 år i forhold til tidligere lønn*) ved uttak 62 år Etter skatt Før skatt 260 000 79% 62% 330 000 71% 57% 400 000 66% 55% *For årene 62-66. 40 års opptjening. Høyere tall ved uttak fra 63 år og senere. Tallene viser at pensjonen tilsvarer 62 pst av tidligere lønn på rundt 260 000, og 55 pst ved lønn på rundt 400 000. Fordi pensjonister betaler lavere skatt blir forholdet til tidligere lønn bedre etter at skatt er trukket fra. Også i den nye AFP er det lagt opp til høyere ytelse i årene 62-66 år enn etter fylte 67 år. Den tilsvarende tabellen for disse årene vil se ut som følger: Pensjon fra 67 år i forhold til tidligere lønn ved uttak 62 år Etter skatt Før skatt 260 000 73% 55% 330 000 67% 52% 400 000 63% 50% Som vi ser, avtar pensjonsprosenten med rundt 10, minst for de lavere lønnsnivåer. Dette følger av at ytelsen faller med ca 19 000 kroner for en gjennomsnittslønn, men mindre enn dette regnet etter skatt. 8
7. Om virkningene på lengre sikt Prinsippet for levealdersjusteringen i folketrygden er vedtatt av Stortinget. Prinsippet går ut på at økt levealder (for gjennomsnittet i befolkningen) skal slå ut enten i senere pensjoneringstidspunkt eller i redusert pensjon. For staten innebærer dette at utgiftene vil bli de samme enten levealderen øker eller ikke. For den enkelte vil utslaget avhenge av muligheten/viljen til å ta ut pensjon senere når levealderen øker. Meklingsforslaget innebærer en mykere iverksettelse av levealdersjusteringen for både folketrygden og AFPpåslaget enn en mekanisk anvendelse av det vedtatte prinsippet skulle tilsi. Virkningen kompenseres fullt ut for årskullene født før 1953. Kompensasjonen reduseres så gradvis for senere årskull fram til 1963-årgangen. Levealdersjusteringen i AFP blir kompensert gjennom to mekanismer. Den ene gjelder et spesielt tillegg til selve AFP-tillegget. Denne vil kun gjelde for personer ansatt i bedrifter dekket av tariffavtale. Den andre er en direkte reduksjon i selve levealdersjusteringen i folketrygden. Dette viktige elementet i AFP-løsningen vil således gi virkning for alle i de aktuelle årsklasser som mottar folketrygd. Bakgrunnen for denne forskyvningen og den senere normaliseringen av levealdersjusteringen, er at 1954-årskullene og de som er født senere i stadig økende grad kan dra nytte av de nye opptjeningsreglene i ny folketrygd, som begynner å virke gradvis fra 2016. De kan dermed få muligheten til økt pensjon gjennom høyere opptjeningsprosent, flere opptjeningsår og hevet pensjonsnivå for gifte i forhold til gammel folketrygd. De nye opptjeningsreglene vil ha full virkning først for de som er 62 år i 2025 (1963-årgangen). Om det nye systemet i praksis vil gi økt opptjening, vet vi ikke nå. Det vil avhenge av mange forhold, ikke minst utviklingen av seniorarbeidstakeres muligheter i det nye arbeidslivet. For å ivareta denne usikkerheten og overvåke det nye pensjonssystemet og arbeidsmarkedets virkemåte, fikk LO gjennomslag for etableringen av en type pensjonsråd mellom myndighetene og arbeidslivets parter. Dersom utviklingen blir dårligere enn forutsatt, vil LO ha muligheten for å kreve bedringer i pensjonssystemet. Partene skal evaluere utviklingen senest i 2017. Det nye systemets virkemåte på lang sikt (uten endringer etter evaluering i 2017) kan indikeres gjennom følgende oppstilling av mulige utslag (i runde gjennomsnitt) i 2025 for de mange enkeltfaktorene som skal virke sammen: ---------------------------------------------------------------- Bedre pensjonsdekning for gifte + ca 10 000 Uttelling for flere år, f eks 3 + ca 10 000 Utsatt pensjonsuttak f eks 1 år + ca 10 000 Tap levealdersjustering - ca 20 000 Vanskeligere å antyde med tall: - bortfall av besteårsregel + høyere opptjening for lavere og høyere lønn ----------------------------------------------------------------- 9
Den etterfølgende tegning viser virkningstidspunktet for de ulike elementer i folketrygdreformen. Tidligpensjon fra 2010, først med dagens opptjening Levealdersjustering med virkning fra 1943-kullet (fem år 2010) Nytt opptjeningssystem (antall år, annen poengopptjening, gifte/ugifte) Innfases gradvis 2016-2025 (årskullene 1953-1962) Fullt ut kullene 1963 + Verdijusteringen (indeksering) av opptjent pensjon vil være den samme som lønnsveksten i samfunnet. Verdijusteringen av de pensjoner som tas ut vil være omtrent på linje med praksis for perioden fra 1967 sett under ett, men lavere enn praksis de siste årene: lønnsveksten fratrukket 0,75 pst. 10
8. Hvem kan få AFP? Utgangspunkter er at rettigheten til AFP, som nå, går til alle som jobber i en virksomhet dekket av tariffavtale der AFP inngår. Den viktigste endringen er at alle som omfattes av ordningen vil få AFP-penger, uansett hvor mye de jobber etter fylte 62 år. Som med den nye folketrygden, kan pensjonsuttak gjøres selv om en fortsetter å jobbe. Det årlige beløp blir større jo lenger en venter, men en kan ha ubegrenset inntekt ved siden av, enten hos gammel eller ny arbeidsgiver. Alle med full opptjening får således fra 2010 tilgang til en pensjonsrettighet som for et gjennomsnittstilfelle (i lønnsnivå og levealder) vil tilsvare rundt 800 000 kroner i samlet utbetalt pensjon. For at man ikke altfor lett skal kunne få denne rettigheten uten å ha tilhørt tariffavtalens virkeområde (og dermed hatt premiebetaling fra arbeidsgiver), må visse krav til arbeidsforholdet være oppfylt. Kravet til ansiennitetstid i AFP settes til sju av siste ni år. Det gjøres ellers ikke store endringer i dagens kvalifikasjonsregler. Det kreves fortsatt at en er i arbeid i en AFP-bedrift på uttakstidspunktet. Arbeidsforholdet i skal være hovedarbeidsforholdet, og det kreves en stillingsandel på minst 20 prosent og, som i dag, en pensjonsgivende inntekt på minst 1 G i uttaksåret og året før. Forutsetningen for å ta ut folketrygdpensjonen f eks ved 62 år er at pensjonen overstiger et visst minstenivå. LO har fått gjennomslag for at den nye AFP skal medregnes i beregningen av dette minstenivået. Beregninger fra NAV viser at dette medfører at pensjonsgrunnlaget til så å si alle som i dag tar ut AFP ved 62 år vil være tilstrekkelig, også fra 2010. Og muligheten vil forbedres over tid både som følge av at flere (kvinner) får økt opptjening og at selve opptjeningsreglene gir økt uttelling for lave lønnsnivåer. AFP sikrer derfor en rekke kvinner tilgang til Folketrygd fra 62 år. 11
9. Regler og tall for ny AFP AFP-pengene utbetales som et påslag til folketrygdens alderspensjon. I kortform vil dette årlige påslaget fastlegges gjennom følgende regler: Tjenes opp med 0,314 pst. av årlig lønn, maksimalt 7,1 G Opptjening stopper på 62 år Ellers samme opptjeningsregler som i folketrygden 19 200 kroner høyere før enn etter fylte 67 år Øker ved senere uttak, men ikke etter 70 år Virkning for pensjonsuttak fra 2010, ikke tidligere Med den folketrygd som ble vedtatt gjennom Stortingets behandling av Stortingsmelding nr. 5 (2006-2007), kan de nye pensjoner indikeres gjennom de etterfølgende tall. PENSJON (i faste 2007-lønnskroner) ved uttak 62 år (Folketrygd og AFP) Lønn 327 500 (i 40 år) 62-66 år 67 år- 2007 2010 2007 2010 årlig pensjon 187 000 189 400 175 600 170 200 pensjon etter skatt 170 300 171 200 158 900 159 800 En sammenlikning av pensjonsnivået i forhold til dagens situasjon kan indikeres gjennom endringstall ved alternative aldere for pensjonsuttaket. Her regnet både før og etter skatt. Endringstallene endres ikke vesentlig ved å se på annet lønnsnivå eller annet antall år med opptjening. Alder for pensjonsuttak 62 år 63 år 64 år 65 år Før skatt før fylte 67 år +2 400 +9 700 +17 800 +26 600 fra 67 år -5 400 +1 900 +10 000 +18 800 Etter skatt før fylte 67 år +900 +5 300 +10 300 +15 700 fra 67 år +900 +5 400 +10 300 +15 700 For henholdsvis et lavere og høyere lønnsnivå kan bildet av pensjonsnivåene ved uttak 62 år utfylles med: Lønn 262 000 62-66 år 67 år- 2007 2010 2007 2010 årlig pensjon 159 400 162 200 148 000 143 000 pensjon etter skatt 153 900 155 000 142 500 143 000 12
Lønn 393 000 62-66 år 67 år- 2007 2010 2007 2010 årlig pensjon 214 500 216 500 203 100 197 300 pensjon etter skatt 186 600 187 100 175 200 175 800 Pensjon ved ulike aldere for uttak Oppbyggingen av ytelsen og hvordan denne øker ved senere uttak enn ved 62 års alder kan framstilles i en sammenlikning med dagens system: (lønn 327 500 i 40 år) 62 år 63 år 64 år 65 år Dagens system - dagens AFP før fylte 67 år 187 000 187 000 187 000 187 000 Nytt system i 2010 - ny AFP før fylte 67 år 46 000 46 700 47 500 48 500 - ny AFP fra 67 år 26 800 27 500 28 300 29 300 - kompensasjonstillegg (skattefritt) 10 000 10 400 10 800 11 200 - folketrygd 133 400 139 600 146 500 153 900 Ny AFP - før fylte 67 år 189 400 196 700 204 700 213 600 - fra 67 år 170 200 177 500 185 500 194 400 Alle tallene er noe avrundede og foreløpige. 13
10. Ofte stilte spørsmål om ny AFP 10.1 Hvilke tall er riktige? Når en skal beskrive virkningen av et nytt pensjonssystem er det et uendelig antall regnestykker som er nødvendig for å gi en fullstendig beskrivelse. I dette notatet har vi konsentrert oss om regneeksempler som partene og myndighetene (ni organisasjoner og fire departementer) er enige om gir en rimelig indikasjon på hovedvirkningene, det vil si forskjellen på dagens system og det nye. De tall som er presentert av LO i Trondheim er ikke basert på dette grunnlaget alle andre har vært enige om. En har valgt sin egen og helt nye metode. Virkningen av skatt er ikke innarbeidet på en presis måte. For beregningene på kort sikt (fra 2010 og de nærmeste år) er ikke forskjellen særlig stor, selv om trondheimstallene også her gir et for negativt bilde. Det skyldes at en også her baserer seg på en overvekt av pessimistiske forutsetninger (blant annet om opptjening) for positive forutsetninger om dagens system. Forskjellene i framstillingen blir imidlertid stor for årene langt ut i framtida. Trondheimstallene omfatter aldri mulige positive utslag av det nye (hvis omfang riktig nok er usikkert, men som likevel vil gjelde mange). En ser kun på de som kommer dårligst ut (ingen fra det store flertall som vil ta ut pensjon fra 63 år og senere). Alt i alt blir tallene såldes lite relevante som en balansert framstilling av hovedeffektene. 10.2 Er det tvil om pensjonsnivået for sliteren ved 62 år? Nei, her er ni organisasjoner og fire departementer enige om regnestykkene som viser at nivået fra 2010 er noe over dagens for de som tar ut AFP fra 62 år. For de som tar ut ved 63 år og senere er det en klar forbedring. 10.3 For senere årskull enn disse (1943-48) blir det vel nedgang pga levealdersjusteringen? Nei, pensjonen for nye pensjonister vil opprettholdes som andel av lønna (som sikkert vil stige) helt sikkert fram til og med 2015 (da er 1953-årgangen 62). Det skyldes at levealdersjusteringen fram til da er fullt kompensert gjennom utfallet av meklingen. For senere årskull er den delvis kompensert. Pensjonsnivået vil da minst kunne opprettholdes gjennom: at de nye opptjeningsreglene begynner å virke og kan gi forbedringer at arbeidslivets utvikling og AFP-ordningen skal evalueres med tanke på behov for forbedringer i opptjeningen av pensjon. 10.4 De nærmeste årgangene er altså sikret hundre prosent, mens det for de senere er mer usikkert; er ikke det å svikte ungdommen? Det kan man vanskelig si. Aldri er det oppnådd en løsning i tariffoppgjør med virkning så lang tid fremover. Det viktigste for framtidige pensjoner er at vi har et godt system i behold. Og gjennom denne løsningen bygger vi opp et fond for framtida og vi er sikret forhandlingsrett om pensjonene for framtida. 10.5 Er det riktig at kvinner kommer dårlig ut? Alt i alt kommer kvinner meget godt ut av den nye ordningen fordi folketrygden og afp har kjønnsnøytrale opptjeningsregler og at disse får en enda sterkere lavlønnsprofil enn i dag. Det negative noen har funnet fram til er de med 35 års opptjening, men det er en endring i systemet som i realitet ble avklart allerede i 1997. Den har ingenting med meklingsresultatet for i år å gjøre. Dette gjaldt midlertidige regler tilpasset en tid der folketrygden ikke var fullt utbygd og som ga arbeidstakere med kort opptjening gratis opptjening av pensjonspoeng dersom de tok ut afp i årene 62-66 år. Endringen må forstås på bakgrunn av at folketrygden først i 2007 ga full opptjening av 40 år etter at den ble innført i 1967. 14
Det tapet som noen feilaktig knytter til ny afp har også beskjedent omfang. De aller fleste kvinner vil ha 40 års opptjening eller mer når man regner inn omsorgspoengene. De som faller utenfor er i stor grad personer med liten botid i landet. 10.6 Når begynner det nye systemet å virke? For de som tar ut pensjon ved 62 år i 2010 og senere. De som har tatt ut pensjon før dette vil følge gammelt system. For de som er født i årene 1944-47 kan det bli visse overgangsregler ved uttak i 2010 og senere. 10.7 Hvem vil ha rett til AFP? De som har vært ansatt minst syv av de siste år i en virksomhet omfattet av ordningen. En må være i arbeid ved uttakstidspunktet og ha en minimumsopptjening i folketrygden (tilsvarende 40 år med rundt 200 000 i de 20 beste årene). 10.8 Regnestykkene som brukes i presentasjonen gjelder en med lønn på rundt 330 000 kr og med 40 års opptjening. Blir utfallet annerledes for de med lavere lønn og kortere opptjening? Pensjonsnivået påvirkes, men ikke sammenlikningen mellom dagens og ny AFP. Full opptjening på lønn mellom ca 200 000 og drøye 400 000 vil sikre dagens AFP-nivå regnet etter skatt. 10.9 De med liten opptjening vil ikke kunne ta ut folketrygd fra 62 år. Hvordan blir det i den nye AFP? For å ta ut folketrygd ved 62 år var minstekravet til årslønn nær 300 000 kroner. Ved at afp-ytelsen blir såpass stor som i meklingsresultatet og at kravet om å inkludere denne i beregningen innfris, vil minstegrensen falle til ca 200 000 og enda mer i årene som kommer etter 2010. Beregninger viser at de som til nå har tatt ut AFP, ville kunne gjøre det også i den nye ordningen. 10.10 Er statens medvikning en gave bare til LO-medlemmene? Bedringen som tilfaller AFP-brukere kan tilfalle alle som er omfattet av ordningen også under tariffavtaler med andre enn LO. En viktig del av forbedringen (kanskje rundt halvparten i pensjonsnivå i 2010) vil også tilfalle alle som er berettiget til folketrygdens alderspensjon (også næringsdrivende og andre uorganiserte). 10.11 Har vi tapt noe på at gratis pensjonsopptjening i AFP bortfaller? Opptjening av pensjonspoeng i AFP-perioden var ment som en midlertidig ordning inntil 40 års opptjening i folketrygden var mulig, i 2007. Likevel er den økonomiske verdien av dette videreført gjennom en heving av statstilskuddet til AFP fra 2010. 10.12 Hvordan kommer skatt inn i beregningene? Fordi deler av AFP-ytelsene gis skattefritt, er mesteparten av sammenlikningene mellom gammel og ny ordning beregnet etter skatt. Dersom skattereglene skulle endres, vil dette påvirke tallene. 15