Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling

Like dokumenter
Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdelingsoverlege Avdeling for Kreft og lindrende behandling

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Kartlegging av den palliative pasient. Aart Huurnink Jørpeland,

Fagdag Eva Gravdahl, lege palliativt team Bærum sykehus

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no

Oversikt. Bakgrunn - Anoreksi-Kakeksi syndrom. Mann 65 år. Ca recti. Levermetastaser

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck

Hvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola,

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?

Kreft hos gamle pasienter en klinikers perspektiv. Siri Rostoft, overlege, PhD Geriatrisk avdeling, OUS Universitetet i Oslo

Eldre og kreftbehandling. Alder ingen hindring?

Skal alle tilbys dialyse?

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier


Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Samtalene med legen. Pål Friis Overlege i geriatri Leder av klinisk etikk-komite

In this world nothing is certain but taxes and death

Om å snakke med gamle folk om behandling mot slutten av livet

Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon. Disposisjon. Litt historikk I

Dyspne hos palliative pasienter

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling - samtykkekompetanse

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. Steinkjer Erik T. Løhre

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Om å avstå fra livsforlengende behandling. Pål Friis Overlege i geriatri

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Forhåndsamtaler. Pål Friis

Trombose og cancer. Profylakse og behandling. Professor emeritus Frank Brosstad

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»

Kreft hos eldre. Marit S Jordhøy Kreftseksjonen Sykehuset Innlandet Hamar Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Beslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling

Persontilpasset medisin anno 2019 Om håp, hype og ærlighet

Eldre i dialyse. Ingjerd W. Manner. Vårkurs nyresykepleiere

Molekylære genprofiler: Betydning for beslutninger om tilleggsbehandling ved brystkreft, status og veien videre

Forhåndssamtaler Hva er det, hvorfor og hvordan?

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Hjernemetastaser. Bakgrunn. Bakgrunn Alle krefttyper kan spre seg til hjernen

Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon?

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Kurs i Lindrende Behandling

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Fastlegens oppfølging av kreftpasienter. ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat

SUTENT (sunitinib) til behandling for dine pasienter med metastatisk nyrekreft

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Senter for lindrende behandling v/fagspl Astrid Helene Blomqvist SLB

God kommunikasjon i den kliniske hverdagen

Kan kunstig intelligens bidra til økte studier for kreftpasienter?

Omsorg i livets siste fase.

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Aart Huurnink Sandefjord

Erfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Privat kreftbehandling på Aleris - kuriositet eller todelt helsevesen?

Helse i Utvikling 2011

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

Betydning av kommunikasjon og en felles forståelse i møte med alvorlig sjuke -Forhåndssamtaler satt i system ved bruk av palliativ plan

Framtidens krefttilbud på SØ. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Østfold 13 mars 2015

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012

Nasjonal veileder for begrensning av livsforlengende behandling + KEK (kliniske etikk-komiteer)

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen

Arbeidsgruppen. Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling. HLR minus: vanskelig å tolke (erstattet med nye veilederen)

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Transkript:

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling

Bakgrunn Erkjennelse av at vi overbehandler kreftpasienter i livets sluttfase. Internasjonalt anbefaling å avstå fra kreftrettet behandling de siste 30 dager av livet.

Beslutninger om å behandle, ikke behandle er vanskelig! Emosjonelt Faglig og etisk krevende Basert på pasientens ønsker og holdninger Mangelfull informasjon tilstand/prognose Mangelfull dokumentasjon om effekt av behandling Mangel på kompetanse hos legen

Overbehandling Synonymer; nytteløs, hensiktsløs eller meningsløs behandling Avstå fra kreftrettet behandling siste 30 dager av livet

Doktor, hvor lenge har jeg igjen å leve?

Og legen svarer. 1/3 gir ett «sant» svar 2/3 unngår å gi et svar eller forteller noe som er mere optimistisk enn de egentlig tror - Jeg har ingen krystallkule. - Det vet bare vår Herre Gjetter basert på magefølelsen Benytter statistikk (median overlevelse)

Legens subjektive vurdering Optimistiske leger Faktisk overlevelse x 3-5 Som ikke forteller hele sannheten Onkologer vs. andre leger Behandlende lege vs. uavhengig lege Eldre vs. yngre leger Bedre korrelasjon ved overlevelse <4.uker Ingen korrelasjon ved overlevelse > 6 mnd

Subjektive vurderinger Legens vurdering er viktig, selv om den er basert på magefølelse og klinisk erfaring! Spesielt hvis vi benytter denne sammen med andre objektive vurderinger. Legens subjektive vurdering har en signifikant betydning når benyttet sammen med andre objektive faktorer.

Kreft type Tumor karakteristika Symptomer Psykososiale faktorer Alder Komorbiditet Funksjonsnivå Generisk prognose Individuell prognose Behandling

Objektive faktorer Tumor avhengige Utgangspunkt Størrelse Grade Metastase steder Tumor markører Tumor biologi Sykdomsfrie intervaller

Pasient avhengige faktorer Alder/kjønn Sosial status, gift Psykisk status Ko-morbiditet (Charltons Komorbiditets indeks) Funksjons status Symptomer

Funksjonsnivå Mål på pasientens funksjonsnivå i hverdagen ECOG Karnofsky status

Funksjonsnivå Flere studier viser signifikant sammenheng mellom funksjonsnivå og overlevelse. ECOG status 3 viser overlevelse på under 8 uker hos palliative pasienter.

Vurdering ECOG Høy score, predikerer dårlig prognose Lav score, predikerer ikke god prognose Hvem utfører funksjonsvurderingen? Legen Sykepleier Pasient Pårørende

Symptomer 22 studier har undersøkt om 100 forskjellige symptomer kan har prognostisk betydning. Signifikante symptomer Vekttap (anorexia) Dyspne Dysfagi Xerostomia (munntørrhet) Redusert kognitiv funksjon

Symptomer og prognose Godt supplement til funksjonsvurdering. Jo høyere PS score, jo mer prognostisk betydning har symptomene. Eksempel: ECOG 2 + 0/5 symptomer = median overlevelse 6 mnd, 10 % sjanse leve 1,5 år ECOG 2 + 5/5 symptomer = median overlevelse 2 mnd, 10% sjanse leve 9 mnd

Biologiske parameter Laboratorie prøver med prognostisk betydning Høy CRP Lav Albumin Glasgow Prognostic Score Leukocytose Lymfocytopeni Høy B12 Høy bilirubin

Prediktive modeller Lett brukbare modeller som inkl. Legens vurdering Funksjonsstatus (Karnofsky/ECOG) Symptomer Krefttype Metastase steder Brukes som et verktøy for å stille en individuell prognose. MEN; må være bevist på hvilke modeller som brukes på hvilke pasienter.

Behandling Type behandling Kjemoterapi Immunterapi Strålebehandling Operasjon Respons behandling Bivirkninger

Forventet effekt av behandling Effekt er avhengig av mange faktorer Flere studier har vist at for pasienter med overlevelse under 6 mnd, er det liten dokumentasjon for at cellegift behandling gir økt overlevelse. Kan likevel gi god symptomlindring

Kommunikasjon Dersom kommunikasjon og prosessen er god, vil trolig spørsmål om hvem som skal bestemme være av mindre betydning Mangel på tid og rom Manglende erfaring og trygghet Lettere når man kjenner pasienten Egne skjema for å få frem pasientens ønsker

Kommunikasjon Forventninger til helsevesenet, legen Forhåndsønsker ønske om å leve lengst mulig. Best mulig? Pårørende pasienten eller pårørendes ønsker? Fornyet vurdering ved endring av beslutningsgrunnlaget ved stor usikkerhet og uenighet

Hvordan lage gode beslutningsprosesser Fagkunnskap hos legen Organisatorisk Tid, kontinuitet Tverrfaglige vurderinger Både sykehus og kommune Kommunikasjon 4 gode vaner, den vanskelige samtalen Kulturelt og etisk forankret Avdeling og individ nivå Kreft type Tumor karakteristika Generisk prognose Symptomer Psykososiale faktorer Individuell prognose Alder Komorbiditet Funksjonsnivå Behandling

Konklusjon Å vurdere om når nok, er nok er vanskelig men viktig! Dette må læres. Å skape gode beslutningsprosesser er et system ansvar like mye som det er legens ansvar.

Takk for oppmerksomheten! Takk for oppmerksomheten!

Kilder Paul Glare, «Clinical predictors of Survival in Advanced Cancer». Supportive oncology, vol 3, nr 5. October 2005. Mackillops WJ. «The importance of prognostication in cancer medicine» Prognostic factors in advances cancer, 2nd ed. New-York 2001:3-14. Schapira et al. «Doc, how much time do I have?» J Clin Oncol 2003;21 8S-11S. Reuben DB et al. «Clinical symptoms and length of survival amorng 1008 terminally ill cancer patients». Arch Intern med 1988; 148:1586 Lau F et al. «Use of palliativ performance scale from a survival perspective. J Pain Symtom Management 1999 18:2 Performance Scales: Karnofsky and ECOG Scores. European Society for Medical Oncology. Chow et al. «Predictive model for survival in patients with advanced cancer». J Clin Oncol. Dec 2008 vol 26 nr 36:5863-5869. Numico et al. 2011. Support Care cancer 19:1823-1830 Mack et al. 2012. J.Clin Oncol 30:4387-4395 Hannisdal, Brattland, Tausjø. «Unexpected deaths in cancer patients. 2010 Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18-2014 «Livets sluttfase om å finne passende behandlingsnivå og behandlingsintensitet for alvorlig syke og døende».