1.trinn matematikk

Like dokumenter
1.trinn matematikk

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK

Lokal læreplan matematikk 1. trinn

Årsplan i matematikk 2. klasse

ÅRSPLAN Laudal skole

Årsplan i matematikk 2. klasse

Lokal læreplan matematikk 2.trinn

ÅRSPLAN Laudal skole

Lærebok: Tusen millioner, Gjerdrum og Skovdal Barn lærer matematikk gjennom spill, lek, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

Årsplan «Matematikk»

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn

Oversikt over læringsmål i matematikk trinn Gol skule

Samle, sortere, notere og illustrere enkle data ved tellestreker og søylediagram og samtale om prosessen og

Årsplan Matematikk Årstrinn: 2.trinn

Årsplan Matematikk Årstrinn:2.trinn

Halvårsplan våren Læreverk: Multi. informasjon

Årsplan «Matematikk»

Årsplan «Matematikk»

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Metoder Vurdering 34-37

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende Vurdering

Uke Tema Kompetansemål Aktivitet for å oppnå målet 2-4

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn

ÅRSPLAN matte 2. trinn 2017/2018

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Matematikk, barnetrinn 1-2

Lokal læreplan for 1.trinn Dalane skule : Matematikk. Sortering. Veke Kompetansemål Tema og Læringsmål «Eg skal kunne...» Vurdering.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H.

Årsplan i matematikk 1.trinn

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen

Årsplan i matematikk 2015/16

Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 2. trinn 1. trinn 2. trinn Forslag til metoder / materiell

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7

Årsplan i matematikk 2017/18

Årsplan i matematikk - 1. klasse

Årsplan i matematikk 1.trinn

Årsplan i matematikk - 1. klasse

Årsplan MATEMATIKK 1. klasse 2017/2018 Matemagisk. Veke KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR

Årsplan i matematikk 1.trinn

Årsplan i matematikk 1.trinn

Årsplan i matematikk 1.trinn

Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019

Eg skal kunne. sortere og rangere etter ulike kriterium, som farge, størrelse og mengde. Eg skal kunne

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN

Kompetansemål etter 2. steg (KL06)

Sirdal kommune - Sinnes skule - Årsplan /2017

Årsplan i matematikk 2. trinn

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering

Periodeplan. Skolens fag mål

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Årsplan i matematikk 1. trinn

Læringsmål: Eg skal kunne..

Årsplan i matematikk 3.trinn

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

HALVÅRSPLAN MATEMATIKK VÅREN KLASSE

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

Årsplan i matematikk for 2. trinn

Årsplan i matematikk for 2.årssteg

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Emnebytteplan matematikk trinn

Årsplan i matematikk, 2. trinn, 2016/2017!

1.03. Praktisk bruk - kjøp og salg K

ÅRSPLAN Laudal skole

Halvårsplan matematikk 1.trinn haust 2018 Læreverk: Multi Lærar: Evy Hildre Hellebust

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Generelt for alle emner: Muntlig og skriftlig tilbakemelding og fremovermelding på arbeid i bøkene.

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

MATEMATIKK. September

Årsplan matematikk 3. trinn

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Lokal læreplan «Matematikk»

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018

Årsplan i matematikk for 2. trinn

ÅRSPLAN Bjelland og Laudal oppvekstsenter

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Årsplan i matematikk 2. klasse

Årsplan matematikk 2. trinn 2011/2012

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk

Transkript:

1.trinn matematikk 2016-2017 Uke Kapittel Tema Arbeidsmetoder Mål fra Multi Kompetansemål Elevene skal kunne Vurdering 33 Sortering - Multi 1a s. 2 13 34 35 - sortere på gulvet - konkretiseringsmidler (klosser, brikker, kuler, steiner, pinner.) - data og smartboard - samtale - tellestreker - tellesanger og regler - spill - sortere og evt rangere etter ulike kriterier, som farge, størrelse og antall - sammenligne mengder etter antall - telle muntlig - samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram og samtale om prosessen og kva illustrasjonane fortel om datamaterialet - gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar Felles for alle timer: - Muntlig tilbakemeldinger - Framovermeldinger - Observere muntlig og praktisk deltagelse - Observere elevenes evne til argumentering og resonnement 36 Telling - Flest og Færrest - Multi 1a s. 14 19 37 - En til hver og like mange - Multi s. 20 29 - telle - sortere - telle til ti muntlig og ved hjelp av tellestreker - sammenligne mengder (flere, færre, like mange) - uttrykke antall med tellestreker 38 Form og mønster - samme form - Multi 1a s. 30 35 - samtale - konkretiseringsmidler - K&H kunstbilde - spill - finne former - kjenne igjen de mest vanlige todimensjonale formene og hva som er deres typiske egenskaper - kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka - lage og utforske geometriske mønster, både med og utan digitale verktøy, og beskrive dei munnleg

1.trinn matematikk 2015-2016 39 Mønster -Multi 1a s. 37-45 Mønster: - gjenkjenne mønstre - finmotorisk trening - fargelegge, fortsette og lage mønstre 40 Tallet 1 - Multi 1a s. 48 og 49 - samtaler - mattemusboka - mattehefter - sanger og regler - spill - kulerekke - bilder og konkretiseringsmidler - muntlig telling til ti tallsymbolene 1,2,3 - knytte symbolene til mengder og uttrykking av antall - skjønne tallenes plassering i tallrekka Å lære tallene blir forarbeidet til å kunne nå dette målet: - telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar - observering og veiledning i utforming av tallsymbolene 41 HØSTFERIE 42 Tallet 2 - Multi 1a s. 50 og 51 - samtaler - mattemusboka - mattehefter - sanger og regler - spill - kulerekke - bilder og konkretiseringsmidler - muntlig telling til ti tallsymbolene 1,2,3 - knytte symbolene til mengder og uttrykking av antall - skjønne tallenes plassering i tallrekka Å lære tallene blir forarbeidet til å kunne nå dette målet: - telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar - observering og veiledning i utforming av tallsymbolene

1.trinn matematikk 2016-2017 43 Tallet 3 - Multi 1a s. 52 57 44 Tallet 4 - Multi 1a s. 58 61 - samtaler - mattemusboka - mattehefter - sanger og regler - spill og bingo - kulerekke - bilder - konkretiseringsmidler - muntlig telling til ti - plastelina, forme tallene - data tallsymbolene 1,2,3 - knytte symbolene til mengder og uttrykking av antall - skjønne tallenes plassering i tallrekka - tallene i rekkefølge, hvilket tall kommer før og etter? - symbolforming Å lære tallene blir forarbeidet til å kunne nå dette målet: - telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar - kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster - observering og veiledning i utforming av tallsymbolene 45 46 47 Tallene 5 og 6 - Multi 1a s. 62 72 (tallene 4 til 6) Vi gjør ferdig Multi 1a - gruppere i 5 og 5, tallene i rekkefølge, hvilket tall kommer før og etter? - symbolforming Prøve (oppgaveark) 48 Tiervenner og nabotall - kortstokk, finne tallene - bingo - sang tiervenner - tallkort, sette sammen parene som blir ti 49 Oppsummering Starter opp med mattenøtt på ukeplanen til hver fredag. 50 Oppsummering 51 Oppsummering 52 JULEFERIE fra 23.des

1.trinn matematikk 2015-2016 1 Tallene 7, 8 og 9 - Multi 1b s. 2 9 og s. 14 2 Tallet 10 - Multi s. 10 17 - samtaler - mattemusboka - mattehefter - sanger og regler - spill og bingo - kulerekke - bilder - konkretiseringsmidler - muntlig telling til ti - plastelina, forme tallene - data Bli kjent med: - tallsymbolene 7,8,9,10 - mengder med 7,8,9,10 - tallene til 10 i rekkefølge - muntlig telling til 20 - tallfølger - gruppering av femmere, seksere.. - mynter, pengebeløp 3 Addisjon - Multi 1b s. 2832 4 Hvor mye er det til sammen? - Multi 1b s. 3337 5 Tallvenner - Multi 1b s. 3839 - Lage perlesnor - grisespill - lage oppgaver med terning - leke butikk - tiervennstafett - tallinje - telling i trapp - kjøp og salg - mynter, pengebeløp - legge sammen to og to mengder - regning med penger og på perlesnor symbolene «pluss», «er like» og «minus» - kjenne att norske myntar og setlar opp til 100 og bruke dei i kjøp og sal Exit-lapp - Lille pluss på tid 6 Subtraksjon Hvor mye igjen? - Multi 1b s. 4043 - lage tallsnor - lage oppgaver med terning - leke butikk - subtraksjon som endring og forskjell - stille opp minusstykker - addisjon og subtraksjon som hopp på tallinje

1.trinn matematikk 2016-2017 7 Pluss og minus på tallinje - Multi 1b s. 4447 - regne på tallinje - hoppe langs stor tallinje -kunne addere og subtrahere på tallinje -kunne addere og subtrahere med tallene opp til 10 - bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar - Lille pluss og lille minus på tid 8 Matteuke! - 2-3 timer hver dag - mange ulike spill - papirflykonkurranse - uteaktivitet hver dag - tangram 9 VINTERFERIE 10 Tallene 0 20 11 12 13 14 - skrive tallene - nabotall, 2 større 2 mindre - tiere og enere - penger - Multi 1b s. 48 65 15 PÅSKEFERIE - Telle: - opp og ned fra 0-20 - to og to: 2,4,6.. - fem og fem: 5,10.. - Tallhus - kast i vegg, telle - telle mens vi kaster ball i ring -tallene 10-20, muntlig og skriftlig - forskjell på siffer og tall - enerplass og tierplass - telle med to og tre om gangen - ordenstall - mynter - telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar - utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er - kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster - Exit-lapp -Kartleggingsprøve fra Utdanningsdirektoratet 16 Måling - Multi 1b s. 18-19 - Samtale - kunne måle med snøre (en-til-en-måling) -kunne måle lengde i ulike situasjoner og med ulike hjelpemidler - måle og samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av ikkjestandardiserte og standardiserte måleiningar, beskrive korleis og samtale

1.trinn matematikk 2015-2016 17 Sammenligne størrelser etter lengde - Multi 1b s. 20 og 21 Måle lengder med ikkestandardiserte - Måle ulike ting i klasserommet - Spill: kast på blink måleenheter - måle hvor mange meter det er - Multi s. 22 og 23 rundt sandkassen Målenhetene legges kant i kant Måltallet må sees i sammenheng med målenheten om resultata 18 Måle lengder med ikkestandardiserte måleenheter - Multi 1b s. 24-25 Oppgaveboka s. 62 - Telle museskritt - Kaste erteposer bakover og måle lengden - museskritt - Telle og måle til 20 evnt. mer - Sammenligne virkelige lengder 19 Navn og rekkefølge på ukedagene - Multi 1b s. 26-27 20 Former og figurer - Multi 1b s. 66-67 21 Kjenne igjen tredimensjonale, geometriske figurer - Multi 1b s. 68-69 - Sortere ukedagene i rekkefølge - Samtale rundt bildet s. 66 - Stasjoner: Bygge pyramide og kube med jovo - hvor mange liter vann går i baljen? - Stasjoner: Bygge med tredimensjonale figurerer - Kunne navn og - nemne dagar, månader og enkle rekkefølge på ukedagene klokkeslett - Skrive ukedagene - Lære om noen vanlige tredimensjonale former: kule, sylinder og firkantet prisme - gjøre erfaringer med formens egenskaper - kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka - lage og utforske geometriske mønster, både med og utan digitale verktøy, og beskrive dei munnleg ABCD-kort 22 Egenskaper til tredimensjonale figurer - Multi 1b s. 70-71 - Stasjoner: Faller tårnet? Bygge tårn med klosser Skille det som kan rulles med det som kan stables

1.trinn matematikk 2016-2017 23 Kjenne igjen geometriske former i hverdagen og addisjon Multi 1b s.72-73 - Spill 24 Repetisjon Helårsprøve Multi 25 Gjøre ferdig multibøkene Tilpassa oppgaver utfra resultater fra tester - Lille pluss og minus på tid - Store pluss og minus på tid Tal Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere mengder og storleikar. Området tal omfattar både heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrekning ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og analysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg nytta i samband med hovudområda geometri og funksjonar. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Geometri telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar utvikle, bruke og samtale om varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal og vurdere kor rimelege svara er doble og halvere kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster Geometri i skolen handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar som spegling, rotasjon og forskyving. Hovudområdet omfattar òg å beskrive plassering og forflytting i rutenett, kart og koordinatsystem.

1.trinn matematikk 2015-2016 Mål for opplæringa er at eleven skal kunne kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka kjenne att, bruke og samtale om spegelsymmetri i praktiske situasjonar lage og utforske geometriske mønster, både med og utan digitale verktøy, og beskrive dei munnleg Måling Måling vil seie å samanlikne og oftast knyte ein talstorleik til eit objekt eller ei mengd. Denne prosessen krev at ein brukar måleiningar og høvelege teknikkar, målereiskapar og formlar. Viktige delar av måleprosessen er å vurdere resultatet og drøfte kor usikre målingane er. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne måle og samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av ikkje-standardiserte og standardiserte måleiningar, beskrive korleis og samtale om resultata nemne dagar, månader og enkle klokkeslett kjenne att norske myntar og setlar opp til 100 og bruke dei i kjøp og sal Statistikk Statistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjonar og framstilling av data er ein sentral del av denne prosessen. I sannsynsrekning talfester ein kor stor sjanse det er for at ei hending skal skje. I kombinatorikk arbeider ein med systematiske måtar for å telje opp moglege utfall for å kunne berekne sannsyn. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram og samtale om prosessen og kva illustrasjonane fortel om datamaterialet