Kommunene i Telemark /Seksjon for drift Vår dato 05.10.2016 Deres dato Vår referanse 16/12549-1 Deres referanse Vår saksbehandler Jan Gullik Sørbø Kombinasjonsklasser for minoritetsspråklige, samarbeid mellom grunnskole og videregående Telemark fylkeskommune inviterer kommunene i Telemark til et samarbeid om tilbud til unge minoritetsspråklig i alderen 16-20 år. Mange av disse ungdommene kan ha rett til å komme inn i videregående opplæring, men mangler forutsetninger for å lykkes der sjøl med tilrettelegging og utvida tid. At de har svake kunnskaper i norsk språk er én utfordring, men mange mangler også helt eller delvis faglige kunnskaper etter bare kort tid på skole, enten det er fra hjemlandet eller fra Norge. De har behov for grunnskoleopplæring, men har alder til å gå i videregående. Fylkeskommunen har tidligere hatt innføringsklasser for denne målgruppa, men ønsker nå å legge om tilbudet til såkalte kombinasjonsklasser. I ei kombinasjonsklasse vil minoritetsspråklige elever med dårlig språk og svake faglige kunnskaper få grunnskoleopplæring, men undervisninga blir gjennomført på en videregående skole. Kombinasjonen består i at de både kan ta grunnskolefag og fag fra videregående opplæring med formell vurdering fra begge nivå. Opplæringsloven er nå endra slik at elever kan få grunnskoleopplæring med formell vurdering sjøl om de tidligere har fått vitnemål fra grunnskolen. Dette åpner for tettere samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene om tilbud til minoritetsspråklige som ikke har tilstrekkelig grunnlag for å starte i videregående. Om det er kommunen eller fylkeskommunen som har ansvar for opplæring til minoritetsspråklige kommer an på om de får grunnskole- eller videregående opplæring. Kommunen har ansvar for grunnskoleopplæring og fylkeskommunen har ansvar for videregående. Grunnlaget for inntak til videregående opplæring er vitnemål fra norsk grunnskole, minst ni års grunnskoleopplæring fra hjemlandet eller tilsvarende realkompetanse. Noen får vitnemål fra grunnskolen sjøl med bare kort tid i norsk skole, og sjøl om de kanskje knapt har gått på skole i hjemlandet. Hverken kommune og fylkeskommune vil være tjent med at disse får starte i videregående. De har liten mulighet til å lykkes, og det er stor fare for at de faller fra sjøl med omfattende tilrettelegging og utvida tid. De trenger først og fremst grunnskoleopplæring. Unge minoritetsspråklige fra 16 til 20 år passer ikke inn i ordinære klasser i ungdomsskolen. De trives vanligvis heller ikke med å gå flere år i voksenopplæringa hvor de kanskje treffer foreldregenerasjonen. For å sikre bedre integrering bør disse unge få sin opplæring i et miljø hvor de treffer jevnaldrende norske ungdommer. De trenger grunnskoleopplæring, men bør få denne på en
videregående skole. Dette krever tett samarbeid mellom kommune og fylkeskommune. Det er lærere i grunnskolen som kan grunnskoleundervisning, og det er kommunen som kan gi formell vurdering med karakterer og vitnemål på grunnskolenivå. Men norske ungdommer i aldersgruppa går på videregående. Fylkeskommunen inviterer derfor kommunene til å gjennomføre grunnskoleopplæring på noen av de videregående skolene. Fylkeskommunen har utarbeidet en modell for hvordan kombinasjonsklasser og samarbeidet rundt dem kan organiseres. Modellen bygger på erfaringer som er gjort gjennom mange år ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik, den såkalte Larviksmodellen. Erfaringer fra Larvik er omtalt på nettsiden til NaFo, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring: http://nafo.hioa.no/fag/filmer/kombinasjonsprosjektet/. Et samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer kan være krevende, og det er viktig å avklare hvordan mange konkrete oppgaver skal løses før en setter i gang. Modellen fylkeskommunen har utarbeidet er et forslag til hvordan ansvar og oppgaver kan fordeles, men må bare betraktes som et utgangspunkt for drøftinger. Skien kommune har vurdert modellen og vil bygge samarbeidet med fylkeskommunen på den. Modellen er omtalt nedenfor. Ikke alle kommuner har en videregående skole, og ikke alle videregående skoler skal ha kombinasjonsklasser, men det bør være et mål at alle elever i målgruppa skal kunne delta. Det betyr at det bør etableres kombinasjonsklasser i Kragerø, Grenland, Øst-Telemark og Vest-Telemark. I forbindelse med utforming av skoletilbudet i videregående opplæring skoleåret 2017-2018 har fylkeskommunen foreslått plassering på noen skoler, men er åpen for andre løsninger etter drøfting med kommunene. Kommunen hvor den videregående skolen som skal ha en kombinasjonsklasse ligger bør fungere som en vertskommune. Voksenopplæringa i denne kommunen blir samarbeidspart for skolen. Vertskommunen bør kunne ta imot elever fra omliggende kommuner og gi dem elevstatus i sin voksenopplæring. Det blir naturlig med en form for gjesteelevoppgjør mellom bostedskommunene og vertskommunen for elever i kombinasjonsklassene. Fylkeskommunen vil gjerne starte opp med kombinasjonsklasser høsten 2017, samtidig avvikles de nåværende innføringsklassene. For å kunne starte i august neste år, bør drøftinger og planlegging starte så snart om mulig. Fylkeskommunen inviterer i første omgang alle kommunene til å gi tilbakemelding på dette brevet og melde om interesse for å delta i videre drøftinger. Særlig viktig er det at aktuelle vertskommuner kommer i gang med konkret planlegging sammen med fylkeskommunen. På grunnlag av tilbakemeldingene vil fylkeskommunen kontakte kommuner som vil delta og invitere til mer konkrete samtaler. Videre planlegging kan gjerne skje som et samarbeid mellom fylkeskommunen ved en videregående skole og noen flere kommuner som vil etablere et felles tilbud. Fylkeskommunen ber om tilbakemelding på invitasjonen seinest innen utgangen av oktober, men helst så snart som mulig. Det er fint med et anslag over hvor mange som kan være i målgruppa i deres kommune. Svar sendes til post@t-fk.no med vår referanse 16/12549-1. Vi vil invitere de som ønsker å delta i samarbeidet til et planleggingsmøte 8. november.
Kombinasjonsklasser, et tilbud til minoritetsspråklige mellom 16 og 20 år Modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene i Telemark Mål - Kombinasjonsklasser skal gi unge minoritetsspråklige med kort botid grunnlag for å starte i ordinær videregående opplæring. Opplæringen skal gi både språkferdigheter og faglig utvikling, og den skal bidra til integrering i samfunnet. Målgruppe - Unge minoritetsspråklige mellom 16 og 20 år som ikke har tilstrekkelig faglige kunnskaper eller ferdigheter i norsk språk til å starte i ordinær videregående opplæring. Grunnlag for samarbeid om kombinasjonsklasser - Lovgrunnlag: - Retten til grunnskoleopplæring for voksne er regulert i opplæringsloven 4A-1. - Retten til videregående opplæring for ungdom er regulert i opplæringsloven 3-1. Vilkår for inntak til Vg1 er regulert i forskrift til opplæringsloven 6-13. - Fra 1. august 2016 lyder 4A-1 andre ledd: Kommunar og fylkeskommunar kan òg tilby grunnskoleopplæring etter første ledd til dei som har rett til vidaregåande opplæring etter 3-1, men som har behov for meir grunnskoleopplæring for å kunne fullføre vidaregåande opplæring. Stortingsproposisjon Prop. 72 L (2015 2016) gir bakgrunn for lovendringen og kan legges til grunn for utforming av kombinasjonsklasser. - Kombinasjon av grunnskole og videregående opplæring: - I kombinasjonsklassene skal elevene ha mulighet til både å få grunnskoleopplæring og til å starte videregående opplæring. - Endring av opplæringsloven åpner for at elever i slike tilbud kan få formell vurdering på grunnskolenivå med nytt vitnemål. De kan også, som alle andre grunnskoleelever, forsere i enkeltfag og få godkjent fag i videregående. - Elever i kombinasjonsklasser kan få bedre grunnlag for yrkesvalg ved å hospitere i fag fra ulike utdanningsprogrammer. - Plassering av tilbud: - Kombinasjonsklassene vil i utgangspunktet være grunnskoleopplæring, men opplæringa legges likevel til en videregående skole. - Elever på 16-20 år vil få bedre muligheter til kontakt og naturlig omgang med norske ungdommer på en videregående skole enn på en ungdomsskole eller i kommunens voksenopplæring. - Undervisning: - Undervisningen gjennomføres av lærere fra grunnskolen hvis det er grunnskoleopplæring og lærere fra videregående hvis det er videregående opplæring.
- Geografisk fordeling: - Minoritetsspråklige elever i målgruppa bør få tilbud om kombinasjonsklasser uavhengig av hvor i Telemark de er bosatt. - Ansvarsfordeling: - Om det er kommunene eller fylkeskommunen som har ansvar for opplæring til minoritetsspråklige avgjøres av om de får grunnskole- eller videregående opplæring. Kommunene har ansvar for grunnskoleopplæring og fylkeskommunen har ansvar for videregående. - Grunnlaget for inntak til videregående opplæring er vitnemål fra norsk grunnskole, minst ni års grunnskoleopplæring fra hjemlandet eller tilsvarende realkompetanse. Også elever som bare i kort tid har vært innom grunnskolen i Norge kan få vitnemål, men med svake faglige kunnskaper og dårlig språk vil de ikke lykkes i videregående. Det er derfor fordel om kommunene kan påta seg oppgaver ut over det de formelt er pålagt i lovverket. Både elevene, kommunene og fylkeskommunen vil være tjent med fleksibilitet, romslighet og samarbeid om slike tilbud. Organisering av kombinasjonsklassene - Samarbeidet om kombinasjonsklassene må organiseres på en så enkel måte som mulig med klar fordeling av ansvar, oppgaver og kostnader. - Undervisning: - De deler av tilbudet som er grunnskoleopplæring gjennomføres av lærere fra en ungdomsskole eller kommunens voksenopplæring. - De deler av tilbudet som er videregående opplæring gjennomføres av lærere fra den videregående skolen hvor kombinasjonsklassen er plassert. - Hovedtyngden av undervisningen vil være på grunnskolenivå. - Den videregående skolen kan gi et noe utvida tilbud i faget «Utdanningsvalg». - Arbeidsgiveransvar: - Kommunen og fylkeskommunen har arbeidsgiveransvar for sine lærere uavhengig av om undervisningen gjennomføres utenfor deres tradisjonelle lokaler. - Kommunens lærere inkluderes i lærerkollegiet ved den videregående skolen. - Den videregående skolene holder lærere fra voksenopplæringa med arbeidsrom/arbeidsplass. - Alle lærere som er involvert i arbeidet med kombinasjonsklassene, både fra voksenopplæringa og den videregående skolen, etablerer ei egen arbeidsgruppe. Rektor for voksenopplæringa og rektor fra den videregående skolen deltar ved behov. - Lokaler: - Fylkeskommunen stiller undervisningslokaler til disposisjon på skolen hvor kombinasjonsklassene blir plassert.
- Læringsmiljø: - Elever i kombinasjonsklassene er en del av det sosiale miljøet på skolen. Det innebærer bruk av fellesarealer, kantine, idrettsanlegg, helsesøstertjeneste, rådgivertjeneste og støtte fra eventuelle miljøarbeidere. - Elever i kombinasjonsklassen skal også kunne delta ulike aktiviteter som idrett og kulturarrangementer, og være representert i elevrådet ved skolen. - Formell tilhørighet og elevstatus: - Elevene i kombinasjonsklassene har tilhørighet i kommunens voksenopplæring. - Elevstatusen i voksenopplæringa er grunnlaget for vurdering av støtte fra lånekassa, forsikring og andre rettigheter. - Elevene er registrert i kommunens skoleadministrative systemer og bruker kommunens digitale læringsplattform. (Læringsplattformen i videregående, Fronter, har stort sett bare fokus på fagene i videregående og er ingen sosial møteplass.) - Den videregående skolen registrer elevene bare i den grad det er nødvendig for å administrere adgang til skolen, tilgang til datanettverk og liknende, og hvis de skal ta fag på videregående nivå. - Inntak: - Kommunens voksenopplæring tar inn elever til kombinasjonsklassene. - Elever kan tas inn fortløpende gjennom året. - Omfang: - Elevene kan gå inntil to år i kombinasjonsklassene. - Med løpende inntak gjennom året, vil elevene vanligvis få det skoleåret de starter pluss ett helt skoleår. - Elever som tar fag på videregående nivå må følge denne undervisningen gjennom et helt skoleår hvis de ønsker standpunktkarakter, de kan eventuelt gå opp som privatist. - Vurdering og eksamen: - Lærerne fra kommunens voksenopplæring er ansvarlig for formell vurdering på grunnlag av læreplanene for grunnskolen. - Kommunens voksenopplæring er ansvarlig for oppmelding og gjennomføring av eksamen. - Kommunens voksenopplæring er ansvarlig for å gi elevene nye vitnemål hvis de skal ha det. - Forsering: - Elevene i kombinasjonsklassene kan, som alle elever på ungdomstrinnet, ta fag på videregående nivå (forsering). - Elevene kan enten få standpunktkarakter og eventuell eksamen eller gå opp som privatist. - Elever som forserer skal ha ordinært vitnemål fra grunnskolen og i tillegg kompetansebevis fra videregående skole for fag som er bestått. - Forsering er ingen rettighet, men elever i kombinasjonsklasser kan følge undervisningen på videregående nivå når det er plass i gruppene.
- Faget «Utdanningsvalg» i grunnskolen: - I faget skal elevene få prøve ut aktiviteter forankret i kompetansemål i utdanningsprogram fra videregående. - Elevene i kombinasjonsklasser skal kunne hospitere i ordinære elevgrupper på den videregående skolen for å bli kjent med ulike utdanningsprogrammer og for å øve opp ferdigheter knytta til enkeltfag. Hospitering forutsetter at det er plass i de ordinære gruppene, men skolen skal legge til rette for disse elevene skal få et mer omfattende tilbud enn ordinære elever fra ungdomstrinnet. - Økonomi: - Gjennomføring av kombinasjonsklasser forutsetter romslighet fra alle parter uten detaljert oppregning av kostnader. Hvis ordningen fungerer, vil både kommune og fylkeskommune få løst krevende oppgaver og sannsynligvis også spare penger. - Kostnader til kombinasjonsklassene er knytta til oppgaver og tjenester. Når kommunen og fylkeskommunen fordeler ansvar og oppgaver som beskrevet ovenfor, bør det ikke være nødvendig med fakturering og overføring av midler hverken den ene eller den andre veien. - Differensiering: - Kombinasjonsklassene kan med fordel legges til skoler som har flere utdanningsprogrammer, gjerne med hovedvekt på yrkesfag. Dette vil gi elevene mulighet for å velge retning for videre skolegang. Andre forhold som er avgjørende for å lykkes med kombinasjonsklasser Erfaring fra Larvik og andre som har prøvd å etablere kombinasjonsklasser tilsier at det er noen viktige forutsetninger for å lykkes med slike tilbud. - Motivasjon og forståelser for at det er nødvendig å bruke tid: - Mange minoritetsspråklige med kort botid har urealistiske forestillinger om at de raskt skal få utdanning og komme i lønnet arbeid. - Det er viktig med god informasjon og omfattende rådgivning for at elevene skal forstå hvor krevende det er å lykkes i videregående opplæring. Skal de ha mulighet til å gjennomføre og bestå, må de ha et solid grunnlag før de begynner. - Dialog med foresatte er viktig for å motivere de unge til å gå i kombinasjonsklassene. Aktiv involvering av både nær familie og deres sosialt nettverk er avgjørende for å skape forståelse i miljøene elevene tilhører. - Elevene i kombinasjonsklassene må inkluderes i skolemiljøet: - Samlokalisering med norske elever på samme alder er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for integrering. - Skolen hvor kombinasjonsklassene plasseres må arbeide aktivt med ulike tiltak i skolemiljøet for å sikre at de minoritetsspråklige blir inkludert.
- Samarbeid mellom kommuner: - Kommunene må samarbeide for å sikre at elever kan delta uavhengig av hvor de bor. - Det bør være bare én kommunal voksenopplæring og én videregående skole som samarbeider om en kombinasjonsklasse. - Elever fra andre kommuner i området bør tas inn ved den kommunale voksenopplæringa i vertskommunen for den videregående skolen. - Kommunene bør etablere ordninger for kjøp av plasser og betaling for gjesteelever når elever fra én kommune får elevstatus ved voksenopplæringa i en annen kommune. - Positiv vilje fra alle involverte: - Lov- og regelverk gir ikke svar på alle spørsmål som vil komme opp ved etablering av kombinasjonsklasser. Fleksibilitet og romslighet fra både kommune og fylkeskommune, fra voksenopplæring og den videregående skolen er nødvendig. Veien videre for elevene - Etter kombinasjonsklassen går elevene over i ordinær videregående opplæring. - I videregående kan minoritetsspråklige ha rett til særskilt språkopplæring og utvida tid hvis de har behov for det. Med vennlig hilsen Jan Gullik Sørbø Jan.Gullik.Sorbo@t-fk.no Kari Tormodsvik Kari.Tormodsvik@t-fk.no Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.