Fasit eksamen i fysikk vår 2003

Like dokumenter
EKSAMEN I FAG SIF 4014 FYSIKK 3 Onsdag 2. desember 1998 kl

Kap Newtons lover. Newtons 3.lov. Kraft og motkraft. Kap. 4+5: Newtons lover. kap4+5.ppt Sir Isaac Newton ( ) Før hans tid:

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: Fys-2001 Statistisk fysikk og termodynamikk Dato: Onsdag 02. desember 2015 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9

TFY4106 Eksamen 9 aug Løsningsforslag

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise

LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte?

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?

Introduksjon til partikkelfysikk. Trygve Buanes

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM

Fysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?

VELKOMMEN TIL INTERNATIONAL MASTERCLASSES 2017 FYSISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1000, 17/3 2016

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 12/6 2017

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi. Torsdag Kalkulator: Type C Alt skriftlig materiale

1 Lavpassfilter Lavpassfilteret påtrykkes en inngangsspenning på 1 V ved t = 0. Spenningen over spolen er vist i figuren under.

Hva har LHC lært oss om partikkelfysikk så langt?

Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

FYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2. Lars Kristian Henriksen Gruppe 3

Eksamensoppgave i FY0001 Brukerkurs i fysikk (V2017)

Fysikkolympiaden Norsk finale 2018 Løsningsforslag

FYS2140 Kvantefysikk, Løsningsforslag for Oblig 2

Eksamen i FY3403/TFY4290 PARTIKKELFYSIKK Mandag 12. desember :00 13:00

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Fasit eksamen Fys1000 vår 2009

Lys. Bølger. Partiklar Atom

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

Kap 10 Dynamikk av rotasjons-bevegelse

EKSAMENSOPPGAVE. Fys-2001 Statistisk fysikk og termodynamikk. Vil det bli gått oppklaringsrunde i eksamenslokalet? Svar: NEI Hvis JA: ca. kl.

Lys. Bølger. Partiklar Atom

Signalfiltrering. Finn Haugen TechTeach. 21. september Sammendrag

AST1010 En kosmisk reise

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

EKSAMEN I FAG FY 0001 Brukerkurs i fysikk Fakultet for naturvitenskap og teknologi Tid:

5:2 Tre strålingstyper

AST1010 En kosmisk reise

Løsningsforslag til øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt.

ØVING 12. Vinkelfunksjonar, radialfunksjonar og orbitalar for hydrogenliknande. Y lm ; l =0, 1, ; m = l,,l.

FYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2. Sindre Rannem Bilden, Gruppe 3

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 19/8 2016

FAG: FYS114 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110/Fys-mef1110 våren 2007

Atommodeller i et historisk perspektiv

Permittiviteten til en kondensator sier hvor godt det isolerende stoff som skiller kondensatorplatene isolerer.

Eirik Gramstad (UiO) 2

Moderne partikkelfysikk

Løsningsforslag til ukeoppgave 10

ESERO AKTIVITET BYGGING AV TRYKKLUFTRAKETT. Elevaktivitet. 6 år og oppover. Utviklet av

FAG: FYS116 Fysikk/Kjemi LÆRER: Fysikk : Per Henrik Hogstad Kjemi : Grethe Lehrmann

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

Figur 1: Skisse av Franck-Hertz eksperimentet. Hentet fra Wikimedia Commons.

Løsningsforslag. for. eksamen. fysikk forkurs. 3 juni 2002

Masterclass i partikkelfysikk

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Dopplereffekten Relativitetsteori Partikkelfysikk

PD-regulator med faseforbedrende egenskaper. Denne ma dessuten klare

BEDRIFTSØKONOMISK ANALYSE MAN 8898 / 8998

Eksamen i fag FY1004 Innføring i kvantemekanikk Fredag 30. mai 2008 Tid: a 0 = 4πǫ 0 h 2 /(e 2 m e ) = 5, m

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 13/6 2016

Løsningsforslag for FYS2140 Kvantefysikk, Mandag 3. juni 2019

TALM1003-A Matematikk 1 Grunnlagsfag - 10 studiepoeng

LØSNING. Eksamensoppgave i TALM1004 Matematikk 2. Institutt for allmennfag. Faglig kontakt under eksamen: Kåre Bjørvik Tlf.

Løsningsforslag til eksamen i FYS1001, 15/6 2018

Løsningsforslag til eksamen i FY8306 KVANTEFELTTEORI Fredag 9. juni 2006

ATLAS Detector Monitoring with Jets

Løsningsforslag for FYS2140 Kvantemekanikk, Tirsdag 29. mai 2018

TALM 1004 Matematikk 2-Eksamen mandag 4.mai 2015 LØSNING. 5 klokketimer TALM1004-A. Matematikk 2. Kåre Bjørvik. Kalkulator: Type C

LØSNINGSFORSLAG Eksamen i emne SIE4006, Digitalteknikk med kretsteknikk, fredag 16. mai 2003

UNIVERSITETET I OSLO

Institutt for fysikk Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk. Løsningsforslag til eksamen i FY3403 PARTIKKELFYSIKK Torsdag 31.

UNIVERSITETET I OSLO

Eksamensoppgave i TALM1004 Matematikk 2

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 17/8 2017

FY6019 Moderne fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Våren Løsningsforslag til øving 4. 2 h

Elektrisk og Magnetisk felt

Oppgaver til Dynamiske systemer 1

Løsningsforslag til oppgavene 1 8 fra spesiell relativitetsteori.

5:2 Tre strålingstyper

EKSAMEN I FY2045 KVANTEFYSIKK Mandag 2. juni 2008 kl

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen

Betinget bevegelse og friksjon

Eksamen S2 høst 2009 Løsning Del 1

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( )

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 15/8 2014

Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning

Fysikkolympiaden Norsk finale 2013

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 16/8 2013

Ioniserende stråling. 10. November 2006

Eksamensoppgave i TALM1004 Matematikk 2 LØSNING

Hvordan ser kjernen ut?

Kollokvium 4 Grunnlaget for Schrödingerligningen

Elementærpartikler. Are Raklev 12. mai Sammendrag Dette er et sammendrag av forelesningene om elementærpartikler.

Transkript:

Fait ekamen i fyikk vår 003 Oppgave a) Krefter Kreftene er tyngdekraften G og normalkraften N M : 89 kg α : 44 deg g : 9.8 m G : M g G 873.09 N N : G co( α) N 68.048 N b) Akelerjon i A. Dekomponerer G og finner komponenten av G lag bakken Gp Gp : G in( α) Gp a : a 6.85 m M c) Høydeforkjell A-B. Nytter at poteniell energi går over til kinetik energi v : 3 m M g Hab M v Ekamen i fyikk vår 003 ide

Høyt v Hab : Hab 6.96 m g d) Krefter lavete punkt. I dette punktet virker normalkraft N og tyngdekraft G. Tyndekraften G er den amme om i a). Kloen har en entripetalakelerajon rettet oppover og um av normalkraft og tyngdekraft gir entripetalkraft. r : 7 m N G M v N : G + M v N 7.599 0 3 N r r e) Høyt kommer Håkonen Nytter at kinetik energi går over til poteniell energi M v M g h v : 5 m v h : h.468 m g f) Lenge i luften v t g t 0 Ser bort fra løning t0 v g t 0 g t v t v : t 3.058 g Ekamen i fyikk vår 003 ide

g) Når 3 m over C v t g t 3 m ( ) t v v : + 6 g m t.843 g ( ) t v v : 6 g m t 0.5 g Oppgave a) Def. elektrik penning og elektrik trøm Strøm I definerer om ladning Q om paerer et tvernitt per tidenhet. En har da at I Q/t Spenning mellom to punkt i et elektrik felt kan definere om det arbeide om det elektrik feltet kan gjøre på ladningen We når ladningen går mellom punktene, delt på ladningen. U We/Q b) Elektrik effekt Snur vi utrykket for penning får vi We U*Q Snur vi uttrykket for trøm får vi Q I*t og da kan vi ette We U*I*t Effekt P er lik arbeid delt på tid P We/t P U*I*t / t P U*I c) Spenning for å gi fart Nytter at arbeid om felt gjør går over til kinetik erngi v 3.0 0 7 m : e :.60 0 9 C Mp :.00776470.66 0 7 kg Ekamen i fyikk vår 003 ide 3

U e Mp v Mp v U : U 4.703 0 6 V e d) Felttyrke mellom plater 70 V E : E.67 0 3 V 0.06 m m e) Magnetik fluktetthet mellom plater Skal ionenene gå rett frem må den magnetike kraften være lik den elektrike kraften e E E e v B B : B 3.889 0 5 T v f) Radiu i irkelbane Den magnetike kraften er vinkelrett på hatigheten og gjør derfor ikke noe arbeid. Derved blir hatigheten kontant og den magnetike kraften kontant. En får da en kontant entripetalkraft om gir en irkelbane B : 0.5 T e v B Mp v Mp v r : r.09 m r e B Oppgave 3 a) Brytningindek til vann nl : nl in( αl) nv in( αv) αl : 4 deg αv : 30 deg in( αl) nv : nv.338 in( αv) b) Lyhatighet i vann 3.0 0 8 m cv : cv.4 0 8 nv m c) Grenevinkel Grenevinkel er innfallvinkel når brytningvinkel er 90 grader. Derom innfallvinkel tørre enn grenevinkel får en totalreflekjon nl in 90 deg nl in( 90 deg) nv in( αg) αg : ain ( ) αg 48.35 deg nv Ekamen i fyikk vår 003 ide 4

d) Bølgelengden til lyet nm : 0 9 m d : 0.00 m 400 θ : atan 0 θ.6 deg d in( θ) 4 λ d in( θ) λ : λ 4.808 0 7 m λ 480.769 nm e) Antall makimum Mak antall får en når en etter vinkel til 90. En får da makima på en ide. Totalt blir antall makima um av makima på hver ide plu makimum i midt. n λ d in( 90 deg) d in( 90 deg) n : n 5. λ N : 5 + 5 + N f) Uikkerhet θmax : atan 0.3 θmax 3.49 deg 3.7 θmin : atan 9.7 θmin.76 deg 4.3 d in( θmax) λmax : λmax 4.98 0 7 m λmax 498.3 nm d in( θmin) λmin : λmin 4.634 0 7 m λmin 463.45 nm λmax λmin λ : λ.74 0 8 m λ 7.408 nm g) Serien av bølger Serien av bølger om danne av elektroner om faller ned til kall i hydrogenatomet kalle Balmererien. h) Antall bølgelengder fra kall 4 til Av fig er vi at vi har 6 muligheter for bølgelengder Ekamen i fyikk vår 003 ide 5

i) Bølgelengden til lyet h : 6.63 0 34 J c 3.0 0 8 m : B :.8 0 8 J h f B B B B 6 6 f : f 7.307 0 4 h c λ : λ 4.06 0 7 m λ 40.573 nm f j) Kortete bølgelengde Kortete bølgendelngde gir tørt energiprang dv. et prang fra n uendelig til n. Leddet med n uendelig faller bort og vi får: h f B f : B f 8. 0 4 h c λ : λ 3.65 0 7 m λ 364.954 nm f k) Bohr potulater Bohr a at ) Elektronet kunne ekitere i betemte tajonære tiltander uten å mite energi. ) Derom et elektron gikk fra en tajonær tiltand Em til en tajonær tiltand med lavere energi En, ville energidifferanen bli endt ut om et foton. h*f Em -En Bakgrunnen for at Bohr kom med die potulatene var ) Rutherford atommodell om ammenkoblet med Maxwell ligninger a at iden elektronene var akelerert når de gikk rundt kjernen (entripetalakelerajon), kulle de ende ut elektromagnetik tråling, mite energi og derved havne i kjernen. Siden dette ikke kjedde potulerte Bohr at man måtte ha tajonære tiltander. ) Siden pektrene for gaer hadde betemte lyende linjer, potulerte Bohr at die tajonære tiltander ikke var tilfeldige, men at det måtte være betemte tiltander karakteritike for den aktuelle ga, og han kunne og beregene die for Hydrogen. Ekamen i fyikk vår 003 ide 6

Oppgave 4 a) Proent av normal mengde TC4 : 5730 a t : 7500 a TC4 P : 00 P.04 b) Lenge iden døde t P : 7.3 P 00 TC4 t P 00 t TC4 log P 00 log t TC4 P log 00 t : TC4 t.64 0 4 a log c) Energi frigitt Finner maetap og nytter konverteringfaktor energi/mae. ev :.60 0 9 J MeV : 0 6 ev u :.66 0 7 kg MC4 : 4.0034 u MN4 : 4.00307 u M : MC4 MN4 M.7 0 4 u E : 933.75 MeV M E 0.59 MeV E.54 0 4 J u d) Type tråling Dette er et ekempel på beta tråling d) Bindingenergi per nukleon MH :.00776470 u Mn :.008664904 u M : 6 MH + 8 Mn MC4 M 0. u 933.75 MeV M u En : En 7.39 MeV En.7 0 J 4 Ekamen i fyikk vår 003 ide 7

Oppgave 5 a) Hovedgrupper av partikler Hovedgruppen av partikler er fermioner om har antiymmetrik bølgefunkjon og av den grunn ikke kan være i amme kvantetiltand det vil i de følger Pauliprinippet. Fermionene har alltid halvtallig pinn. Den andre hovedgruppen er booner om har ymmetrik bølgefunkjoen og derfor kan være i amme kvantetiltand. Booner har alltid heltallig pinn. Fermionene er igjen gruppert i kvarker og leptoner. Kvarkene danner partikkelgruppene baryoner (tre kvarker) om og er fermioner, og meoner (kvark og antikvark) om hører med til boonene. Boonene er gruppert i ulike formidlingpartikler for de ulike kreftene b) Konerveringlover Energi er konervert Bevegelemengde er konervert Ladning er konervert Baryontall er konervert Kvarkkvantetall er delvi konervert (Ikke i vake vekelvirkninger) Leptontall er konervert (I partikkelreakjoner, men kan endre over tid jevnfør nøytrinoer om kommer fra olen) c) Formidlingpartikler for kreftene i naturen Vi har følgende krefter og formidlingpartikler Den terke kjernekraften om virker mellom hadroner (partikler bygd opp av kvarker) Den terke kjernekraften blir formidlet av gluoner mellom kvarker og meoner mellom nukleoner. Den terke kjernekraften har kort rekkevidde 0-5 m mellom nukleonene. Den elektromagnetike kraften om virker mellom alle elektrik ladete partikler og har uendelig rekkevidde. Den elektromagnetike kraften blir formidlet av fotoner. Den vake kjernekraften virker mellom alle partikler, men har vært kort rekkevidde 0-6 m. Den er anvarlig for vie typer radioativ nedbrytning om βtråling. Den vake kjernekraften blir formidlet av W+, W- og Z0 boonene. Gravitajonkraften virker mellom alt om har effektiv mae energi inkludert. Den har uendelig rekkveidde noe om gjør at elv om den er den vakete av alle kreftene å tyrer den univeret i tor kala. Gravitajonkraften kan muligen bekrive ved at den blir formidlet av gravitoner. Ekamen i fyikk vår 003 ide 8

d) Reakjonen med nøytronet ν+ n > p + e- kan illiutrere om følger der tidaken går oppover. ν e) Siden en kvark kifter fra nedkvark d til oppkvark u, er det den vake kraften om formidler denne proeen. Formidlingpartikkelen er W- f) Wolfgang Pauli var den om ført forelo at nøytrinoet måtte ekitere. Grunnen til at Pauli framatte påtanden om nøytrionoet ekiten ligger i β tråling. Regner man ut energien om er frigitt ved å e på maedifferanen i proeen for β tråling, finner en at elektronet vanligvi ikke har all den energi om er frigitt. Pauli forelo da at det måtte finne en nøytral neten maelø partikkel om tok med eg en del av energien. Partikkelen måtte være nøytral ut fra konervering av ladning og neten maelø da elektronet i noen tilfeller hadde neten all frigitt energi. g) Ut fra konevering av leptontall må vi ha med antielektronnøytrinoet. Det er ikke leptoner på ventre iden av reakjonen ergo er leptontall 0. På høyre ide har en elektronet med elektronleptontall. Da må vi få inn en partikkel med elektronleptontall - dv. antielektronnøytrinoet. Ekamen i fyikk vår 003 ide 9