Er ulykker planlagt? - Om læring og forbedringsarbeid

Like dokumenter
Større ulykker - hva har vi lært om læring?

Lærende organisasjoner med Åsta-ulykken fra år 2000 som case

Lärande organisationer med exempel på olyckor i transportsektorn

Robuste organisasjoner - hvorfor ting går godt

Læring etter større ulykker - med eksempler fra transport

Ti år etter Åsta og Sleipner - Hva har vi lært, og hvordan kunne vi ha lært mer?

Gransking av uønskede hendelser

Organisatoriske faktorer i gransking et godt utgangspunkt for læring

SIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen

KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING

Hva er sikkerhet for deg?

SIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen

SIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen

Building Safety et samarbeid for utvikling av robuste organisasjoner

Oppsummering. Kværners granskningsrapport. Dødsulykke på Stord 7. mars / 5

Læring fra uønskede hendelser - Granskningsprosessen

SIKRING i et helhetsperspektiv

Når det ikke går som planlagt - robust organisering

Ulykkesgranskning og Rapport Perspektiver fra den granskete. Jens Körte Considium Consulting Group

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted

H O V E D P R I O R I T E R I N G E R. hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015

Ulykkesgranskning rammebetingelser for læring og forbedring. Stig B. Stangeland

Kontrollutvalget i Hamar og Briskebygranskingen

Granskning av rømmingshendelser

«Nøkler» til smart samfunnsplanlegging

Sikkerhet i grensesnitt mellom ulike aktører Energi Norges HMS-konferanse, 13.mai 2014

Sikkerhetskultur i transportsektoren

Granskning av rømmingshendelser

Korleis vurderer Statens helsetilsyn kva som er gode granskingsprosessar?

Ferjerederienes håndtering av ulykker og hendelser Sjøsikkerhetskonferansen 24. september Per Christian Stubban

Gransking som forbedringsverktøy i Statnett. Årsmøteseminar ESRA Tekna, Dronning Mauds gate 15, oslo

SIKRING i et helhetsperspektiv

Hvordan tenker Ptil? Våre erfaringer? Hvilken innsikt gir forskning og Ptils definisjon?

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil

RA Consulting. Din partner i HMS og kvalitetsarbeid

FoU i kontrakter. Er vi en innovativ bransje? Kjell Inge Davik Regionvegsjef

Når en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling. Arild Haraldsen Partnerforum

Organisatoriske faktorer i ulykkesgranskning

Sikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover

Organisatorisk læring er ikke noe ekstraordinært som kun foregår etter hendelser eller ulykker. Læring handler om å bry seg og er en sentral

Hvordan skape og opprettholde gode sikkerhetsresultater over tid? Et eksempel fra et utviklingsprogram for offshore servicefartøyer

Risiko i transport. Forskningsaktiviteter i sikkerhetsmiljøet på Ullandhaug. Ove Njå

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Sikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover - UTKAST

SJA. Sikker jobb-analyse Et opplæringshefte SIKKERHETSSTYRING I BYGG OG ANLEGG

HPWS.no. Fem byggesteiner for høypresterende arbeidsorganisering. Hanne O. Finnestrand SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Teknologiledelse

Samhandling. Innspill til refleksjon. Svein Hammer

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør

Kostnadsutviklingen truer norsk sokkel. SOL HMS konferanse, NOROG og PTIL, SOL, Roy Ruså, direktør teknologi, Petoro AS

Allmøtet USIT. Dagsorden. 5. desember Lederutvikling USIT 3.0

Et nytt perspektiv på prosjektledelse

Undersøkelse av sjøulykker Læring eller lærepenge?

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Barrierer Begrensninger og muligheter

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

NFLB vinterkonferanse København Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING

Gransking som forbedringsverktøy i Statnett. SIBA seminar Gardermoen, 27. november

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Felles StudieAdministrativt Tjenestesenter - FSAT

Hvorfor går det ikke oftere galt?

Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum

Varsel og tilsyn etter alvorlige hendelser ledelse i vonde dager

Eierforventninger etterlevelse eller beyond compliance?

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010

Føreropplæringen fra

Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune

Valg av kontraktsform og mekanismer for konflikthåndtering i Statens vegvesen

Organisatorisk læring av alvorlige hendelser

CIRiS Centre for Interdisciplinary Research in Space. - en partner i FOR. Trine Marie Stene FOR-fagseminar Røros

Innhold DEL 1 BAKGRUNN OG TEORETISK FORSTÅELSE

Human Factors knyttet til bore- og brønnoperasjoner i Statoil

Hvordan REINERTSEN lærer av hendelser

HR-strategi - Bodø kommune

«Trygt frem sammen» Hva kan vi lære ved undersøkelser av alvorlige ulykker i veitrafikken? Avd dir. Rolf Mellum, SHT

NOU 2015: 11 Oppfølging og forebygging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene

Prosjektrapport om læring og oppfølging av hendelser

Endringsoppgave: Oppgavedeling i urologisk poliklinikk. Nasjonalt topplederprogram. Hege Rolstad Skjæveland

Narrativer. Dagny Stuedahl

A- standard: The Statoil Way. Vi setter standarden når vi er på vårt

Erfaringer fra fire år med utdanning i ulykkesgransking i Stavanger

Balansen mellom tillit og kontroll i store komplekse prosjekter. Anna Swärd- PhD Senter for Byggenæringen BI

HMS-arbeid og risikoreduserende tiltak - slik bonden ser det

HASUT. HASUT-prosjektet. Trøndelagsmodellen - et tilbakeblikk. Havbruk, Areal, Samordning og Utvikling i Trøndelag

Last ned Sikkerhet i norske farvann. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Sikkerhet i norske farvann Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Sikkerhet i norske farvann. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Sikkerhet i norske farvann Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Digitaliseringsstrategi

Behov for kraftsamling og prioriteri Analyse av Midt-Buskeruds unikhet og fortrinn

Habilitering av barn og unge utfordringer for fremtiden

Strategier StrategieR

Samarbeid for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder?

Kultur i sikkerhetsperspektiv: Hva gir mest målinger eller beskrivelser?

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap

HMS. HelgelandsKraft AS

Mandat for internrevisjonsgjennomgang av NMBUs arbeid med avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttet

Prosjekt resultat 2014 Forbedring av de økonomiske resultatene

Forebyggende arbeidsmiljøarbeid i en syklisk bransje.

Fra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet

Regionale planer. Status og videre prosess. Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid

Samarbeid på tvers - hvordan videreutvikle arbeidsformer og kultur?

Transkript:

Er ulykker planlagt? - Om læring og forbedringsarbeid Ranveig Kviseth Tinmannsvik SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Sikkerhet NFF Temadag: Sikkerhet i anleggsbransjen lærer vi av våre feil? Ingeniørenes Hus, Oslo, 6. mai 2014 1 Innhold Ulykkesforståelse og -årsaker Hva vi har lært om læring etter ulykker Hemmere og fremmere for læring Noen forslag til bedre læring etter ulykker 2 1

Ulykkesgranskning vs. læring Industrien har gode prosedyrer og rutiner for ulykkesgranskning, men er langt mindre opptatt av oppfølging og læring etter ulykker. Får vi nok sikkerhet igjen for de ressursene vi bruker på ulykkesgranskninger? Ulykkesgranskning er en viktig forutsetning for læring, men å lære, i form av handlinger, forbedringstiltak og endringer i arbeidsprosesser er en mye mer krevende prosess. Vi må følge tiltak og handlinger så langt at vi kan være sikker på at tiltakene har blitt gjennomført på en god måte, og fungerer etter hensikten. 3 Ulykken med Herald of Free Enterprise Fartøyets design Fraktledelse Design stabilitetsanalyse Fartøyet hadde fått tilleggsutrustning Lastebilselskapene overskred lastegrenser Svekket stabilitet Havnens design Design av kaianlegg H.o.F.E. bygget for annen fergeforbindelse Endret prosedyre ved kai Baugen lå lavt Kantring Trafikkplanlegging Drift av fartøyet Redusert oppholdstid ved kai Ass. båtsmann falt i søvn Ingen rutine for baugkontroll Ingen indikasjoner på broa om at baugportene var åpne Åpne baugporter 4 2

Hvorfor er organisatoriske faktorer viktig i forståelsen av ulykker? Organisatoriske faktorer i granskning handler bl.a. om å forstå utfordringer knyttet til samspill/ samhandling mellom ulike aktører og organisatoriske grensesnitt. For å forstå ulykker i komplekse, dynamiske organisasjoner er det viktig å skaffe seg et bredt bilde av årsaker: Menneske Teknologi Organisasjon. Svakheter og mangler knyttet til organisatoriske faktorer vil være kilder til gode, effektive og langsiktige tiltak. Fokus på organisatoriske faktorer vil øke læringseffekten, ved at mange kan kjenne seg igjen i hendelsene. En ulykke er ikke bare noe som skjer, den forårsakes! 5 Læring etter ulykker 6 3

Hva har vi lært om læring etter ulykker? I Komplekst mønster og samspill mellom mange påvirkninger bidrar til læring/endring etter en ulykke Vanskelig å spore læring/endringer tilbake til én enkelt hendelse/ulykke Samspill/påvirkning fra: Tidligere hendelser Generell utvikling i bransjen Nye forskrifter og fokus fra tilsynsmyndigheten Medienes fokus/ eksterne rammebetingelser Forsterkning og fremskynding av planer og prosesser Moderering av tiltak over tid 7 Hva har vi lært om læring etter ulykker? II Akuttfasen etter ulykker: Forventninger om å demonstrere handlekraft Det ble satt i gang prosjekter som var lite styrt og koordinert Mange eksterne konsulenter; det ble fragmentert og lite eierskap Virksomhetene etterlyser mer dialog og mindre pålegg fra myndighetene Generelt lite bruk av hendelser i opplæring; ulykkene blir fort historie 8 4

Hva som hemmer læring etter ulykker Fjernstyring Grafsende katastrofejournalistikk Forventninger om raske reaksjoner Akademisering av sikkerheten Prosedyrealibiet 9 Hva som fremmer læring etter ulykker - I Granskningsprosessen: Ekskludere skyldspørsmål Vidt perspektiv på årsaksforhold Granskningsgruppa innehar både systemkunnskap og kunnskap om granskningsmetodikk Granskningsrapporten: Detaljert beskrivelse av hendelsesforløpet og årsaksfaktorer Konkrete, men ikke for detaljerte tilrådninger/anbefalinger Ikke for generell og teoretisk Ferdigstilles innen "rimelig" tid 10 5

Hva som fremmer læring etter ulykker - II Oppfølgingsfasen etter ulykker: Godt forankrede forbedringsprosesser Medvirkning Oppfølging fra myndighetene Realisme (i forhold til frister og tiltak) Vilje til læring Åpenhet I noen sammenhenger kan det være greit å miste selvtilliten om du ikke mister den helt 11 Forslag til bedre læring etter ulykker - I Ambisjonsnivået for en ulykkesgranskning bør være å lære mer enn å forhindre at samme ulykke skal skje igjen! Beslutningsprosessen rundt valg og implementering av tiltak er helt sentralt i forhold til læring Bruk en vid kunnskapsbase for valg av tiltak: Ulykkesgranskninger Risikoanalyser Interne/ eksterne revisjoner ("audits") Annet (f.eks. hva det er som bekymrer folk) 12 6

Forslag til bedre læring etter ulykker - II Ikke vær for ambisiøs mht. antall forbedringstiltak Dersom alt er viktig, er ingenting viktig! Tiltak bør ikke lukkes før vi er sikre på at de har hatt den ønskede effekt Uttrykket "Lessons Learned": 13 Oppsummering Ulykker er ikke bare noe som skjer, de forårsakes! Oppfølging og læring etter ulykker er en forsømt aktivitet Mange ting spiller sammen og bidrar til læring/ endring etter en ulykke Læring etter en ulykke kan ikke "rammes inn" med et definert start- og sluttpunkt En ulykke bidrar til forsterkning og fremskynding av igangværende planer og prosesser Det skjer til en viss grad en moderering av tiltak over tid Videre forskning: Læring fra vellykkede operasjoner. 14 7

Takk for oppmerksomheten! 15 8