Til: Landbruks- og matdepartementet Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Innspill til jordbruksoppgjøret 2014 Oikos - Økologisk Norge - og Debio fremmer i fellesskap innspill til jordbruksoppgjøret 2014. Vårt innspill tar utgangspunkt i at det er en positiv markedsutvikling for økologiske produkter, samtidig som det er reduksjon i karensareal og økologisk godkjent areal. Dette innebærer at en stadig større andel av etterspørselen dekkes av import. Vårt hovedinnspill er derfor at det viktigste i jordbruksoppgjøret i 2014 er å stimulere norsk økologisk produksjon. 1. Tiltak for å kompensere for økte kontrollgebyrer for økologisk produksjon Stortinget har i statsbudsjettet for 2014 bestemt at satsene for alle gebyrer til Mattilsynet skal prisjusteres. Prisjusteringen utgjør 39 %. Dermed forsterkes ytterligere forskjellen mellom økologisk og konvensjonell produksjon ved at økologiske produsenter må betale økt gebyr for økologikontrollen. Tabell 1: Kostnadsberegning for økte kontrollgebyrer for økologisk produksjon: Snitt kr/bruk Total gebyrinnbetaling Gebyrinnbetaling 2013 2 715 6 626 000 Gebyrøkning 39% 1 060 2 586 400 Sum gebyrinnbetaling 2014 3 775 9 212 400 Merknad: Utregningene forutsetter 2440 økologiske bruk (2013-tall). I Meld. st. 9 (2011-2012), Velkommen til bords, heter det under 5.5.2 Strategier for å nå 15 pst. målet: For å øke norsk produksjon av økologiske varer må utkomme fra økologisk produksjon være minst på linje med øvrig landbruksdrift. For å sikre dette er det avgjørende å ha et marked som etterspør varene til en god pris, og å ha særskilte støtteordninger for økologisk produksjon. Den omfattende økningen i kontrollgebyrene må kompenseres for å ivareta denne grunnleggende forutsetningen fra Meld. st. 9. Vi mener det må skje gjennom støtteordninger fremfor at merkostnader skal hentes ut i markedet. Det siste vil i tilfelle forverre konkurranseevnen for norske økologiske produkter i en situasjon med økt import. Alternativt kan kontrollgebyrene fjernes fullstendig, og produksjonstilskuddet reduseres tilsvarende. Oikos og Debio foreslår at ett av de to følgende virkemidlene iverksettes.
Forslag til virkemidler: A) Produksjonstilskuddene økes tilsvarende de økte kontrollgebyrene, med utgangspunkt i gjennomsnittlig bruksstørrelse og produksjonstilskudd til økologisk drift. eller B) Kostnadsfri kontroll for produsenter og tilsvarende redusert produksjonstilskudd. Dette må skje under forutsetning av at det ikke fører til redusert inntekt for bonden i forhold til 2013-nivået. Forslag B) har utgangspunkt i at det nå er en forholdsvis krevende ordning hvor det betales gebyr for å være berettiget til å motta tilskudd. Dette er en "omvei" som medfører økte offentlige kostnader gjennom ekstra saksbehandling og mye ekstraarbeid i forbindelse med innkreving. Dessuten "tapes" årlig store beløp fordi enkelte produsenter ikke betaler gebyr for utført kontroll, og det er i dag ingen lovhjemling som betinger betalt gebyr for å ha rett på økologikontroll og dermed også tilskudd til den økologiske produksjonen. I henhold til de landbrukspolitiske føringene om forenklinger, mener vi forslag B vil være et godt bidrag i så måte. Forutsetningen må være at reduksjon i produksjonstilskudd ikke er større enn det kontrollgebyrene utgjør og at kontrollutgiftene i sin helhet dekkes over statsbudsjettet. Dette vil bety en reduksjon i avsetning til produksjonstilskudd over jordbruksavtalen, og en tilsvarende økning over statsbudsjettet til kontroll. 2. Tiltak for å stimulere til omlegging til økologisk produksjon Etter at det i fjorårets jordbruksoppgjør ble vedtatt at omleggingstilskuddet bortfaller, er et viktig stimuleringstiltak fjernet. Omleggingstilskuddet ble opprinnelig etablert for å tilrettelegge for økologisk drift (agronomisk, byggeteknisk, etc.). Det skulle dekke opp for redusert inntekt som følge av avlingsnedgang den første tiden og fordi det ikke kan hentes ut merpris i markedet i karensperioden. Bortfall av omleggingstilskudd innebærer reell inntektsnedgang i karenstiden når produkter ikke kan markedsføres som økologiske. For å snu dagens situasjon med tilbakegang i karensareal er det nødvendig med virkemidler som kan bidra til et forsvarlig inntektsgrunnlag i karenstiden. Vi mener at omleggingstilskuddet var en hensiktsmessig ordning, til tross for at det har forekommet tilfeller med utnyttelse av ordningen. Dersom stimuleringseffekten som lå i omleggingstilskuddet ikke kompenseres med andre tiltak vil mange bønder som vurderer omlegging reservere seg fordi det ikke er økonomisk forsvarlig. Ved dagens tilbakegang i karensareal er det påkrevd med tiltak som kan gi en større rekruttering i henhold til målsettingen i Meld. St. 9 (2011-2012), Velkommen til bords, om 15 prosent økologisk produksjon innen 2020, og som fortsatt står ved lag. Forslag til virkemiddel: Arealtilskuddene til vekster fra karensareal økes til det dobbelte, med unntak av tilskudd til grovfôr/grasproduksjon som økes til det tredobbelte. Økologisk korn til modning omfattes ikke av forslaget. Grunnen til at vi foreslår tredobling for grovfôr/grasproduksjon, er at arealtilskuddet i utgangspunktet er svært lavt sammenlignet med arealtilskudd for andre vekster, og at grovfôr/grasproduksjon er en agronomisk god forgrøde for å starte omlegging til økologisk drift. Hvis forslaget om kr 50/daa i arealtilskudd til grovfôr/grasproduksjon imøtekommes, vil en tredobling innebære kr 150/daa i karensperioden.
Misbruk av en slik ordning synes lite sannsynlig. F.eks. vil grønnsaksdyrking i karensperioden, selv med høyere arealtilskudd, være lite attraktivt fordi det kan forventes reell avlingsnedgang dersom det ikke har vært forutgående økologisk drift. For økologisk korn, som allerede har et høyt arealtilskudd (kr 300/daa), og som er ugunstig i vekstskiftet i oppstarten ved omlegging til økologisk drift, foreslår vi at beløpet ikke økes. 3. Tiltak for å stimulere til økt grovfôr/grasproduksjon Til fjorårets jordbruksoppgjør hadde Oikos og Debio en anbefaling om å øke tilskuddet til grovfôr/grasproduksjon, bl.a. fordi det er dokumentert at produsenter har meldt drift ut av kontrollordningen fordi kontrollgebyrer og økonomisk utbytte ikke står i forhold. Dette gir økende mangel på økologisk grovfôr/gras. Vi meldte også i fjorårets innspill at det lave tilskuddet (kr 25/daa) rammer bønder som ikke har fått leveringsavtaler for kjøtt og/eller melk, samt husdyrløse bruk med grovfôr for salg. Vi vil understreke at økt økologisk kornproduksjon krever et godt vekstskifte. Gode rammebetingelser for grasproduksjon er derfor sentralt. Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har meldt at det lave arealtilskuddet til gras hindrer kornbønder som ønsker gras inn i vekstskifte å legge om. Det gjør også forholdene vanskelig for de kornbøndene med økologisk produksjon som har inngått samarbeidsavtaler med nærliggende husdyrbruk om kjøp av gras. I gode samarbeidsavtaler får kornbruket gras inn i vekstskiftet og husdyrbruket kan få ledig areal som i en del tilfeller kan nyttes til kornproduksjon. Dette gir altså gode produksjonsforutsetninger og vekstskifte på begge bruk. Men reduksjonen i grovfôrtilskuddet har gjort slik byttehandel vanskelig og vil trolig få konsekvenser for omfanget av økologisk korndyrking. I fjorårets avtale ble det uttalt at dyretilskuddene skal vurderes i årets oppgjør. Å vurdere en økning av dyretilskuddene har vår fulle støtte, men det vil ikke alene være en løsning for ovennevnte problemstillinger. Oikos og Debio mener at tilskudd til grovfôrproduksjon må økes uavhengig av utfallet i denne vurderingen. Forslag til virkemiddel: Arealtilskudd til grovfôr/grasproduksjon økes fra kr 25/daa til kr 50/daa. Dersom vårt forslag om tredoblet tilskudd i karensperioden blir fulgt, jf. pkt. 2, innebærer det at karenstilskuddet blir kr 150/daa. Det er fortsatt forholdsvis lavt sammenlignet med det tidligere omleggingstilskuddet, men gir likevel en helt annen stimulans til å velge en god agronomisk forgrøde for økologisk drift enn det nåværende tilskudd gir. Tabell 2: Beregninger av merkostnader ved dobling av økologisk arealtilskudd til grovfôrareal, og dobling/tredobling av arealtilskudd til økologisk karensareal. Dobling av tilskudd til grovfôrareal Ant. daa Sats kr/daa Sum Dobling av tilskudd til innmarksbeite 46 417 25 1 160 425 Dobling av grovfôrtilskudd 298 492 25 7 462 300 Sum merkostnad 8 622 725 Dobling av økologisk arealtilskudd i karensårene (kompensert omleggingstilskudd) Ant. daa Sats kr/daa Sum 1. og 2. karensår grønnsaker, frukt og 482 2 000 723 102 bær - x2 1. og 2. karensår potet - x2 141 1 000 105 843 1. og 2. karensår grønngjødsling - x2 881 1 000 660 508
1. og 2. karensår innmarksbeite - x3 5 321 150 598 649 1. og 2. karensår grovfôrareal - x3 34 220 150 3 849 707 Sum kostnad minus korn 41 045 5 937 808 Sum kostnad økt grovfôrtilskudd + kompensert omleggingstilskudd 14 560 533 Innsparing (bestemt i JBF 2013): Omleggingstilskudd økologisk areal 50 356 250 12 589 000 Merknad: I beregning av kostnad for kompensert omleggingstilskudd, antas det lik arealfordeling for karensareal som for eksisterende økologisk areal. Utregningen tar utgangspunkt i at 1. karensår fra 2014 ikke har økologisk arealtilskudd, og at 2. karensår (og 3. karensår for frukt og bær) har ordinært økologisk arealtilskudd. 4. Utredning om betydningen av det norske nasjonale Ø-merket for godkjente økologiske produkter l EØS-land er det ennå ikke obligatorisk å bruke EUs logo for godkjent økologisk produksjon, men vil bli det når EU-forordningene 834/2007 blir implementert. I mange EU-land ble det uttrykt bekymring for at nasjonale merker ville forsvinne med denne forordningen, men det viser seg nå at nasjonale merker mange steder ha fått en forsterket posisjon og betydning. Både norske myndigheter og private aktører har gjennom mange år brukt forholdsvis store ressurser på å gjøre Debios Ø-merke kjent, og merket har i dag en utbredt anvendelse og høy gjenkjenningsverdi. Det bør derfor utredes hvilken posisjon merket bør ha fremover når EUs logo blir obligatorisk i Norge. Dette er også viktig av hensyn til langsiktige strategier og virkemiddelbruk. En utredning bør belyse om og hvordan den allerede opparbeide verdien Ø-merket har kan videreføres, og hvordan eventuelt merket kan bidra til ytterligere å profilere norsk produksjon. En slik avklaring kan eventuelt ses i sammenheng med virkemidler som avsettes til generisk markedsføring. Forslag til virkemiddel: Det avsettes kr 300.000 over jordbruksavtalen til en uavhengig utredning om betydningen av norsk nasjonalt merke for godkjente økologiske produkter. 5. Utredning om et eventuelt eget opplysningskontor for økologisk mat Behovet for et opplysningskontor er todelt: (a) En mer samordnet informasjonsvirksomhet gjennom tettere samarbeid mellom Matmerk, Oikos, Debio, Biologisk-dynamisk Forening og større markedsaktører vil kunne gi en langt større målretting og tyngde i informasjonsvirksomheten overfor forbrukere. De øvrige opplysningskontorene har uttrykt at de ikke kan promotere økologiske varer spesielt, samtidig som Matmerk har uttrykt at de ønsker en bredere forankring med fagmiljø innen økologisk mat og landbruk. (b) Overfor primærprodusenter er det i dag egen veiledningstjeneste for økologisk landbruk (NLR), mens en tilsvarende veiledningstjeneste for økologisk mat i storhusholdninger ikke finnes. Gjennom foregangsfylkesatsningen har SLF støttet oppbyggingen av en veiledningstjeneste i regi av fylkesmannsembetene i Østfold, Oslo og Akershus. SLF har imidlertid gitt føring om at etter 2014 kan slik veiledningsvirksomhet ikke utføres av ansatte ved fylkesmannsembetene, og det er ikke etablert noen alternativer som vil fange opp denne kompetansen eller være operative på samme måte som i
dag. Derfor vil et slikt veiledningstilbud, sammen med forbrukerrettet opplysningsvirksomhet, kunne danne basis for et opplysningskontor for økologisk mat. Vi ser for oss et opplysningskontor som ikke bare skal drive opplysningsvirksomhet, men også skal kunne bidra med veiledningstilbud, herunder til storkjøkken. På oppdrag fra SLF er det tidligere laget en utredning om eget opplysningskontor om økologisk mat, men anbefalingene derfra ble lagt til side i forbindelse med etableringen av KSL Matmerk. Noe av bakgrunnsbeskrivelsen og anbefalingene fra denne rapporten vil fortsatt kunne være aktuelle å vurdere i dagens situasjon. Matmerk har gjort en stor innsats for generisk markedsføring, men gjennom endrede forutsetninger og endrede oppgaver, blant annet gjennom det informasjonsarbeidet som Oikos er tillagt og den informasjonsvirksomhet som Debio driver om merkebruk, mener vi bredere samarbeid om informasjonsarbeidet vil være hensiktsmessig for alle parter. Forslag til virkemiddel: Det avsettes kr. 300.000,- til en uavhengig utredning om behovet for et opplysningskontor for økologisk mat og mulige oppgaver, organisering, finansiering og tilknytning til landbruket forøvrig. --- Oikos og Debio har vurdert en rekke ytterligere tiltak som vi mener kan bidra til økt økologisk produksjon og forbruk, men har valgt å konsentrere våre innspill i år om fem vesentlige forslag. Vi vil likevel framheve at Oikos og Debio går inn for at den totale rammen som avsettes til utviklingstiltak innen økologisk landbruk bør ligge på minst samme nivå som for 2013. Selv om det nå er en større satsning på foregangsfylker, er det viktig at andre typer prosjekter også kan bidra til å øke produksjon og forbruk av norske økologiske landbruksvarer. Oslo/Bjørkelangen, 19. februar 2014, Revidert 10. mars etter møter med avtalepartene Regine Andersen Daglig leder Oikos Økologisk Norge Roy Haugen Daglig leder Debio