Lokal energiutredning for Hole kommune 2011 Utarbeidet av
Sammendrag Som områdekonsesjonær er Ringeriks-Kraft pålagt å utarbeide og presentere en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde, dvs. Hole kommune og Ringerike kommune. Energiutredningene oppdateres hvert annet år. Formålet med den lokale energiutredningen er å bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell og miljømessig riktig utvikling av energisystemet. Samarbeid mellom Ringeriks-Kraft og andre lokale aktører på energiområdet er avgjørende for at energiutredningen sees i sammenheng med den øvrige virksomheten i kommunen, og at man identifiserer lokale energiløsninger som er både kostnadsmessig og miljømessige riktige. For å sikre at utredningen er mest mulig relevant for forbrukerne, ble det etablert en rådgivende ressursgruppe i 2004, bestående av representanter fra Ringerike kommune og Hole kommune, Ringerike Næringsforum, Viken Skog og Ringeriks-Kraft. Ressursgruppen har også bidratt i arbeidet med energiutredningen i både 2005, 2006, 2007 og 2009. Historisk energibruk På bakgrunn av statistikk fra SSB og Ringeriks-Kraft, er den stasjonære energibruken i Hole kommune analysert. Energibruk til transport og andre mobile formål er altså ikke inkludert. Energibruken i Hole økte med 1,0 % pr år i perioden 1991-2009, men korrigert for befolkningsøkningen i perioden har det vært en reduksjon i forbruket, med gjennomsnittlig 0,5 % pr år. I perioden 2005-2009 har den stasjonære energibruken vært relativt stabil, og har blitt redusert med 0,2 % årlig. Elektrisitet er den dominerende energiformen i Hole, og utgjorde 77 % av energibruken i 2009. Etter at forbruket av biobrensel hadde vært lav noen år, økte det i 2009, og utgjorde da 17 %. Olje- og parafinforbruket utgjorde 5 % av det totale forbruket i 2009. Alternative energiløsinger og energieffektivisering Den lokale energiutredningen skal tilrettelegge for bruk av miljøvennlige og samfunnsøkonomisk rasjonelle energiløsninger. Derfor er mulighetene for bruk av nye energikilder kartlagt. Biomasse er den energikilden som har det største ressursgrunnlaget lokalt. I utredningen er også bruk av varmepumpe vektlagt. Bla. er varmepumpe i kombinasjon med energibrønner (geoenergianlegg) en aktuell lokal løsning, som kan levere både varme og kjøling på en energieffektiv og miljømessig god måte. Potensialet for energiøkonomisering i bygningsmassen er avhengig av energipriser, teknologiske virkemidler og bygningsmassens alder og tilstand, og er derfor i kontinuerlig endring. Forutsatt at erfaringene fra Enovas Bygningsnettverk er representativ for bygningsmassen i Hole, er enøkpotensialet i kommunen i størrelsesorden 7 GWh. Krav om energisertifisering av bygningsmassen ble innført fra 2010. Det er ikke klarlagt hvilken effekt dette tiltaket har fått, men det forventes at interessen for energiøkonomisering og lavenergiboliger vil øke. Hole kommune har i kommuneplanen 2008-2019 blant annet uttrykt at bærekraftig utvikling skal være en premiss for all aktivitet. Sommeren 2010 ble Energi- og klimaplan 2010-2020 for Hole kommune ferdigstilt, og denne vil i stor grad legge premissene for energi- og klimaarbeidet i årene som kommer. 2
Definisjoner og begrepsforklaringer Biobrensel er brensel som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformes til varme og/eller elektrisitet. Eksempler på biobrensel er ved, flis, halm, pellets, briketter, m.m. Energibærer er mer eller mindre bearbeidede energiressurser som er lett tilgjengelige for distribusjon og/eller sluttbruk. Eksempler på energibærere er elektrisitet, olje, LNG, LPG, varmt vann. En energibærer er ikke nødvendigvis en energikilde. Energikilde er kilden til energien. En energikilde kan ikke nødvendigvis brukes direkte, men må ofte foredles eller omdannes til en energibærer. Energikilder deles inn i fornybare og ikke fornybare. Fornybare er kretsløpressurser som ikke forbrukes i større grad enn de gjenskapes. Ikke fornybare energikilder er lagerressurser der lageret etter hvert tømmes. El.spesifikt forbruk er forbruk av elektrisitet som ikke kan erstattes av andre energibærere. Eksempler er forbruk av elkraft til elektrisk apparatur. Bruk av elektrisitet til oppvarming er ikke el.spesifikt fordi det kan erstattes av andre energibærere. Fjernkjøling er en distribusjonsform for kjøling basert på vannbårent system. En sentralisert kjølesentral produserer kaldt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet kjølesentralen gjennom et felles rørnett (fjernkjølingsnett). Fjernvarme er en distribusjonsform for varme basert på vannbåren oppvarming. En sentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett). Grunnlastkilde er hovedenergikilden i et oppvarmingssystem. Grunnlastkilden dekker hoveddelen av energibehovet over året. De kaldeste dagene er normalt ytelsen til grunnlastkilden ikke tilstrekkelig til å dekke varmebehovet, og det kreves da en spisslastkilde med høy effektytelse. Klimagasser bidrar til drivhuseffekten, dvs. at temperaturen på jordens overflate øker som følge av at drivhusgassene absorberer og reflekterer deler av den infrarøde strålingen fra jordoverflaten. De vanligste klimagassene er karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), lystgass(n 2 O), ozon og forskjellige fluorgasser. KILE er en forkortelse for kvalitetsjustert inntektsramme ved ikke levert energi. Dette er en ordning der nettselskapenes inntekter justeres i forhold til de energimengder som går tapt ved strømavbrudd. Kjølesentral er en produksjonsenhet for kjøling. En kjølesentral kan levere kjøling til et enkelt bygg, eller til flere bygg tilknyttet et fjernkjølingsnett. Leveringskvalitet er energiens evne til å gi stabile driftsforhold hos forbrukeren, og er en betegnelse på anvendeligheten til den leverte energien. For elektrisitet er spenningens verdi og frekvens viktige parametere for leveringskvaliteten (spenningskvaliteten). Leveringspålitelighet er betegnelse på tilgjengeligheten til energien. 100 % leveringspålitelighet innebærer fullstendig avbruddsfri energiforsyning. NVE: Norges vassdrags- og energidirektorat Nærvarme er et mindre fjernvarmesystem med tilknytning av et begrenset antall bygg. 3
Samfunnsmessig rasjonell er en betegnelse på et tiltak når samfunnets totale fordeler overstiger samfunnets totale ulemper som følge av tiltaket. Spisslastkilde er en tilleggskilde i et oppvarmingssystem. Spisslasten tas i bruk de kaldeste dagene, når ytelsen (effekt) til grunnlastkilden ikke er tilstrekkelig til å dekke varmebehovet. Spisslastkilden fungerer også ofte som reservekilde. SSB: Statistisk sentralbyrå Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk til mobile formål (transport) inngår ikke i dette. Temperaturavhengig andel av energibruken er den andelen som påvirkes av utetemperaturen, det vil i hovedsak si energibruk til romoppvarming og ventilasjonsluft. Energibruk til varmt tappevann er primært temperaturuavhengig. Vannbåren varme er en distribusjonsform for energi basert på transport av vann. Distribusjonsformen er fleksibel i den forstand at energiproduksjonen kan baseres på forskjellige energikilder/bærere. Varmesentral er en produksjonsenhet for varme. En varmesentral kan levere varme til et enkelt bygg, eller til flere bygg som er tilknyttet til et fjernvarmenett. Virkningsgrad er forholdet mellom utnyttet energimengde og tilført energimengde. Årsenergifaktor er betegnelse på effektiviteten til en varmepumpe når den utnyttes til både oppvarming og kjøling, og er gitt av forholdet mellom total varme- og kjøleleveranse over året, og tilført elektrisk energi. Årsvarmefaktor er betegnelse på effektiviteten til en varmepumpe, og er gitt av forholdet mellom total varmeleveranse av varmepumpen i fyringssesongen, og totalt tilført elektrisk energi. 4
1 Innledning... 6 1.1 Bakgrunn... 6 1.2 Mål for energiutredningen... 6 1.3 Utredningsprosessen... 7 1.4 Målgruppe... 8 1.5 Forutsetninger for utredningsarbeidet... 8 1.6 Oppdatering... 8 2 Rammebetingelser og utviklingstrekk... 9 2.1 Nasjonale og globale rammebetingelser... 9 2.2 Nasjonale tilskuddsordninger... 9 2.3 Ny teknisk forskrift (TEK)...10 2.4 Grønne sertifikater...11 2.5 Energipriser...11 2.6 Bortfall av uprioritert overføring til elkjeler...13 2.7 Energimerking av bygg...14 2.8 Lokale aktører...16 3 Generell informasjon om Hole kommune...19 3.1 Geografi og klima...19 3.2 Befolkningsstruktur...20 3.3 Bygningsmønster...21 3.4 Næringsvirksomhet...21 3.5 Lokale utslipp...22 4 Infrastruktur for energi...24 4.1 Elektrisitet...24 4.2 Fjernvarme...30 4.3 Bygninger med vannbåren varme...30 5 Stasjonær energibruk...32 5.1 Total stasjonær energibruk...32 5.2 Olje og parafin...34 5.3 Bioenergi...35 5.4 Petroleumsgass...36 6 Fornybare energikilder...37 6.1 Energiflyten i Hole...37 6.2 Varmepumpe...39 6.3 Bioenergi...43 6.4 Energi fra avfalls- og renseanlegg...45 6.5 Vannkraft...45 6.6 Småkraftverk...46 6.7 Spillvarme...46 6.8 Solenergi...46 6.9 Vindkraft...47 6.10 Kjølebehov i næringsbygg...47 7 Energi- og klimaarbeid i Hole kommune...49 7.1 Temautredning for energi og klima...49 7.2 Alternative energiløsninger for konkrete områder...49 8 Forventet utvikling av energisystemet...50 8.1 Utvikling i stasjonær energibruk...50 8.2 Utvikling i infrastruktur for elektrisitet...51 8.3 Innføring av AMS...51 Litteraturliste.... 52 5
1 Innledning 1.1 Bakgrunn Energiloven med tilhørende forskrift om energiutredninger kapittel 2, pålegger områdekonsesjonær (netteier) å utarbeide, oppdatere (hvert 2. år) og offentliggjøre lokale energiutredninger for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Alle som har anleggs-, område- eller fjernvarmekonsesjon er pålagt å bidra med opplysninger til energiutredningene. Herværende oppdatering er gjennomført i løpet av 2011. Den formelle forankringen til den lokale energiutredningen er vist i Figur 1-1. Energiloven Forskrift til energiloven Forskrift om energiutredninger Kraftsystemutredninger Lokale energiutredninger Figur 1-1 Lokale energiutredninger formell forankring /1/ 1.2 Mål for energiutredningen Ifølge forskrift om energiutredninger, 8, er formålet med en lokal energiutredning:.. å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. I en samfunnsmessig vurdering skal det tas hensyn til levert energi, investerings-, drifts-, vedlikeholds- og tapskostnader, miljøforhold, samt eventuelle andre positive og negative effekter for samfunnet som følge av tiltaket. Dersom samfunnets totale fordeler overstiger samfunnets totale ulemper som følge av tiltaket, er tiltaket samfunnsmessig rasjonelt /30/. Energiutredningene skal ha et lokalt perspektiv og beskrive dagens energisystem i kommunen, samt vurdere forventet fremtidig energibruk. For visse geografiske områder skal det vurderes alternative energiløsninger. Identifisering av de samfunnsmessige fornuftige løsningene skal sikre en langsiktig, kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning i lokalsamfunnet. Utredningen skal gi informasjon, peke på mulige tiltak og på den måten være et utgangspunkt for videre fordypning og analyse. 6
1.3 Utredningsprosessen Ringeriks-Kraft har ansvar for utarbeidelse av lokale energiutredninger for kommunene Ringerike og Hole. Hos Ringeriks-Kraft har Live Dokka (direktør i Ringeriks-Kraft Nærvarme AS) stått ansvarlig for revidering for 2011. Energiplanlegging er sektorovergripende og avhengig av ulike aktører. En forutsetning for å kunne oppnå en samfunnsmessig rasjonell utvikling av det lokale energisystemet er at relevante lokale aktører inkluderes og deltar aktivt i arbeidet. Rådgivende ressursgruppe I forbindelse med oppstarten av arbeidet med de lokale energiutredningene i 2004, ble det etablert en rådgivende ressursgruppe. Ved opprettelsen av ressursgruppen var det et mål å ha en kundefokusert sammensetning. Dette er viktig for å sikre at innholdet i energiutredningene er til det beste for næringsliv og innbyggere i kommunen. Følgende lokale aktører har vært representert i den rådgivende ressursgruppen i 2011: Ringeriks-Kraft: Hole kommune: Ringerike kommune: Viken Skog: Ringerike Næringsforum: Jan Erik Brattbakk (Nettsjef) Heming Herdlevær (Plan- og utviklingssjef) Ole Einar Gulbrandsen (Miljø- og arealforvaltning) Gudbrand Bergsund (Styremedlem) Jan Erik Gjerdbakken (Daglig leder) Medlemmene i gruppen har ulike roller i den lokale energiplanleggingen. Den rådgivende ressursgruppen har vedtatt følgende mandat: Den rådgivende ressursgruppen er et rådgivende organ som skal bistå områdekonsesjonær Ringeriks-Kraft med å utarbeide en representativ og framtidsrettet energiutredning til beste for næringslivet og innbyggere i Ringerike og Hole. Herunder skal gruppen bistå Ringeriks-Kraft i forbindelse med høringer av kraftsystemutredning. Gruppen har vedtatt følgende målsetning for de lokale energiutredningene: Foruten å oppfylle kravet angitt i Forskrift om energiutredninger, har ressursgruppen målsetning om at energiutredningen skal ta for seg relevante aspekter ved det lokale energisystemet. Den rådgivende ressursgruppen har vært sentral i arbeidet med energiutredningene. I forkant av offentliggjøringen har energiutredningene blitt forelagt ressursgruppens medlemmer, og ressursgruppen har slik fungert som en høringsinstans i arbeidet med oppdateringen. Samarbeidet med ressursgruppen bidrar til at de lokale energiutredningene sees i sammenheng med øvrig virksomhet i kommunen, og at de energiløsningene som vurderes er fordelaktig for alle i lokalsamfunnet. Nøkkelen til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av det lokale energisystemet er å få til samhandling mellom ulike aktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. 7
1.4 Målgruppe De lokale energiutredninger skal øke kunnskapen og bevisstheten omkring lokal energiforsyning og energibruk, i første rekke hos berørte kommuner, konsesjonærer og andre aktører i det lokale energisystemet. Utredningen har som mål å bidra til at kunnskapen om det lokale energisystemet øker hos større sluttbrukergrupper som industri, tjenesteytende næring og husholdninger. Energiutredningen har også som hensikt å bidra med relevant informasjon og kunnskap for allmennheten som er interessert i energispørsmål. 1.5 Forutsetninger for utredningsarbeidet Grunnlaget for de lokale energiutredningene er statistikk og opplysninger som beskriver nå-tilstanden til energisystemet i kommunen. En mest mulig korrekt tilstandsbeskrivelse er viktig med tanke på å kunne identifisere de mest samfunnsmessig rasjonelle tiltakene i det lokale energisystemet. Kvaliteten på datagrunnlaget er derfor av stor betydning, og mye tid er brukt på innhenting, systematisering og kvalitetssikring av tilgjengelig data. Statistikk for energibruk i kommunen er basert på data fra Ringeriks-Kraft og SSB. Den kommunale energistatistikken utarbeidet av SSB er beregnet fra nasjonale tall, og dette gjør at det er knyttet usikkerhet til dataene. Statistikken er vurdert av SSB til å være tilstrekkelig god til å kunne offentliggjøres og videre benyttes i lokale energiutredninger. Der Ringeriks-Kraft har hatt lokal kunnskap som tilsier at opplysningene fra SSB ikke stemmer, har vi korrigert opplysningene fra SSB, og samtidig gitt SSB beskjed om avvik. 1.6 Oppdatering Forskriften om de lokale energiutredninger angir at utredningene skal oppdateres hvert annet år. Denne utgaven er oppdatert i løpet av 2011. Oppdateringen i 2011 har i hovedsak bestått i følgende: Kvalitetssikring og noe omrokering av disposisjon Oppdatering av statistikkgrunnlaget Oppdatering av status og planer for kommunens energi- og klimaarbeider 8
2 Rammebetingelser og utviklingstrekk 2.1 Nasjonale og globale rammebetingelser Norge har gjennom Klimaforliket i Stortinget i 2008 satt seg mål om at Norge skal være karbonnøytralt i løpet av 2030. EUs klima- og energidirektiv, vedtatt av EUs råd i 2009, skal bl.a. medføre at 20 % av energibehovet i EU innen 2020 skal være basert på fornybar energi, og at det totale energiforbruket gjennom energieffektivisering skal reduseres med 20 %. Dette innebærer at det i Norge må forventes økt tilrettelegging for introduksjon av ny fornybar energi, utfasing av fossil brensel og økt innsats innenfor energieffektivisering i bygningssektoren. 2.2 Nasjonale tilskuddsordninger Enova Enova SF er et statlig foretak som har som målsetning å fremme energieffektivisering og økt bruk av ny, miljøvennlig energi. Enova forvalter et energifond, finansiert gjennom en avgift på nettleien til alle nettkunder i Norge samt direkte overføringer fra statsbudsjettet. Avgiften i 2011 var på 1,0 øre/kwh eks. mva. Nettkundene i Ringerike og Hole betalte til sammen 6,12 mill.kr til Enova i år 2010. Gjennom energifondet gir Enova tilskudd til ulike typer prosjekter på gitte kriterier. Hvilke tilskuddsprogram som er tilgjengelig endres over tid, men gjennom de næringstilpassede programmene i Enova kan det i 2011 bl.a. søkes om tilskudd til: Anlegg for produksjon og distribusjon av fornybar varmeenergi fra avfall, varmepumper, spillvarme og biobrensel. Det gis ikke tilskudd til prosjekter som ligger innenfor et geografisk område der det er gitt fjernvarmekonsesjon, med mindre fjernvarmekonsesjonæren ikke finner prosjektet lønnsomt. Distribusjonssystemer for innenlands bruk av naturgass til industriell virksomhet. Kommunal energi- og klimaplanlegging. Enova kan gi økonomisk støtte til utarbeidelse av energi- og klimaplaner, til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg og til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon. Energiutredningen skal være et utgangspunkt for planene. Støtten er begrenset oppad til kr. 100.000 og maksimalt 50 % av prosjektkostnadene. I løpet av 2011 ble det lansert et nytt program for varmesentraler. Avhengig av prosjekt henvises man til ulike eksisterende støtteordninger. Blant annet er støtteprogrammet Lokale energisentraler spesielt tilpasset mindre, lokale varmesentraler og nærvarmeanlegg. Videre gis det tilskudd til industri som ønsker redusert forbruk, og bygging og planlegging av lavenergihus. Det finnes også program for utbygging av infrastruktur for fjernvarme. Enova yter også tilskudd til husholdningssektoren. Ordningen er et bidrag til husholdninger som ønsker å gjøre gode og bevisste energivalg. Produkter støttes med inntil 20 % av dokumenterte kostnader, opptil et maksimalt støttebeløp. 9
Sats for tilskudd til pelletskaminer og sentralt styringssystem er inntil 4.000 kroner. Sats for tilskudd til solfangere, varmepumper og pelletskjeler er inntil 10.000 kroner. Mot husholdningssektoren har Enova en gratis rådgivningstelefon (800 49 003). Det er en tjeneste der man kan få råd og tips for privat energibruk, i tillegg kan man bestille brosjyrer og annet informasjonsmateriell. /8/ Husbanken I tillegg til Enova stimulerer Husbanken til effektiv energibruk. Husbanken har hatt som mål at antall boliger med halvert energibruk skal utgjøre 50 % av all nybygging i 2010. For å bidra til realisering av dette målet, gir Husbanken tilskudd og gunstige lånebetingelser til aktuelle prosjekter. Innovasjon Norge Innovasjon Norge forvalter midler til et bioenergiprogram. Deres målgruppe er primært bønder og skogeiere som ønsker å selge biobrensel eller ferdig varme basert på biobrensel. Innovasjon Norges fond gir også tilskudd til utrednings- og kompetansetiltak for bønder og skogeiere som ønsker å involvere seg i bioenergiprosjekter. Støtteordninger for kommuner Kommunalbanken gir lån med grønn pt-rente, som ligger 0,1 % lavere enn normal ptrente, til gjennomføring av miljø- og klimaprosjekter i kommunene. Eksempler på slike prosjekter kan være investeringer som gir redusert strømforbruk, produksjon av ny fornybar energi og avfallshåndtering. ELENA er et europeisk støtteprogram som skal hjelpe lokale myndigheter med å gjennomføre prosjekter innen energieffektivisering og fornybar energi. Intelligent Energy Europe er EU-kommisjonens program for støtte til tiltak som bidrar til å nå EUs energi- og klimamål innen 2020. Offentlige og private virksomheter kan søke om støtte til prosjekter som skal ha med partnere fra minst tre land. 2.3 Ny teknisk forskrift (TEK) En ny teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, TEK10, trådte i kraft 1.7.2010, med en overgangsperiode frem til 1.7.2011, hvor man enten kunne velge å følge regelverket i TEK10 eller regelverket fra TEK07. TEK10 inneholder bl.a. energikrav til oppvarming, og enkelte krav er skjerpet i forhold til forrige versjon. Bla. er kravet om varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg økt fra 70 % til 80 % i TEK10. Skjerpede energiforsyningskrav Energiforsyningskravene i TEK10 tilsier at for nye bygninger under 500 m2, skal minimum 40 % av oppvarmingsbehovet lokalt dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og/ eller fossile brensler. For bygninger over 500 m2 er kravet 60 %. Typiske tekniske løsninger vil være varmepumpe, biobrensel, solfangere og miljøvennlig fjern- /nærvarme. Kravene gjelder i utgangspunkt for alle nybyggprosjekter, men med unntak for bygg med varmebehov lavere enn 15.000 kwh/år. Det gjøres også unntak fra kravet dersom tiltakshaver kan dokumentere at varmeløsningene medfører merkostnader over bygningens livsløp, sammenlignet med bruk av elektrisitet og/eller fossile brensler. For større nybyggprosjekter utenfor et fjernvarmeområde innebærer energiforsyningskravene i de fleste tilfeller bruk av biokjel eller varmepumpe. 10
2.4 Grønne sertifikater Grønne sertifikater, eller elsertifikater for fornybar energi som de også kalles, er en markedsbasert ordning der energiprodusentene mottar støtte etter hvor mye fornybar energi (elkraft) som produseres. Dette i motsetning til tradisjonelle støtteordninger for fornybar energi, som i stor grad har vært investeringsstøtte eller andre subsidieordninger. Sertifikatordningen fungerer slik at de som etablerer ny produksjon av fornybar kraft blir tildelt et visst antall sertifikater i henhold til faktisk produksjon. Samtidig pålegges salgsleddet, altså selskapene som selger strøm til sluttbrukerne, å kjøpe et antall sertifikater i henhold til hvor mye strøm som omsettes. Denne kostnaden kan strømleverandørene overføre til kundene gjennom et påslag i strømprisen, slik at det er de som bruker elektrisitet som finansierer sertifikatordningen. En av fordelene med grønne sertifikater er at de setter myndighetene i stand til å bestemme hvor stor produksjonen av ny fornybar kraft skal være. Dette gjøres ved at den samlede kjøpeplikt for sertifikater bestemmes politisk. Dermed vil prisen på sertifikater tilpasse seg slik at ønsket kraftproduksjon faktisk etableres. Ordningen gjør at prosjekter som ellers ikke ville være lønnsomme, kan gjennomføres. Produsentene får sertifikater over flere år i samsvar med produksjonen de ulike år. Sertifikatene gir forutsigbare rammebetingelser for aktørene i den forstand at de vet hvor mange sertifikater de vil få tildelt. Prisen på sertifikatene vil imidlertid variere noe over tid. Sertifikatordningen er ment å skulle omfatte alle former for fornybar kraftproduksjon, slik at ordningen i utgangspunktet er teknologinøytral. I stedet for å støtte spesielle teknologier, fører sertifikatene til at de mest lønnsomme prosjektene realiseres først. Det er vedtatt overgangsordninger for utbygginger som igangsettes fram til innføring av en sertifikatordning fra 1. januar 2012. Oppdateringer om dette skal finnes på www.nve.no. /1/ 2.5 Energipriser En av de viktigste parametrene for realisering av energi- og klimatiltak er energiprisen. Energiprisen for de ulike energibærerne styres i stor grad av markedet (tilbud og etterspørsel), men også av myndighetenes avgiftspolitikk. Lønnsomhet er en forutsetning for en omfattende utvikling og utbygging av ny fornybar energi, og realisering av energieffektiviseringstiltak. Jo høyere de alternative energiprisene er, dess mer lønnsomme blir investeringer i energitiltak. Dersom Norge skal nå sine klima- og energimål, mener de fleste derfor at det generelt må forventes stigende resulterende energipriser i årene som kommer. Elektrisitet Resulterende norske energipris for elektrisitet påvirkes bl.a. av: - Kraftbalansen i Norge, Norden og Europa (avhenger bl.a. av nye overføringskabler) - Nettleiepriser (vil øke som følge av nye investeringer i strømnettet) - Innføring av grønne sertifikater - Utvikling i CO 2 -kvotemarkedet - Endringer i avgiftssystemet 11
Figuren under viser en sammenligning av systemprisene hos Nord Pool i årene 2006 til 2011, og EEX (European Energy Exchange) og APX (Nederland). Figur 2-1 Prisutvikling, spotpris el, oppdatert uke 47, 2011 /34/ Gass og olje Resulterende energipriser for gass og olje styres primært av det internasjonale markedet. Figuren under viser prisutvikling for fyringsolje de siste 7 årene. Prisen er basert på 22 % rabatt på veiledende pris til bedriftskunder, inkl. mineraloljeavgift, ekskl. mva og transporttillegg. Det er ikke gjort korreksjoner for oljekjelens virkningsgrad. Figur 2-2 Prisutvikling, fyringsolje, oppdatert uke 47, 2011 /34/ Biobrensel Store og mellomstore biobrenselanlegg basert på pellets, briketter eller flis blir stadig mer vanlig. I figurene under er vist priser for hhv. pellets og flis. Prisen for pellets er basert på flere leverandører på Østlandet, og gjelder bulkleveranser til kunder innenfor en radius på 250 km. Leveransen må bestå av fulle lastebillass. Prisen er eks. mva, og korreksjoner for virkningsgrad er ikke gjort. 12
Figuren under viser priser på pellets fra 2009 til 2011. Figur 2-3 Prisutvikling, pellets, oppdatert uke 47, 2011 /34/ Prisen for flis er basert på stammevedflis med fuktighet over og under 35 %. Grotflisen har ofte en fuktighet på 40-50 %. Prisen inkluderer transport inntil 50 km, og er eks. mva. Korreksjoner for virkningsgrader er ikke gjort. Prisene er vist for det siste året. Figur 2-4 Prisutvikling, flis, oppdatert uke 47, 2011 /34/ 2.6 Bortfall av uprioritert overføring til elkjeler Fra 1. juli 2012 avvikles ordningen med redusert nettleie for uprioritert overføring til elkjeler med brenselsfyrt reserve ( utkoblbar kraft ). Som erstatning til den uprioriterte tariffen, vil det fra 1. januar 2012 bli innført en ny fleksi-tariff. Endelig utforming av denne tariffen foreligger foreløpig ikke, og det er noe uklart hvordan den nye tariffen vil slå ut for den enkelte elkjel-kunde. Ringeriks-Kraft som netteier i kommunen, vil sørge for at den nye tariffen blir tilpasset nivået i omkringliggende nettområder. Bakgrunnen for beslutningen om avvikling av uprioritert overføring var å stimulere til mer bruk av miljøvennlig fjernvarme og nye fornybare energikilder som varmepumpe og bioenergi. Imidlertid har man i kraftnettsystemet gjennom de siste to vintrene sett nytteverdien i å kunne koble ut store kjeler for å avlaste nettet i høylastperioder. Den nye fleksi-tariffen vil sikre at dette fortsatt vil kunne være mulig. 13
2.7 Energimerking av bygg I 2010 ble forskrift om energimerking av bygninger iverksatt, og man er nå pliktet til å merke boliger og yrkesbygg som skal selges eller leies ut. Energimerkeordningen innebærer følgende: Alle boliger, fritidsboliger og yrkesbygg over 50 m2 som skal selges eller leies ut må ha en energiattest som inneholder et energimerke og oppvarmingsmerke. Det er ingen sammenheng mellom energimerkekarakteren og oppvarmingsmerket. Oppvarmingsmerket forteller i hvor stor grad en bygning kan varmes opp med andre energibærere enn strøm og fossilt brensel. Eksisterende boliger kan merkes av boligeier eller annen person. Nye boliger og yrkesbygg må merkes av en fagperson med kompetanse som gitt i energimerkeforskriften. For yrkesbygg over 1000 m2 må energimerkingen oppdateres minimum hvert tiende år, og merkingen bør også gjøres etter endringer og forbedringer av bygget. For slike bygg må merkingen gjøres selv om det ikke skal selges eller leies ut, og resultatet av merkingen må være synlig i bygningen. Yrkesbygg omfatter næringsbygg som butikker, kontorbygg og kjøpesentra, og offentlige og kommunale bygg som skoler og sykehjem. Karakterskalaen går fra A (best) til G som er laveste karakter. De aller fleste eksisterende boliger vil få en karakter i den nedre delen av skalaen (E G). Nye bygninger som tilfredsstiller dagens byggeforskrifter, vil normalt få C eller D, avhengig av effektiviteten til oppvarmingssystemet. Lavenergiboliger vil normalt få B, mens såkalte passivhus med svært lavt energibehov og effektivt oppvarmingssystem normalt vil få A. Kravene er basert på beregnet levert energi. Skalaen gjennomgikk en revidering i april 2011, da ble arealkorrigering for småhus og leiligheter innført. Obligatorisk energivurdering av tekniske anlegg som kjelanlegg, klimaanlegg (inkludert ventilasjonsanlegg) og engangsvurdering av varmeanlegg inngår i energimerkeordningen. Denne vurderingen må gjennomføres av en person med tilstrekkelig kompetanse. Målet er at energimerking skal bli en driver for økt bevissthet og interesse rundt bygningers energieffektivitet, og på lengre sikt føre til lavere og renere energibruk i bygninger. Oppvarmingskarakter 30,0 % 47,5 % 65,0 % 82,5 % 100,0 % 14
Tabell 2-1 Energimerkeskalaen /37/ Mer informasjon om energimerkeordningen finnes bla. på www.energimerking.no /37/ 15
2.8 Lokale aktører Kommunene Kommunene har en sentral rolle i den lokale energiplanleggingen. Plan- og bygningsloven er et av de viktigste eksisterende virkemidlene rettet inn mot kommunesektoren på området for klima og miljøvennlig energiomlegging. Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner, jf. plan- og bygningsloven 1. Gitt de klimautfordringene verden står overfor, er det viktig å fremme lokal og regional handling på området for klima og miljøvennlig energiomlegging. Kommunene skal gjøre helhetlig og langsiktig klima- og energiplanlegging som omfatter alle deler av kommunens virksomhet og ansvarsområde. Målsettingen med denne statlige planretningslinjen er at kommunene i sin kommuneplan eller som egen kommunedelplan skal behandle klima- og energispørsmål. Pr. 2011 har 330 (av totalt 431) norske kommuner utarbeidet Klima og energiplan /8/. Blant annet skal kommunen presentere hvordan den skal ivareta hensynet til klima, energieffektivisering og miljøvennlig energiomlegging under de løpende planprosessene under plan- og bygningsloven. På lengre sikt forventes det at alle kommuner gjør en mer detaljert klima- og energiplanlegging. Samtidig understrekes at kommunene generelt skal prioritere tiltak som har positiv effekt både for å motvirke klimaendringer og for bevaring av naturmangfold og andre viktige miljøverdier i tråd med prinsippene i naturmangfoldloven. Det skal regelmessig (minst hvert fjerde år) vurderes om planene som behandler klimaog energispørsmål, skal revideres. /6/ Kommunen er forvalter av byggesaksbestemmelsene, og kan påvirke valg av energiløsninger i nybygg gjennom utbyggingsavtaler med utbyggere. Kommunen har bl.a. ansvar for at kravene i ny teknisk forskrift (TEK10) innfris. Hole kommune Gjeldende kommuneplan legger noen konkrete føringer på energi- og miljøutviklingen i kommunen. Blant føringene som nevnes er: Bærekraftig utvikling som premiss for kommunens utvikling Bærekraftig areal- og transportutvikling Tilrettelegging for miljøvennlig energi i forbindelse med utbygginger Fastsettelse av energiform i reguleringsplan og bebyggelsesplan Vekst skal primært foregå i Vik og Sundvollen, men det legges også til rette for noe spredt boligbygging. I løpet av 2010 ferdigstilte og vedtok Hole kommune en egen energi- og klimaplan, som gir ytterligere retningslinjer for miljøarbeidet i kommunen. Kommuneplanen legger opp til at energi- og klimaplanen skal være kommunens planverktøy og styringsdokument for å ivareta energi- og miljøforhold. /26/ 16
Ringeriks-Kraft Ringeriks-Kraft har områdekonsesjon i kommunene Ringerike og Hole. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi. Områdekonsesjonen innebærer også at Ringeriks-Kraft har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området konsesjonen gjelder. I henhold til forskriften om energiutredninger, er Ringeriks-Kraft pålagt hvert annet år å utarbeide en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Et kontinuerlig arbeid med lokal energiplanlegging krever at Ringeriks-Kraft besitter en bred og helhetlig kompetanse på energiområdet. Ringeriks-Kraft stiller sin kunnskap og kompetanse til disposisjon for lokalsamfunnet, og kan på den måten å bidra til at den lokale energiplanleggingen koordineres og inkluderes med den øvrige kommunale planleggingen. Dette er en forutsetning for å oppnå en samfunnsmessig rasjonell utvikling av det lokale energisystemet. Generell energirådgivning og salg av produkter og tjenester Ringeriks-Kraft har satt seg mål om å være regionens naturlige samarbeidspartner innenfor energieffektivisering og miljøvennlig energiproduksjon. Gjennom etablering av forretningsområdet Ny fornybar energi og etableringen av selskapet Ringeriks-Kraft Nærvarme AS i 2009 tilbys generell energi- og miljørådgivning, tilstandsvurderinger, salg av varmepumper til husholdningssektoren, salg av ferdig varme og kjøling, samarbeid i fm kommunale energi- og miljøprogrammer, osv. BioRingerike Nettverksprosjektet BioRingerike ble etablert i 2007 etter et initiativ fra Innovasjon Norge og Regionrådet for Ringeriksregionen. Formålet er å få til et tettere samarbeid på tvers av lokale bedrifter og offentlige aktører, gjennom en næringsklynge basert på biomasse og fornybar energi. Nettverket bidrar til kompetanseutvikling, kontakt inn mot viktige miljøer og regioner der man kan høste erfaringer og stimulere til videre utvikling i vår egen region. Arbeidet organiseres primært i form av seminarer, workshops, etc. der relevante aktører inviteres. Viken Skog Viken Skog, som er lokalisert med sin hovedadministrasjon i Ringerike, er en sammenslutning av distriktets skogeiere og skogeierlag, og en stor aktør innen tømmeromsetning og avvirkning. Viken Skog er også en kunnskapsbedrift når det gjelder utnyttelse av lokale bioenergiressurser, og deltar i utvikling av bioenergi- og fjernvarmeprosjekter. Gjennom sin erfaring på bioenergiområdet, og som representant for lokale skogeiere, har Viken Skog en sentral rolle i den lokale energiplanleggingen. Viken Skog har i samarbeid med Energiselskapet Buskerud etablert selskapet Miljøvarme VSEB som bygger og driver lokale bioenergisentraler i vår region, i konkurranse med andre aktører. Viken Skog har også etablert et eget datterselskap for å håndtere bioressurs-leveranser til energisentraler, BioViken AS. Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS (HRA) Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS er et interkommunalt aksjeselskap eid av kommunene Gran, Lunner og Jevnaker i Oppland fylke, og Ringerike og Hole i Buskerud fylke. HRA har totalt i overkant av 26.000 abonnenter og betjener ca 64.000 mennesker. HRA drifter Trollmyra avfallsanlegg og miljø- og gjenvinningsstasjoner i hver kommune. HRA har bygget et eget utråtningsanlegg for våtorganisk avfall som bidrar til å utnytte biogass som energiressurs fra dette avfallet. Det tas sikte på å øke denne kapasiteten ytterligere, og da til bruk som drivstoff for kjøretøyer (høyverdig metangass). 17
Ringerike Næringsforum (RNF) Ringerike Næringsforum (RNF) er en strategisk næringslivsorganisasjon, og skal være en pådriver for vekst og utvikling i det lokale næringslivet, samt styrke samarbeidet mellom det private næringslivet, kommuner og andre offentlige organer. Gjennom deltagelse i arbeidet med de lokale energiutredningene kan RNF bidra til en utvikling av det lokale energisystemet som sikrer det lokale næringslivet konkurransedyktige betingelser og god leveringspålitelighet på energien. RNF har hatt ansvaret som prosjekteier for BioRingerike, og gjennom dette arbeidet engasjert flere medlemsbedrifter aktivt inn i nettverket for videre utvikling av næringsvirksomhet basert på fornybare energiressurser. 18
3 Generell informasjon om Hole kommune En rekke faktorer påvirker energibruken i en kommune, blant annet befolkningsmengde, type bebyggelse, sammensetning av næringsliv, etc. Energibruken har på sin side innvirkning på en del elementer i lokalsamfunnet, deriblant miljøforhold. I dette kapitlet er faktorer som er relevante i forhold til energisystemet i Hole beskrevet. Dette fungerer som en bakgrunn for de videre beskrivelsene av energisituasjonen i kommunen. Historiske data er inkludert der det er tilgjengelig. Dette er gjort for å illustrere utviklingen over tid. 3.1 Geografi og klima Hole kommune ligger øst i Buskerud fylke, og grenser i nord til Ringerike, i øst til Bærum, i syd til Lier og i vest til Modum. Figur 3-1 nedenfor viser kart over kommunen. Figur 3-1 Kart over Hole kommune /2/ Samlet areal i kommunen utgjør 203 km 2, og fordeler seg slik /2/ : Dyrket mark: 22 km 2 Produktiv skog: 89 km 2 Annet landareal: 25 km 2 Vann: 67 km 2 19
I forhold til landsgjennomsnittet der dyrket mark utgjør 3 % av landarealet og produktiv skog utgjør 21 %, kan Hole kommune karakteriseres som en typisk jord- og skogbrukskommune med 17 % dyrket mark og 65 % produktiv skog. Hole kommune har et moderat innlandsklima med relativt kald vinter og varm sommer. Temperaturnormalen på årsbasis er 4,3 C. Forskjellen mellom kaldeste og varmeste månedsnormal er på mer enn 23 C. Meteorologisk institutt /3/ har ikke registrert laveste 3-døgns gjennomsnittlige utetemperatur for siste 30-års periode (dimensjonerende utetemperatur, DUT) i Hole. DUT i Hønefoss, som store deler av Hole bør kunne sammenligne seg med, er 24 C. DUT brukes til beregning av dimensjonerende varmebehov. 3.2 Befolkningsstruktur Pr 1.1.2011 var det 6140 innbyggere i Hole kommune, det tilsvarer en økning på 164 personer eller 2,7 % fra 1.1.2010. Gjennomsnittlig årlig befolkningsendring i Hole mellom 2000 og 2011 har vært 1,9 %, mot 0,3 % i Ringerike og 0,9 % på landsbasis. De siste to årene, siden 2009, har økningen vært enda større, med 2,4 % årlig vekst for Hole, og henholdsvis 0,5 % og 1,3 % for Ringerike og Norge. Hole er den kommunen i Buskerud som har størst relativ vekst i innbyggertall, og blant de høyeste på landsbasis. I kommuneplanens (KP) befolkningsfremskrivning er det lagt til grunn en årlig gjennomsnittlig befolkningsøkning på 2,0 % i planperioden (2006-2017). 2 % vekst er i kommuneplanen oppgitt som det vekstmål som er ønskelig for kommunen. De siste årene har man med andre ord overgått forventningene til vekst, og for kommunen, er det en betydelig utfordring å begrense veksten. I gjeldende kommuneplan er Vik og Sundvollen beskrevet som de største vekstområdene i Hole, og at de hver for seg skal dekke ca. 40 % av veksten i kommunen. Ifølge kommunen forventes det at Sundvollen-området vil kunne oppleve mest vekst fremover, da det foreligger betydelige planer om realisering av både nye boligområder samt videre næringsutvikling. I perioden 2000-2011 har relativ befolkningsøkning i Hole vært høy blant alle aldersgrupper. Veksten er imidlertid høyest blant ungdom (13-19 år) og eldre yrkesaktive (45-66 år). Dersom man studerer utviklingen siden 2009 er bildet noe endret, og den relative befolkningsøkningen var i denne perioden særlig høy i alle de voksne aldersgruppene (20 år og eldre). Fødselstallene er også sterkt økende i kommunen. I Norge bodde 79 % i tettbebygde strøk i 2011, mens andelen for Hole var 58 %. I Ringerike bodde 69 % i tettbebygde strøk /4/. Statistikken for de siste årene viser at andelen som er bosatt i tettbebygde strøk i Hole har økt relativt sett med 17 % i perioden 2000-2011, mens det i Ringerike og på landsbasis var en økning på henholdsvis 4,0 % og 4,5 % i samme periode. Sentraliseringstendensen er med andre ord svært merkbar i Hole kommune. 20