Faktaark for vannforekomster i risiko: Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde

Faktaark for vannforekomster i risiko: Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde Innhold: Elvevannforekomster i Vefsn kommune 151 198 R Døla 2 151 226 R Sideelver til Døla.. 3 151 151 R Bjørnåga... 4 151 91 R Skjerva nedre... 5 151 141 R Skjerva.. 6 151 210 R Øybekken nedre... 7 152 37 R Baåga. 8 152 8 R Drevja 9 152 39 R Dyrhaugelva.. 10 152 58 R Fusta.. 11 151 70 R Sideelver til Fusta. 12 151 39 R Vefsna ved Mosjøen.. 13 Elvevannforekomster i Alstahaug kommune 150 28 R Sørraelva 14 150 30 R Botnelva nedre... 15 150 54 R Botnelva øvre m.fl. 15 150 32 R Sandnesbekken. 16 150 44 R Lundselva... 17 150 50 R Årengelva... 18 150 51 R Fjellelva.. 19 150 47 R Tormodsvollelva 19 150 57 R Hertenelva øvre. 20 150 20 R Belsvågen 21 150 22 R Staursvika.. 21 150 24 R Steirostranda. 21 Elvevannforekomster i Leirfjord kommune 153 30 R Storelva.. 22 153 34 R Løkåselva... 23 153 37 R Sidebekk Einmoen 24 153 39 R Bøelva. 25 153 3 R Nylandselva 26 Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde 151 198 - R Døla i Vefsn kommune 1

Døla ved Lystad Døla ligger i Marka i Vefsn kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Marka er et betydelig jordbruksområde. Vefsn Landbruksskole ligger I nedslagsfeltet til vannforekomsten. Landbruksskolen og tilliggende boliger har eget biologisk-kjemisk renseanlegg, mens øvrige fra bebyggelse i området har enten infiltrasjonsamlegg eller minirenseanlegg. Elva renner ut i Skjerve like nedenfor Hagforsen (inntaksdamm for prosessvann til Alcoa Mosjøen). Både gamle og nyere undersøkelser viser at vannforekomsten er sterkt påvirket (Hammersland og Nagy 1988, 1989 og 1990. Ferskvannsbiologen 2011) Hovedutfordringer Sterk påvirkning fra landbruk. Andre Spredt bebyggelse (126 pe) og renseanlegg for Vefsn Landbruksskole (350 pe). utfordringer Anadrom Rødlistearter Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Renseanlegg Døla Risiko. Dårlig. Stor Ukjent Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg O/L FTU Målt 1989-1990 33 35,5 342 489 7,1 7,4 4,8 9,1 45 53,3 Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt Andel areal Antall Antall pe (min/maks) str. Forventet effekt Div. påvirkning 68/636 30,1 10,5% 475 Middelvannføring 48,1 Stoppe eutrofieringen og begrense den omfattende begroingen som er registrert i elva. Levedyktig bestand av bekkeørret Problemkartleggingen vil gi et bilde på miljøtilstand og avklare hvilke tiltak som er aktuelle. Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde 151-226 - R Sideelver til Døla i Vefsn kommune 2

Døla ligger i Marka i Vefsn kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Marka er et betydelig jordbruksområde. Vannforekomst 151 226 R Sideelver til Døla omfatter en hel rekke bekker som renner gjennom dette landbruksområdet og munner ut i hovedelva Døla. Det er ikke foretatt noen undersøkelse av miljøtilstanden i disse bekkene, men en kan ut fra beliggenheten i forhold til de dyrkede områdene gå ut fra at mange av bekkene er sterkt påvirket av landbruksaktivitet. Et annet forhold er at mange av disse bekkene er så små at de ikke har vannføring i tørrværsperioder og det er derfor et spørsmål om alle burde inngå i vannforekomsten. Hovedutfordringer Sannsynligvis betydelig påvirkning av avrenning fra landbruket. Andre utfordringer Ikke registrert men det kan, for noen av bekkene, være en betydelig påbvirkning av fra spredt bebyggelse.. Anadrom Rødlistearter Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Renseanlegg Div. påvirkning Sideelver til Døla Risiko. Udefinert. Middels? Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Turbiditet FTU Fargetall Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. (km2) Andel areal landbruk Antall G.D.E. Antall pe Forventet effekt Usikker status i dag grunnet manglende data. Etter problemkartlegging vil en kunne definere miljømål. Mulighet for at bekkeørret kan trekke opp i alle fall i en del av bekkene for å gyte (og ellers i nedbørsperioder). biologiske forhold i bekkene. Problemkartleggingen vil gi et bilde på miljøtilstand og avklare hvilke tiltak som er aktuelle. 3

Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde 151 151 - R Bjørnåga i Vefsn kommune Bjørnåga nord for Alsgården Bjørnåga ligger i Bjørnådalen i Vefsn kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Bjørnådalen er et betydelig jordbruksområde men har lite annen bebyggelse utover det som er tilknyttet gårdsdriften. Avløp fra bebyggelse i området har enten infiltrasjonsamlegg/sandfilteranlegg eller minirenseanlegg. Bjørnåga renner ut i Vefsna nord for Skog. Selv om man i nedre deler av elva finner en markert foss så forkommer det en del oppgang av anadrom, mest ørret. Nedenfor fossen er det oppgang av laks. På grunn av at elva har vært smittet av lakseparasitten Gyrodaktylus Salaris så ble forsen stengt for oppgang av anadrom i 2009 og de nedre delene av elva ble behandlet med rotenon i 2012. Stammen av laks og sjøørret er derfor på et lavmål. Både gamle og nyere undersøkelser viser at vannforekomsten er sterkt påvirket (Hammersland og Nagy 1988, 1989 og 1990. Ferskvannsbiologen 2011) Hovedutfordringer Sterk påvirkning fra landbruk. Andre utfordringer Spredt bebyggelse (200 pe). Elva omfattes av Verneplan for Vefsna Anadrom Sjøørret (og laks?) Rødlistearter Elvemusling Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Gyrodaktylus salaris Div. påvirkning Bjørnåga Risiko. Dårlig. Middels Middels Stor Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg O/L FTU Målt 1989-1990 12 37,1 261 359 7,7 7,9 2,0 3,9 4,6 20 31,8 Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt Andel Antall Antall pe (min/maks) str. (km2) areal landbruk G.D.E. 0/865 40,5 5,3% 200 Middelvannføring 49,2 Stoppe eutrofieringen og begrense den omfattende begroingen som er registrert i elva. Levedyktig bestand av ørret (og laks i nedre deler av elva). 4

Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde 151 91 - R Skjerva nedre i Vefsn kommune Hovedutfordringer Andre utfordringer Vannforekomst Skjerva nedre ved Mosjøen Vannforekomsten Skjerva nedre ligger i Vefsn kommune. Elva samler opp vannet fra flere vannforekomster, blant annet Døla, Skjerva og Skjerva øvre (som også omfatter Reinfjellelva og Moldjordbekken) og den renner ut i Vefsna tett nord for Mosjøen sentrum. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Deler av nedbørsfeltet, spesielt området rundt Døla, har betydelig landbruksvirksomhet og det er også en god del spredt bebyggelse rundt vassdraget. Avløpet fra Vefsn Landbruksskole går gjennom et biologisk-kjemisk renseanlegg mens den øvrige bebyggelsen i området har enten infiltrasjonsamlegg/sandfilteranlegg eller minirenseanlegg. Nedre deler av elva renner gjennom sentrale deler av Mosjøen og har tilsig av overflatevann og fra overløp på spillvannssystemet. Elva kommer fra Langvatnet, som er vannkilde for Mosjøen vannverk og Alcoa Mosjøen tar prosessvann fra Hagforsdammen, tett før sammenløpet av Skjerva og Døla. Helgelandskraft har et kraftverk i Andåsforsen og elva er regulert uten minstevannføring. Den opprinnelige laksestammen i elva er utryddet på grunn av lakseparasitten Gyrodaktylus Salaris. Nedre delene av elva ble behandlet med rotenon i 2012. Bestanden av laks og sjøørret er derfor på et lavmål. Både gamle og nyere undersøkelser viser at vannforekomsten er sterkt påvirket (Hammersland og Nagy 1988, 1989 og 1990. Ferskvannsbiologen 2011) Betydelig regulering av vannføringa på grunn av kraftproduksjon samt uttak av drikkevann og prosessvann til industrien. Sterk påvirkning fra landbruk og spredt bebyggelse. Ja Anadrom Sjøørret og laks Rødlistearter Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Byer og tettsteder Skjerva nedre Risiko. Dårlig. Stor Liten Ukjent Stor Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg O/L FTU Målt 1989-1990 25,5 33,3 237 539 7,2 7,5 2,8 4,6 1,5 2,4 25,7 37,6 Karakteristika Hoh. (min/maks) Nedbørsfelt str. (km2) Andel areal landbruk Antall G.D.E. Antall pe Forventet effekt 0/868 104,1 4,7% 650 Middelvannføring 55,7 Stoppe eutrofieringen og begrense den omfattende begroingen som er registrert i elva. Levedyktig bestand av ørret og laks. Problemkartleggingen vil gi et bilde på miljøtilstand og avklare hvilke tiltak som er aktuelle. Div. påv irkn ing 5

Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde 151 141 - R Skjerva i Vefsn kommune Skjerva ved Hagforsdammen Vannforekomsten Skjerva øvre ligger i Vefsn kommune. Elva kommer fra Reinfjellet og har tilsig fra flere vannforekomster, blant annet Skjerva øvre (omfatter også Reinfjellelva og Moldjordbekken) og Langvasselva og den fortsetter som Skjerva nedre ved sammenløpet av Skjerva og Døla, like nedenfor Hagforsdammen. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Denne konklusjonen må imidlertidvære feil og skyldes kobling til målinger lenger ned i elva (Skjerva nedre). Den undersøkelsen det vises til (Hammersland og Nagy 1989) viser at vannforekomsten er lite påvirket og det konkluderes med at det høge fargetallet sansynligvis skyldes naturlig påvirkning av humus. Hovedutfordringer Andre utfordringer Vannforekomst Elva kommer fra Langvatnet, som er vannkilde for Mosjøen vannverk og Alcoa Mosjøen tar prosessvann fra Hagforsdammen, tett før sammenløpet av Skjerva og Døla. Nedenfor Hagforsdammen vil vannforekomsten være helt tørrlagt i tørkepreioder og ovenfor dammen slippes det på bare nok vann til å dekke behovet for prosessvann. Dette er ikke registrert i Vann-Nett selv om vannforekomsten, på bakgrunn av den omfattende reguleringen, burde defineres som. Betydelig regulering av vannføringa på grunn av uttak av drikkevann samt prosessvann til industrien. Noe påvirkning fra landbruk og spredt bebyggelse? Ja Anadrom Sjøørret og Rødlistearter laks Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Byer og tettsteder Div. påvirknin g Skjerva Risiko. Dårlig. Stor Liten (Stor?) Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg O/L FTU Målt 1989 4,5 109 7,2 3,1 24,0 Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (min/maks) (km2) landbruk G.D.E. 75/868 61,1 2,2% 50 Middelvannføring 61,1 Levedyktig bestand av bekkeørret. Forventet effekt Problemkartleggingen vil gi et bilde på miljøtilstand og avklare hvilke tiltak som er aktuelle. 6

Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde 151-210 - R Øybekken nedre i Vefsn kommune Øybekken ovenfor bru Fv 244 Vannforekomsten Øybekken nedre ligger i Vefsn kommune. Bekken er en del av Vefsnavassdraget og har tisig fra Øydalen / Øyfjellet. Bekken er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av smitte av lakseparasitten Gyrodaktylus Salaris. Bekken ble behandlet med rotenon i 2011 og dersom denne behandlingen har lyktes vil den forhåpentligvis være utenfor risiko i neste planperiode. Nedre del av nedbørfeltet har noe jordbruk og er i vannett opplyst å være påvirket i middels. Det meste av spredt bebyggelse langs bekken er samlet opp av kommunal sledning og ført til renseanlegg. Bekken renner ut i Vefsna sør for Øya. Det er ikke foretatt noen undersøkelse av bekken tidligere. Hovedutfordringer Smitte av lakseparasitten Gyrodaktylus salaris og påfølgende rotenonbehandling. Andre utfordringer En no tilførsel av næringsstoffer fra landbruket. Vernet i henhold til Verneplan for Anadrom Laks og Rødlistearter Vefsna. Ørret Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Renseanlegg Øybekken Risiko. Dårlig. Middels Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg FTU O/L Gyrodaktylus salaris Stor Karakteristika Forventet effekt Hoh. Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (min/maks) 0 /757 6,3 3,5% 100 Middelvannføring 60,6 Levedyktig bestand av laks og sjøørret. Problemkartleggingen vil gi et bilde på miljøtilstand og avklare hvilke tiltak som er aktuelle. 7

Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde 152-37 - R Baåga i Vefsn kommune Baåga ved Baågneset (bru E6) Vannforekomsten Baåga ligger i Vefsn kommune. Elva kommer fra Hellfjellbygda og har tilsig fra flere vannforekomster, blant annet Engåselva og Helfjellelva. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Hellfjellbygda er et betydelig jordbruksområde og har også en del spredt bebyggelse. En betydelig del av et fra bebyggelse i området går til et kommunalt renseanlegg ved Langmoen mens den øvrige del av bebyggelsen enten har infiltrasjonsamlegg/sandfilteranlegg eller minirenseanlegg (noen eldre anlegg er kun utstyrt med slammavskiller). Hovedutfordringer Andre utfordringer Baåga renner ut i Fustvatnet ved Baågneset. Baåga er en del av Fustavassdraget som har vært smittet av lakseparasitten Gyrodaktylus Salaris. På grunn av dette har laksetrappa i Fusta vært stengt de siste årene og oppgang av laks har vært stoppet. Noe ørret ble i starten sluppet forbi laksetrappa, men etter at det ble påvist gyrosmitte på røye i vannene i Fystavassdraget har også dette blitt stoppet. Elva og Fustvatnet ble behandlet med rotenon i 2012. Bestanden av sjøørret, laks, ferskvannsørret og røye er derfor borte, men det vil bli sluppet ut når elva er friskmeldt. Eldre undersøkelser (Hammersland og Nagy 1988, 1989 og 1990) viser at vannforekomsten var moderat påvirket av næringsstoffer, men hadde høyt innhold av bakterier noe man antok skyldtes tilførsel av urenset kloakk. Siden dette er det etablert et kommunalt renseanlegg i området og ca en tredjedel av bebyggelsen er tilknyttet dette. Sterk påvirkning av avrenning fra landbruket. En betydelig tilførsel av (urenset) fra spredt bebyggelse. Fiskestammene må etableres på ny etter rotenonbehandling i 2012. Vernet i henhold til Verneplan II for Anadrom Sjøørret Rødlistearter vassdrag. Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Byer og tettsteder Div. påvirkning Baåga Risiko. Moderat. Stor Stor Gyrodaktylus salaris Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg O/L FTU Målt 1989 13,3 21,5 216 309 7,4 4,6 5,2 38 Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (min/maks) (km2) landbruk G.D.E. 40 / 46 35,9 4,0% 126 Middelvannføring 53,5 Levedyktig bestand av bekkeørret. 8

Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde 152-8 - R Drevja i Vefsn kommune Drevja ved Stuvland (bru Fv241) Vannforekomsten Drevja ligger i Vefsn kommune. Elva ligger i Drevjadalføret og har tilsig fra flere vannforekomster, blant annet Dyrhaugelva, Kumra og Kaldåga. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer samt smitte av lakseparasitten Gyrodaktylus Salaris. Drevjadalføret er et betydelig jordbruksområde og har også en del spredt bebyggelse samt Tettstedet Granmoen. En betydelig del av et fra bebyggelse i området går til et kommunalt renseanlegg på Granmoen mens den øvrige del av bebyggelsen enten har infiltrasjonsamlegg/sandfilteranlegg eller minirenseanlegg (noen eldre anlegg er kun utstyrt med slammavskiller). Militærleiren i Blåfjellet har også eget renseanlegg. Drevja renner ut Vefsnfjorden ved Holandsvika (Drevjaleira). Hovedutfordringer Andre utfordringer Drevja har vært smittet av lakseparasitten Gyrodaktylus Salaris men etter at elva ble behandlet med rotenon i 2011 håper man at parasitten er utryddet i vassdraget. Eldre undersøkelser (Hammersland og Nagy 1988, 1989 og 1990) viser at vannforekomsten var moderat påvirket av næringsstoffer, men hadde høyt innhold av bakterier noe man antok skyldtes tilførsel av urenset kloakk. Siden dette er det etablert et kommunalt renseanlegg i området og ca en tredjedel av bebyggelsen er tilknyttet dette. Sterk påvirkning av avrenning fra landbruket. En betydelig tilførsel av (urenset) fra spredt bebyggelse. Fiskestammene må etableres på ny etter rotenonbehandling i 2012.. Anadrom Laks og Rødlistearter Sjøørret Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Renseanlegg Div. påvirkning Drevja Risiko. Svært dårlig. Stor Ukjent Ukjent Gyrodaktylus salaris Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg O/L FTU Målt 1989 7,7 17,3 189 203 7,4 2,0 2,1 1,0 2,8 16,2 22,8 Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt Andel areal Antall Antall pe (min/maks) str. 0 / 48 176,8 4,3% 950 Middelvannføring 68,0 Levedyktig bestand av laks og sjøørret. 9

Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde 152-39 - R Dyrhaugelva i Vefsn kommune Dyrhaugelva nedenfor Dyrhaugen Vannforekomsten Dyrhaugelva ligger i Vefsn kommune. Elva ligger i Drevjadalføret og har tilsig fra Hjartfjellet, Litlfjellet og myrene opp mot Svarttjønnlia. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer. Nedbørfeltet har en del jordbruk og har også en del spredt bebyggelse samt tettstedet Drevvatn. Avløpet fra bebyggelse i området har infiltrasjonsamlegg/sandfilteranlegg eller minirenseanlegg (noen eldre anlegg er kun utstyrt med slammavskiller). Dyrhaugelva renner ut Drevvatnet. Eldre undersøkelser (Hammersland og Nagy 1988, 1989 og 1990) viser at vannforekomsten var tydelig påvirket av næringsstoffer. Hovedutfordringer Sterk påvirkning av avrenning fra landbruket. Andre utfordringer En betydelig tilførsel av (urenset) fra spredt bebyggelse.. Anadrom Ørret Rødlistearter Elvemusling Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Renseanlegg Div. påvirkning Dyrhaugelva Risiko. Moderst. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg O/L FTU Målt 1989 11,7 323 8,0 2,7 0,6 20,5 Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt str. Andel areal Antall Antall pe (min/maks) (km2) landbruk G.D.E. 48 /499 14,8 10,8% 75 Middelvannføring 52,1 Levedyktig bestand av ørret. 10

Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde 152-58 - R Fusta i Vefsn kommune Fusta nedenfor Veset (ved bru fv 78) Vannforekomsten Fusta ligger i Vefsn kommune. Elva ligger i Fustadalføret og har tilsig fra en rekke vannforekomster, båder innsjøer og elver. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av smitte av lakseparasitten Gyrodaktylus Salaris. Elva ble først behandlet med rotenon i 2011 og elva og innsjøene i vassdraget ble behandlet i 2012. Dersom denne behandlingen har lyktes vil elva forhåpentligvis være utenfor risiko i neste planperiode. Nedbørfeltet har en del jordbruk og har også en del spredt bebyggelse men på grunn av det store totale arealet og den store vannføringa vil dette neppe være nok til å sette vannforekomsten i risiko. På Langmoen er det et mindre biologisk renseanlegg (kommunalt) og ved Sandvik folkehøgskole er det også et renseanlegg. Øvrig fra bebyggelse i området har infiltrasjonsamlegg/sandfilteranlegg eller minirenseanlegg (noen eldre anlegg er kun utstyrt med slammavskiller). Fusta renner ut i Vefsnfjorden ved Fustrota. Eldre undersøkelser (Hammersland og Nagy 1988, 1989 og 1990) viser at vannforekomsten var lite påvirket av næringsstoffer og kun enkelte resultater som kunne tilsi påvirkning fra kloakk. Hovedutfordringer Smitte av lakseparasitten Gyrodaktylus salaris og påfølgende rotenonbehandling. Andre utfordringer En no tilførsel av næringsstoffer fra landbruket og fra spredt bebyggelse. Vernet i henhold til Verneplan II Anadrom Laks og Rødlistearter Elvemusling for vassdrag. Ørret Vannforekomst Risikovurdering Miljøtilstand Landbruk Spredt Renseanlegg Gyrodaktylus salaris Fusta Risiko. Svært dårlig. Uvesentlig Ukjent Svært stor Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg O/L FTU Målt 1988 1989 2,6 5,9 123 226 7,0 7,2 1,6-2,0 0,3 1,0 14,4 19,2 Karakteristika Hoh. Nedbørsfelt Andel areal Antall Antall pe (min/maks) str. 0 /39 543,9 1,8% 1128 Middelvannføring 62,8 Levedyktig bestand av laks, sjøørret og elvemusling. 11

Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde Sideelver til Fusta i Vefsn kommune 152-70 - R Gammel industrifylling i nedslagsfeltet til Åremmbekken Fusta går fra Fustvatnet og ned til Vefsnfjorden i Vefsn kommune. Elva er ikke sterkt påvirket av næringsstoffer. Vannforekomstene 152 70 R Sideelver til Fustaa omfatter en hel rekke bekker som renner gjennom landbruksområder og munner ut i hovedelva Fusta. Sideelvene (sidebekkene) er nok betydelig mer påvirket av avrenning fra landbruk og spredt bebyggelse enn hovedelva. Det er ikke foretatt noen undersøkelse av miljøtilstanden i disse bekkene og disse er i Vann-nett ikke satt i risiko, men en kan ut fra beliggenheten i forhold til de dyrkede områdene og spredt bebyggelse gå ut fra at de er påvirket. For de tre største bekkene; Åremmbekken, Kaurembekken og Svartdalsbekken utgjør dyrket mark 17,2 % 23,6 % av nedslagsfeltet, noe som skulle tilsi betydelig påvirkning. I området befinner det seg en del gamle og nye avfallsfyllinger og selv om sigevannet fra disse skal være tatt vare på så bør man følge opp at dette ikke påvirker Åremmbekken og Svartdalsbekken. Et annet forhold er at noen av disse bekkene er så små at de ikke har vannføring i tørrværsperioder og det er derfor et spørsmål om alle burde inngå i vannforekomsten. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer En del avrenning fra spredt bebyggelse. Mulig utlekking av sigevann fra avfallsfyllinger? Vernet i henhold til Verneplan II for Anadrom Sjøørret Rødlistearter vassdrag. Renseanlegg Sideelver til Fusta Ingen risiko. Udefinert. Middels Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg O/L FTU Gyrodaktylus salaris Stor 17/346 ca 5 ca 20 % 200 Middelvannføring ca 40 Levedyktig bestand av sjøørret. 12

Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde 151 39 - R Vefsna ved Mosjøen i Vefsn kommune Vefsna ved Mosjøen Vefsna har et nedbørsfelt som omfatter det meste av kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal og den renner ut i Vefsnfjorden ved Mosjøen i Vefsn kommune. Vannforekomstene 151 39 R Vefsna ved Mosjøen omfatter den delen av elva som renner forbi byen Mosjøen og er påvirket av dette både når det gjelder avrenning fra byer og tettsteder og når det gjelder fysiske langs elveløpet. Det er oppfylte og forbygde områder langs en stor del av denne elvestrekninga, men dette er neppe så omfattende at det er naturlig å regne denne delen av elva som. Undersøkelser viser at Vefsna ikke har noe stort innhold av næringssalter og selv om de til dels sterkt belastede sideelvene Bjørnåga, Skjerva og Øybekken renner ut i vannforekomsten så ser det ikke ut til at dette har noen vesentlig betydning for innholdet av næringssalter. Dette skyldes at vannføringen i hovedelve er betydelig større en i sideelvene. Det blir i Vann-nett opplyst at det stadig pågår mudring og utdyping av elva, men dette er ikke riktig i dag. Uttak av sand i elveløpet har ikke forekommet på flere tiår og siden utvidelsen av Alcoa sit industriområde i 2010 (med oppmudrede masser fra elveløpet) er det ikke foretatt fysiske i tilknytning til elva. Selv om de ordinære sledningene fra Mosjøen i dag føres ut på dypt vann i Vefsnfjorden og etter resipientundersøkelse og beregninger utført av Akvaplan-niva (2003) ikke skal påvirke elvevannsforekomsten så er det klart at vann fra diverse overløp i lange perioder strømmer direkte ut i elva enten direkte eller via sideelva Skjerva. Elva har siden 1970-tallet vært smittet av lakseparasitten Gyrodaktylus Salaris og laksestammen har siden da vært på et lavmål og er bare holdt i live gjennom et omfattende kultiveringsarbeide. I 2011 ble elva behandlet med plantegiften rotenon og parasitten er nå forhåpentligvis utryddet. Imidlertid vil det ta lang tid før bestandene av laks og sjøørret er oppe på et normalt nivå igjenn (tidligst i 2018). Hovedutfordringer Smitte av lakseparasitten Gyrodaktylus Salaris og følgene av rotenonbehandling. Andre utfordringer Avrenning fra byer og tettsteder..? Vernet i henhold til Verneplan for Vefsna. Anadrom Laks og Rødlistearter Kransalge Sjøørret Vannforekomst Risiko-vurdering Miljøtilstand Byer og tettsteder Landbruk Renseanlegg Gyrodaktylus salaris Vefsna ved Mosjøen Risiko. Dårlig. Middels Stor Stor Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg O/L FTU 3,3 6,4 170 182 7,3 7,7 1,3 2,3 1,5 8,8 12,7 0/0,5 4230,5 0,6 % 1500 Middelvannføring 48,9 Levedyktige bestander av laks og sjøørret. Problemkartlegging (registrering av ). Oppfølging av miljøplaner i landbruket. Oppfølging av hovedplan. Kartlegging av kjemiske og 13

Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde 150 28 R Sørraelva i Alstahaug kommune Parti av Sørraelva Sørraelva ligger på Alstenøya i Alstahaug kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Elva drenerer et betydelig jordbruksområde og området har en del annen bebyggelse utover det som er tilknyttet gårdsdriften. Spesielt er det et betydelig antall hytter i Botn-området. De øvre deler av nedbørområdet er myrer som er dyrket opp og en av sidebekkene (Sandalsbekken) har tilsig fra et større massetak. Sørraelva renner ut i Botnfjorden ved Botn.. Nedre deal av elva er dominert av stilleflytende partier med sandbunn, men fra Botn og opp til Sørra er det er parti med en høydeforskell på ca 50 m. I dette området liggerd det et naturlig vandringshinder slik at anadrom ikke kan ta seg opp til Sørra. Både gamle og nyere undersøkelser viser at vannforekomsten er moderat til markert påvirket (Hammersland og Nagy 1988, 1989 og 1990. Ferskvannsbiologen 2011). Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer En del avrenning fra spredt bebyggelse. Mulig utlekking av sigevann fra massetak? Anadrom Sjøørret Rødlistearter Renseanlegg Massetak Sørraelva Risiko. Svært dårlig. Stor Ukjent Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg O/L FTU 47 695 7,7 2,5 18 0/181 9,2 ca 25,4 % 200 Middelvannføring 43 Levedyktig bestand av sjøørret. 14

Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde 150 30 R Botnelva i Alstahaug kommune Parti avbotnelva Botnelva ligger på Alstenøya i Alstahaug kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Nedre deler av elva drenerer jordbruksområder og området har lite annen bebyggelse utover det som er tilknyttet gårdsdriften. Det er et betydelig antall hytter i Botn-området, men få av disse ligger i nedbørfeltet til Botnelva. De øvre deler av nedbørområdet er mest snaufjell og Sandalsbekken, en av bekkene som hører inn under denne vannforekomsten, har tilsig fra et større massetak (Sandalsbekken renner ut i Sørraelva og burde regnes som en del av denne). Botnelva renner ut i Botnfjorden ved Botn.. Nedre deal av elva er dominert av stilleflytende partier med sandbunn, men fra Botn og sørover er det er parti med en høydeforskell på ca 50 m. I dette området liggerd det et naturlig vandringshinder slik at anadrom ikke kan ta seg lenger opp. Nyere undersøkelser viser at vannforekomsten er moderat til markert påvirket ( Ferskvannsbiologen 2011). Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer En del avrenning fra spredt bebyggelse. Mulig utlekking av sigevann fra massetak? Anadrom Sjøørret Rødlistearter Renseanlegg Botnelva Risiko. Udefinert. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF Turbiditet Fargetall mg O/L FTU Massetak Ukjent 0/1059 2,6 8,0 % 50 Middelvannføring 79,4 Levedyktig bestand av sjøørret. 15

Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde 150 32 R Sandnesbekken i Alstahaug kommune Sandnesbekken ligger på Alstenøya i Alstahaug kommune. Bekken er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Elva drenerer jordbruksområder og området har betydelig bebyggelse utover det som er tilknyttet gårdsdriften og nedre deler av bekken renner gjennom boligfelt og næringsarealer på Sandnes. De gamle avfallsfyllingene på Nyjord ligger i nedslagsfeltet til vannforekomsten og selv om sigevannet fra disse skal være tatt vare på så bør man følge opp at disse ikke påvirker vannforekomsten. Undersøkelser så langt viser at bekken er lite påvirket av sigevann fra avfallsfyllingene og faktisk er renere etter at den har pasert fyllinga enn den er lenger sør. Sandnesbekken renner ut i sjøen i Sandnesvågen. Bekken er dominert av stilleflytende partier med sandbunn, men helt nederst mot Sandnesvågen renner den over en fjellterskel og her er det et parti med en høydeforskell på ca 10 m. I dette området liggerd det et naturlig vandringshinder slik at anadrom ikke kan ta seg opp i bekken. Undersøkelser gjort i 1990 viser at bekken er moderat til markert forurenset, hovedsakelig fra landbruk. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer En del avrenning fra by / tettsted. Mulig utlekking av sigevann fra avfallsfyllinger? Anadrom Rødlistearter By / tettsted Avfallsfylling Sandnesbekken Risiko. Dårlig. Stor Middels Ukjent Uvesentlig Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Turbiditet FTU Fargetall 0/164 3,8 22,4 % 1000 Middelvannføring 42,6 16

Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde 150 44 R Lundselva i Alstahaug kommune Lundselva ligger på Alstenøya i Alstahaug kommune. Elvaer i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Lundselva går etter samløp med Fjellelva og Hertenelva øvre over til å hete Hertenelva. Elva har sit utspring i fjellene De Syv Søstre, men store deler av nedslagsfeltet utgjøres av de flate slettene med omfattende landbruksvirksomhet under fjellfoten. Lundselva kjennetegnes av finkornet bunn (grus og sand), men substratet blir grovere lengre opp i elva samtidig som vannhastighetene varierer mer. Hertenelva påvirkes av flo og fjære helt opp til om lag 50 m nedstrøms samløpet mellom Fjellelva og Lundselva. Miljøtilstanden i Lundselva vurdert ut fra esamfunnet er god. Bunndyrprøvene viste varierende forhold, fra god nederst i Lundselva, til Dårlig økologisk status, øverst i elva. Undersøkelser gjort i 1990 viser at elva er moderat til markert forurenset, hovedsakelig fra landbruk. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Muligens noe utslipp fra spredt. Anadrom Laks og Sjøørret Lundselva Risiko. Dårlig. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Rødlistearter By / tettsted Turbiditet FTU Fargetall Øvrig 0/1028 11,2 14,7 % 200 Middelvannføring 59,9 17

Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde 150 50 R Årengelva i Alstahaug kommune Årengelva ligger på Alstenøya i Alstahaug kommune. Elvaer i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Elva har sit utspring i fjellene De Syv Søstre, men deler av nedslagsfeltet utgjøres av de flate slettene med omfattende landbruksvirksomhet under fjellfoten. Årengelva kjennetegnes av finkornet bunn (grus og sand), men substratet blir grovere lengre opp i elva samtidig som vannhastighetene varierer mer. Elva påvirkes av flo og fjære i den nederste delen. Det er ikke gjort undersøkelser i elva. Miljøtilstanden er vurdert til moderat ut fra tilstanden i nabovassdragene. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Muligens noe utslipp fra spredt. Anadrom Sjøørret Årengelva Risiko. Moderat. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Rødlistearter By / tettsted Turbiditet FTU Fargetall Øvrig 0/904 7,0 6,5 % 10 Middelvannføring 65,0 18

Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde 150 47 R Tormodsvollelva og 150 51 R Fjellelva i Alstahaug kommune Tormodsvollelva / Fjellelva elva ligger på Alstenøya i Alstahaug kommune. Elvene er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Elvene har sit utspring i fjellene De Syv Søstre, men deler av nedslagsfeltet utgjøres av de flate slettene med omfattende landbruksvirksomhet under fjellfoten. Elvene kjennetegnes av finkornet bunn (grus og sand), men substratet blir grovere lengre opp i elva samtidig som vannhastighetene varierer mer. Undersøkelser gjort i 1990 viser at vassdraget var moderat til markert forurenset. Fjellelva har i følge opplysninger i lakseregisteret en sårbar (nær truet) sjøørretbestand. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Muligens noe utslipp fra spredt. Anadrom Sjøørret Tormodsvollelva / Risiko. Moderat. Middels til Ukjent Fjellelva Stor Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Rødlistearter By / tettsted Turbiditet FTU Fargetall Øvrig 0/1027 3,3 2,3 % 25 Middelvannføring 75,6 19

Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde 150 57 R Hertenelva øvre i Alstahaug kommune Vandringshinder i Hertenelva øvre (kulvert Fv 138). (Delvis) utbedret av Statens vegvesen sommeren 2013. Hertenelva ligger på Alstenøya i Alstahaug kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av vandringshinder der elva krysser Fv 138 i kulvert. Dette er nå forsøkt utbedret, men det er uklart om terskelen er så solid at den vil tåle flomm. Elva har sit utspring i fjellene De Syv Søstre, men deler av nedslagsfeltet utgjøres av de flate slettene med omfattende landbruksvirksomhet under fjellfoten. Elva kjennetegnes av finkornet bunn (grus, sand og noe tilslamming på grunn av landbruksvirksomhet) i nedre deler, men substratet blir grovere lengre opp i elva samtidig som vannhastighetene varierer mer. Her er det gode oppvekstforhiold for. Undersøkelser gjort i 1990 viser at vassdraget var moderat til markert forurenset. Nb! Opplysninger om Hertenelva hos Ferskvannsbiologen og i Lakseregisteret viser egentlig til Tormodsvollelva. Hovedutfordringer Vandringshinder ved kryssing av Fv 138 (utbederet) Andre utfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Muligens noe utslipp fra spredt. Anadrom Sjøørret Rødlistearter By / tettsted Vandringshinder Hertenelva øvre Risiko. Dårlig. Ukjent Ukjent Stor Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Turbiditet FTU Fargetall 0/989 2,7 4,8 % 25 Middelvannføring 75,6 Vandringshinder i forbindelse med kryssing av Fv 138 ble utbedret av Statens vegvesen sommeren 2013. Det er uenighet om dette er gjort så solid at terskelen vil tåle en flom. 20

Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde 150 20 R Belsvågen / 150 22 R Staursvika / 150 24 R Steirostranda i Alstahaug kommune. Bekker Steirostranda Bekk Belsvåg og bekk mot Staursvika Vannforekomstene ligger på Alstenøya i Alstahaug kommune. Belsvågen og Staursvika er enkeltbekker mens Steirostranda består av flere mindre bekker. Bekkene er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. De har sit utspring i de flate slettene med omfattende landbruksvirksomhet under foten av De Syv Søstre. En svært stor del av nedbørsfeltene til disse bekkene er dyrket mark og det er liten tvil om at miljøtilstanden derfor bør settes til Svært dårlig og ikke Moderat / Udefinert slik den er i dag. En annen sak er at bekkene er så små at det er tvilsomt om de har vannføring hele året og derfor ikke bør regnes med i noen vannforekomst. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Muligens noe utslipp fra spredt. Anadrom Steirostranda / Risiko. Moderat / udefinert Stor Ukjent Belsvågen / Staursvika Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Rødlistearter By / tettsted Turbiditet FTU Fargetall Øvrig 0/50 2 30-70 % 50 Middelvannføring 42 45 21

Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde 153 30 R Storelva i Leirfjord kommune Storelva Vannforekomsten ligger i Leirfjord kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Elva har sit utsdpring i 153 39 R Bøelva, 153 34 R Løkåselva og 153 37 R Sidebekk Einmoen som etter samløp kalles Storelva. Bøelva kommer fra fjellet uten nevneverdig innslag av jordbruk, mens de andre elvene drenerer områder med jordbruksarealer og boligbebyggelse. Storelva har lite fall og domineres av stein og grus med innslag av sand med moderat begroingsomfang. Undersøkelser utført i 2011 (Ferskvannsbiologen) viser at elva er tydelig forurenset. Det ble i forbindelse med undersøkelsen fanget både laks og ørretunger, men laksungene ble kun fanget på lokaliteten i Storelva. Fangstene varierte fra 19,8 til 82,1 (>0+)/100m2, og det ble registrert alle årsklasser i vassdraget. Miljøtilstanden vurdert ut fra esamfunnet var meget god på lokaliteten i Storelva. Bunnprøvene viste Moderat økologisk status. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Muligens noe utslipp fra spredt. Anadrom Rødlistearter By / tettsted Øvrig Steirostranda / Risiko. Moderat. Stor Ukjent Belsvågen / Staursvika Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Turbiditet FTU Fargetall 0/16 29,3 8,8 % 350 Middelvannføring 42 45 22

Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde 153 34 R Løkåselva i Leirfjord kommeune Løkåselva på Simsø Løkåselva Vannforekomsten ligger i Leirfjord kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Den har sit utspring i Lihauet / Simsøvatnet men nedre deler av nedbørsfeltet består av flate områder med omfattende landbruksvirksomhet. Det er også en god del bebyggelse med spredt i området. Elva er tydelig forurenset og i øvre deler er det omfattende begroing. Undersøkelser utført i 2011 (Ferskvannsbiologen) Undersøkelse av bunndyr viser at elva har dårlig økologisk status men elva er imidlertid nær grensen til Moderat. Mye sand i substratet, som er ugunstig for bunndyr, påvirker resultatet. Det ble ikke påvist årsyngel i elva, men en del andre årsklasser. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Noe utslipp fra spredt. Anadrom Laks og Sjøørret Løkåselva Risiko. Dårlig. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Rødlistearter By / tettsted Turbiditet FTU Fargetall Øvrig 16/708 10,6 16,3 % 250 Middelvannføring 57,0 23

Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde 153 37 R Sidebekk Einmoen Vandringshinder Rv 17 Sidebekk Einmoen Vannforekomsten ligger i Leirfjord kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Den har sit utspring på de flate myrene innover mot Moen. Dette er områder med omfattende landbruksvirksomhet. Det er også en god del bebyggelse med spredt i området. Elva er tydelig forurenset og har markert dårlig lukt. I forbindelse med at elva krysser Rv 17 er det et vandringshinder slik at anadrom ikke kan passere. Det er ikke foretatt noen undersøkelser i elva. At miljøtilstanden er angitt som moderat i Van-nett er åpenbart feil den burde være dårlig eller svært dårlig. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Muligens noe utslipp fra spredt. Anadrom Steirostranda / Risiko. Moderat. Stor Ukjent Belsvågen / Staursvika Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Rødlistearter By / tettsted Turbiditet FTU Fargetall Øvrig 18/162 2,1 40,4 % 50 Middelvannføring 45,3 24

Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde 153 39 R Bøelva i Leirfjord kommune Bøelva Vannforekomsten ligger i Leirfjord kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer i forhold til vannføring. Den har sit utspring i fjellet mellom Bøfjellet og Lihauet og det er svært liten andel landbruksareal i nedbørsfeltet (ca 0,7% av det totale arealet) så opplysningen i Vann-nett om at vannforekomsten er i risiko på grunn av avrenning fra landbruk må være feil. Det er heller ikke noen bebyggelse i området untatt et gårdsbruk og noen få hytter. Undersøkelser utført av Ferskvannsbiologen i 2011 viser at miljøtilstanden vurdert ut fra esamfunn er god mens den ut fra bunnprøvene har moderat økologisk status. Det er etablert en laksetrapp i nedre del av elva. Prøvene i elva er tatt oppstrøms etrappa. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Muligens noe utslipp fra spredt. Anadrom Laks og Sjøørret Sidebekk Einmoen Risiko. Moderat. Stor Ukjent Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Rødlistearter By / tettsted Turbiditet FTU Fargetall Øvrig 22/845 16,6 72,4 % 5 Middelvannføring 45,3 25

Vefsnfjorden Leirfjorden vannområde 153 3 R Nylandselva Sidebekk Einmoen Vannforekomsten ligger i Leirfjord kommune. Elva er i Vann-nett kategorisert i risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen 2021 på grunn av avrenning fra landbruk og spredt bebyggelse. Det er ikke foretatt miljøundersøkelser men elva er satt i risiko på grunn av at man mangler data. Elva er blitt behandlet med rotenon i 2010 0g i 2011/2012 for å bekjempe smitte av lakseparasitten Gyrodaktylus Salaris. Hovedutfordringer Avrenning av næringsstoffer fra landbruk. Andre utfordringer Muligens noe utslipp fra spredt. Anadrom Laks og Rødlistearter Sjøørret By / tettsted Øvrig Sidebekk Einmoen Risiko. Udefinert. Ukjent Liten Gyrodaktylus salaris Klasifiseringsdata Total-P Total-N ph KOF mg O/L Turbiditet FTU Fargetall 0/901 18,6 4,1 % 100 Middelvannføring 73,3 26