Vinterdrift http://www.youtube.com/watch?v=g6uer jfcldi&feature=share
Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Stine Mikalsen/Øystein Larsen
Innhold Kapittel 11 Meteorologi og beslutningsstøtte Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) - prognoser - observasjoner Eksempler på ulike værsituasjoner Været og prognoser i dag
Verktøy for beslutningsstøtte hva finnes? Produkter fra meteorologisk institutt på Halo Observasjoner og WEB-kamerabilder fra Statens vegvesen sine værstasjoner Vegvær Værvarsler på yr.no, storm.no, radio, tv, aviser osv Det er viktig å vite forskjellen mellom observasjoner og prognoser Erfaring og lokalkunnskap!!
Halo https://halo.met.no Produkter: tekstvarsler (korttids, dag 2, langtid, kuling) meteogrammer (kort- og langtid) kart med fronter og trykklinjer (som på tv) radarbilder satellittbilder tilgang til eklima (database med tidligere observasjoner) Tilgang: entreprenører blir registrert av sin lokale byggherre med brukernavn og passord
Tekstvarsler Er bearbeidet av en meteorolog Kan gi en god pekepinn på været selv om det gjelder for et større område («Vestlandet», «Østafjells» ) Sier alltid noe om vinden, særlig når det er varsel om sterk vind! Sier alltid noe om temperaturen: «uendret, stigende eller synkende» Sier alltid noe om det blir nedbør og type nedbør
Meteogram, korttid (48 timer) Skydekke og skyhøyde Lufttrykk Lufttemperatur Duggpunktstemperatur Nedbør, 1-timersintervall Vindretning og -styrke Duggpunktstemperaturen Lufttrykket er vekten sier av noe lufta om oppå fuktigheten hodet. i lufta Endring om det i lufttrykk er 1 fare mm betyr for regn dugg endring = 1 eller cm av snø rim type på luft vegbanen i området.
Meteogram, langtid (9,5 døgn) Bare skydekke i korttidsperioden 6-timersintervall
Kilde: Forelesning 14.10.14 av Sjur Wergeland på vinterkurs i Tromsø Snø: sammenhengende jevnt snøfall (sikre prognoser) Snøbyger: korte kraftige lokale snøfall (usikre prognoser)
Temperatur/fuktighet Ved en gitt temperatur kan luft bare inneholde en viss mengde vanndamp (gitt av temperaturen) 20 : ca 16 g vann per kg luft 10 : ca 8 g vann per kg luft 0 : ca 4 g vann per kg luft -10 : ca 2 g vann per kg luft -20 : ca 1 g vann per kg luft Varm luft kan inneholde mer fuktighet enn kald luft
Duggpunktstemperatur Duggpunktstemperatur = den temperaturen vi må avkjøle lufta til for å nå full metning (100% relativ fuktighet) og utfelling av fuktighet Ved vindstille vil lufta nærmest vegbanen få tilnærmet samme temperatur som vegbanen Er vegbanetemperaturen lavere enn duggpunktstemperaturen dannes dugg eller rim på vegbanen Hvis det er plussgrader i vegbanen får vi dugg Hvis det er minusgrader i vegbanen får vi rim/is
Hva betyr dette i praksis? Når vil vi få tørr og fuktig luft? Lufttemperatur og duggpunktstemperatur varierer: først tørr luft, så økende luftfuktighet fredag kveld og natt til lørdag, tørr luft lørdag og igjen fuktigere luft lørdag kveld.
Kart med lavtrykk og fronter Lavtrykksentrum Okkludert front Trykklinje Kaldfront Varmfront En front er et skille mellom to luft-typer (temperatur) Ved varmfronten er varm luft på fremmarsj Ved kaldfronten er kald luft på fremmarsj
Satellittbilder Frontskyer Ser skyer, men ikke nedbør! Bygeskyer Vi kan kjenne igjen lavtrykk med fronter i satellittbildene Vi kan kjenne igjen skytypene L
Radarbilder Viser nedbør (regn, sludd, snø), men ikke skyer! Viktig hjelpemiddel for å varsle nedbør de nærmeste timene! MEN nedbøren kan ligge i le av terreng og vil da ikke vises på radarbildet (radarskygge)
Radarbilder «Dotter» = bygenedbør Jevnt felt = frontnedbør Radarskygge Radarskygge
Beslutningsstøtteverktøy SVV s værstasjoner Statens vegvesen har ca. 280 værstasjoner langs vegene Eies av regionene Nyttig verktøy for entreprenører i forbindelse med vinterdrift
Værstasjoner Plassert på strategiske steder langs vegnettet Steder som er spesielt utsatt for vind (fokkutsatte steder), tidlig frysing (kuldehull, broer, skyggepartier, nærheten av vann) og lignende Steder som representerer klimaforholdene i området på en best mulig måte (områderepresentative) Noen stasjoner er kombinert vær- og skredstasjon
SVV s værstasjoner Verdier som måles: lufttemperatur luftfuktighet (gir duggpunktstemperatur) vegbanetemperatur (overflate) kamera nedbør, intensitet/type/mengde vindhastighet og retning - stråling - dybdetemperatur i vegbane - restsalt, frysepunkt - vegtilstand, friksjon m.m
Tilgang til værobservasjoner fra SVV Vegvær: https://www.vegvesen.no/vegvar Brukere må registreres av Vegvær for å få brukernavn og passord navn epost telefonnr firma org.nr Send dette på e-post til stine.mikalsen@vegvesen.no (Thor-Anders Amundsen thoamu@vegvesen.no)
Vegbanetemperatur en viktig måling! VEGbanetemperatur
Vegbanetemperatur ikke helt det samme som lufttemperatur Lufttemperaturen måles 2 meter over vegbanen og det kan være store forskjeller mellom temperaturen i 2 meter, og nede på vegbanen! Føreforholdene er gitt fra temperaturen i/på vegen, ikke 2 m over vegbanen! Derfor må vi se på vegbanetemperaturen for å avgjøre om det er fare for utfelling av dugg eller rim! Vegkroppen har høyere varmelagringskapasitet enn luft, dvs at vegkroppen kan holde på varme (og kulde) lengre enn lufta
Alle temperaturene varierer gjennom døgnet Lufttemperatur Det er varmest litt etter kl 12 på dagen Det er kaldest rett før soloppgang Dette er en typisk klarværssituasjon
( RH Duggpunktstemperatur (og 0 C Lufttemperaturen blir aldri lik duggpunktstemperaturen. Fuktigheten vil ikke felles ut.
Vegbanetemperatur 0 C I dette området er vegbanetemperaturen lavere enn duggpunktstemperaturen OG frysetemperaturen. Fuktigheten vil felles ut som rim på vegbanen!
Fare for glatt vegbane Fare for glatt vegbane oppstår når vegbanetemperaturen er lavere enn duggpunktstemperaturen og vegbanetemperaturen samtidig er lavere enn 0 C Frysetemperaturen = 0 C for usaltet vegbane For saltet vegnett: fare for glatt vegbane oppstår når vegbanetemperaturen er lavere enn duggpunktstemperaturen og vegbanetemperaturen samtidig er lavere enn frysetemperaturen
Værsituasjon Avkjøling av vegbanen Det er klarvær (skyfritt) Det er vindstille så lufta er stabil og blandes ikke Om kvelden og natta kan vegbanetemperaturen avkjøles sånn at den er kaldere enn duggpunktstemperaturen Hvis man følger med på utviklingen av vegbanetemperatur og duggpunktstemperatur kan man se hvordan disse mest sannsynlig vil utvikle seg videre
Gruppeoppgaver - temperaturkurver?
Gruppeoppgaver - temperaturkurver?
Vegvær både observasjoner og prognoser Observasjoner fra værstasjoner nåtid historisk (for å se utvikling av en måleverdi, for eksempel vegbanetemperatur) Kamerabilder Prognoser for vegbanen vegbanetemperatur føreforhold (tørt, vått, is/glatt, snø, snøfokk, «fare»)
Prognoser for vegbanen Prognosemodell «legger været ned på vegbanen» Det lages prognoser for vegbanetemperatur og føreforhold for punkter og vegstrekninger Det produseres time-for-timeprognose for 10 timer fram i tid Prognosemodellen kjøres 24 ganger i døgnet hyppig oppdatering
Prognoseområder Østfold Oslo og Akershus Vestfold Buskerud Telemark Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms
Finne Startside kontraktsområde Søke etter værstasjon eller område Sist oppdatert Velge hva som vises i vegene på kartet (føreforhold eller vegbanetemperatur) Værstasjon
Søke etter værstasjon
Observasjoner i graf Observasjoner Prognoser Lufttemperatur (rød) Vegbanetemperatur (svart) Duggpunkt (lilla) Prognose på føreforhold i det punktet hvor værstasjonen står
WEB-kamerabilder på www.vegvesen.no http://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/reiseinf ormasjon/trafikkmeldinger/webkamera Kan bekrefte meteogrammer og observasjoner, særlig i forhold til nedbør Det er imidlertid vanskelig å sikkert se om vegbanen er glatt eller ikke!
WEB-kamera
Været i dag
Lokale effekter
Lokale effekter nedbør pga fjell
Værsituasjoner som gir vanskelige føreforhold Våt vegbane som fryser nedbør har falt som regn. Etterfølges av rask oppklarning Vegbanetemperatur faller. Vannet fryser Rimdannelse ved høy luftfuktighet og påfølgende avkjøling av bakken (rask oppklarning etter skyet periode) rask avkjøling på klare netter (høy utstråling) om høsten vindstille fuktig luft som blåser inn over kaldt område (tåke) luft med varmegrader kan gi rimfrost på kald vegbane
Værsituasjon Oppklaring etter skyet periode Det har vært en periode (flere dager) med overskyet vær Temperaturene har vært stabile rundt 0 Celsius Skyer demper temperatursvingninger i lufta og på bakken og «lukker inne» varmen fra jorda Vi husker på at varm luft kan inneholde mer fuktighet enn kald luft...
Rimfrost
Værsituasjon Kuldegrop med nærhet til vann Vi er i et dalsøkk og det renner en elv gjennom dalen Det har vært en lengre periode med kald og klart vær Det er vindstille eller lite vind Hva kan skje? Hva bør vi passe på her?
Værsituasjon Kuldegrop med nærhet til vann
Andre vanskelige værsituasjoner Regn som fryser på bakken minusgrader i bakken/vegbanen, og nedbør faller som regn foregår over kort tid de relativt varme regndråpene (>0 C) gjør at vegbanen/bakken blir varmet opp slik at isen etter hvert vil smelte
Regn som fryser på bakken >0 C <0 C
Andre vanskelige værsituasjoner Underkjølt regn vinterstid (innlandet) i luftlaget et stykke over bakken er lufttemperaturen over 0 C flytende vann nærmest bakken ligger det et kaldt luftlag hvor temperaturen er under 0 C dråpene passerer gjennom dette kalde laget, avkjøles og blir underkjølte når disse dråpene treffer bakken, vil de fryse til is øyeblikkelig! varer ofte bare en time eller to
Underkjølt regn
Lokalkunnskap og erfaring Erfaring med lokalt klima, trafikk og vegnett Kjennskap til steder med: - kuldegroper - fuktige steder - stor fare for ising (skyggepartier, bruer, isolerte veger) - fokkproblemer - bekker utsatt for flom - skredfare, istapper - problempunkter for trafikken Gir bedre grunnlag for tolking av værmelding 50 25.03.2015
Beslutningsgrunnlag - Erfaringer i kombinasjon med flere opplysninger Værstasjoner Værmelding Meteogram Kamera Beslutningsgrunnlag Værradar Lokal kunnskap Satellittbilder Andre informasjonskilder 51
Halo https://halo.met.no
Tilgang til værobservasjoner fra SVV Vegvær: https://www.vegvesen.no/vegvar