SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: A20 &16 Arkivsaksnr.: 06/1659-2 Dato: * FRITAK FOR SKRIFTLIG SIDEMÅL I UNGDOMSSKOLEN SØKNAD OM FORSØK Administrasjonens innstilling til bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial / bystyret: Drammen kommune søker om forsøk om fritak for skriftlig sidemål på ungdomstrinnet i grunnskolen. Gjennomføring av et forsøk forutsettes samordnet med Buskerud fylkeskommune, slik at fritak for skriftlig sidemål skjer både på ungdomstrinnet i grunnskolen og i videregående skole. Nils Fr. Wisløff rådmann Kari Høyer utdanningsdirektør
Saksutredning: BAKGRUNN OG HENSIKT Bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial vedtok følgende i sitt møte 14.03.06: Administrasjonen bes forberede en søknad om en prøveordning om fritak fra skriftlig sidemål i ungdomsskolen.. Å søke om og gjennomføre fritak for skriftlig sidemål i ungdomsskolen er samlet sett et omfattende arbeid. Statlig politikk, eksisterende lovverk og tilsvarende arbeid andre steder er av de forhold som må vurderes og hensyntas. Hensikten med denne saken er å belyse disse forholdene nærmere. Dette som en nødvendig del av arbeidet med å fremme en søknad til fylkesmannen (Statens utdanningskontor i Buskerud) om fritak for skriftlig sidemål på ungdomstrinnet i grunnskolen. FAKTA Statlig politikk og bestemmelser på språkområdet Sentrale statlige styringsdokumenter er tydelige på at nynorsk og bokmål er sidestilte språkkulturer og offisielle skriftspråk, og at særlig nynorskens rolle må ivaretas særskilt. I Stortingsmelding nr. 30 (2003 2004) Kultur for læring understrekes det at obligatorisk skriftlig sidemålsopplæring skal bestå både i grunnskolens ungdomstrinn og i studieforberedende retninger i videregående opplæring (Kapittel 4 Innholdet i opplæringen). I Soria Moria-erklæringen ( Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet 2005 09 ) gir regjeringen uttrykk for at Skriftkulturen er bærebjelken i norsk samfunns- og kulturliv. Regjeringen vil peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer. Nynorsk og bokmål er formelt likestilt, men reelt har nynorsk likevel vanskeligere vilkår. Det er derfor viktig å sikre nynorsken gode utviklingsmuligheter. (Kapittel 14: Kulturpolitikk). I Stortingsmelding nr. 7 (2005 2006) Målbruk i offentleg teneste heter det innledningsvis at Lov om målbruk i offentleg teneste, mållova, regulerer bruken av nynorsk og bokmål i staten. Lova har som hovudfunksjon å tryggja stillinga for nynorsk som offisielt skriftmål ved sida av bokmål. Indirekte har lova også ein vidare funksjon i å vera med på å sikra grunnlaget for nynorsk skriftkultur og for nynorskens posisjon i det norske språksamfunnet meir allment. Dette er dermed ei svært viktig kulturpolitisk lov.. Lov om målbruk i offentlig tjeneste med forskrift stiller krav til bruk av nynorsk i offentlig forvaltning. Viktige bestemmelser er at minimum 25% av det skriftlige materiale som sentrale statsorgan utarbeider skal være på nynorsk. Videre at statsorgan skal svare på skriv fra private rettssubjekt i den målformen som benyttes i skrivet. Disse bestemmelsene stiller krav til at ansatte i statsforvaltningen har kompetanse i både bokmål og nynorsk skriftlig. Søknad om forsøk - aktuelt lovgrunnlag Søknad om forsøk gjøres med utgangspunkt i opplæringslovens 1-4. Departementet har i rundskriv F- 001-02 Forsøk etter opplæringsloven 1-4 delegasjon gitt nærmere retningslinjer for rammene for
forsøksvirksomhet (vedlegg 1). Det er fylkesmannen (Statens utdanningskontor i Buskerud) som har til oppgave å vurdere søknader om forsøk i grunnskolen. Sentrale vilkår for å innvilge forsøk omhandler retten til likeverdig og forsvarlig grunnskoleopplæring, ivaretakelse av rettigheter for elever som flytter i løpet av skolegangen, støtte fra flertallet av berørte foreldre og lærere, informasjon om betydningen for fremtidige yrkesmuligheter m.m. I tillegg legger departementet til grunn at det ikke er rimelig grunn til å anta at eventuelt negative effekter av forsøket vil føre til uforholdsmessige negative utslag for elevene. For videregående opplæring er særlig konsekvenser for opptak til høyere utdanning vektlagt. Forsøk om fritak for skriftlig sidemål i skolen - erfaringer og nye forsøksordninger Oslo Fra skoleåret 2004/2005 ble det i Oslo igangsatt etter godkjenning fra Utdanningsdirektoratet et forsøk med valgfritt skriftlig sidemål i videregående skole. Ni skoler er med som forsøksskoler. Forsøket er 3-årig og gjennomføres med ett årskull. Forsøket avsluttes våren 2007 (skoleåret 2006/2007). Følgende mål er satt for forsøket: Bedre elevenes skriftlige ferdigheter i hovedmålet Bedre elevenes leseferdigheter og muntlige fremstillingsevne Bedre elevenes holdninger til norskfaget generelt og sidemålet spesielt Det er frivillig for elevene ved forsøksskolene å delta i forsøket. Det må undertegnes kontrakt mellom skole og den enkelte elev/foresatte om deltakelse. De elevene som ikke ønsker å delta i forsøket har rett til opplæring i skriftlig sidemål. Skolene som er med på forsøket må derfor likevel gjennomføre undervisning i skriftlig sidemål. Oslo har egen læreplan i norsk for de elevene som deltar i forsøket. Bortfall av opplæring i skriftlig sidemålsundervisning kompenseres bl.a. med mer lesing av nynorsk litteratur. Elevene som deltar i forsøket avlegger to eksamener i bokmål i stedet for èn eksamen i hver av språkformene. Forsøksprosjektet i Oslo evalueres av forskningsfirmaet NIFU STEP (Studier av innovasjon, forskning og utdanning). Formålet med evalueringen er å vurdere måloppnåelse, jfr. ovennevnte tre mål. Evalueringen vil gå over en periode på to og et halvt år og vil være avsluttet i desember 2007. I følge NIFU STEP er det for tidlig å si hvilke resultater som synes å komme ut av Oslo-forsøket. Evalueringsarbeidet er pågående og graden av måloppnåelse vil først bli kjent når evalueringen er endelig gjennomført. Utdanningsdirektoratets holdning til nye forsøk Også andre fylkeskommuner har henvendt seg til Utdanningsdirektoratet om forsøk med valgfritt skriftlig sidemål i videregående skole. I brev til alle fylkeskommunene datert 18.03.05 skriver Utdanningsdirektoratet bl.a. følgende: Vi viser i den sammenheng til pressemeldinga frå Utdanningsdirektoratet då Oslo kommunes forsøk vart godkjent: Direktoratet ønsker forsøk på mange felter også i norskopplæringen velkommen. Men eventuelle andre forsøk som innebærer fritak fra skriftlig sidemålsopplæring bør vente til denne evalueringen ferdigstilles.. Utdanningsdirektoratet stadfester med dette at det ikkje er aktuelt å setje i gang fleire forsøk som inneber fritak for skriftleg sidemål før forsøket i Oslo eventuelt er ferdigstilt og evaluert.. Brevet fra Utdanningsdirektoratet følger vedlagt (vedlegg 2). Buskerud fylkeskommune Hovedutvalget for utdanningssektoren i Buskerud fylkeskommune vedtok følgende 09.11.04:
Det søkes til utdanningsdirektoratet om å få sette i verk forsøk med valgfri sidemålsopplæring i Buskerud.. Etter at fylkeskommunen ble kjent med Utdanningsdirektoratets holdning til nye forsøk gjennom brev datert 18.03.05, fattet Hovedutvalget for utdanningssektoren følgende vedtak i møte 04.05.05: Hovedutvalget har som siktemål å søke om forsøk med valgfri, skriftlig sidemålsopplæring når forsøket i Oslo er ferdigstilt og evaluert. Fylkesutdanningssjefen bes fremme saken for hovedutvalget med en gang det ligger til rette for dette.. Rådmannen har vært i kontakt med administrasjonen i Buskerud fylkeskommune. Fylkeskommunen vil avvente resultatene av Oslo-forsøket før sak om valgfri, skriftlig sidemålsopplæring tas opp på nytt. Asker kommune Asker kommune vedtok i 2004 å søke om fritak fra skriftlig sidemål i ungdomsskolen. Det videre utredningsarbeidet stilte imidlertid spørsmål ved konsekvenser av et slikt forsøk for elevenes grunnleggende kompetanseutvikling. Akershus fylkeskommune har bl.a. ikke tilsvarende fritak for videregående opplæring. Administrasjonen redegjorde for sine vurderinger overfor politisk miljø. Arbeidet er inntil videre lagt på is. VURDERINGER Utdanningsdirektoratets brev datert 18.03.05 ble utarbeidet under Bondevik II-regjeringen. Brevet er sendt til fylkeskommunene og gjelder således nye forsøk i videregående skole. En søknad fra Drammen kommune vil gjelde ungdomstrinnet i grunnskolen og skal vurderes av fylkesmannen i Buskerud. Det er nå en annen regjering i Norge (Stoltenberg II-regjeringen). Det kan derfor argumenteres for at en forsøkssøknad fra Drammen kommune om fritak for skriftlig sidemålsopplæring i ungdomsskolen må vurderes på et nytt og annet grunnlag. I en forsøkssøknad finnes det alternative måter å legge opp gjennomføringen av fritak for skriftlig sidemålsundervisning. Alternativene kan variere ifht. både omfang og innhold. Følgende tre alternativer skisseres: Alternativ 1: Drammen kommune søker om forsøk om fritak for skriftlig sidemålsundervisning ved noen av ungdomsskolene. Det er frivillig for elevene ved forsøksskolene å delta i forsøket. Det undertegnes kontrakt mellom skole og elev/foresatte om deltakelse. De elevene som ikke ønsker å delta i forsøket har rett til skriftlig sidemålsopplæring. Dette vil være etter modell fra Oslo-forsøket. Alternativ 2: Drammen kommune søker om fritak for skriftlig sidemålsundervisning ved samtlige ungdomsskoler. Forsøket er ment å gjelde for alle elever, men de som ønsker skriftlig sidemålsundervisning skal få tilbud om dette. Alternativ 3: Drammen kommune søker om fritak for skriftlig sidemålsundervisning ved samtlige ungdomsskoler. Det er frivillig for elevene å delta i forsøket. Det undertegnes kontrakt mellom skole og elev/foresatte om deltakelse. De elevene som ikke ønsker å delta i i forsøket har rett til skriftlig sidemålsopplæring. Gjennomføring av forsøk forutsettes samordnet med Buskerud fylkeskommune, slik at fritak for skriftlig sidemålsopplæring skjer både på ungdomstrinnet i grunnskolen og i videregående skole.
I alle alternativene vil kommunen utarbeide egen læreplan i norsk for de elevene som deltar i forsøket. Læreplanen vil vektlegge leseferdigheter og muntlig fremstillingsevne innen sidemålet. Det vil bli lagt vekt på økt lesing av nynorsk litteratur. Rådmannen vurderer det som sentralt at ungdomsskole og videregående skole ses i sammenheng ved en søknad om fritak for skriftlig sidemålsundervisning. Det vil vanskelig være faglig forsvarlig å legge opp til å frita elever i ungdomsskolen for skriftlig sidemål, dersom de ikke oppnår tilsvarende fritak i videregående skole. I en slik situasjon vil ikke grunnskolen gi god forberedende kompetanse ifht. videregående opplæring i. Drammen kommune og Buskerud fylkeskommune forutsettes derfor å arbeide samordnet ifht. gjennomføring av forsøk om fritak for skriftlig sidemålsundervisning. Ovennevnte alternativ 3 anbefales å være utgangspunktet for en forsøkssøknad fra Drammen kommune. Som nevnt, har Utdanningsdirektoratet gitt fylkeskommunene beskjed om at det ikke er aktuelt med flere forsøk som innebærer fritak for skriftlig sidemålsopplæring før forsøket i Oslo er avsluttet og evaluert. En slik evaluering foreligger først i desember 2007. Det er derfor rimelig å legge til grunn at Utdanningsdirektoratet tidligst vil vurdere nye forsøk i 2008. I tråd med innholdet i brevet fra Utdanningsdirektoratet og vedtak i Hovedutvalget for utdanningssektoren 04.05.05, vil Buskerud fylkeskommune avvente evalueringen av Oslo-forsøket før forsøkssøknad om valgfri, skriftlig sidemålsopplæring vurderes. Valgfri, skriftlig sidemålsundervisning i videregående skole i Buskerud ligger eventuelt noe frem i tid, noe som anbefales å være rammesettende for gjennomføring av en tilsvarende ordning i ungdomsskolen i Drammen. I tillegg til å vurdere hvordan et forsøk med fritak for skriftlig sidemålsundervisning konkret skal gjennomføres i Drammen, er det forhold knyttet til elevenes fremtidige utviklingsmuligheter som må vurderes i et videre arbeid med en forsøkssøknad. Det må avklares hvordan elever som flytter til en annen kommune i løpet av skolegangen, og som har hatt fritak for skriftlig sidemål i drammensskolen, skal ivaretas. Videre må det tas med i betraktningen at fritak for skriftlig sidemål vil kunne ha negative konsekvenser for elevene ved senere valg av utdanning og arbeid. I dag er det slik at både allmennlærerutdanning, førskolelærrerutdanning og studier i nordiske fag stiller krav om skriftlig sidemålskompetanse. Tilsvarende krav stilles til stillinger i statsforvaltningen, jfr. lovkrav om sidemålsbruk. ANBEFALING Drammen kommune søker om forsøk om fritak for skriftlig sidemål på ungdomstrinnet i grunnskolen. Gjennomføring av et forsøk forutsettes samordnet med Buskerud fylkeskommune, slik at fritak for skriftlig sidemål skjer både på ungdomstrinnet i grunnskolen og i videregående skole. Vedlegg: 1. Rundskriv F-001-02 Forsøk etter opplæringsloven 1-4 delegasjon i De elever som i dag av ulike grunner er fritatt for norsk sidemål har ihht. lovverket også fritak for dette i videregående skole. Dette gjelder bl.a. elever med norsk som andrespråk.
2. Brev fra Utdanningsdirektoratet datert 18.03.05 til fylkeskommunene om nye forsøk med valgfritt skriftlig sidemål