Er endring mogleg? Personlege og yrkesprofesjonelle haldningar til nynorsk hos lærarstudentar i 2005 og i 2016

Transkript

1 Er endring mogleg? Personlege og yrkesprofesjonelle haldningar til nynorsk hos lærarstudentar i 2005 og i

2

3 Utgangspunkt: Johanne Nordhagen: Nynorsk som sidemål i skolen en undersøkelse av allmennlærarstudenters personlige og yrkesprofesjonelle holdninger Hovudfagsavhandling i nordisk, norskdidaktisk variant. UiO

4 Lærarstudentane Nordhagen: Allmennlærarstudentar i 2. studieår (des. 2005) 30 stp norsk i 1. og 2. studieår 297 studentar, 209 innleverte skjema Svarprosent 70,3. 87 % bm som hovudmål Skjong: Grunnskolelærarstudentar (des. ):, 30 stp norsk obligatorisk fag 186 studentar, 164 innleverte skjema Svarprosent % bm som hovudmål, Norsk 60 stp,valt fag 66 studentar, (51 studentar til stades), 46 leverte skjema Svarprosent 69, % bm som hovudmål

5 Skjema om haldningar til nynorsk og til nynorsk som sidemål i skulen 31 påstandar om nynorsk, 14 positive og 17 negative, fordelt på desse hovudtema: Påstander om nynorsk Påstander om skriftlig opplæring i sidemål Argumenter for og imot skriftlig sidemålsopplæring Forventninger til det å skulle undervise i nynorsk som sidemål Intensjoner i forhold til holdningsarbeid i sidemålsundervisning der nynorsk er sidemål Vurdering av utdanninga og egne kunnskaper

6 A: «Påstander om nynorsk» (negative) Påstander om nynorsk Jeg blir forstyrret dersom et TVprogram er tekstet på nynorsk. Helt ueing Delvis uenig Delvis enig Helt enig Ingen mening 2005:52.2% 2005:22.5% 2005:16.7% 2005:6.2% 2005:2.4% 35.4% 26.8% 27.4% 6.7% 3.7% Indeks 2005: % 26.1% 8.6% 2.1% 2.1% 1.6 Jeg unngår helst å lese romaner, artikler og aviser som er skrevet på nynorsk. Nynorsk egner seg best til lyrikk. 2005:31.3% 23.8% 47.8% 2005:27.3% 13,5% 36.9% 2005:30,3% % 32.6% 2005:18.7% 19.0% 23.9% 2005:22.1% 25.6% 17% 2005:27.8% 23.8% SS Hamar 26.6% :14.9% 25% 0% 2005:10.0% 12.3% 2.1% 2005:1.4% 2% 2.1% 2005:16.3% 31.9% 8-7% 2005: : : : 2.3

7 «Påstander om nynorsk» (positive) Samfunnet trenger nynorsk språkkompetanse. 2005:21.6% 18.7% 8.7% 2005:20.2% 19.5% 21.7% 2005:32.7% 27.7% 24.4% 2005:22.1% 23.3% 44.4% 2005:3.4% 10.7% 0% 2005: 2.9 : Jeg liker nynorsk. 2005: 31.9% 2005:20.8% 2005:28% 2005:17.9% 2005:1.4% 2005: % 8.7% 17.7% 10.9% 28.8% 28.2% 20.9% 52.2% 4.9% 0% Påstand om nynorsk Helt uenig Delvis uenig delvis enig helt enig Ingen mening Indeks

8 A2: «Jeg unngår helst å lese romaner, artikler og aviser som er skrevet på nynorsk.» 2005: ALU: 37% heilt eller delvis einige : GLU 1-7: 50.6% heilt eller delvis einige : 17% heilt eller delvis einige

9 Haldning til sidemålsopplæring i skulen, svar til dei positive påstandane i skjema B Påstand 2005, indeks og prosenttal GLU, 1-7, indeks og prosenttal Den skriftlige sidemålsopplæringa i 58.9 % heilt eller delvis 37.2% heilt eller delvis grunnskolen bør styrkes., indeks og prosenttal % heilt eller delvis Jeg synes elevene bør lære å uttrykke seg skriftlig på sidemålet sitt % heilt eller delvis einig % heilt eller delvis einig % heilt eller delvis einig Bokmål bør være det eneste offisielle skriftspråket i Norge % heilt eller delvis ,3 heilt eller delvis % heilt Eller delvis

10 Haldning til sidemålsopplæring i skulen, svar til dei negative påstandane i skjema B Jeg mener det er nok at elevene kan forstå sidemålet sitt, det er helt unødvendig med skriftlig opplæring % heilt Eller delvis ,8 % heilt eller delvis ,7% heilt eller delvis Skriftlig sidemål bør være valgfag på linje med fransk, tysk og spansk % heilt eller delvis % heilt eller delvis % heilt eller delvis Elevene som har bokmål som sidemål, må ha skriftlig opplæring i det, men elever med nynorsk som sidemål bør slippe skriftlig opplæring i sidemålet sitt % heilt eller delvis heilt eller delvis heilt eller delvis Snittindeks (for alle påstandane) 3.1 for ALU i for i 1.9 for i

11 C. Kvifor skal elevane ha skriftleg sidemålsundervisning? (Heilt eller delvis einige i påstandane) Påstand Indeks 2005 Indeks Undervisningen i å skrive sidemål gir større språkkunnskaper, og gjør elever flinkere til å lære og til å skjønne andre språk. 2.9 (50.5%) 14.9% heilt einige 35.6% delvis einige 2.1 (66.6%) 33% heilt einige 41.5% delvis einige Indeks 1.8 (88,7%) 41.3 % heilt einige 47.8% delvis einige Opplæringen i skriftlig sidemål på skolen bidrar til å holde landet sammen. Skriftlig sidemålsopplæring er viktig for å gi alle elever i Norge en innføring i hele språkarven vår

12 C: «Argumenter for og imot skriftlig sidemålsopplæring» (Heilt eller delvis e i påstandane) Påstand 2005 Indeks og prosenttal Indeks og prosenttal Indeks og prosenttal Den skriftlige sidemålsopplæringa gjør at elevene blir dårligere i å skrive på hovedmålet sitt. 2.2 (66.8%) 43.8% heilt e 23.0 % delvis e 2.0 (72.5%) 45.7% heilt e 26.8% delvis e 1.3 (89.2%) 82.6 % heilt e 6.6% delvis e Den skriftlige sidemålsopplæringa går på bekostning av opplæring i fremmedspråk Undervisningen i sidemål stjeler tid fra viktigere emner i norskfaget Fellesindeks

13 F: Vurdering av utdanninga og egne kunnskapar (Delvis eller heilt einig i påstandane) Påstand 2005 Norskfaget på lærerutdanninga har bra nok fokus på det å undervise i nynorsk som skriftlig sidemål. Jeg kan forklare elevene hvorfor de skal lære to skriftspråk. 14 % (9 + 5)% 53% (37+16)% 62% (41 +21)% 80% (54 +26)% 80% (29 +51)% 89% (47 +42)%

14 F: «Vurdering av egne kunnskaper» (Delvis eller heilt einig i påstandane) Påstand 2005 Jeg synes det er vanskelig å skrive nynorsk. Kunnskapene mine i nynorsk er så dårlige at det blir vanskelig for meg å undervise i nynorsk som skriftlig sidemål. 74% (37 +37)% 48% ( )% 81% (62+19)% 28% (13 +15)% 12% (9 + 5)% 12% (7 +5)%

15 Men: Studentane gruar seg likevel til å undervise i nynorsk som sidemål. Jeg gruer meg til å undervise i nynorsk som skriftlig sidemål fordi elevene trolig er så negative til det. 56% (41 +15)% 57% (36+21)% 53% (40+13)% Jeg gruer meg til å undervise i nynorsk som skriftlig sidemål fordi jeg liker ikke nynorsk selv. Jeg gruer meg til å undervise i nynorsk som skriftlig sidemål fordi jeg er så dårlig i nynorsk selv. 45% ( )% 57% ( )% 46% (24 +22)% 50% (29 +21)% 15% (11 +5)% 27% (27 + 0) % 2005

16 Er generalisering mogleg? Studentane ved HIO i 2005 er ikkje representative for lærarstudentane i resten av landet, fordi inntakskrava for å kome inn ikkje er identiske over heile landet. (Høgare snitt i Oslo) (J.N s.63) Gjennomsnittsalderen er heller ikkje identisk med gjennomsnittsalderen andre stadar. (J.N.s.63) Val av norsk skriftspråk i skrift «til vanlig» 2005: 198 bokmål, 3 nynorsk, 8 begge : : 151 bokmål, 3 nynorsk, 9 begge : 42 bokmål, 0 nynorsk, 4 begge

17 På leit etter forklaringar: Mappeskriving som læringsreiskap Vurderingssystemet Samfunnskonteksten 2005: Norsk 30 stp over to studieår, 1. og 2. Eksamen 1. studieår: Skrivemappe, to tekstar på nynorsk og to på bokmål Eksamen 2. studieår: Skriftleg: «Begge målformer skal nyttast) Norsk (30 stp 2 emne) Skriftleg eksamen. Bokmål. (haust,15stp.) Digital vurderingsmappe. Nynorsk (vår,15 stp.) GLU 5-10 Norsk (60 stp. 4 emne) 1.emne: Skriftleg 6-timars eksamen. Bokmål. 2.emne: Mappeeksamen. Nynorsk. 3.emne: munnleg eksamen. 4. emne To delar: 1) Skriftleg 4-timars eksamen, nynorsk. 2) Skriftleg 4-timars eksamen, bokmål. (Eksamenskarakterane frå kvart emne blir vekta til 25% av avsluttande karakter og blir slått saman til ein samla karakter.)