Nr 1.2011 52.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder
Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr. 1 2011 ISSN: 0803-8961 Informasjonstelefon 02615 Telefaks 45 50 83 92 E-post post@norske-redningshunder.no Hjemmeside www.norske-redningshunder.no Redaksjonen Redaktør Marianne Østby Tlf: 41 18 64 23 redningshunden@norske-redningshunder.no Åshild Woie Tlf: 90 18 58 41 aashild@nessem.com Layout Mick Sheard, Tlf. 90 56 81 16 micks@online.no Forsidebilde Øyvind Oll og Fix 4 5 6 8 10 11 11 12 14 16 19 20 22 26 30 38 44 46 50 53 54 58 61 63 64 69 Lederen har ordet Redaksjonelt FTU informerer Helge Vasseng nytt medlem i FTU NRH informerer Gjev lesestoff til hyttene i fjellheimen Fotokonkurranse Internasjonalt hjørne Godkjenninger Hvordan beholde instruktørene i NRH? Brev fra Indre Sogn lag En lavinehund blir til Avstandsdirigering del 3 Ras ved Østerbø i Aurland Metodeseminar Standal Hovedstyret, en presentasjon Hund på tog Er du en god leder for hunden din?viktig støtte fra grasrota Roar Lien er 70 år IKAR konferanse Kurs og trening Søknadsskjema Krav til deltakelse på kurs Adresser NRH-Butikken Signerte innlegg i medlems bladet er ikke nødvendigvis redaksjonens eller Norske Redningshunders syn. Utgiveren er uten ansvar for annonsene. Manusfrister: Nr. 2/2011 15. mai Nr. 3/2011 15. august Nr. 4/2011 15. november Nr. 1/2012 15. februar utgivelse slutten av juni utgivelse oktober utgivelse til jul utgivelse slutten av mars Redningshunden 1.11 3
Flere vintere på rad med mye snø gir også dessverre flere snøskred og mer behov for våre lavinehunder. Dette medfører noe større påmelding til hovedkursene lavine som skal arrangeres i mars måned. Spesielt er påmeldingen stor til Nord-Norge kurset. Vi er glad for at flere igjen ønsker å utdanne seg og sin hund til lavineekvipasjer, men vi håper jo strengt tatt at det ikke skal være behov for oss. Imidlertid ser det ut til at denne senvinteren vi nå er inne i kan gi oss mye å gjøre operativt sett. Snøskredvarselet på met.no melder at det har vært en uvanlig vinter de fleste steder i landet, og at snø- og skredforholdene derfor er spesielle. De fleste fjellområder melder om ustabile, farlige lag nede i snødekket, som gjør at ski løpere mange steder kan utløse skred. Våre lavineekvipasjer både på Vestlandet og i Nord-Norge har allerede vært i søk ved flere anledninger denne vinteren. Seks personer er døde pga snøskred pr medio februar denne vintersesongen mot ni døde i løpet av hele forrige vintersesong. For perioden 1972 til 2010 har det ifølge ngi.no i snitt omkommet fem personer i snøskred i Norge pr år. Erfaringsmessig går de fleste snøskredene på senvinteren, så det er en fare for at denne vinteren kan gå over i historien som en av de alvorligste skredvintrene på lang tid. Heldigvis skjer det også at personer graves ut i live etter å ha blitt tatt av snøskred. Knut Skår og Dino var en av dem som ble utkalt til skredet nær Østerbø i Aurlands - dalen i begynnelsen av februar. De fant den skredtatte i live etter at han hadde ligget begravd i tre timer. Selvsagt var det mange heldige omstendigheter som gjorde at han fortsatt var i live, men uansett er det å gjøre levende funn en stor opplevelse og gir mening til alle treningstimer og alle tonnene med snø som er spadd i løpet av årene. Hendelsen ga oss god mediadekning både lokalt og på landsbasis. Nrk.no/Sogn og Fjordane gjengir følgende utsagn fra politiets pressetalsmann, Eggen: Vi vil også peike på at nok ein gong viser ein redningshund seg som ein heilt avgjerande ressurs. Dette er musikk i våre ører. Det at vi blir kalt ut tidlig og det gode samvirket vi har med andre aktører og frivillige organisasjoner, gir større sjanser for positive funn. Totalt for 2010 gjorde våre ekvipasjer funn av 36 personer i forbindelse med aksjoner. Dette er det høyeste antallet som er registrert gjennom hele vår historie. 27 av dem vi fant var i live. Vi har også nådd en ny topp i antallet aksjoner totalt. Vi bisto ved 308 aksjoner i 2010, en økning på 22 aksjoner eller nærmere 8 % fra 2009. HRS sin statistikk for 2010 viser at det har vært en liten nedgang i antallet landbaserte søk etter savnede og ras/skred i forhold til 2009. Vi har allerede nådd målet om at våre ekvipasjer skal yte bistand ved 25 % av landbaserte søk etter savnede og ras/skred som vår strategiplan har satt for perioden fram til 2014. Godt å se at den økede bruken av våre ekvipasjer ikke er et resultat av flere leteaksjoner på landsbasis, men at oppdragsgiverne faktisk bruker oss oftere enn tidligere. Mars måned er årsmøtetid i distriktene. Dere gjør en flott innsats til beste for organisasjonen og derved også for redningstjenesten. Jeg håper dere er flinke til å berømme hverandre for det. Glem heller ikke instrukt - ørene i distriktet. De bruker sin fritid for å trene fram og godkjenne våre dyktige ekvipasjer. Noen av instruktørene våre bidrar jevnlig på trening også selv om de for tiden ikke trener egen hund. Dette står det respekt av og er det jeg vil kalle uegennyttig innsats til beste for samfunnet. - Og man glemmer ikke hvordan man trener fram en god redningshundekvipasje selv om man har vært noen år uten egen hund. Håper dere får en fin senvinter med mange fine treningsturer og egensikkerheten i høysetet. Hilsen Tove Dreierstad, Styreleder Nytt blad nye muligheter! I skrivende stund er det metervis med snø på Høylandet. På Facebook leser jeg stadig statusopp - dateringer fra våryre kolleger sør og vest i landet, om vellykka grusspor, flotte feltsøk og herlig overværsøk. Det er til å bli misunnelig av. I indre strøk av snøhaugene kan vi nok vente oss flotte skiturer fram til 17.mai. Og ligger snøen til St.Hans skal jeg i alle fall være den første til å konstatere at det blir sen vår. Bare vi slipper å snørekjøre til Hovedkurs Midt-Norge, så Nå har du det første bladet laget av ny redaktør i hendene. Litt innkjøringsutfordringer må regnes med, men med litt tålmodighet og mange gode tips og råd fra garva NRH ere tror jeg det har blitt bra! Det er suverent å registrere at det strømmer på med stoff fra hele landet! Fortsett med det! Bladet bør fortsatt gi et bilde på all aktiviteten som skjer rundt i skogkantene. Dog er det ikke alt det blir plass til i ett og samme blad. Løsningen kan etter hvert bli at vi publiserer flere av artiklene på nettsiden vår. I denne utgaven utfordrer jeg dere til å delta i en aldri så liten fotokonkurranse. Det er alltid kjekt å ha bilder å krydre nettsiden og bladet vårt med, og da trengs det ferske bilder! Send inn, og bli med i trekningen av flotte premier fra Redningsbutikken! I dette bladet kan du lese om alt fra avstandsdirigering til kursreportasjer. Hovedstyret presenterer seg selv, og vår nye med - arbeider Turid Buvik vil i hver utgave skrive om tema som berører hundens atferd. Spennende lesing! Vi har også sakset en artikkel fra avisa Opdalingen, om hvordan Oppdal lag sørger for at lommeboka fylles takket være Grasrotandelen. I den forbindelse er det også verdt å nevne at min nevø, Edwin, nylig fylte 9 år. Istedenfor å ønske seg gaver i bursdagen, understreket han i invitasjonen til klassen at penger til Norske Redningshunder var det han aller helst ville ha. Det resulterte i nesten 700 kroner, og nesten uten påvirkning fra tante redningshund! Husk kamera på neste trening og kurs og aksjon! Glad hilsen fra Marianne Østby, redaktør 4 Redningshunden 1.11 Redningshunden 1.11 5
Godkjenningsprogrammene Dagens godkjenningsprogrammer ble etter vedtak i Hovedstyret, tatt i bruk fra 1.1.2010. I tiden som har gått etter ikrafttreden, har FTU mottatt en rekke spørsmål om forståelsen av enkelte formuleringer/bestemmelser i programmene. Jeg gjentar av den grunn svarene som FTU har gitt på de mest stilte spørsmålene: Klasse B lavine Under ukas arbeid skal det gjennomføres utmarsj med orientering og bivuakering. Under utmarsjen skal det i grupper på to/tre trenes orientering, veivalg og skredfare - vurdering Tidskravet settes av kursleder basert på vær, føre og terreng Ved stryk i utmarsj med bivuakkering klasse B kan det kontinueres inntil to ganger i samlet øvelse jfr. generell del pkt. 1.8.3 Klasse A/1. Re lavine Utmarsj og overnatting er fjernet fra klasse A/1. Re ukas arbeid, og lagt til Klasse B Klasse A/1. Re ettersøkning og lavine Orienteringsprøve skal bestås. Ved stryk på første prøve (skal gjennomføres før oppmøte på hovedkurs), kan det kontinueres etter hovedkurs, men i løpet av sesongen Fysisk test begge grener Fysisk test gjennomføres kun for tidligere hundeførere jfr. prøveprogrammet generell del pkt. 1.2.2 Fysisk test skal gjennomføres hvert annet år uavhengig av gren sommer/vinter Testen må gjennomføres/være gyldig før søksprøven avlegges Overgangsordning lavine for sesongen 2011 Ekvipasjene som følger ordinært utdanningsløp lavine og skal opp til klasse A/1. Re på hovedkurs i 2011, fritas for utmarsj og bivuakk dette året. Orienteringsprøven skal gjennomføres og bestås jfr. prøveprogrammet generell del pkt. 1.8.3 Konvertering fra ettersøkning til lavine Ettersøkningsekvipasje som skal konvertere til lavine må ha innstilling. Utmarsj med overnatting i nødbivuakk og orientering må være gjennomført før innstilling kan gis Konvertering fra lavine til ettersøkning Lavineekvipasjen som skal konvertere til ettersøkning må ha innstilling. Orientering, mørkesøk og feltsøk må være gjennomført før innstilling kan gis Øvrige avklaringer To hundeførere på samme hund To hundeførere kan godkjenne samme hund. I slike tilfeller skal hundeførerne delta med hunden på hvert sitt fullverdige kurs kursstart til kursavslutning. Gjennomføring av Ukas arbeid klasse B: HS har her åpnet for at ukas arbeid kan gjennomføres over to helger/ langhelger. Lavine: Minimum 6 dager eller 2 x 3 dager Ettersøkning: Minimum 4 dager eller 2 x 2 dager Ruin: Minimum 2 dager Prøver i ettersøkningsprogrammet: Et særdeles aktuelt tema sist høst var om ettersøkningsprøver kunne avholdes på snødekket/rimdekket mark. Noen arrangører avlyste prøvene, mens andre valgte å gjennomføre prøvene på nevnte underlag. I et felles møte mellom HS og FTU den 3.12.2010 ble HS orientert om FTU sitt standpunkt (vedtak) i denne sammenheng: Prøver i ettersøkningsprogrammet (spor felt og rundering) skal ikke arrangeres på snødekket/rimdekket mark. Unntatt fra dette er runderingsøvelsen. Ved gjennomføring av runderingsøvelsen på snødekket/rimdekket underlag skal det før prøven starter overtråkkes. Overtråkkingen skal være langs - gående og tversgående i hele runderingens lengde. Sporene skal krysse midtlinjen. Dette vedtaket har HS sluttet seg til og innarbeidet det i det språkvaskede programmet som er i trykken i dag. Instruktørelever Instruktørelever som startet sin utdanning i 2010 har nå avlagt eksamen i den teoretiske delen av instruktørutdanningen. De fleste av disse vil i løpet av 2011 gjennomføre også den praktiske delen av utdanningen. Også elever fra forrige instruktørkurs vi sluttføre sin utdanning i 2011. Rullering av instruktører på Hovedkursene: Problemstillingen rundt dette har vært en gjenganger. Noen instruktører har gått igjen på det ene hovedkurset etter det andre, mens andre ikke har fått deltatt i det hele tatt, eller i beste fall svært sjelden. Fra FTU sin side har det tidligere vært gjort forsøk på finne ordninger/ rutiner som kunne ivareta alles interesser instruktørene, kursleder og organisasjonen. Så langt har man ikke lykkes særlig godt med dette. Saken ble på nytt drøftet på FTU sitt møte 19. og 20.2.2011, hvor følgende er inntatt i referatet: FTU har som intensjon at alle instruktører skal holde et godt faglig nivå og bli jevnlig brukt på trening, lokale og sentrale kurs. Dette innebærer blant annet at instruktørene skal gis tilbud om å være instruktør ved hovedkurs minst hvert tredje år. Det forutsettes at administrasjonen fører oversikt over hvor/når instruktørene fungerer på hovedkurs som oversendes FTU innen 01. desember hvert år. FTU er oppmerksom på at det kan være ønskelig å samle instruktører som arbeider godt sammen for å skape et godt kursmiljø og har for - ståelse for det. Dette kan imidlertid medføre at noen utelates, eller at de samme plukkes ut år etter år. For å oppnå både rullering, trivelige og faglig gode kurs, vil FTU benytte følgende ved fremtidige uttak av instruktører til hovedkurs. Vedtak: Instruktøren skal gis tilbud om være instruktør ved hovedkurs minst hvert tredje år. Med bakgrunn i sentral oversikt over hvilke instruktører som har vært benyttet de siste tre årene, sender kursleder forslag på uttak til FTU. Kursleder sender forslag til FTU senest 14 dager etter at søknads - fristen til kurset har utløpt. FTU gjennomgår forslaget og holder dette opp mot oversikten over instruktører som har/ikke har vært gitt tilbud om å være instruktør de siste tre årene. FTU setter opp en liste over de instruktører utvalget mener skal benyttes på kurset jfr. pkt. 1. Ved uenighet mellom kursleder og FTU tilligger avgjørelsen HS. Om det gjennom dette vedtaket er gjort grep som vil føre til ønsket løsning gjenstår det å se. Ivaretakelse av Instruktørene FTU har også hatt dette temaet på agendaen en tid. DIO-ene/ Instruktørene har vært engasjert i dette og blitt bedt om å komme med forslag/ønsker til tiltak som kan bidra til å ivareta instruktørene. Det er mottatt tilbakemeldinger hvor langt de fleste er både positive og konstruktive i sine forslag. FTU har imidlertid ikke kommet så langt at saken fra vår side kan sies å være sluttført. En god del tankevirksomhet og arbeid gjenstår før et endelig forslag kan legges på bordet. I tilknytning til denne problem - stillingen vil FTU som ett av flere prioriterte tiltak, foreslå studieturer. I den anledning anser FTU inn - bydelsen fra SARDA som aktuell for en slik studietur. I tillegg til et medlem fra utvalget vil FTU ta ut inntil 5 instruktører fordelt på distriktene som vil få tilbud om å delta på SARDA sitt kurs 12. 15.mai i år. Det blir så opp til HS å fatte vedtak om finansiering. Så langt denne gangen fra FTU! Lykke til med vinterens trening! For FTU Odd 6 Redningshunden 1.11 Redningshunden 1.11 7
Helge Vasseng nytt medlem i FTU Som nytt medlem i FTU er jeg blitt spurt om jeg kan skrive noe om meg selv, og jeg tar herved utfordringen. Jobben i FTU ser jeg frem til, og dette er noe jeg har veldig lyst til å være med på. Det er her man har stor mulighet til å være med å diskutere hvordan krav og regler skal være i fremtiden, og hvordan organisasjonen vår skal se ut. Først litt om meg selv. Jeg er 45 år og gift med Rita Mathisen (hundefører sommer og vinter i Dio 12). Jeg er far til 5 barn, og vi har pr nå 3 hunder. Malle, jakt labrador og en liten tibetansk spaniel, så det er ganske livelig hjemme hos oss til tider. Mitt første møte med NRH fikk jeg vinteren 1987. Da hadde Foreningen Norske Lavinehunder info møte i Harstad, og dette var like etter den tragiske Vassdal-ulykken der 16 personer mistet livet. På den tiden hadde jeg en Grønnlandshund som jeg hadde som turhund. Jeg fattet straks interesse for dette og gikk hjem og så meg om etter en egnet hund til dette formålet. Mange ble nok store i øynene og så på meg med stor skepsis da jeg troppet opp på min første trening med en liten Tervuren på 10 uker sommeren 1987. Det var den første i sitt slag i Harstad og var ikke kjent av alle, på den tiden hadde de fleste Retriever. Men lille Billy var et talent for rundering og sporene gikk sånn passe, så før han var 3 år var han godkjent sommer og vinter. Billy var en frisk hund som jeg re-godkjente 3 ganger på sommer og 2 ganger på vinter. Jeg har vært så heldig å være på rett sted på flere lete - aksjoner, slik at jeg har fått funn med hundene mine 5 ganger. Det å se at hunden gjør det vi trener på i en reell situasjon er veldig motiverende, og det å komme seg på tjeneste listen og bli utkalt på aksjoner er min store motivasjonsfaktor for å holde på i NRH. Jeg har hatt 4 hunder godkjent i NRH og holder nå på å trene opp en Malle, i tillegg har jeg og så godkjent konas labrador på vinter p.t Oversikt: Tervuren: Billy Malle: Balto Schæfer: Marrak Jakt labrador: Ronja Malle: Brutus Ettersøkning og lavine. Ettersøkning, lavine og ruin. Ettersøkning og lavine Lavine Under trening Jeg er ganske aktiv i Norske redningshunder, og har for tiden følgende verv: Leder i Harstad lag, Operativ Leder i Dio 12 og Distriktsinstruktør sommer i Dio 12. Har vært kursleder på en rekke hovedkurs sommer og vinter i Nord Norge, og deltatt på hovedkurs Sør-Norge og Midt- Norge som instruktør på sommer og ruin. Jeg er for øvrig instruktør i alle disipliner. Norske Redningshunder har gitt meg veldig mye tilbake siden starten i 1987. Det å gjøre funn på aksjoner er en ting, men det å oppleve større redningsaksjoner setter spor. 3. juledag 2003 reiste vi til Bam (Iran) i internasjonal beredskap for å bistå ved ett jordskjelv, og det vil jeg huske for resten av livet. Det å føle at man kunne hjelpe noen i slik stor nød er noe spesielt. Vi har trent mye miljøtrening det siste året med alle hundene i Harstad, og dette er spennende for alle. Til sist vil jeg bare si at det å være med i en slik felleskap som det vi har i NRH synes jeg er veldig flott, den fine gjengen i Harstad som møter på trening uansett vær og føre. Jeg har fått noen av mine beste venner i livet gjennom NRH, jeg kan nevne Arne Andreassen og Knut Fredheim, Dette er personer som jeg har lært å kjenne på en helt spesiell måte og som jeg har fått støtte og råd fra gjennom mange år. Ser frem til å jobbe med mange spennende saker i FTU, og ikke minst treffe mange ildsjeler som brenner for NRH. Med hilsen Helge Vasseng, Nytt medlem i FTU 8 Redningshunden 1.11 Redningshunden 1.11 9
NRHs hjemmeside Hjemmesiden er omsider på plass og påloggingsbildet til medlemssidene er endret. For å kunne logge inn må nytt id nr benyttes. Trykk så på knappen glemt brukernavn / passord. Før inn din e-post adresse og trykk send. Da får du tilsendt et automatisk generert passord. Når du er logget inn kan du endre ditt kontaktkort. Herunder også endre til ett personlig passord. Hvis du ikke får tilsendt passord, betyr det at databasen til NRH ikke har lagret din e-post adresse eller at det er en gammel adresse, som ligger i databasen. Kontakt da administrasjonen på joh@norske-redningshunder.no, så skal vi endre dette. Når du er logget inn har du tilgang til NRH håndbok. Her ligger vedtekter, instrukser, presentasjonsmateriell m.m. Du finner også egne faner hvor hovedstyrereferat, FTU referat m.m ligger. Redningsbutikken Hvis du som medlem ønsker å gå rett inn i Redningsbutikken, kan du gjøre det ved å gå til www.redningsbutikken.com. Bruk da ditt id nr og personlige passord. Alle FORF organisasjonene og andre som driver innenfor redningstjenesten er velkommen til å handle i Redningsbutikken. Kontakt da joh@norske-redningshunder.no for å få tildelt brukernavn og passord. KID nummer Det er nå KID nummer på alle fakturaer som sendes fra administrasjonen. Vi ber alle som mottar faktura å bruke KID nummeret ved innbetalinger, det gjør alt så mye enklere. Er det lag / distrikt som vurderer nye nettsider? I forbindelse med at vi nå har lansert nye hjemmesider så ønsker vi at alle våre avdelinger og lag skal få muligheten til å kjøre en standardisert løsning med et felles design og funksjoner. Vår leverandør har kommet med en fordelaktig pris og oppsett på dette. Følgende vil være inkludert: Ferdig design - unik topp Redigering av nyheter, sider, bilder og events Automatisk publisering av nyheter til NRH sin hovedside via rss Sponsorer (mulighet til å legge ut støttespillere) Drift Pris og kontaktinformasjon er sendt på mail til distriktene, men kontakt gjerne administrasjonen eller leverandør for mer informasjon. Mail til leverandør er odd-geir@idl.no Bildebank På medlemssidene og under NRH håndbok, finner dere en egen mappe til bilder. Administrasjonen håper at dere kan sende inn gode bilder, som synliggjøre hunder og NRH logo godt. Bildene må kunne fritt benyttes. Send bilder til post@norske-redningshunder.no eller på en cd. Redningshunden Tord. Foto: Kristin Wear Prestrud Flotte premier FOTOKONKURRANSE Bli med i Redningshundens fotokonkurranse! Vi i redaksjonen ønsker oss flere bilder fra treninger, samlinger og aksjoner. Nå kan du vinne flotte premier fra vår egen redningsbutikk ved å delta i vår uhøy tidelige konkurranse. Målet er å få til et rikt fotoarkiv TIL senere bruk i Rednings hunden og til våre nettsider. Konkurransen vil pågå gjennom hele året, og i de kommende utgaver av bladet vil vi trykke finalister som våre lesere kan stemme på. Vi kårer tre vinnere! 1. premie er en Ajungilak Kompakt 3-sesongs sovepose (verdi 1080 kroner). 2. og 3.premie en Ajungilak lakenpose i bomull (verdi 240 kroner). Send inn dine blinkskudd til: redningshunden@norske-redningshunder.no Merk gjerne bildene, og legg ved et notat som forteller hvem, hva, hvor. Og selvsagt hvem fotografen er. 10 Redningshunden 1.11 Redningshunden 1.11 11
I forrige nummer av Redningshunden var vi inne på planene for 2011. I den forbindelse nevnte vi øvelsen Barents Rescue hvor vi hadde meldt vår interesse for å delta. Dessverre viser det seg at finansieringen av øvelsen ikke er tilstrekkelig. Øvingsledelsen har derfor i forståelse med blant annet oss besluttet å ta ut USAR (Urban Search and Rescue) delen av øvelsen. Dette er beklagelig, men slik er det av og til. Siden USAR delen av Barents Rescue er avlyst vil vi søke Utenriks - departementet (UD) om midler til en samling i 2011. Denne skal vi for - søke å gjennomføre i oktober/ november på et dertil egnet sted. Samlingen vil bli både av teoretisk og praktisk art. Siden flere av samarbeidspartnerne har flere nye deltagere vil vi gjennomgå temaer som: INSARAG og EU organisering og alarmeringsmekanisme De forskjellige organisasjonene og etatenes arbeids måter Etablering av hjelpepost Hygiene i felt Samhandling og utvikling Siden beslutningen om å ta ut USAR delen av Barents Rescue er av nyere dato er ingenting bestemt, men vi kommer tilbake til saken så snart noe er avklart. OBRE (Oslo Brann og redningsetat) fyller 150 år i 2011og skal i den forbindelse vise seg for publikum med alle sine virksomheter. I den forbindelse vil NORSAR bli invitert til å delta i en åpen dag. Tidspunktet, sted og omfang er ennå ikke avklart, men vi kommer til å delta. Planverket vårt er nå revidert, dette er distribuert i henhold til avtalen mellom de samarbeidende parter i NORSAR. Lørdag 12. februar gjennomførte vi en varslingsøvelse av alt NORSAR personell med et meget godt resultat. En slik varslingsøvelse har blant annet til hensikt å kontrollere telefonnumre og responstid. I løpet av 15 minutter hadde et stort flertall av deltagerne svart at de kunne være på Gardermoen innen 8 timer, klare for et 10 dagers utenlandsopphold. Meget bra, dette er en av våre mange styrker. Internasjonalt har arbeidet i INSA- RAG vært preget av at INSARAG guidlines skal revideres. Her er det egne arbeidsgrupper i virksomhet og forhåpentligvis vil arbeidet være avsluttet i løpet av 2011. Dette arbeidet er sannsynligvis for det meste av redaksjonell karakter, men omfattende. Likeledes inngår IEC sertifiseringskravene i dette arbeidet. Her er det fra IROs (International Rescue Dog Organisation) side foreslått konkrete krav til hundene og førere. Disse er overkommelig for oss og på et noe lavere nivå enn vi har i vårt godkjenningsprogram, men de skal passe, aksepteres og benyttes over hele verden så de må være samlende. FN resolusjon 57/150 av 2002 som vi tidligere har omtalt i denne spalte er også høy aktuelt tema for tiden. Spørsmålet er i hvilken grad den også styrer de nasjonale resurser. Vi skal ikke gå langt inn i denne diskusjonen nå, men har du tid så finner du resolusjonen på nettet. Se på denne og gi oss gjerne en tilbakemelding. Hyggelig er det også og meddel at FCSS (Field Coordination Support Section) har fått ny leder, nemlig Terje Skavdal fra Norge. Han kommer fra stillingen som OCHA (Office for the Coordination of Humanitarian Affairs) representant i Asia hvor han de siste årene har vært lokalisert i Bangkok. Vi har i mange år hatt god kontakt med Terje og kjenner han som en systematiker og verdensvant mann. IRO er på offensiven når det gjelder utdannelse, et helt nytt program er utviklet. Dette vil kunne gi hundeførerne en utdannelse som er i henhold til de krav som blant annet stilles i forhold til IEC sertifiseringen. I tillegg til dette har IRO tilbudt INSARAG og deres medlemmer kvalifiserte hundeteam. Disse består av 3 godkjente ekvipasjer og en hundeleder. Teamene er bygget opp av IROs medlemsorganisasjoner og lokalisert strategisk. Det skal på forhånd være inngått avtale mellom hundeteamene og de USAR team som har behov, enten helt eller delvis for hundeekvipasjer. Et spennende prosjekt på tvers av alle nasjonale grenser. Videre vil IRO etablere ett OSOCC support team med veterinærer og hundetaktisk personell. Alt dette er presentert for INSARAG Steering Group og meget godt mottatt. Igjen anmoder vi alle medlemmer av NRH som føler at de har noe å bidra med i NORSAR om å melde sin interesse til NRH-kontoret. Vi har behov for flere, godkjente hundeførere, leder hund og i stab. Tviler du eller har spørsmål, ta kontakt. Ove Syslak Teamleder NORSAR 12 Redningshunden 1.11 Redningshunden 1.11 13
Trondheim 13.06.2010 Ettersøkning A Johan Simonsen, Trondheim med schäferhund Wolf Trondheim 16.09.2010 Ettersøkning A Jonas Holme, Trondheim med schäferhund Cheba 1.Re Lill H. Bøe, Rennebu med schäferhund Ask Rennebu 24.10.2010 Ettersøkning A 1.Re Anne Katrine Dille, Ålen med schäferhund Tord Aurdal 23.09.2010 Ettersøkning B Renee Hauge Riksvold, Nesbyen med rottweiler Truls Larvik 30.10.2010 Ettersøkning B Josefine Willumsen, Sandefjord med blanding Amy Værnes 06.11.2010 Ettersøkning B Bodil Vullum, med flat Era Høgjæren 13.11.2010 Ettersøkning A 1.Re Sylvelin Andersen, Klepp Stasjon, med engelsk springer spaniel Sibbe Os 20.11.2010 Ettersøkning A 1.Re Gunhild Enes, Sagvåg med schäferhund Bitte Bente Haugland Ankervold med flat Prince Østfold 21.11.2010 Ettersøkning B Janen Edvardsen, Nesodden med blanding Aiko Holmavatn 21.11.2010 Ettersøkning B Kent Moen Rabben, Tveit med labrador Shiba Kai-Erik Uleberg, Ålgård med schäferhund Clara Bestemorstanda 21.11.2010 Ettersøkning B Ingrid Stumpf, Oslo med flat Stella Bontveit 23.11.2011 Ettersøkning A Marit Espevoll, Bergen med toller Fia Sviland 27.11.2011 Ettersøkning B Anders Aslaksen, Flekkefjord med malle Bozzo Snarøya 28.11.2010 Ettersøkning B Inge Andre Murberg, Elverum med schäferhund Dixie Sviland 04.12.2010 Ettersøkning B Ronny Olsen, Ræ ge med border collie Daysi Vigra 05.12.2010 Ettersøkning A 3.Re Kristin Dyrkorn, Sykkylven med blanding Mir Aud Flemsæ ter, Ikornes med tervuren Emmi Vigre 11.12.2010 Ettersøkning A 6.Re Paul Enoksen, Hommerså k med border collie Dina Garen 09.01.2011 Lavine A Frode Haraldseth, Nesbyen med rottweiler Myer Haukeliseter 16.01.2011 Lavine A Anders Steen Nessem, Haukeli med schäferhunden Jelp Eric Mills, Etne med engelsk springer spaniel Woody 2.Re Margit Gåra, Bø med schäferhund Mikki Hemsedal 22.01.2011 Lavine A 2.Re Arve Holm, Oslo med rottweiler Alta 29.01.2011 Lavine A Gry- Jorann Hansen, Vadsø med schäferhund Nana 2.Re Alf Waaler, Alta med riesenschnauzer Bea Dagali 19.02.2011 Lavine A Monika Lysne, Læ rdal med golden Arja Lavine B Markus Foerst, Trondheim med border collie Summit Tonje Moen Hanssen, Nesbyen med rottweiler Mayer Narvikfjellet 20.02.2011 Lavine A 2.Re Aage Sørensen, Narvik med labrador Oskar Lisa Nordmo, Bardufoss med schäferhund Floyd Roar Antonsen, Ankenesstranda med australian scheperd Sarek 14 Redningshunden 1.11 Redningshunden 1.11 15
Tekst: Øyvind Oll Hvordan beholde instruktørene i NRH? Ja, det er det mange som lurer på og jeg har tenkt å si litt om hva jeg tror kan være en medvirkende årsak til at de blir borte. Det finnes selvfølgelig flere grunner en det jeg tar opp her, men dette er kanskje en av de tingene som vi kan gjøre noe med. Siden jeg ble NRH instruktør (sommer) i 1993 har jeg deltatt på flere HK sommer kurs som instruktør og en god del samlinger. I tillegg har jeg deltatt mer eller mindre hele tiden i et lag her i Oslo, Asker og Bærum som instruktør. Det har jo blitt noen godkjente ekvipasjer ut av det, men det er ikke dette som er mitt fokus her. Det er de som ikke blir godkjente jeg tenker på når jeg hevder at de kan ta knekken på en instruktørs motivasjon til å fortsette i NRH. Som alle vet er det vårt mål med all vår trening å få godkjente ekvipasjer som kan bidra i redningstjenesten i Norge. Vi er IKKE en hundeklubb. Dette har jeg på følelsen av at vi glemmer litt når vi tar i mot alt av hunder og førere som vi trener med år etter år. Hvor blir det av profesjonaliteten og holdningene om at det er for godkjenning vi faktisk er her? Hvorfor skal jeg bruke time etter time på en hund som aldri blir noe mer en kanskje B godkjent? Fordi han eller hun er hyggelig, lager god kaffe, baker god kake, flink figurant osv? La meg ta noen sammenligninger: Hvis du kommer i et kor og synger som en kråke, er det greit å fortsette da? Hvis du er redd fotballen blir du tatt ut til å spille kamp da? Hvis du kommer med en moped på en crossbane, tror du at du får kjøre da? Jeg tror ikke det! Satt litt på spissen er det slik jeg ser på en ikke egnet hund også. Men det er det jo nesten ikke lov til å si høyt. Neida vi pakker det inn så godt vi kan i håp om at vi ikke sårer eieren for mye, for det er det vi ofte må passe på. Stakkars hundeeier som har en hund som ikke kan bli redningshund. Det er klart dette er en ubehagelig beskjed, men den blir ikke noe mer behagelig etter to til tre år uten å ha greid B godkjenning! Et ordtak sier Det blir aldri folk av fe. Dette dekker etter min mening litt det jeg vil fram til. Har du et fe av en hund blir det aldri en godkjent redningshund så enkelt og brutalt er det bare. Som instruktør er man opptatt av å kunne hjelpe ekvipasjer fram til godkjenning. Det er vel derfor vi er der? Vi står på sent og tidlig med ekvipasjer som trenger hjelp, veiledning og ideer til hvordan akkurat de skal komme til målet. Jeg beundrer mange av våre instruktører som holder på med ekvipasjer som gjentatte ganger stryker i øvelser og går på igjen og igjen. Samtidig så tror jeg at en del av disse instruktørene går lei til slutt, og blir mer og mer selektive på hvem de vil hjelpe til målet. Som instruktør ser man ganske fort hvem som kommer i mål og hvem som ikke vil klare det. Jeg snakker om alle de som møter opp og bruker av tiden vi så gjerne skulle brukt på de som det er muligheter for og som vi vet kan klare en godkjenning. Minner om at det ikke her er unntakene jeg snakker om men det store flertallet. FTU har godkjent oss til å ivareta nivå og krav som settes til en ekvipasje så den kunnskapen forutsetter jeg at alle innehar som er en NRH instruktør. På hovedkurs får man ofte en utfordring som instruktør hvis man skal ha et B treningslag. Noen av ekvipasjene vokser og vokser i løpet av uka og andre (ca 50/50) starter ganske bra men ut over i uka blir det verre og verre da hunden ikke er verken motivert eller har nok i seg til å bli trent hver dag. Dette er ganske frustre- rende når man samtidig vet at alle har betalt det samme og har samme forventning til uka og progresjon på treningen. De har med andre ord krav på å få veiledning og all hjelp for å få til noe i løpet av uka på linje med de som øker og virkelig har nytte av uken. Hvorfor kan det ikke være et minstekrav til deltagelse på hovedkurs? La oss slippe de som kommer på et hovedkurs og som vi aldri ser igjen, er det for mye forlangt? Argumentet er ofte at de må ditt for å få riktig og god trening, men hvordan kommer de da videre etter denne uka? Vi har lenge etterlyst og prøvd oss litt fram når det gjelder måter og muligheter for å kunne sortere ut dårlige hunder som ikke er egnet for formålet. For noen år siden hadde vi en såkalt egnethetstest som besto i en del øvelser som en instruktør skulle vurdere etter. Problemet med denne tester var vel bl.a. at den ikke var ekskluderende og dermed hadde liten praktisk betydning for videre utdannelse. Det siste nå er en C-godkjenning som i mine øyne kun fører til at enda dårligere ekvipasjer får mulighet til å tro at dette går bra og enda mer jobb for meg og andre instruktører. Så vidt jeg oppfatter det er dette et nytt forsøk på å sortere ut de hundene som ikke kan bli redningshunder. Det er nesten ingen hunder som ikke greier en C-godkjenning etter litt trening og det gir nok føreren en god følelse av at dette går riktig vei. Jeg kan ikke med min beste vilje skjønne hvorfor dette ble innført og kan enda mindre skjønne hvordan 16 Redningshunden 1.11 Redningshunden 1.11 17
man kan tro at dette fører til en bedre sortering av hunder. Vi har B godkjenningen som en slags test på veien og jaggu er det ikke mange som blir B godkjente som aldri kommer opp på et A nivå. Håper man etter en tid kan lage en statistikk på hvor mange flere hunder vi greide og sortere ut etter C-godkjenningen ble innført. Normalt tar det to til tre år og godkjenne en redningshund med forholdsvis jevn trening. Det betyr at man etter et til to år godkjenner klasse B for så å ta A godkjenningen i rimelig tid etterpå. Det bør vel ikke ta så mye lenger tid heller skal man ha nytte av ekvipasjen i noen år framover. De som tilhører denne gruppen er det vi instruktører gjerne skulle ha brukt all vår treningstid på og ikke de som bruker 3 år og så vidt klarer klasse B. Ofte er det min erfaring at disse krever mer tid og ressurser en de som klarer det innen for normaltiden på hver enkelt trening. Det er så mye dilldall og tilpasninger som skal til for å få en liten progresjon på disse ekvipasjene at det kan bli veldig lite motiverende for en hver som har holdt på i noen år. Vel, når alt dette er sakt må jeg få understreke følgende: Mitt utgangspunkt er sikkert annerledes en for andre. Dette har jeg skrevet helt på egenhånd og det er sikkert mange instruktører som ikke er enige med meg. Dette er ikke et forsøk på å henge ut noen, men mer et hjertesukk til de det måtte angå for å komme med innspill for en konstruktiv diskusjon. Det er på ingen måte rettet mot noen enkeltpersoner men en generell betraktning fra min side. Jeg er fullstendig klar over at vi her på Østlandet er litt bortskjemte med stor pågang av ekvipasjer og mange lag og velge blant. Det er viktig for meg å presisere at det er den ikke egnede hunden jeg her snakker om og ikke eieren som selvfølgelig er hjertelig velkommen på trening for å lære mer av andre for så og kanskje gå til anskaffelse av en egnet hund. Hilsen en som har tenkt å fortsette noen år til, Øyvind Ol Fakta Navn: Øyvind Oll (47) Bosted: Asker Yrke: Faglærer IKT på Bleiker vgs Verv i NRH: Er Di sommer for Dio 1. Instruktør og dommer siden 1993 på sommer. Hundeerfaring: Aktiv med hund siden 1983. Drev Akershus hundeskole fra 1991 til 2001. Utdannet instruktør for vanlig dressur og fuglehund dressur hos Hundeskolen i Solefteå 1990. Utdannet hos NKK testleder og figurant for karaktertest og funksjonsanalyse. Teori for dommerkurset i begge tester, er også bestått. Konkurrert i lydighet, bruks og Mondioring. Trent jakthund fra 1992 til 1997. Trent praktisk tjenestehund for både politi og sivilt i inn og utland. Trener ca 10 ekvipasjer i Norske redningshunder hele året opp til godkjenninger for sommersøk. Godkjente første gang sommer i 1998 med Schæferen Schane. Har i dag en Malinois som heter Fix, som både har konkurrert bruks, mondioring og er godkjent som redningshund sommer og ruin (fram til 2011). Angåande haldningar til eldre instruktørar utan hund Styret i Indre Sogn lag er gjort kjend med at ein instruktør har trekt seg frå Hovudkurs vinter Sør-Noreg i år. Dette vert begrunna med det han har tolka som negativ haldning i vårt lag til "Gamle instruktørar som ikkje trenar eigen hund", og at laget ikkje ynskjer å delta på Bessheim på grunn av instruktørstaben som skal delta på kurset. Styret er og gjort oppmerksam på at denne saka no er kjend i organisasjonen, og har motteke fleire spørsmål om dette. Me er difor svært bekymra for konsekvensane av denne saka, både lokalt og for organisasjonen sentralt. Styret for Indre Sogn lag vil difor informere om, og sterkt understreke, at me ikkje støttar opp om desse haldingane i det heile. Om det er enkeltpersonar i laget som har uttalt seg om saka, får dei stå for meiningane aleine. Denne instruktøren har vore aktiv i organisasjonen både lokalt og sentralt, og er til kvar tid godt oppdatert på regelverket og utdanningsprogrammet som gjeld for NRH. At instruktøren i dag ikkje har hund, har inga betydning for den hjelpa han gjev oss. Indre Sogn lag har i mange år nytta såkalla gamle instruktørar som ikkje trenar hund på samlingane våre, og har nytt godt av deira kompetanse og erfaring. Kursleiarane våre får stadig ynskje frå kursdeltakarar, som vil delta på det laget som har denne personen som instruktør. Styret er klar over at to personar vurderte å reise på Bessheim tidleg i år, men har av ulike årsakar no ikkje planar om å reise. Dette har ikkje nokon samanheng med instruktørstaben som er planlagd på Bessheim. Denne personen har alltid vore ein stor ressurs for Indre Sogn lag, og me har vore heldige som har hatt han som instruktør i laget i ei årrekke. Dette er me svært glade for, og set stor pris på, og håpar inderleg at enkeltuttalar ikkje øydelegg for det gode samarbeidet mellom oss. Me ynskjer både yngre og eldre instruktørar velkommen til Tyin i framtida, med eller utan hund! Med helsing Brev fra Indre Sogn lag til Hovedstyret I tillegg kommer utallige kurs og seminarer innen faget hund. Styret, Indre Sogn lag 18 Redningshunden 1.11 Redningshunden 1.11 19
Tekst: Line Skeie Reportasje fra Hordaland En lavinehund blir til Line Skeie og Foxi Carl Christian Hagevik Siren Skråmestø Juliussen med hunden Loke, ble også C-godkjente etter dette kurset teori om lavinehundtrening, starter vi med å lage figurantgroper. Deretter skal grunnmuren bygges. Det første trinnet i innlæringen er som regel at markere. Det tar litt tid å grave seg inn, men når hun har stort nok hull presser hun seg ned til figuranten. Der venter kong og ros. Det ble en til tross for store sår på frampotene. Helgen gikk slag i slag med mange gode søk på alle hundene. Min store frykt for hundegropen Jeg har nå begynt på mitt fjerde år i NRH og elsker dette arbeidet. Målet er selvfølgelig godkjenning, for så å kunne gjøre samfunnet en tjeneste. ble ikke realisert. Kun under- Til daglig trener jeg og Foxi ettersøk, man lar hunden få påvirkning av en koselig samling, med hyggelige Navn: Line Skeie (21) figurant, som løper inn i snøhulen. mennesker og gode søk! laget ble til frimerker, og det hadde med Kaland lag. Dette har vi gjort Yrke: Student Eier slipper så hunden, og det blir Helgen 22.-23. januar var det jeg beregnet når jeg kjøpte 90- siden hun var 10 uker. Når vinteren Bosted: Bergen skikkelig julekveld i snøhulen. Dette duket for andre del av C-kurset på kroners underlag på Europris. Dagen nå kom kjente jeg at lystene etter å Hund: XO Foxi, 1 år, gjør man for at hunden skal synes det Kvamskogen. For første gang skulle ble avsluttet med nedoverbakker helt trene lavine kom tilbake. Jeg ønsket bruksschæfer, C-godkjent lavine er kjekt å være i hulen, noe som igjen vi gå på ski til feltet. Det ble litt styr til bilen, og det var en sliten hund og også med denne hunden å trene + bestått appell fører til at den har lyst til å finne med å holde orden på hunder og fører som ramlet inn hyttedøren den lavine, da jeg finner det veldig Dio: Hordaland/Kaland lag disse menneskene under snøen. Når bånd, men vi kom oss frem. Vel ettermiddagen. givende. Det er noe helt spesielt med Det er tidlig januar, vi befinner oss på Garen, i utkanten av Hardangervidda. Jeg ser rundt meg, på alle disse erfarne NRHerne, de ser i hvert fall veldig erfaren ut. Jeg er den yngste på samlingen, og føler meg ganske liten. Det er min første samling med min nye hund Foxi, en 11 måneder gammel schæfertispe. Jeg har trent lavine før, men det er noen sesonger siden nå. Forventningene til min nye stjerne er høye, men det er også frykten for å mislykkes. Vi har begynt vår første dag på C-kurs lavine. Etter en runde med litt hunden har forstått poenget legger man på mer og mer snø på åpningen. I denne fasen etableres en markering på hunden, i form av graving, bjeffing, eller noen ganger begge deler. Hunden viser mor eller far at her er den noen! Det er denne atferden vi ønsker å belønne, og som i framtiden kan redde liv! Hver gang det er min tur å finne mann, kommer en liten klump i magen. Vil dette gå bra? Vi beveger oss mot vinden i sikk sakk. Hunden slår på ferten og løper bort til hulen. Hun stikker nesen nedi snøen på forskjellige plasser, begynner og fremme begynte vi å grave en hule til hunden, noe jeg aldri har gjort før. Jeg undret meg hele tiden om hvordan dette skulle gå. Ville dekken, underlag og alt bli ødelagt når hun skulle stå her alene? Jeg fikk ferdig hulen, festet planken med kjetting i snøen, rullet ut et underlag og la hunden nedi med dekken på. Nå var det tur for å grave figurantgrop. Dette er noe jeg har gjort veldig mange ganger før, så det gikk lekende lett. Igjen var det tid for å vise hva hunden var god for. Og jaggu fungerte ikke hunden denne dagen også, På søndagen var det samtrening med Norsk Luftambulanse, som kom flygende med en ekvipasje fra Bergen. Vi ferskinger tok med oss hundene bort, slik at de fikk oppleve et helikopter som lander. Dette gikk overraskende bra for alle. Når ekvipasjen og mannskap var kommet seg ut og begynt søket, benyttet vi anledningen til å trene hundene til å hoppe inn i luftambulansen. Etter tur og orden fikk vi de inn, noen var litt mer skeptisk enn andre. Min lille lakris spratt inn i dette merkelige fartøyet, og ble sittende å se på meg som dette å finne mennesker under snøen, og foruten skredsøker er virkelig hunden overlegen i dette arbeidet. Jeg vil også understreke at hundene elsker det! Jeg synes også det er en fin variasjon fra resten av årets søkstrening. Det å høre krafsing fra hundepoter når de finner deg, eller se hunden markere på graven er ufattelig artig. Og de utfordringene som været kan by på er også kjekt, så lenge man har utstyret i orden. Jeg vil takke alle de flotte instruktørene og medlemmene i NRH som tar imot nye medlemmer med åpne armer og vil hjelper dem fremover. om dette var en utfordring. Vi fortsatte så å søke, og vi endte vel med tre søk hver. Hundene jobbet kjempebra, og det var god stemning på laget. Nok en vellykket dag ble avsluttet. For meg og Foxi endte det i snø- @scootertur ned igjen. Det hadde vært blodspor etter henne, helt fra hun kom ut av bilen om morgenen, og jeg ville ikke belaste potene mer. Scooterturen gikk fint, og til slutt klarte Foxi til og med å legge seg ned på sleden. Vårt lavineeventyr var startet. F.V Siren Skråmestø Juliussen med hunden Loke, Carl Christian Hagevik, og Knut Markhus med hunden Lars 20 Redningshunden 1.11 Redningshunden 1.11 21 Xo Foxi
Tekst: Tommy Klausen, Bildet: mzaka/sxc.hu Avstandsdirigeringfor økt sannsynlighet for funn av den savnede og effektivisering av søk DEL 3, AVSTAND OG SØKSMØNSTER I denne artikkelserien på tre deler ønsker jeg å presentere en av mange måter å trene avstandsdirigering på. Jeg har delt den i tre deler: RETT UT, ANDRE RETNINGER og AVSTAND OG SØKSMØNSTER. I del 1 skrev jeg om det å lære inn det å dirigere hunden rett ut. I del 2 beskrev jeg hvordan vi håndterer dirigeringen i de andre retningene og i denne tredje delen skal vi se på hvordan vi lærer hunden å bli dirigert på avstand og i bestemte søksmønstre. (Med andre ord, vi skal endelig få greie på hvem morderen er! ) DEL 3 AVSTAND OG SØKSMØNSTER Avstand er den distansen hunden vil bevege seg vekk fra deg og søke selvstendig etter den savnede. Denne avstanden varierer ved de ulike forholdene som rår med tanke på terrengets formasjon og hva slags vegetasjon vi beveger oss i, men hunden bør ikke være lengre unna en at den både kan se og høre hundeføreren i det meste av tiden. Dette er jo selvfølgelig nødvendig for å kunne både kontrollere og dirigere hunden og kunne anslå hvor god dekningsgrad teigen din har mens du søker. Det vil si, hvor stor sannsynlighet er det for at du gjør funn i din teig hvis den savnede er der. Det bør du kunne anslå til enhver tid. Den naturlige avstanden hunden beveger seg vekk fra deg er ofte av genetisk art. Noen linjer og noen raser er kjent for å ha en videre avstand å bevege seg i fra hunde - føreren enn andre. Miljømessige forhold, trening og den følelsesmessig og fysisk tilstand hos ekvipasjen er også med på å påvirke dette. Når jeg snakker om søksmønster så dreier dette seg om det geometriske mønsteret hunden bruker når den beveger seg vekk fra deg når dere beveger dere i terrenget. De fleste av oss har registrert dette når hunden: 1. Løper i sveip frem og tilbake foran eller til siden for deg. Dette kan sammenlignes med en rundering men den er ikke dekningseffektiv. 2. Løper i sirkel rundt deg med deg stående i sirkelens ytterkant. 3. Løper i åttetalsfigur, til høyre og venstre for deg, i det vi kaller rundering. 4. Løper i en rett linje frem og tilbake langs en sti eller en vei 5. Løper i et tilfeldig mønster De som praktiserer avstandsdirigering, spesielt rypejegere, sier til meg at en sveipende bevegelse frem og tilbake i front av jegeren, mens de beveger seg, er en svært produktiv metode. Nå skal det sies at dette mønsteret endrer seg ofte etter terrengform og vegetasjon, værforhold og hundens søkserfaring, men i praksis så er det dette med søket i front av hundeføreren som gjelder og som sees på som mest effektivt. I søket etter savnede personer vil hunder som søker rett i nærheten av hundeføreren bare bevege seg en brøkdel av avstanden vekk fra hundeføreren som er nødvendig for å oppnå søkseffektivitet. Dette kan forbedres hos hundene ved å trene på å få hunden til å bevege seg i avstand fra hundeføreren og i bestemte søksmønster. Her får vi bruk for det jeg skrev om i de to foregående artiklene. Avstandsdirigering. UT PÅ TUR Turgåing med hunden tror jeg de fleste av oss er enige om at skal være en hyggelig, interessant og i utgangspunktet, noe utfordrende for hunden. Turgåing bygger selvtillit og kontakt med hunden og byr på treningsmuligheter. Valper kan begynne med tur - gåing med en gang du får dem hjem, i en setting som ikke byr på altfor store utfordringer. Eksempler på dette kan være terreng som en gressplen eller en fin skogsvei. Etter hvert som hunden vokser og blir større øker terrengets form og vegetasjon i vanskelighetsgrad. Gå på tur med hunden uten bånd for å få den komfortabel med det å bevege seg i skogsområder. Det er denne typen områder vi som oftest kommer ut på aksjoner i. (Jeg skal ikke gå nærmere inn på dette her men helt enkelt sagt bør selvfølgelig hunden sosialiseres i nærhet til det miljøet den kommer til å bruke store deler av livet å jobbe i og i så tidlig alder som overhode mulig.) Prøv på disse turene å sikre at hunden din befinner seg foran deg og oppmuntre den til å bevege seg videre forover og følg etter den når den gjør dette. Stopp opp hvis hunden stopper for å lukte og pisse og alt annet som hunder gjør når de er på tur og følg deretter etter når den fortsetter forover. Begynn å planlegge disse turene ved på forhånd å legge ut gjenstander i terrenget. En hanske, en sokk, en sko eller ei trøye er helt OK å bruke. Det er greit om du starter opp med noe som bærer din lukt og senere andres. Gå i sveip/sløyfer opp mot vinden til hunden finner gjenstanden og gi hunden rikelig med ros for funnet. Din redningshund bør bli i stand til å ta seg inn i tungt bevokst terreng og når valper ønsker å gjøre dette så må du bli med og gi dem støtte i dette. Husk at din eventuelle vegring eller ikke å se viktigheten av dette kan føre til at hunden også bygger seg opp en vegring for det samme. SIKKSAKK Vi er enige om at en effektiv hundefører leser sin hund godt og denne øvelsen vil utvikle og forbedre denne evnen. En fotballbane bruker vi ofte i forbindelse med hundetrening og det skal vi gjøre i denne sammenhengen også. Hunden bør være trent på dette med avstandsdirigering og forstå dette. Det er greit å starte ved et av målene på banen. Beveg deg mot det andre målet, men med retning ut mot den høyre sidelinjen i den vinkelen som må til for at hunden skal bevege seg ut mot sidelinjen. Her må du føle deg fram. Når hunden har nådd sidelinjen, vent på dens øyekontakt og gi signal med din venstre arm utstrakt og beveg deg i den andre retningen. Hold armen utstrakt mens du beveger deg og gi kommandoen over eller bruk en fløytelyd (som er forskjellig for den du har etablert for å komme inn eller for å stoppe). Det kan hende du må gå hele veien over til den andre sidelinjen hvis hunden trekker for kort avstand vekk fra deg. De fleste hunder føler seg ukomfortable på dette punktet fordi de blir liggende bakenfor deg og vil skynde seg på tvers av banen i front av deg for å henge med og komme først. (Dette stammer litt tilbake på de turene dere har hatt). Du skal nå bevege deg på en tilsvarende måte over til høyre sidelinjen igjen. Gjenta den ovenfor nevnte metoden og fortsette i dette sikksakkmønsteret til du kommer til den andre enden av banen. Gjennomfør dette inntil hunden helt klart forstår at hånden, din snuende kroppsbevegelse og verbale kommando eller fløyte betyr å snu med deg og komme seg tilbake i front av deg. Et leketøy på hver side, og på sett og vis foran dere, hjelper til med å opprettholde interessen i denne leken. Ikke legg leketøyet på samme sted to ganger. 22 Redningshunden 1.11 Redningshunden 1.11 23
Tanken er nå å sakte men sikkert ta bort sikksakk-bevegelsen. Prøv å redusere lengden du beveger deg mot sidelinjene (over en måneds tid eller noe slikt) og la hunden gå ut så langt som mulig og når avstanden er der du vil den skal være bruker du dine håndsignaler, kroppsbevegelser og din kommando. Målet ditt er å redusere sikksakk-mønsteret til bare noen meter mens hunden din kontinuerlig pendler og justerer avstand fra en side til den andre. Deretter skal du generalisere øvelsen ved å trene på steder med mer vegetasjon og forstyrrelser av ulike grader. Som nevnt tidligere så er dette med avstand og det å bevege seg vekk fra hundeføreren noe som kan være av genetisk art. Hunder som ikke har evnen til å bevege seg vekk fra hundeføreren i det hele tatt trenger hjelp som jeg ikke går inn på her da det rett og slett er vanskelig å gi noe svar i enkelttilfeller uten å ha sett nærmere på tilfellet, men her kommer en enkel løsning som ser ut til å hjelpe i mange tilfeller. Du må ha dette med avstandstands - dirigering inne på hunden. Først legger du ut på sidelinjene av banen flere leketøy. Velg en avstand mellom dem som du føler er passe. De bør være synlige på en avstand av 10-20 meter. Fra den ene enden av banen diriger du hunden ut mot den høyre siden av banen. Hvis den begynner å snu seg, stopp den og send den ut mot sidelinjen igjen inntil den kommer seg helt fram til leketøyene og finner en av dem. Hvis den går for langt, må du stoppe den og styre den over leketøyene, tilbake, mot deg. Få hunden til å apportere leketøyet og gjenta øvelsen mot venstre side av banen. Gjenta sekvensen, ved å alternere fra side til side, inntil alle leketøyene er plukket og legg på nytt ut leketøyene. Gjennomfør dette på andre fotballbaner også. Så snart hunden forstår dette med avstanden du vil at den skal jobbe på kan du gradvis redusere antallet leketøy til èn på hver side. Når hunden ikke finner noen gjenstand på den ene siden, venter du på blikkontakten og bruker hånden, kroppen og kommandoen som tidligere beskrevet. Etter at hundens respons på dette er blitt god og den mestrer dette med figuranter som stikker av/dukker opp kan du erstatte leke - tøyene med figuranter og gjemme dem et godt stykke nedover banen med vinden fra dem og inn på banen. Jobb nå opp mot figuranten og la hunden gjøre funn og få belønning. Noen hunder pendler ikke så godt og tenderer til å bevege seg i et mønster som er alt annet enn anvendelig for denne treningen. Dette er dog ikke et problem så lengde de dekker området på begge sider og i front av hunde - føreren. (Husk at en hund som søker rett ut og rett inn for hundeføreren kaster bort halvparten av den energien den har på den ene lengden. Hundene bør ledes til ikke å gjøre dette ved å dirigere dem til høyre eller venstre som beskrevet i de foregående artiklene. PRAKTISKE FORHOLD Det primære målet med denne treningen er å produsere en fritt - løpende og avstandsstyrt søkshund som er under avstandskontroll. Hver hund vil utvikle en søksstil, om vi kan kalle det dette, på egenhånd. Over tid bør søkshunder lære å jobbe på grensen av hvor de kan se deg. Generelt vet vi at de ikke synes noe om å jobbe utenfor synsrekkevidde av deg. De vil helst gjerne se deg. I dette tilfelle må hundeføreren stoppe opp eller sakke farten og vente på hunden for at den skal returnere noe som er bortkastet tid. Hundene bør jobbe på den maksimale avstanden de kan og fremdeles ha mulighet til å se hvor du er. Dette legger til rette for sikkerhetskontroll og for å kunne anslå søks og dekningseffektivitet. Hundeføreren må lære seg å justere farten i forhold til variasjoner i terrenget og vegetasjonen for å utnytte hundens avstandsvandring effektivt, søksmønster og fart i søket. Dette vil minimere hundens energitap. Som en generell regel, la hunden jobbe ikke fortsett i samme gangfart når hunden går inn i vegetasjon eller forlater en sti eller sjekker område bak deg i søket. sakk farten eller vent på at hunden skal komme tilbake i front av deg. Dette oppmuntrer hunden til å ta seg gjennom vegetasjon uten frykt for å havne bakenfor en hundefører som beveger seg fortere enn dem. I motsatt tilfelle, ved å bevege seg for sakte med en hund som er rask vil man tvinge hunden som trekker godt unna hundeføreren i søket og som har et godt søksmønster til å søke mer nøyaktig enn nødvendig. Videre, hvis hunden jobber uavhengig av hundeføreren vil den komme til å jobbe utenfor synsfeltet til hundeføreren i lange perioder. Mens den søker kan hunden komme til å bli borte i vegetasjonen lengre enn vanlig. Dette er en vanskelig situasjon hvis man skulle komme til å rope på hunden mens den er i ferd med å få ferten av den savnede. Da er det bedre å vente noen minutter. De vil til syvende og sist komme og se etter hundeføreren hvis de ikke forfølger et fertsbilde. Ved å rope eller å blåse i fløyta bør du ha gjort deg opp en formening om at du roper av sikkerhetshensyn til deg og hunden og det bør gjøres som en siste utvei etter å ha ventet på hunden over rimelig lang tid. Noen annet er unødvendig i forbindelse med å kalle inn en hund som jobber etter målet med treningen du har lagt ned. Husk at det primære målet med denne treningen er å produsere en frittløpende og avstandsstyrt søkshund som er under avstandskontroll. KONKLUSJON Ved å trene en hund til å jobbe på distanse ved at den trekker unna hundeføreren og utvikle dens søksmønster bygger vi opp et nødvendig verktøy for å gjennomføre et effektivt søk som vil: Redusere energitapet til hele ekvipasjen Resultere i bedre dekning Forbedre ekvipasjens sannsynlighet for å gjøre funn Ønsket med å oppnå disse resultatene har vært min motivasjon for å utvikle den enkle metoden jeg har skrevet om i disse artiklene. På samme tid har jeg søkt etter å utvikle metoder som bruker mindre makt enn vanlig. Denne treningen krever at man har god tid og tålmodighet. Den kan gjennomføres i veldig små tids - perioder og trenger heller ingen hjelp fra andre personer annet enn et par figuranter. Treningen er egentlig kvalitetstid tilbrakt sammen med din beste venn og er en måte å trene opp en hund på til å bli en bedre redningshund. Lykke til med avstandsdirigeringen, folkens. NB! Metoden kan brukes på den i huset som måtte ha kjøkkentjeneste. Jeg har mistet teksten til dette bilde. Sende den til Mick så blir du kreditert i neste nr. 24 Redningshunden 1.11 Redningshunden 1.11 25