Supplerende leveransebeskrivelse - samspillsentreprenør Generelt Den henvises generelt til dokumentet «Nytt kontorbygg Kjølnes - leveransebeskrivelse» som utleiers leveransebeskrivelse til leietakerne. «Nytt kontorbygg Kjølnes - leveransebeskrivelse» er å anse som et minimumskrav til kvaliteter som byggherren er forpliktet til å levere til leietakerne. Dette dokumentet omtaler ønskede kvalitetshevninger og supplerende forhold ved prosjektet som samspillsentreprenøren må ta hensyn til i sitt budsjett. Enkelte elementer i dette dokumentet gjelder forhold som også er nevnt «Leveransebeskrivelse Kontorbygg Kjølnes». Der det er motstrid skal opplysningene i dette dokumentet legges til grunn. Dette er i teksten merket kursiv. Rigg og drift Det er mottatt tilbud om leie av kontorarealer i Kjølnes Ring 30 til bruk for byggeplassadministrasjon for prosjektet. Tilbudt areal er vist på vedlagte plantegning og beregnet til 195 kvm. Tilbudt leiepris er kroner 1.000,- pr kvm pr år, og driftskostnader er satt til 500 kr pr kvm pr år (rengjøring ikke inkludert). Dette gir en månedlig husleie for prosjektet på kr. 24.330,- eks. mva. Det foreligger ingen forpliktelser til å benytte seg av tilbudet. Tomteareal på baksiden av Kjølnes Ring 30 (ca 600 kvm) kan benyttes for rigg-, drift og brakkefasiliteter. Øvrige rigg- og driftfasiliteter forutsettes løst på byggeområdet. Rivning Rivning av Kjølnes Ring30 også kalt Teknologibygget inngår i prosjektet. Bygget er tradisjonelt kontorbygg i en etasje. Byggår: ca. 1989/90. Areal: 1.656 BRA. Tegning av plan, snitt, fasader og takplan følger vedlagt. Bygget inneholder trafo som forutsettes sanert. Denne trafoen betjener også Kjølnes Ring 32. Omlegging av el-kabler for Kjølnes Ring 32 medtas i budsjett. Rivning utføres etter ferdigstillelse av kontorbygget. Det er ikke utarbeidet miljøsaneringsbeskrivelse. Grunn- og fundamenter Samspillsentreprenøren medtar alle kostnader som må dekkes av utbygger i forbindelse med eventuell sikring eller omlegging av eksisterende kabler og ledninger i grunnen som berøres av byggearbeidene. Kartskisse av kommunalt VA-nett, kabler tilhørende Skagerak Nett og privat anlegg for overvannshåndtering følger vedlagt. Det er rimelig å anta høy grunnvannsstand og bløte grunnforhold ned til dybde 35-40 meter. Det forutsettes benyttet rammede betongpeler til fast grunn/fjell og stiv bunnplate med heisgrube. Det foreligger ikke opplysninger som tilsier forurensede masser på tomta. Grunnteknikk AS gjennomførte grunnundersøkelser på tomten 19. og 20.mai 2015. Geotekniske rapport med vurdering av seismiske forhold samt grave- og fundamenteringsforhold distribueres i uke 23. Bærekonstruksjon Det antas en bærekonstruksjon med stål/betong og hulldekker. Se vedlagte skisse til konstruksjonsprinsipp som viser et tenkt prinsipp for bæresystem som kan benyttes. Vurdering av hensiktsmessig bærekonstruksjon skal inngå i prosjekteringsfasen. Det skal kontrolleres og dokumenteres om bygget skal jordskjelvberegnes. Side 1
Yttervegg Kontorbygget skal bygges i tråd med arkitektens intensjoner. Bygget skal ha en materialitet med fasader bestående av bestandige og vedlikeholdsvennlige materialer. Det forutsettes bruk av lyse betongoverflater. Vinduer, glassfasader og dører som vist på fasadetegninger. Utvendige persienner/screenduk skal leveres på solutsatte fasader, samt der hvor dette er nødvendig for å møte klimakrav. Persienner/screenduk skal fasadevis ha automatisk styring/regulering. Solavskjerming ønskes integrert i fasadekonstruksjonen. Takoverbygg ved hovedinngangspartiet. Gulv Natursteinsflis i inngangs- og kantineområde på plan 1. Vannbåren varme i gulv i inngangs og kantineområde på plan 1. I budsjettet skal det for kontor- og møteromsarealer forutsettes Bolon-belegg, type silence eller lignende. Gulv i toaletter og garderobe skal være flislagt. Underordnede rom leveres med vinylbelegg evt. males. Himling Innvendig fri høyde himlingshøyde i kontorarealer skal generelt være minimum 2,70. Innvendige korridorareal hvor det ikke er aktuelt å plassere kontorlandskap kan det aksepteres lavere høyde etter nærmere avtale. Yttertak Tak antas bestående av isolert korrugert stålplatetak med papptekking, samt «pyramider» med vindusfelt mot nord som vist på illustrasjoner og takplan. Fast inventar Det medtas komplett kantinekjøkken for tilberedning av varm mat på plan 1 inkludert kjøle- og fryserom og serveringsdisk som vist på tegning. Minikjøkken på hver etasje i henhold til leietakers leveransebeskrivelse. Utleier/leietaker bekoster og leverer følgende innredninger og installasjoner selv både i leieareal og fellesareal: Innredning i eget leieareal og fellesareal Aktive komponenter i IT-anlegget Kaffemaskiner, drikkeautomater Løs kontorinnredning og møbler forøvrig Innredning i lager/arkiv AV-utstyr Lydforhold Lyddemping og etterklangstid skal generelt være i henhold til NS 8175 klasse C for de ulike bruksområder ref leietakers leveransebeskrivelse. Unntak fra ovenstående gjelder følgende leietakere: HiT: Tette systemvegger mellom cellekontor (uten dør) bygges med lydkrav R w db 40. Gjelder 24 stk cellekontorer. Side 2
PP-tjenesten Porsgrunn kommune: Alle møterom og kontorer i leiearealet bygges som rom for konfidensielle samtaler i henhold til NS8174 klasse C. Store åpne arealer, kombinert med ønsket om harde flater gir utfordringer for å oppnå tilfredsstillende akustikk i bygningen. Vurdering av tiltak i forhold til akustikk skal inngå i prosjekteringen. Trapper m.m. Betongtrapper med rekkverk som vist på planer. På utside og innside av inngangsdører skal det legges nedfelte matter/fotskraperist med børster. Ok. matter/fotskraperist med børster skal flukte med tilstøtende utebelegg/ gulv inne. Malerarbeider Komplette innvendige malerarbeider. Brann og røykspredning Fullsprinkling av alle arealer, røykventilasjon, samt avsetninger til brannskillende konstruksjoner. Utredning av nødvendige tiltak knyttet til sikkerhet ved brann vil inngå i prosjekteringen. Energikrav Bygget skal prosjekter og bygges i henhold til kriterier for Norsk passivhusstandard for yrkesbygg NS 3701:2012. Det forutsettes at inneklima angitt i leietakers leveransebeskrivelse opprettholdes. Det er ønskelig med både tekniske og bygningsmessige tiltak som bidrar til et energieffektivt bygg ved bruk av ny teknologi etc. Det kan være aktuelt med varmepumpe, bygningsintegrert ventilasjon, solfangere, solcellepanel etc. Solcelleanlegg integrert i «pyramidene» på yttertaket vurderes som særlig aktuelt. Vurderinger og utarbeidelse beslutningsunderlag for denne typen tiltak skal medtas i budsjettet. Beslutning om eventuelle tiltak gjøres basert fremlagte vurderinger og beslutningsunderlag i prosjekteringsperioden. VVS-tekniske installasjoner Bygget vil tilknyttes fjernvarme for oppvarming, mens nødvendig effekter til kjøling må løses som en del av den videre prosjekteringen. Det skal i budsjettet forutsettes bruk av runde radiatorer som MEINERTZ Finned Tubes eller lignende. Vannbåren varme i gulv i inngangs og kantineområde på plan 1. Samtale med RiV har resultert i følgende innspill: Energibrønner er sannsynligvis ikke aktuelt grunnet dybden ned til fast fjell Det legges opp til fjernvarme. Det etableres en reversibel varmepumpe som plasseres utenfor bygget i under terreng (størrelse ca. 2,2x4x5m). Luftbehov 50.000 m 3 (ut og inn), som vil si et ristareal på ca. 10 m 2 ut og 10 m 2 inn. Tilluft via rist som kan ligge i nivå med ferdig terreng utenfor teknisk rom. Avkast tilsvarer en betongring på Ø=2m som plasseres et stykke unna på tomta. Innvendig ventilasjonssjakt må på det meste ha plass til 6 stk. kanaler Ø=1250 + isolasjon. Sjaktmål plan 1 bør være 5,5 x 3,6m. Sjaktmål plan 2 bør være 4 x 3,6m. Sjaktmål plan 3 og 4 børe være 2,5 x 3,6m. Behovsstyrt ventilasjon. Kjølebehov må dimensjoneres. Side 3
Teknisk rom må ha plass 2 stk ventilasjonsaggregater 2,5x2,5x4m lengde + kanaler ut i hver ende VA-anlegg Tilkobling til kommunale VA-nettet må utredes som en del av prosjektet. Vedlagt følger kart over kommunalt ledningsnett i området. Det antas at påkobling kan gjøres i kum nr 97103 sør vest for byggeområdet (mellom Teknisk fagskole og Porsgrunn videregående avd.sør) Elkraft Tilkobling til strømnettet og eventuelt behov for ny trafo må utredes som en del av prosjektet. Skagerak Nett opplyser at Nettstasjon P 1023 Slettheim er en 800kVA trevikling trafo og er med dagens last belastet 50 %. Se for øvrig vedlagte kartutsnitt. Omlegging av el-kabler for tilknytning av Kjølnes Ring 32 medtas i budsjett. Elkraftanlegg forutsatt generelt med normal standard for denne type bygg. Det medtas ladestasjon for hurtiglading av el-biler: - 5 stk på gjesteparkering - 20 stk på parkeringplass for ansatte Elektrisk snøsmelteanlegg ved hovedinngang. Lysanlegg Vurdering av bruk av LED-belysning inngår i prosjekteringen Utendørs Opparbeidelse av utomhusområde som vist på situasjonsplan. Parkering for Telemark Fylkeskommune med midlertidig adkomstvei opparbeides før byggestart dette gjelder tomt med gnr/bnr 44/176 merket blått på situasjonsplanen. Riving av Tel-tek-bygget og opparbeidelse av resterende parkeringsareal utføres etter ferdigstillelse av kontorbygget. Nye asfaltområder og øvrige plasser skal opparbeides og dimensjoneres i henhold til de stedlige forhold og tilfredsstille oppbygging mhp last og telehiv. Det inkluderes nødvendig fundamentering for kantstein og andre installasjoner i forbindelse med utomhusområder. Budsjett skal inkludere oppmerking av parkering, skilting, sykkelstativer, beplantning etc Frittstående bygg for sykkelparkering/-hotell med sykkelstativ i dobbel høyde for totalt 72 sykler som vist på situasjonsplanen. Antatt størrelse ca 52 kvm BTA. Bygget skal være låsbart. Elektrisk snøsmelteanlegg ved hovedinngang. Sentral driftsstyring Byggets tekniske installasjoner skal kunne styres, reguleres og overvåkes av automatisk- og sentralt driftskontrollanlegg. Det skal installeres et komplett bygningsautomatiseringsanlegg (BAS, toppsystem) med automatikk, utstyr og programvare for sentral styring og driftskontroll av samtlige tekniske anlegg og bygningstekniske installasjoner. Anlegget skal være av type flerbrukersystem, avansert og av moderne type, med web-grensesnitt. For elektrotekniske anlegg og andre installasjoner som «lever sitt eget liv», f eks adgangskontroll, innbruddsalarm, heis, ITV, UPS med mer skal det medtas driftssignal, feil på anlegg og utløst alarm, basert på kommunikasjon via et BUSS-system. Side 4
Det skal installeres et energioppfølgingssystem (EOS), slik at Leietaker kan følge opp og registrere energi-, effekt- og vannforbruket samt driftstider i bygget. Generelt skal det leveres energi- og forbruksmålere for hvert enkelt forbrukssted/anlegg. Omfang og antall avklares nærmere mellom partene. De ulike hovedenergipostene i et energibudsjett skal kunne måles separat. FDV dokumentasjon/opplæring Komplett FDV-dokumentasjon ihht. NS3456:2010 skal utarbeides med informasjon bygd opp etter bygningsdelstabellen NS3451 for alle faggrupper på norsk. Forelegges byggherren min. 3 uker før overtakelse. Dokumentasjon utarbeides spesielt for de leverte anleggene. Driftsinstrukser Innregulerings protokoller Kortslutnings beregninger Energibudsjett Termofotografering Dokumentasjon på gjennomført opplæring av driftspersonell. Nødvendig opplæring skal være gjennomført før oppstart prøvedrift og i god tid før overtagelse. Komplett som bygget tegninger, ARK, RIB, RIE og RIV i PDF og dwg.- format. Komplett branntegninger inkl. O- planer Leveres som følger i 3 eksemplarer satt i ringpermer Komplett elektronisk levert på USB-brikke el. tilsvarende Utstyr, maskiner, tavler mv. skal merkes oversiktlig og varig med anerkjent merkesystem. Statsbyggs TFM system skal brukes. Samtlige bokser, stikkontakter, utstyr og uttak skal merkes med tavle- og kursnummer, også over himling. Kabler merkes i begge ender med tavle- og kursnummer. Merkesystemet skal godkjennes av byggherren. Merking med tusj godtas ikke. Det skal utarbeides testformular / innreguleringsrapporter for alle tekniske anlegg, inkl. protokoller fra tverrfaglig funksjonstesting. Manglende innreguleringsprotokoll ansees som vesentlig mangel. I løpet av prosjektperioden skal samspillsentreprenør bistå byggherre med utarbeidelse av budsjett for FDV-kostnader for bygget. Serviceavtaler Ved innkjøp av tekniske anlegg skal serviceavtaler med 5 års varighet medtas. Omfang avklares med oppdragsgiver. Kostnad for serviceavtaler skal ikke medtas i prosjektbudsjettet. Prøvedrift Det skal gjennomføres en prøvedriftsperiode på 12 måneder på tekniske anlegg og installasjoner. Med prøvedriftsperiode menes et avtalt tidsrom hvor anlegget prøves under normale driftsforhold, innbefattet samkjøring og, hvis nødvendig, integrert systemtesting med andre tekniske anlegg, og hvor byggherren i prøvedriftsperioden har slik disposisjonsrett som nevnt under. Oppstart av prøvedriftsperiode skjer ved overtakelse, men etter avholdt og godkjent ferdigbefaring og når funksjonsprøver er ferdig og kontrollert (ferdigstillelse). For ferdigbefaringen og rett til å nekte å godkjenne ferdigbefaringen, gjelder reglene for overtakelsesforretning i NS 8407 punkt 37.1 til 37.4 tilsvarende. Oppstart av prøvedriftsperiode innebærer følgende: a) Byggherren får rett til å ta de tekniske anlegg og resten av kontraktsarbeidet i bruk. b) Risikoen for kontraktsarbeidet går over på byggherren, jf. NS 8407 punkt 19.1. c) Prøvedrift har til hensikt å: Side 5
kontrollere at anleggene fungerer tilfredsstillende, vise at funksjoner og anlegg er stabile over tid, etterkontrollere og justere (regulerings)funksjoner basert på driftserfaring, kontrollere at anlegg for øvrig er i henhold til kontraktens funksjonskrav, gi driftspersonell opplæring og driftserfaring sammen med leverandøren av de enkelte anlegg/samspillsentreprenøren, og rette feil og mangler som avdekkes i prøvedriftsperioden. Dersom byggherren kan påvise at de tekniske anlegg ikke oppfyller kontraktens funksjonskrav sammenhengende i de fire siste ukene av prøvedriftsperioden, eller dersom prøvedriftsperioden av annen årsak ikke har fungert etter sin hensikt i samme periode, forbeholder byggherren seg retten til å kreve prøvedriftsperioden forlenget inntil disse krav er oppfylt. En slik forlengelse av prøvedriftsperioden gir ikke samspillsentreprenøren grunnlag for tilleggskrav. Side 6