Risiko- og Sårbarhetsanalyse Ytrebygda, gnr. 119, bnr. 23 mfl., Råvarden/Råtun, Detaljplan. Plannr: 1201_ Saksnr:

Like dokumenter
Risiko- og sårbarhetsanalyse

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

Risiko- og Sårbarhetsanalyse Åsane, gnr 187 bnr 1. Reguleringsplan for Haukedalen 40 Plannr: Saksnr:

BERGEN KOMMUNE. Plannr.: 1201_ Saksnr.: Sist oppdatert: Ard arealplan as Nygårdsgaten Bergen

RISIKO OG SÅRBARHET Analyse av risiko- og sårbarhet for detaljregulering for: Åsane, gnr. 209 bnr. 14, 696 mfl. Nedre Åstveit Park. Bolig.

ROS-ANALYSE for Løvvik Vest, Skånevik PLANID

I risiko- og sårbarhetsanalysen er følgende definisjoner brukt om konsekvens og sannsynlighet.

ROS-analyse Nedre Smøråsvegen, Fana.

Pk14. ROS-ANALYSE Toflebrekko, Skånevik, Etne kommune Utarbeidet av Trond Heskestad, Kontrollert av Camilla Bø

Risiko- og Sårbarhetsanalyse Unnelandsvegen, Gnr. 290 bnr. 21 og 96 m.fl. Arna bydel

Utvidelse av småbåthavn

ROS-ANALYSE Detaljregulering for Nedre Gravelsæter Planid: Etne kommune

Risiko- og Sårbarhetsanalyse

ROS-ANALYSE Detaljregulering for Sjoaren, Skånevik, Etne kommune PlanID

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2

Risiko- og Sårbarhetsanalyse Åsane. Gnr. 182, bnr. 184 m.fl., Naustvegen 28 Plannr: 1201_ Saksnr: Dat Rev

Grenseverdiar for sannsyn

Detaljreguleringsplan for: Del av gnr. 31, bnr. 4 m. fl. Trafikkplan Vik, Jondal. ROS-analyse pbl 4-3

Risiko- og sårbarhetsanalyse Bergen kommune Laksevåg, Gnr. 151 Bnr. 83 m.fl. Vågedalen boligområde

! /!!(! " $ ') $')!'2 1) ) () '

I risiko- og sårbarhetsanalysen er følgende definisjoner brukt om konsekvens og sannsynlighet.

Pk14. ROS-ANALYSE Mortveit molo/småbåthavn, Etne kommune Utarbeidet av Asbjørn Warholm, Kontrollert av Trond Heskestad

Vedlegg: Forenklet ROS-analyse

Vedlegg 1: Forenklet ROS-analyse

2. Metode. 2.1 introduksjon

Risiko- og Sårbarhetsanalyse Ytrebygda. Gnr. 119, bnr. 3, 35 m.fl. Rå/del av Fana stadion Plannr: 1201_ Saksnr:

FORENKLET ROS-ANALYSE

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN BOLIGFELT KORSBAKKEN

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR HØGHAUGEN - HARESTIEN HARSTAD KOMMUNE

ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN DEL AV GNR 44. BNR 68. BJÅNESØY

Forslag til reg. plan Inndalsveien 7 m.fl., Plannr , datert ROS- Analyse. Kommentar hendelse/forhold/påvirkning Ja Noe Nei

ROS ANALYSE, REGULERINGENDRING ENDRING GNR 45. BNR 6. DALEN, BJELLAND

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR SKILLEVEGEN 17, MØBELRINGEN GNR. 52 BNR. 393 I HARSTAD KOMMUNE

ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN HANDBALLVEGEN 11,

Justert etter vedtak i hovedutvalget for overordnet planlegging KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , ROS ANALYSE 1

Risiko- og Sårbarhetsanalyse. Bergen kommune Ytrebygda bydel, gnr. 36 bnr. 6 mfl. Ruskeneshaugen. Arealplan-ID

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

FORENKLET RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Detaljregulering Bjølstadveien 4 - Plan-ID:

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

BoKlokt as Grindaker as landskapsarkitekter

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

B-Consult Prosjekt AS

ROS-analyse for planområde Ormhaugen, planid

ROS-vurdering I dette kapitlet er det gjennomført en risiko og sårbarhetsvurdering (ROS-vurdering) i tilknytning til forslag til detaljregulering.

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert

ROS- ANALYSE. Gauksheim, Austevoll kommune 70/9 m.fl. Mindre endring :

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

ROS ANALYSE. REGULERINGSPLAN FOR GNR 37. BNR. 7 M/FL. AUSTEVOLLSHELLA. -Endring av plan frå JULI 2016

ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN BARNEHAGE GJEMBLE SØNDRE,

Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring

Teoretisk mulig hendelse, men ikke kjent fra tilsvarende situasjoner. Regelmessig hendelse (forholdet er kontinuerlig til stede)

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR KILBOTN GNR.47, BNR. 44, 99, 123, 295 OG 328 I HARSTAD KOMMUNE

ROS ANALYSE REGULERINGSENDRING DEL AV GNR: 34. BNR: 1 M/FL. HAUGSNESVÅGEN

ROS ANALYSE, REGULERINGSENDRING GNR 27 M/FL. BAKKASUND

VEDLEGG 1 Risiko og sårbarhetsanalyse

Risiko- og Sårbarhetsanalyse Datert:

Kommunedelplan Østgreina

ROS-ANALYSE. 200 Bq/m 3 uakseptabel risiko. 100 Bq/m Bq/m 3 alarp-sone. 100 Bq/m 3 akseptabel risiko

Risiko- og Sårbarhetsanalyse Bergenhus, gnr. 166 bnr. 188 mfl. BELLEVUE, detaljregulering. PlanID: 1201_. Datert:

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Det er gjennomført ROS-analyse i forbindelse med planarbeidet, jf. Plan og bygningslovens 4-3.

Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri

Risiko- og sårbarhetsundersøkelse Ludeflaten 6/486 og 6/690 m.fl. i Vennesla kommune Utført av Trollvegg Arkitektstudio AS den

Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I

ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 58 BNR. 5 KOLBEINSVIK (VESTREPOLLEN)

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. REGULERINGSPLAN FOR Rønningen boligområde KS9

Risiko- og Sårbarhetsanalyse Laksevåg. Gnr. 129, bnr. 108 m.fl. Torvmyra Plannr: 1201_ Saksnr:

Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering Åkebergmosen 2

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering.

ULLENSAKER. Risiko- og sårbarhetsanalyse MULIGHETSLANDET. Kommuneplan for Ullensaker

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Det er gjennomført en enkel vurdering av temaer i tråd med fylkesmannens sjekkliste.

ROS- Risiko og sårbarhetsvurdering

Risiko- og Sårbarhetsanalyse Årstad, gnr. 162 bnr mfl. Brann Stadion PlanID: Datert: Revidert:

Risiko- og Sårbarhetsanalyse Årstad, gnr 160 bnr 977 mfl. Vilhelm Bjerknes vei, mindre reguleringsendring. PlanID: 1201_ Datert:

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING BOLIGFELT KULSTAD

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR BOLIGER, KOBBERVIKA, PLANID: 141

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. DETALJREGULERING ØSTRE TATERHOLMEN, Gnr. 84, Bnr. 198

Detaljregulering for Bekkeberget Hage Risiko- og sårbarhetsanalyse Dato :

Kommuneplan for Radøy ROS

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Detaljregulering av fortau i Holmengata og Idrettsveien. Tynset kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

ROS-ANALYSE ARNA, GNR. 307 BNR M. FL. FORTAU LANGS BANKVEGEN

6.0. Risiko og sårbarhetsvurdering

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Risiko- og sårbarhetsundersøkelse for Lars Meyers gate 23 og 25

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. REGULERINGSPLAN, DALJREGULERING Del av Hauane, gnr. 87, bnr.361 m.fl.

ROS ANALYSE, REGULERINGSPLAN GNR 46. BNR 1 MFL. NESET, HAUKANES

ROS - AN ALYSE. Endring av reguleringsplan Hårberg hyttefelt. Rissa kommune Mars 2016

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør.

ROS ANALYSE REGULERING SPLAN

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM, GNR. 57, BNR I HARSTAD KOMMUNE

Sjekkliste for kommunale areal- og reguleringsplaner

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Transkript:

Risiko- og Sårbarhetsanalyse Ytrebygda, gnr. 119, bnr. 23 mfl., Råvarden/Råtun, Detaljplan. Plannr: 1201_62500000 Saksnr: 201126730 28.08.2013

Innhold 1. Forord 3 2. Rapport 4 3. Lokalisering og topografi 5 4. Metodebeskrivelse 8 5. Registrering 12 6. Aktuell risiko og sårbarhet 15 7. Kilder 17 2

1. Forord I forbindelse med reguleringsplan for Ytrebygda, gnr. 119, bnr. 23 mfl., Råvarden/Råtun skal det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). ROS- analysen skal være en analytisk metode for å identifisere uønskede hendelser og vurdere en sannsynlighet og konsekvens for at disse hendelsene oppstår. ROS- analysen skal videre foreslå risikoreduserende eller skadeavgrensende tiltak for å kunne redusere risikonivået. Analysen skal vurdere potensiell risikoog sårbarhet og endringer i denne ved foreslått arealbruk. I analysearbeidet er det brukt tidligere registreringer og befaring i planlagt utbyggingsområde. Der man har vurdert at det foreligger potensiell risiko for planlagt utbygging er det foreslått skadebegrensende og risikoreduserende tiltak. Rapporten tar for seg problemstillinger som i reguleringsfasen er vurdert til å kunne medføre avbøtende tiltak i en bygge- og driftsfase. Analysen er forsøkt tilpasset det planleggingsnivå som et reguleringsforslag representerer. Der det foreligger kjente detaljer om bygg, avstander m.m. er analysen detaljert. Det er et formål med risikoanalysen at punkt som blir nevnt, skal videreføres i detaljprosjektering av bygg og anlegg og gi en pekepinn på problemstillinger en kan støte på og som må følges opp i det videre arbeidet. Det er problemstillinger og risikomoment som kan dukke opp i anleggs-, ferdigstillings- og driftsfasen av bygg og anlegg. Det kan også forekomme at problemstillinger ikke blir fanget opp i denne analysen. Vår anbefaling er at det underveis blir gjennomført løpende risikovurderinger i gjennomføring av prosjektet. Os 12.07.2013 Hilde Moberg 3

2. Rapport Prosjekt: Råvarden/Råtun Rapportdato: 12.07.2013 Plannavn: Plannr. 1201_62500000 Ytrebygda, gnr. 119, bnr. 23 mfl., Råvarden/Råtun Saksnr. 201126730 Tittel: Risiko- og sårbarhetsanalyse Fylke: Hordaland Kommune: Bergen Sted: Ytrebygda Råvarden/Råtun Sammendrag: Etter gjennomført risiko og sårbarhetsanalyse er det ikke vurdert behov for avbøtende tiltak for å redusere risikonivået for vurderte temaer. Oppdragsgiver: Gravdal Prosjektutvikling AS Forfatter: Hilde Moberg 4

3. Lokalisering og topografi Området det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse for følger samme planavgrensing som reguleringsforslaget. Området ligger ca 500 m sørvest for Lagunen senter, i Ytrebygda bydel i Bergen kommune. Planområdet er avgrenset på grunnlag av tomten til tiltakshaveren og ny tilkomstveg. Planområdet ligger på et høydedrag, og det er en høydeforskjell innenfor planområdet på 19 m. Hoveddelen av området ligger mellom to koller en i sør og en mot nord, se figur 2. Grunnet topografien og vegetasjon er ikke planområdet veldig synlig fra området rundt. Dagens vei opp til våningshus er bratt og smal, og har en bratt skrent ned mot Fanavegen. Det fins noen få større løvtrær og bartrær og en del mindre trær og busker innenfor planområdet, i hovedsak langs eiendomsgrensen til 119/23. Arealet innenfor plangrensen er definert som jordbruksareal, med både åpen jorddekt fastmark, overflatedyrka jord og innmarksbeite, se figur 3 Berggrunnen i området er i følge geologisk kart fra NGU i hovedsak bestående av granittiske, syenittiske og monzonorittiske dypbergarter, for det meste charnockitter/granulitter, med et lite innslag av anortositt, stedvis også metagabbro. Se figur 5. Løsmassedekket består i hovedsak av bart fjell, med stedvis tynt dekke, og litt tynn morene. Se figur 4. Figur 1. Kart som viser området som risiko- og sårbarhetsanalysen er gjennomført innenfor. 5

Figur 2. Temakart som viser høydefordelingen i analyseområdet. 6 Figur 3. Bonitet i og rundt planområdet. Planområde vist med svart stiplet linje (www.geo.ngu.no/kart/arealis/).

Figur 5. Kart som viser berggrunnsgeologien innenfor analyseområdet. (Kilde NGU) 7 Figur 4. Kart som viser løsmassedekket i analyseområde. (Kilde NGU)

4. Metodebeskrivelse Risiko kan defineres som: Risiko = sannsynlighet x Risiko blir knyttet opp mot uønskede hendelser. Der det blir vurdert at det foreligger en viss risiko blir det gjennomført en ROS- analyse. Det blir gjennomført en vurdering av forholdene i planområdet der en benytter tidligere registreringer og befaring i planområdet. Analysen blir først gjennomført som en registrering, der en vurderer potensiell overordnet risiko i planområdet. Dersom det er tema som peker seg ut(t.d. skredfare, grunnforhold og støy), blir det vurdert om det er behov for mer spesialisert fagkunnskap. Ved bestilling av tekniske rapporter blir disse benyttet som underlagsmateriale til gjennomføring av ROS- analysen. Vurdert konsekvens og sannsynlighet av en hendelse blir plassert inn i en matrise, der vektingen av de tre kartleggingsområdene menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier/økonomi er gitt. Dersom registreringa viser at det er nødvendig med avbøtende tiltak, blir det foreslått risikoreduserende og/eller skadeavgrensende tiltak som kan redusere risikoen slik at denne ligger innenfor et akseptabelt nivå. Det er ikke for alle kartleggingsområder som blir vurdert i ROS- analysen, mulig å fastslå verken konsekvens eller sannsynlighet for at hendelsen inntreffer. Det kan likevel for disse områdene bli påpekt risiko for å synliggjøre at kartleggingsområdet skal vies oppmerksomhet i videre planlegging og utbygging av området. Det blir for de aller fleste tema som blir vurdert i analysen gitt en kort kommentar og/eller en kort beskrivelse av risikoen. For tema som er mindre aktuelle blir det gitt en kort kommentar om hvorfor temaet ikke er aktuelt for området. Det blir først gjennomført en registrering av forholdene i planområdet. Dersom det er tema i kartleggingen som peker seg ut blir disse merket med X og videreført til kapittelet om Aktuell risiko og hendelsen blir ført inn i risikomatrisen med antatt sannsynlighet og konsekvens. inndelingen er utledet av Veiledning om tekniske krav til byggverk. Frekvensinndelingen er utledet av byggteknisk forskrift. Som utgangspunkt for analysen blir NS 5814:2008 benyttet. I ROS- analysen er følgende definisjoner benyttet om konsekvens og sannsynlighet: 8

Risikomatrise for liv og helse Få og ubetydelige personskader Personskade kan forekomme, fravær begrenset til bruk av egenmelding Personskader som medfører sykemelding og lengre fravær Alvorlige (varige) personskader og inntil 3 omkomne. Inntil 10 døde, og/eller inntil 20 alvorlig skadde 10 døde eller mer, og/eller mer enn 20 alvorlig skadde Svært sannsynlig S6 Mer enn en hendelse pr. 20. år. Meget sannsynlig Sannsynlig Noe sannsynlig Lite sannsynlig Usannsynlig S5 S4 S3 S2 S1 20. år, men mer enn en hendelse pr. 100. år. 100. år, men mer enn en hendelse pr. 200. år. 200. år, men mer enn en hendelse pr. 1000. år. Mindre enn en hendelse per 1 000. år, men mer enn en hendelse pr. 5000 år. 5000. år. K1 K2 K3 K4 K5 K6 Katastrofalt Kritisk Alvorlig En viss fare Liten Ubetydelig Rød Gul/Rød Gul Grønn Medfører uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserende tiltak gjennomføres, alternativt skal det gjennomføres mer detaljerte ROS- analyser for å avkrefte risiko nivået. Celler med glidende overgang fra gult til rødt, indikerer at risikoen kan ligge i gul og rød sone. ALARP- sone, dvs. tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen så mye som mulig. (ALARP = As Low As Reasonable Practicable). Det vil være naturlig å legge en kostnytteanalyse til grunn for vurdering av ytterligere risikoreduserende tiltak. I utgangspunktet akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. 9

Risikomatrise for miljø Svært sannsynlig S6 Ingen, eller få og ubetydelige miljøskader og/eller forurensning av omgivelsene Små skader på miljøet, og som utbedres av naturen selv etter relativt kort tid Miljøskader av stort omfang og middels alvorlighet. eller: Skader av lite omfang, men høy alvorlighet Store og alvorlige miljøskader som det vil ta tid å utbedre (dvs. flere tiår) Langvarig, og i verste fall varig alvorlig skade på miljøet. Varige og alvorlige miljøskader av stort omfang. Mer enn en hendelse pr. 20. år. Meget sannsynlig Sannsynlig Noe sannsynlig Lite sannsynlig Usannsynlig S5 S4 S3 S2 S1 20. år, men mer enn en hendelse pr. 100. år. 100. år, men mer enn en hendelse pr. 200. år. 200. år, men mer enn en hendelse pr. 1000. år. Mindre enn en hendelse per 1 000. år, men mer enn en hendelse pr. 5000 år. 5000. år. K1 K2 K3 K4 K5 K6 Katastrofalt Kritisk Alvorlig En viss fare Liten Ubetydelig Rød Gul Grønn Medfører uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserende tiltak gjennomføres, alternativt skal det gjennomføres mer detaljerte ROS- analyser for å avkrefte risiko nivået. ALARP- sone, dvs. tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen så mye som mulig. (ALARP = As Low As Reasonable Practicable). Det vil være naturlig å legge en kostnytteanalyse til grunn for vurdering av ytterligere risikoreduserende tiltak. I utgangspunktet akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. 10

Risikomatrise for materielle verdier. Små, eller ingen skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skade begrenset oppad til kr 100 000,- Produksjonsstans < 1 uke Mindre lokal skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader begrenset oppad til kr 1 000 000,- Produksjonsstans < 1 måned Alvorlig skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader begrenset oppad til kr 10 000 000,- Produksjonsstans > 1 måned Tap av, og/eller kritisk skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader begrenset oppad til kr 100 000 000,- Produksjonsstans > 3 måneder Fullstendig ødeleggelse av materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader inntil kr 500 000 000,- Produksjonsstans > 1 år Fullstendig ødeleggelse av materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader for mer enn kr 500 000 000,- Varig produksjonsstans Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Noe sannsynlig Lite sannsynlig Usannsynlig S6 S5 S4 S3 S2 S1 Mer enn en hendelse pr. 20. år. 20. år, men mer enn en hendelse pr. 100. år. 100. år, men mer enn en hendelse pr. 200. år. 200. år, men mer enn en hendelse pr. 1000. år. Mindre enn en hendelse per 1 000. år, men mer enn en hendelse pr. 5000 år. 5000. år. K1 K2 K3 K4 K5 K6 Katastrofalt Kritisk Alvorlig En viss fare Liten Ubetydelig Rød Gul/Rød Gul Grønn/Gul Grønn Medfører uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserende tiltak gjennomføres, alternativt skal det gjennomføres mer detaljerte ROS- analyser for å avkrefte risiko nivået. Celler med glidende overgang fra gult til rødt, indikerer at risikoen kan ligge i gul og rød sone. ALARP- sone, dvs. tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen så mye som mulig. (ALARP = As Low As Reasonable Practicable). Det vil være naturlig å legge en kostnytteanalyse til grunn for vurdering av ytterligere risikoreduserende tiltak. Celler med glidende overgang fra grønt til gult, indikerer at risikoen kan ligge i grønn og gul sone. I utgangspunktet akseptabel risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. 11

5. Registrering Naturbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/forhold Ekstremvær www.met.no Sterk vind Store nedbørsmengder Flomfare www.nve.no Flom i elver / bekker Flom i vassdrag/ innsjøer Overvannshåndtering Historisk flomnivå Skredfare www.skrednett.no Kvikkleireskred Løsmasseskred Is og snøskred Steinras, steinsprang Historiske hendelser Byggegrunn www.ngu.no Setninger Utglidinger Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering Planområdet ligger innenfor kart over 50- års verdi av 3 sek vindkast for Bergen kommune. Vindhastigheten er anslått til 35 m/sek. Da planområdet ligger på enden av et høydedrag kan området få et tillegg på 5 m/s. I løpet av det siste året(2011/2012) har www.yr.no registrert en gjennomsnittsvind på mellom 3,3 og 6,1 m/s. Høyeste målte vind i løpet av det siste året var på 20,8 m/s og forekom i november 2011. Dette tilsier at området ikke er spesielt vindutsatt. Sterk vind får sjelden konsekvenser for menneskers liv og helse, men kan føre til mindre bygningsskader og skogskade. Store nedbørsmengder kan ramme lokalt. Det er ventet en økning ekstrem nedbør på ca 10 % frem mot 2050. Det må i forbindelse med utbygging av området tilrettelegges for overvannsdrenering, dette er tema som VA- rammeplan skal ta hensyn til. Det er ikke ventet at ekstremnedbør vil utløse skredhendelser som utgjør en potensiell fare for planlagt bebyggelse. Det er ingen elver eller bekker i planområdet. Det er ingen vassdrag eller innsjøer i planområdet. Se egen VA-plan. Ikke registrert Det er ikke registrert kvikkleire i planområdet. Planområdet består av bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke og tynn morene. Terrenget heller slakt ned mot Fanavegen, men ikke med mer enn 18. Det tynne løsmassedekket og terreng tilsier at løsmasseskred ikke blir sett på som en potensiell risiko for planområdet. Området er ikke vist som potensielt snøskredfarlig område i NGUs database skrednett. Vegetasjon i skråninger og klima tilsier at snøskred ikke vil være en potensiell risiko for planområdet. Området er ikke vist som potensielt steinskredfarlig område i NGUs database skrednett. Skråning ned mot Fanavegen er bratt, men godt vegetert og det er ingen spor etter steinsprang. Helning på skråninger, vegetering og få spor etter tidligere steinsprang tilsier at steinsprang og steinras ikke blir sett på som en potensiell risiko for planområdet. Ingen registrerte Området er grunnlendt med fast fjell. Setninger av byggegrunnen blir ikke ansett som en risiko for området Området er grunnlendt med fast fjell. Utgliding av 12

Radon Plante og dyreliv www.dirnat.no Planter Dyr Fugler Andre uønskede hendelser Skog- og vegetasjonsbrann Jordskjelv Virksomhetsbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/ forhold Brann/eksplosjon Brannfare Eksplosjonsfare Energitransport Høyspent Gass Forurensing vann Drikkevannskilde Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Badevann, fiskevann, vassdrag o.l. Forurensning grunn www.sft.no Kjemikalieutslipp Forurensing luft Støv/partikler/røyk Støy Lukt Friluftsliv og tilgjengelighet til sjø Fri ferdsel langs sjø byggegrunnen blir ikke ansett som en risiko for området TEK 10 stiller krav til radonsikring i bygg for varig opphald. Ingen registrerte sårbare arter. Ingen registrerte sårbare arter. Ingen registrerte sårbare arter. Det er lite sammenhengende skog i og rundt planområde. Skogbrann er ikke vurdert som en stor potensiell risiko for planområdet. Jordskjelvfaren i Norge er moderat. Det er bare registrert noen få historiske jordskjelv som har gitt skadevikninger på bygninger og infrastruktur. Vurdering Det er ikke registrert brannfarlige objekt i planområdet. Det er ikke registrert eksplosjonsfarlige objekt i eller rundt planområdet. Det går ingen høyspentlinjer i området. Det går ikke infrastruktur for transport av gass gjennom planområdet. Planområdet er ikke i nærheten til drikkevannskilde, og vil ikke føre til forurensing. Planområdet er ikke i nærheten av badevann, fiskevann eller vassdrag, og vil ikke føre til forurensing. Det er ikke registrert forurenset grunn i planområdet. Planområdet ligger ca 1 km unna BIR Avfallsenergi AS sitt forbrenningsanlegg i Rådalen. BIR Avfallsenergi AS rapporterer jevnlig til Fylkesmannen i Hordaland, og må holde seg innenfor gitte grenser når det gjelder utslipp av støv/partikler/røyk. Støv/partikler/røyk blir derfor ikke sett på som en potensiell risiko for planområdet. Det er ikke lokalisert støyende virksomheter i eller i tilknytning til planområdet Planområdet ligger ca 1 km unna BIR Avfallsenergi AS sitt forbrenningsanlegg i Rådalen. BIR Avfallsenergi AS rapporterer jevnlig til Fylkesmannen i Hordaland, og må holde seg innenfor gitte grenser når det gjelder utslipp av lukt. Lukt blir derfor ikke sett på som en potensiell risiko for planområdet. Planområdet ligger ikke direkte til sjø. 13

Friluftsliv Det er ikke registrert spor etter friluftsliv innenfor planområdet. Risiko og sårbarhet knyttet til infrastruktur Uønsket hendelse/ forhold Trafikkfare www.vegvesen.no Trafikkulykker på veg Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering X X Det er ikke registrert trafikkulykker på noen av vegene innenfor planområdet. Vegen opp til 119/23 er smal og bratt, og utforming i kryss til Fanavegen er i strid med gjeldende vegnormal. Det er dårlig sikt og svingradius mot nord. Hvis en bil skal mot nord, blir det i dag praktisert at en kjører et stykke mot sør, for å snu og kjøre tilbake. Forurensing www.sft.no Støv/partikler X Planområdet ligger innenfor kartlagt område for NO 2 forurensing i Bergen (vintersesongen 2005-2006) med en NO 2 konsentrasjon på mellom 10-40 µ gram pr. m 3 luft. Området ligger midt mellom grønn (10-20), blå(20-30) og rød sone(30-40), der området nærmest veien er mest utsatt for forurensing. Årsdøgntrafikk (ÅDT) på Fanavegen nedenfor planområdet er 14 500. Fortetting av området grunnet ny bybanetrase og planlagt ny veg til Os vil føre til mer biler, og dermed mer støv og partikler. Støy X Hovedkilden til støy i området er vegtrafikk fra Fanavegen og industriområdet i Rådalen. I Temakart Støysonekart for Bergen 2010 som hører til kommuneplanens arealdel 2010 2021 ligger deler av planområdet innenfor gul sone for vegtrafikkstøy og industristøy. Deler av planområdet ligger også innenfor gul og rød støysone i støykart av 22.12.2011, laget for E39 Rådal Sørås av Norconsult. Lukt Det er ikke registrert lukt knyttet til infrastrukturen. Utslipp/ kjemikalier Ulykker på nærliggende veg/transportåre www.vegvesen.no I følge rapport Transport av farlig gods på veg og jernbane en kartlegging er vegsystemet ikke oppgitt med trafikkmengde. Det er ikke ventet at ulykker med farlig gods langs vegnettet vil få konsekvenser for planområdet. 14

Veg X X Det er registrert 1 trafikkulykke med døden til følge på Fanavegen ca 300 m sør for planområdet. Vegen er en rettstrekning med god sikt, og men det ligger flere avkjørsler med samme utforming som avkjørselen i planområdet, som kan føre til ulykker. Det er i tillegg registrert 3 ulykker med lettere til meget alvorlige skadde personer ca 300 400 m nord for planområdet, på Fleslandsvegen. Sjø Området ligger ikke til sjø og ulykker på sjø er ikke ventet Luft Beredskap Brann Ambulanse å få konsekvenser for planområdet. Nærmeste flyplass er Flesland. Området er ikke vurdert å komme i konflikt med flytrafikken eller være utsatt for luftfartsulykker. Område ligger sentralt med god dekning av branntjenesten. Nærmeste brannstasjon, Fana brannstasjon, ligger i Sandbrekkevegen, ca 6,5 km nord for planområdet, og ved en evt. brann vil utrykking skje raskt. Område ligger sentralt med god dekning av ambulansetjenesten. Fana Røde Kors Hjelpekorps ligger ca 6,5 km nord for planområdet, og Haukeland sjukehus ligger ca 11 km nord for planområdet. 6. Aktuell risiko og sårbarhet Risiko og sårbarhet knyttet til infrastruktur Tema: Beskrivelse: Vurdering Trafikkulykker på veg Det er ikke registrert trafikkulykker på noen av vegene innenfor planområdet. Vegen opp til 119/23 er smal og bratt, og utforming i kryss til Fanavegen er i strid med gjeldende vegnormal. Det er dårlig sikt og svingradius mot nord. Hvis en bil skal mot nord, blir det i dag praktisert at en kjører et stykke mot sør, for å snu og kjøre tilbake. Vegen opp til 119/23 blir tatt ut og erstattet med ny tilkomstveg, Råtun/ f_kv1. Den nye tilkomstvegen fører til at trafikksikkerheten for både kjøretøy og myke trafikanter blir mye bedre, og fører ikke lenger til vurdert trafikkfare fare for planområdet. Liv og helse Ytre miljø Materiell verdier S6 S6 S6 S5 S5 S5 S4 X S4 S4 X S3 S3 S3 S2 S2 S2 S1 S1 S1 K1 K2 K3 K4 K5 K6 K1 K2 K3 K4 K5 K6 K1 K2 K3 K4 K5 K6 15

Tema: Beskrivelse: Støv/partikler Planområdet ligger innenfor kartlagt område for NO 2 forurensing i Bergen (vintersesongen 2005-2006) med en NO 2 konsentrasjon på mellom 10-40 µ gram pr. m 3 luft. Området ligger midt mellom grønn (10-20), blå(20-30) og rød sone(30-40), der området nærmest veien er mest utsatt for forurensing. Årsdøgntrafikk (ÅDT) på Fanavegen nedenfor planområdet er 14 500. Fortetting av området grunnet ny bybanetrase og planlagt ny veg til Os vil føre til mer biler, og dermed mer støv og partikler. Vurdering Det framgår av rapport for utslipp fra tunnelportaler av 22.02.2012, utført av Norconsult, at «Utslippet fra kjøretøy som kjøres mellom de to tunnelene (rett nedenfor planområdet) tas ikke med i beregningene, på grunn av at strekningen ligger dypere i terrenget enn de omkringliggende bygningene. Luftforurensning avtar kraftig med høyden, og bidraget til luftforurensning ved bygningene vil være ubetydelig.» Støv/ partikler fra vegområdet nedenfor vil derfor ikke være en potensiell fare for planområdet. Liv og helse Ytre miljø Materiell verdier S6 S6 S6 S5 S5 S5 S4 S4 S4 S3 X S3 S3 S2 S2 S2 S1 S1 S1 K1 K2 K3 K4 K5 K6 K1 K2 K3 K4 K5 K6 K1 K2 K3 K4 K5 K6 Tema: Beskrivelse: Vurdering Støy Hovedkilden til støy i området er vegtrafikk fra Fanavegen og industriområdet i Rådalen. I Temakart Støysonekart for Bergen 2010 som hører til kommuneplanens arealdel 2010 2021 ligger deler av planområdet innenfor gul sone for vegtrafikkstøy og industristøy. Deler av planområdet ligger også innenfor gul og rød støysone i støykart av 22.12.2011, laget for E39 Rådal Sørås av Norconsult. Det skal etableres en støyskjerm på 2,5 m i samsvar med plassering av støyskjerm på plankart. Støyskjermen vil føre til god skjerming av støy fra Fanavegen, og støy vil derfor ikke lenger være en potensiell fare for planområdet. Liv og helse Ytre miljø Materiell verdier S6 S6 S6 X S5 S5 S5 S4 S4 S4 S3 S3 S3 S2 X S2 S2 S1 S1 S1 K1 K2 K3 K4 K5 K6 K1 K2 K3 K4 K5 K6 K1 K2 K3 K4 K5 K6 16

Tema: Beskrivelse: Vurdering Trafikkulykker på tilgrensende veg Det er registrert 1 trafikkulykke med døden til følge på Fanavegen ca 300 m sør for planområdet. Vegen er en rettstrekning med god sikt, og men det ligger flere avkjørsler med samme utforming som avkjørselen i planområdet, som kan føre til ulykker. Det er i tillegg registrert 3 ulykker med lettere til meget alvorlige skadde personer ca 300 400 m nord for planområdet, på Fleslandsvegen. Ny plan Ytrebygda/Fana. E39/R 580 Rådal Sørås, 18160000, fører til en endring av avkjørsler til Fanavegen. Nye tilkomstveger og endring av vegsystemet fører til at trafikksikkerheten for både kjøretøy og myke trafikanter blir mye bedre, og fører ikke lenger til vurdert trafikkfare fare for planområdet. Liv og helse Ytre miljø Materiell verdier S6 S6 S6 S5 S5 S5 S4 X S4 S4 X S3 S3 S3 S2 S2 S2 S1 S1 S1 K1 K2 K3 K4 K5 K6 K1 K2 K3 K4 K5 K6 K1 K2 K3 K4 K5 K6 7. Kilder Direktoratet for naturforvaltning, Kartportalen Naturbase, www.dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Portalen Miljøstatus i Norge, www.miljostatus.no Kartlegging av ekstreme vindforhold i Bergen kommune, Norwegian Meteorological Institute, 23.05.2006 Transport av farlig gods på veg og jernbane- en kartlegging, DSB, Mars 2004 National vegdatabank, Statens vegvesen DSB kartløsning, http://kart.dsb.no/ Kartlagt område for NO2 forurensing i Bergen (vintersesongen 2005-2006), Bergen kommune, Statens vegvesen, Den Norske Meteorologiske Institutt, Norconsult, 2006 Kommuneplanens arealdel 2010, Bergen kommune Temakart Støysonekart for Bergen 2010, Bergen kommune Brannvannsdekning og overvannshåndtering, Haukedalen 40, Haugen VVA 24.06.2013 17