Dokument 5 (2014 2015) Ombudsmannsnemnda for Forsvaret sin innberetning om virksomheten i tiden 1. januar 31. desember 2014

Dokument 5 (2014 2015) Ombudsmannsnemnda for Forsvaret sin innberetning om virksomheten i tiden 1. januar 31. desember 2014

Dokument 5 (2014 2015) Ombudsmannsnemnda for Forsvaret sin innberetning om virksomheten i tiden 1. januar 31. desember 2014 Første rad fra venstre: Åse Wisløff Nilssen, Roald Linaker, Signe Øye. Bakre rad: Sven Flo, Per Egil Evensen, Bjørn Hernæs, Irene Lange Nordahl.

REGISTER 1. Innledning 4 2. Ombudsmannsnemndas arbeid 2014 5 3. Ombudsmannsnemndas befaringsrapporter 5 3.1 Krigsskolen for Hæren, Linderud, Oslo 5 3.2 Luftforsvarets Skolesenter, Kjevik, Kristiansand 7 3.3 139 Luftving / Bardufoss Flystasjon, Målselv 9 3.4 131 Luftving / Luftforsvarets stasjon, Sørreisa 10 3.5 Hans Majestets Kongens Garde, Huseby, Oslo 12 4. Andre innspill fra nemnda 13 4.1 Tillitsmannsordningen i Forsvaret TMO 13 4.2 Bedriftshelsetjenesten i Forsvaret 13 4.3 Ansattes fagforeninger 13 4.4 Forsvarsbygg 14 4.5 Veteranarbeid 14 4.6 Allmenn verneplikt 14 4.7 Human kapital 15 4.8 Sikkerhetsklarering 15 4.9 Vaksineplikt 16 4.10 Internasjonalt arbeid DCAF 16 5. Saker til behandling av Ombudsmannens kontor 16 5.1 Menige mannskap 16 5.2 Befalssaker 19 5.3 Sivilt personell 24 6. Vedlegg 25 6.1 Tillitsmannsordningen i Forsvaret TMO 25 6.2 Forsvarets personell- og vernepliktssenter FPVS 29 6.3 Forsvarsstaben P/HMS 36 6.4 Forsvarets sentrale Hovedverneombud 41 6.5 Forsvarets Sanitet FSAN 44 6.6 Forsvarets Høgskole FOKUS 46 6.7 Feltprestkorpset 48 6.8 Generaladvokaten 55 6.9 Instruks for Ombudsmannsnemnda 60

Til Stortinget: Dokument 5 (2013 2014) Ombudsmannsnemnda for Forsvaret sin innberetning om virksomheten i tiden 1. januar 31. desember 2014 1. INNLEDNING I henhold til vedlagte instruks fra Stortinget, gir Ombudsmannsnemnda for Forsvaret med dette dokumentet, melding om Ombudsmannens og Ombudsmannsnemndas virksomhet i 2014. Ombudsmannsnemnda skal etter Stortingets vedtatte instruks for nemnda, bidra til å sikre de allmennmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell, og ved sin virksomhet bidra til å effektivisere Forsvaret. Nemnda utfører sitt løpende arbeid uavhengig av Stortinget, og stortingsrepresentanter kan ikke samtidig være medlem av Ombudsmannsnemnda. Nemnda har en bred sammensetting og en god erfaringsbakgrunn. Nemnda skal bestå av syv medlemmer som velges av Stortinget for fire år. Ett av medlemmene velges som leder og benevnes som Ombudsmann for Forsvaret. Det velges også nestleder og varamedlemmer til nemnda. Instruksen bestemmer at Ombudsmannen forestår den daglige virksomheten. Ombudsmannen er års lønnet. Nemndas øvrige medlemmer tilkommer godtgjørelse etter utvalgsregulativ. Stortinget valgte 3. desember 2013 følgende til Ombudsmannsnemnda for Forsvaret for tidsrommet 1. januar 2014 31. desember 2017: Medlemmer: 1 Roald Linaker, ombudsmann, Bardu 2 Signe Øye, Hobøl 3 Bjørn Hernæs, nestleder, Sør Odal 4 Sven Flo, Stryn 5 Per Egil Evensen, Halden 6 Åse Wisløff Nilssen, Kongsvinger 7 Irene Lange Nordahl, Sørreisa Varamedlemmer: 1 Kjell Engebretsen, Drøbak 2 Anne Helen Rui, Larvik 3 Kari Lise Holmberg, Skien 4 Monica Molvær, Ålesund 5 Geir Are Winther, Tromsø 6 Mikal Kvamsdal, Oslo 7 Lene Aure Hansen, Drammen Dokumentet er basert på Ombudsmannsnemndas arbeid gjennom møter og befaringer. Samt det arbeidet som gjøres ved Ombudsmannens kontor, herunder saksbehandlingene. I tillegg er det som vanlig vedlagt innspill og rapporter fra en rekke instanser i Forsvaret som alle har det til felles at de inngår i arbeidet med og for personellet i Forsvaret. Oslo, mars 2015 Ombudsmann Roald Linaker Bjørn Hernæs, nestleder Signe Øye Per Egil Evensen Sven Flo Åse Wisløff Nilssen Irene Lange Nordahl

2014 2015 Dokument 5 5 2. OMBUDSMANNSNEMNDAS ARBEID 2014 Ombudsmannsnemnda har i 2014 gjennomført følgende befaringer: 1 Krigsskolen for Hæren, Linderud, Oslo 2 Luftforsvarets Skolesenter, Kjevik, Kristiansand 3 139 Luftving / Bardufoss Flystasjon, Målselv 4 131 Luftving / Luftforsvarets stasjon, Sørreisa 5 Hans Majestets Kongens Garde, Huseby, Oslo I tillegg til møter i nemda under befaringene, er det også avholdt egne møter i nemnda i mars og desember. Ved disse møtene har nemnda møtt representanter fra Forsvarets Veteranavdeling, Forsvarets Bedriftshelsetjeneste, Forsvarsbygg, Norges Offisersforbund, Befalets Felles Organisasjon, Landsrådet for Tillitsmannsordningen i Forsvaret. En samlet nemnd deltok også under Landskonferansen for Tillitsmannsordningen i Forsvaret i juni 2014. De samlede erfaringer og informasjonen fra befaringene til nemnda gjennom året, vil fremkomme videre i beretningen. Generelt erfarer nemnda svært mye positivt ved sine befaringer. Gode ledere med tydelige holdninger, stor arbeidsvilje, og et godt arbeidsmiljø. Dette fremholdes ikke minst av de tillitsvalgte ved avdelingene, både blant ansatte og vernepliktige. Inntrykk som nemda ønsker å peke på i særdeleshet: 1 EBA Eiendom, Bygg og Anlegg er et gjennomgående problemområde. Ved alle avdelingene som er besøkt, er det store mangler hva gjelder EBA struktur, herunder også kritiske HMS utfordringer. Til dels gamle, trange og utrangerte bygg, lite tilpasset dagens krav. Dette stiller store krav til mannskap og befal, og sivilt ansatte. Noe som over tid oppleves som en stor belastning. Et av eksemplene er Brannstasjonen ved Bardufoss Flystasjon. Denne er for lengst vedtatt sanert og skulle etter planen erstattes av en ny stasjon. Stadig utsettelser, bl.a. grunnet uavklarte ansvarsforhold mellom sivile og militære myndigheter, utsetter personellet for unødig slitasje. Nemnda mener dette burde vært løst allerede. 2 Ved innføring av allmenn verneplikt fra 2015, gjenstår det svært mye tilpasning av EBA i de ulike leirene. Etter nemndas syn, må det en ekstra ordinær innsats til for at ikke vedtaket om allmenn verneplikt mislykkes allerede ved oppstart. Dette grunnet manglende fasiliteter som nok antall garderober, sanitære rom, nok kasernerom som gjør det mulig at vernepliktige av begge kjønn får tilfredsstillende forhold. En av de største verneplikts leirer, Gardeleiren ved Huseby, er et eksempel på trangboddhet og betydelige mangler. Også Madla leir ved Sola, og Øland Hovedflystasjon fremstår som mangelfull. 3 Ombudsmannsnemnda erfarer at forslaget om å avvikle renholdstjenesten i regi av Forsvarsbygg gir store utfordringer. Nemnda er svært opptatt av at personellets rettigheter blir ivaretatt. Men også de sikkerhetsmessige utfordringer som oppstår når eventuelt nye aktører skal inn å gjøre oppgavene i de ulike anleggene. Et slikt eksempel er Luftforsvarets stasjon i Sørreisa. Kommunikasjon og informasjon til de ansatte må prioriteres. 4 Stadig omstillinger i Forsvaret oppleves av personellet som slitsomt, og gir lite forutsigbarhet. Dette vanskeliggjør rekruttering, ikke minst av kompetansekrevende personell. Luftforsvarets skoler ved Kjevik er et slikt eksempel. En avdeling med stor kompetanse og svært godt samarbeid med kompetansemiljøer i inn og utland, militært og sivilt, opplever at usikkerhet om skolesenterets fremtid, hindrer en naturlig utvikling. Også Hærens krigsskole på Linderud i Oslo, opplever usikkerhet om fremtidig organisering og utdanning av offisers profesjon. En fragmentering av utdannelsen, vil kunne svekke den meget solide og helhetlige utdanningen som gis. 5 Et gjennomgående problem som nemnda har møtt gjennom sine befaringer er tidsbruken for sikkerhetsklareringer. Ved alle avdelingene er dette reist som en av hovedutfordringene, både for vernepliktige, militært og sivilt ansatt personell. Ombudsmannen har reist denne problemstillingen både innad i Forsvaret og ved brev til Stortinget ved Kontroll og konstitusjonskomiteen. Nemnda er av den oppfatning at dette er et grunnleggende problem for alt personell i Forsvaret, og at det behøves en full gjennomgang og diskusjon for å finne gode og fremtidsrettede løsninger. 3. OMBUDSMANNSNEMNDA BEFARINGSRAPPORTER 3.1 MARS 2014: BEFARING TIL KRIGS SKOLEN, LINDERUD, OSLO Sjef for Krigsskolen, Oberst Ingrid M Gjerde ønsket Ombudsmannsnemda for Forsvaret velkommen. Etter en kort presentasjon av Ombudsmannsnemda, dens medlemmer og gjøremål innledet Sjef for KS. KS organisasjon og oppdrag / Aktuelle saker fra KS Oberst Gjerde startet med å fremheve kadettene ved KS. Betydningen av denne utdanning, har som mål å utdanne innen for den militære profesjonen. Kompetanse er den mest kritiske faktoren for at Forsvaret skal kunne løse sine oppdrag og ivareta evne til å løse oppdragene godt. Sjef KS pekte på tre hovedkomponenter som er spesielle for den militære profesjon: Offiserens rolle i den militære organisasjonen og det å ivareta det særskilte samfunnsansvar som er gitt.

6 Dokument 5 2014 2015 Videre den ekspertisen som profesjonen må besitte for anvendelse av nasjonens legitime voldsmakt, opprettholde og videreutvikle, herunder planlegge og lede operasjoner Profesjonsidentiteten. Herunder samhold og kollegautvikling, skape trygghet og bygge tillit. Nemda ble kort orientert om St. meld 14 (2012 2013) «Kompetanse for en ny tid», som danner grunnlaget for fremtidens organisering av Forsvarets utdanning. Nemda fikk gjennom hele sin befaring understreket betydningen av, og viktigheten av at hvor viktig det er at den interne forsvarsutdanningen må primært ivareta den militære profesjons behov. Verdien og styrken av at offiseren utdannes i den organisasjonen som det jobbes i, blir under streket. Det fremkommer bekymringer dersom offisersutdanningen blir fragmentert og adskilt fra det felles skole og utdanningsmiljøet som befinner seg i KS organisasjonen. Nemda fikk en god innføring av viktigheten av en helhetlig utdanning av offiserens kompetanse, som på den ene siden ivaretar de rene fagmilitære disipliner, men også og ikke minst, den dannelsen som foregår gjennom en fortløpende veiledning og karakterbygging av kadettene. Det er en gjennomgående rød tråd i utdanningen, som i sum skal gjøre alle kadettene skikket som militære ledere. Det anmerkes en uro for at deler av utdanningen skal måtte kjøpes eksternt etter hvert, for å spare penger. Nemda fikk også innblikk i den pågående omstillingen ved KS. Herunder etablering av Hærens befalsskole som en del av skolestrukturen ved KS. ( HBS er bl.a. lokalisert i Rena leir og Terningmoen). KS innehar 187 Årsverk. Krigsskolen er inndelt i fire seksjoner: Stab som har ansvaret for drift. Personaladministrasjon, økonomistyring m.m Studieseksjonen som støtter utdanningen med studie administrasjon, bibliotek, læremiddelssentral, IKT, T-10 (gamle Krigsskolen i Tollbugt) og drift av hvert kull som ledes av egne kullsjefer. Utdanningsseksjonen som planlegger og gjennomfører utdanningen innenfor fire faggrupper: Militært lederskap og taktikk Militærteori, internasjonale relasjoner og kommunikasjon Militær teknologi og ingeniørfag Militær trening, utdanning og virksomhetsledelse Kompetanseseksjonen som har ansvaret for rekruttering og seleksjon, kompetansebygging, kvalitetssikring og strategisk tenkning rundt KS som militær høyskole. I 2014 arbeides det med etablering av Hærens senter for rekruttering og seleksjon Dette sammen med videreutvikling av ny befalsordning og en videregående befalsutdanning er viktige elementer for å ivareta og rekruttere. Det fremkommer også i samtalen en betydelig bekymring for knapphet i rekrutteringsbrønnen for utdanning av offiserer. Andelen kvinnelige kadetter er 12 % ved KS, og 21 % kvinnelige elever ved Befalsskolen. Samarbeid og tilrettelegging / Møte med avdelingens ATV er og HVO / Møte med kadettene / Omvisning Både ledelsen, de ansatte og kadettene uttrykker hver på sine måter at det er et gjennomgående godt samarbeid ved skolen, og at dette er med på å skape en merverdi. Det beskrives gode strukturer og rutiner vedrørende Tillitsmannsordninger og HMS arbeid. Dog fremkommer det som en utfordring å få frivillighet og nok oppmøte på de ulike møtene. Det avholdes 4 AMU hvert år. Samarbeidet oppleves godt begge veier. Læringsmiljøutvalg iht. Universitets- og Høyskoleloven. HVO peker på et lavt sykefravær som positivt. Lavere enn Forsvarets måltall. Fremholder at skolen er ryddig og flink med å informere og involvere i de ulike prosessene. Peker på en gammel og nedslitt bygningsmasse. Forventer realisering av nytt ledelsesbygg som skal erstatte gammel brakkerigg. Mye dårlig inneklima. Trangt og dårlig idrettsbygg og treningsrom. Nemda fikk en kort omvisning, og fikk med selvsyn se at dette stemmer. De ansatte organisasjoner (NOF, Tekna, Forskerforbundet, PFO) var alle samstemmige i at de formelle forholdene ved skolen fungerer, og at det er godt samarbeid med ledelsen. Dog påpekes det bekymringer knyttet til økte arbeidsmengder bl.a. knyttet til vakanser og langsomme og til dels stivbente ansettelsesprosesser. Likeså den skjevheten som er mellom antall årsverk og den faktiske økonomien. Nemdas samtaler med kadettene fra alle kullene, var oppløftende. Stor vilje til å bidra til et godt og solid utdanningsmiljø. Det ble påpekt verdien av fortløpende evaluering av kadettene, og at erfaringene med Skoleråd er meget bra. Det oppleves som enkelt å komme med innspill til ledelsen. Ofte med rask respons. Savner av og til mer analyse før enkelte svar blir gitt. Kadettene peker på dårlig inneklima i skolebygg og gammel og slitt bygningsmasse, herunder også idrettsbygg og treningsrom. En bekymring som ble trukket frem er prosessene vedrørende utvelgelse av stillinger og våpengren etter endt skolegang. Kadettene opplever det uklart hva som skal telle mest i de enkelte stillingene. Hvilke kriterier? Hvilke strukturer? Hvordan skape forutsigbarhet? Nemdas medlemmer ønsker å følge opp dette. I sluttsamtalen med

2014 2015 Dokument 5 7 ledelsen fikk vi en tilbakemelding om at ledelsen er i dialog med Hærstaben for å se nærmere på dette. Oppsummering Ombudsmannsnemda fikk en meget god mottakelse, og et godt og balansert innblikk i status og utfordringer ved Krigsskolen. Nemda ble gitt et tydelig bilde av at utdanningen er en av eliteutdanningene i landet. Vektleggingen av den militære profesjon og offiserdannelsen er tydelig, og det er en gjennomgående evaluering, veiledning og dannelse av kadettene. Oppfølgingen av kadettene gjennom hele studiet, både fra skolen ledelse og av hverandre, virker som meget solid. Dette bekreftes både fra ledelsen, de ansatte og kadettene selv. Nemda fikk også på en saklig og god måte innblikk i de utfordringer som KS kan stå overfor i fremtiden. Det er en betydelig uro knyttet til fremtidig organisering og utdanning av offisers profesjonen, herunder mulig fragmentering av utdanningsmiljøet som kan svekke en helhetlig utdanning og profesjonsdannelse og identitet. Det er viktig at besluttende myndigheter har en forståelse av den militære profesjon. Samtalene med de ansattes organisasjoner, og tillitsvalgte for de ulike kullene ved skolen, understøttet de orienteringer og innblikk som ble gitt. Stor grad av felles forståelse av utfordringer og problemstillinger, og stor vilje til samhandling. Nemda ser med bekymring på gammel og manglende EBA struktur. Det klages på dårlig inneklima i skolebygg. Nemda fikk med selvsyn se dårlige idrettsfasiliteter. Både gymsal og treningsrom er ikke tilfredsstillende. Likeså ledelsesbygget som holder til i en brakkerigg. Ombudsmannsnemda vil utrykke honnør til skolens ledelse, de ansatte og kadettene, og de tillitsvalgte, som alle bidrar til et unikt høyskolemiljø. Det var en nyttig og god befaring. 3.2 JUNI 2014: BEFARING TIL LUFTFOR SVARETS SKOLESENTER, KJEVIK Fungerende sjef LSK, Oblt. Inge Hopland ønsket Ombudsmannsnemnda for Forsvaret velkommen. Etter en kort presentasjon av nemnda, dens medlemmer og gjøremål, gjennomførte sjef LSK, skolesenterets presentasjon. Tilstede var også representanter for skolens ledergruppe. Luftforsvarets skolesenter Kjevik LSK ble etablert som Luftforsvarets tekniske skole i 1946, og er lokalisert i gangavstand til Kristiansand Lufthavn Kjevik, ca 16 km øst for Kristiansand. Luftforsvarets skolesenter Kjevik ble etablert i 1999, og i 2002 ble Luftforsvarets befalsskole samlet på Kjevik. LSK har en elevforlegning med kapasitet på 652 sengeplasser, en befalsforlegning med 127 rom og en kjøkkenkapasitet med inntil 2000 måltider. 1650 kursdeltakere gjennom året, fordelt på 188 ulike kurs. Dette utgjør omlag 90000 overnattingsdøgn. LSK har om lag 200 ansatte og 200 300 elever til enhver tid. Rimelig stabil søkermasse, og en betydelig høy kvinneandel ca 25 %. LSK driver utdanning innen en rekke fagområder, som tilbys av flere skoler ved senteret. Befalsskolen utdanner befal innenfor ulike fagfelt, og benytter seg av nye og fremtidsretta teknologiske løsninger for å øke læringseffekten. Lederutdanningen er en praktisk lederutdanning med høy kvalitet. I tillegg til Befalsutdanning gis det en omfattende og høy teknisk fagutdanning innen flyteknikk og Luftforsvarets utstyr. Både teoretisk og praktisk utdanning. Det er verdt å merke seg at i 2013 ble det etablert egen fly ingeniør utdanning. Det er også mulig å ta fagbrev, få studiekompetanse kombinert med lederutdanning i Forsvaret. Gjennomgående foretar LSK regelmessige evalueringer av Befalsskolen, Fagutdanninga og Praksis periodene. Evalueringene og omdømme av utdanningen og tjenesten, gir gode og positive tall over tid. LSK har som mål å ligge i forkant av utviklingen og være ledende innen læringsmiljø, fag og pedagogikk i Forsvaret. Oppdrag Utdanning Omorganisering og Fremtiden Dagens oppdrag for LSK kan deles i to hoveddeler: Utdanningsproduksjon innen befalsutdanning og funksjonsrettet utdanning Basedrift og utvikling herunder vertskapstjenester og prosjekter Med sin historikk og utvikling, og kontinuitet, fremstår LSK som et betydelig viktig kompetanse og fagmiljø hva gjelder befalsutdannelse og funksjonsrettet utdanning. Det påpekes økt behov for flyteknisk grunnutdanning. Det må opprettholdes typeutdanning på F-16, Sea King, Bell 412 og P-3C. Dette er flymaskiner som Forsvaret drifter i dag og i lang tid fremover. Parallelt skal det iverksettes utdanning på NH 90, NAWSARH og F-35. Nye systemer krever omskolering, som igjen fører til personell ut av produksjon. Betydelig arbeidskraft er bundet opp i omstillingsarbeid. Lærere og instruktører må endre sine kompetanseprofiler og gis enda bredere kompetanse.

8 Dokument 5 2014 2015 LSK presenterer et godt og betydelig samarbeid nasjonalt og internasjonalt. Dette er et multinasjonalt samarbeid som gir utvikling. Fremtidens utdanning er avhengig av kompetanse. Kompetanse er den mest kritiske faktoren for at forsvarssektoren skal løse sine oppgaver (Stortingsmeld 14, 2012 13 «Kompetanse for en ny tid»). For å møte dette kreves det stor fleksibilitet, fokus på egenarter, samarbeid med sivile utdanningsinstitusjoner, multinasjonalt samarbeid, utnyttelse av teknologi. Likeså bør grunnutdanninger sentraliseres for å unngå dupliseringer av kompetanse. LSK peker på at de er klare for å møte alle disse fremtidige kravene. Det er betydelige utfordringer som blir presentert; Hvordan bemanne basen for nye oppdrag? Hvordan organisere basen for nye oppdrag Hvordan opprettholde motivasjon hos de ansatte, i særdeleshet de unge i et luftforsvar under stadige omstillinger? (LSK har opplevd omstillinger hele tiden siden 1960. ) Hvordan bevare og beholde dagens kompetanse for levering av utdanning innenfor de ulike typer maskiner, samtidig som det kreves kursing og oppdateringer hele tiden som påfører vakanser og økte belastninger på gjenværende personell? Når tas beslutningene for fremtiden? Hvordan klare å markedsføre og rekruttere i en usikker tid? Det er ønskelig å styrke lærlingeordningen bl.a. med å legge forholdene enda mer til rette for soldatkontrakter. Dette avhenger av at status for verneplikten beholdes og oppgraderes. Samtaler med tjenestemannsorganisasjonene og de tillitsvalgte. Representanter fra PEFO (Personellforbundet), BFO (Befalsforbundet), TMO(Tillitsmannsordningen), NOF (Norges Offisersforbund) og representant fra administrasjonsseksjonen møtte nemnda. Det følgende oppsummerer samtalen med disse. Det fremstilles en betydelig tretthet i organisasjonen hva gjelder omstilling og mangel på forutsigbarhet. Det lengtes etter arbeidsro! Mangel på forutsigbarhet hindrer karriereplanlegging. Kontinuerlig omstilling fører tidvis til opplevelse av mangelfull informasjon, ikke nok informasjon, ikke informasjon tidsnok. Opplevelse av å miste kompetansepersonell ved stadige omstillinger og mangel på forutsigbarhet. Også de ansatte peker på effekten av at stadig flere ansatte må kurses og utdannes, uten at det gis økte personellressurser. Dette øker arbeidsbelastningene i perioder. Det påpekes et betydelig stort etterslep på vedlikeholdssiden hva gjelder EBA. En av årsakene som pekes på, er usikkerhet om Kjeviks fremtid, og at større løft utsettes. Større planlagte løft utsettes, men på grunn av hva? Det er en gjennomgående erfaring at medbestemmelsen lokalt iht. HA ikke er tilfredsstillende. Dette begrunnes med at for mye av medbestemmelsen er løftet til sentralt nivå, og at det lokale nivået lett blir oversett. En konsekvens av organiseringen med et BRA nivå vs. Et DIF nivå? Samtidig påpekes det gode relasjoner til ledelsen, herunder god samhandling. Likeså pekes det på et godt arbeidsmiljø på LSK. Omvisning ved skolesenteret På grunn av begrenset tid, gjennomførte nemnda en kortere omvisning ved skolesenteret. Imidlertid bodd nemnda flere døgn ved LSK, og fikk gjennom dette et betydelig inntrykk av LSK. Ikke minst hvor dyktig LSK er som vertskap. Skolesenterets beliggenhet tett ved flyplassen, og i vakre omgivelser, danner en fantastisk fin ramme, kombinert med en betydelig fin historisk bygningsmasse. Leiren fremstår som ryddig og vel drevet. Ikke minst vil nemnda fremheve det gode kjøkkenet. Nemnda erfarer at det er behov for oppgraderinger på en del bygninger og anlegg. Nemnda fikk en grundig innføring hva gjelder muligheter med simulatortrening. Dyktige instruktører og befal, viste med stor entusiasme hva som er mulig å få til, selv med begrensede ressurser. At de fleste i nemnda fikk teste sine ferdigheter i helikoptersimulator, var med å fargelegge denne omvisningen. Oppsummering Luftforsvarets skolesenter Kjevik, fremstår som et kompetent og solid skolesenter, som utnytter sine fortrinn, og ser stadige muligheter for utvikling, innovasjon og fremtidsmuligheter. Ombudsmannsnemnda for Forsvaret fikk gjennom denne korte befaringen, på en god måte presentert hvordan LSK setter elevene i fokus, hvordan det tenkes når det gjelder befalsutdanning og funksjonsrettet utdanning. Den historiske gjennomgangen viser også at skolen stadig har evnet å omstille seg, og påtatt seg nye oppdrag. Kompetansefaktoren på utdanningen holdes høyt, og instruktørene gjennomgår stadig kursing og etterutdanning. Nemnda er dog bekymret for de mange utfordringer som tegnes. Mangel på forutsigbarhet og en stadig omstilling, gir stor slitasje for de ansatte, og reduserer muligheten for rekruttering og markedsføring. Likeså pekes det på at kompetansepersonell søker seg vekk, bl.a på grunn av manglende forutsigbarhet og karriereplanlegging. Nemnda vil fremholde betydningen av nok og tidsnok informa-

2014 2015 Dokument 5 9 sjon til de ansatte hva gjelder fremtidige beslutninger som meget viktig. LSK besitter i dag nødvendig kompetanse hva gjelder de fleste maskintyper Luftforsvaret besitter. Skolesenteret er også klare for å implementere nye maskiner for fremtiden, samtidig som nåværende maskiner skal driftes og utdannes på. Et kompetent utdanningsmiljø, med stor multinasjonalt samarbeid, er verdifullt. Nemnda er selvsagt kjent med de store omstillingene Luftforsvaret er inne i. Det er å håpe at beslutningene for fremtidens organiseringer kommer så raskt som mulig. Dette med tanke på forutsigbarhet og planlegging, ikke minst med tanke på personellet. Også ved LSK. Ombudsmannsnemnda takker for en meget god og presis befaring, og et hyggelig opphold ved LSK. 3.3 OKTOBER 2014: 139 LV / BARDUFOSS FLYSTASJON Sjef 139LV, Ob Helge Rasmussen, ønsket Ombudsmannsnemnda for Forsvaret velkommen. Etter en kort presentasjon av nemnda, dens medlemmer og gjøremål, gjennomførte sjef 139 LV, med støtte fra sine medarbeidere en grundig og omfattende operativ presentasjon og brif om 139 LV sine oppdrag, status, og fremtid. Bardufoss Flystasjon Bardufoss flystasjon ligger i Målselv kommune i Indre Troms og ble åpnet i 1938. Herfra opererer 339 skvadronen med sine Bell helikopter og 337 skvadronen med sine Lynx helikopter (Lynx maskinene er under utfasing i 2014 og skal byttes ut med NH90 maskiner). Luftforsvarets flygerskole med propellflyet Saab holder også til på Bardufoss. Allierte avdelinger har trent jevnlig med jagerfly og helikopter fra Bardufoss de siste 40 årene. De siste årene har det vært hovedsakelig alliert helikopteraktivitet. Øvingsområdene ligger tett rundt flystasjonen. 139 LV holder til på Bardufoss og er etter Stortingsvedtak Luftforsvarets hovedbase for helikopter i Norge. Etter 1. august 2014 inngår basedrift av Rygge, Sola og Bergen som ansvarsområdet. I tillegg ansvar for maskiner på Ørlandet, Bodø og Banak. Oppdrag Utfordringer Som Hovedbase helikopter leverer 139 LV flg. tjenester og oppdrag: Redningshelikoptertjenesten Fregatthelikoptertjenesten Kystvakthelikoptertjenesten Støtte til Hæren Støtte til spesialstyrker og politi Medisinsk evakuering INTOPS Støtte til det sivile samfunnet Luftforsvarets flyskole Flyplassdrift Basedrift Utdanning av soldater Alliert trening Rekruttere og beholde kompetent personell er gjennomgående en utfordring for 139 LV. Nok antall teknisk personell for fremtiden kan bli kritisk. Totalt vil det være nærmere 900 ansatte på sikt ved hovedbasen og underavdelingene. Herav mer enn 100 flyvere. Antagelig vil behovet for ytterligere årsverk stige. Tilstedevakt i lufta innen 15 min krever gode turnuser og høy beredskap. Kontinuerlig global beredskap og operasjoner av 14 helikopter. Oppdragene øker, ikke bemanningen. Brudd på AML skjer. Lang behandlingstid for sikkerhetsklareringer skaper utfordringer for å bekle stillinger, både soldater, befal og sivile. Ikke minst sikkerhetsklarering av vernepliktige skaper store utfordringer hva gjelder vakt og sikring. 139 LV har ansvaret for drift av Bardufoss flyplass. Dette krever et godt samarbeid med sivil flyplassmyndighet. Kvalitetssystemer, flyplass sikkerhet, Brann og redning. Basedrift ved Bardufoss, Rygge og Sola krever også betydelig vakt og sikring, utrykningsstyrker ved ulykker, verksted og støttefunksjoner. Ved Bardufoss flyplass leverer 139LV også branntjeneste til Målselv kommune i et sivilt militært samarbeid. Manglende beslutninger angående ny brannstasjon er satt på vent inntil avklaring om fremtidig driftsansvar. Befaringen og gjennomgang av dagens Brannstasjon avdekket betydelige HMS avvik. Et svært gammelt bygg med dårlig plass for personell, kjøretøy, materiell og utstyr. Dårlig inneklima med fukt og muggsettinger 139 LV har med sine oppgaver et stort samfunnsoppdrag og er avhengig av nær samhandling med andre instanser. Ressurskontroll, suverenitetshevdelse, miljøbistand, krisehåndtering for å nevne noe. Et betydelig nordområdefokus med et hav og areal som er mer enn fem ganger så stort som Norges landareal krever kvalitet og ressurser i alle ledd. I en overgangsperiode med utfasing av Lynx og innfasing av nye NH90 helikopter vil det være et år med mindre helikopter på Kystvaktskipene. Innfasing av nye NH90 maskiner er forsinket i forhold til opprinnelige planer. Dette er nå i gang, og vil gi større fleksibilitet og ressurser hva gjelder maritime helikopter til Kystvakta og Fregattene.

10 Dokument 5 2014 2015 Luftforsvarets flyskole foretar selektering av fremtidige piloter til Forvaret. Denne selekteringen viser seg å være av meget god kvalitet. Et nært samarbeid med sivilt flymiljø knyttet til Universitetet i Tromsø med sin sivile flyskole lokalisert til Bardufoss, samt Bardufoss videregående skole med flyteknikker linje, er med på å sikre og utvikle fremtidig rekruttering til et fly operativt miljø under arktiske forhold. Dette er med på å forsterke det samlede kompetansemiljøet ved Bardufoss. Samtaler med tjenestemannsorganisasjonene og de tillitsvalgte Generelt gis det svært positive inntrykk av de generelle forholdene ved Bardufoss Flystasjon og 139 LV. Både fra TMO for de vernepliktige, og HMS rådgiver og Hovedverneombudet. Tillitsvalgt for de vernepliktige fremhever et godt samarbeid med avdelingens ledelse. Påpeker manglende sikkerhetsklarering av soldater til vakt og sikring. Dette tar alt for langt tid. Hovedverneombud viser også til et godt samarbeid og stor vilje til samarbeid med ledelsen og de ansatte. Trekker frem stor bekymring for forholdene ved Brannstasjonen. Viser også til en stadig omstilling i Forsvaret som skaper mye, og til dels unødig slitasje på personellet. Manglende beslutninger og iverksettelser av vedtak gir ofte midlertidige løsninger for å få tjenesten til å gå. Påpeker også trange kontor og arbeidsforhold ved avdelingens ledelsesbygg. HMS rådgiver påpeker også trangboddhet, bl.a ved ledelsesbygget, og manglende beslutninger som de viktigste utfordringene. Over tid fører dette til frustrasjoner for de ansatte. Oppsummering og Ombudsmannsnemndas vurderinger 1 Bardufoss flystasjon og 139 LV fremstår som en solid drevet avdeling. Som Forsvarets vedtatte hovedbase for helikopter besitter avdelingen et betydelig ansvar og ressurser. En omfattende styrkeproduksjon og leveranse gjennom hele året, til sjøs og til lands, bidrar til å gjøre andre i Forsvaret og samfunnet for øvrig, klare til operasjoner. Dette krever god og omfattende planlegging, utdanning, kompetanseutvikling, vedlikehold og forutsigbarhet. Gjennom år har avdelingen levert en tjeneste på høyt nivå, innenlands og utenlands. Godt vedlikehold på utstyr og maskiner har gjort at levetiden til bl.a Lynx helikoptrene har blitt kraftig forlenget. 2 Det å samle ledelse og styring av all helikoptervirksomhet på en plass gir utfordringer og krever god ledelse og stor grad av samhandling mellom de ulike basene som har helikoptervirksomhet. Det er derfor avgjørende at det skapes forutsigbarhet og langsiktighet, og at avdelingen blir gitt ressurser til å fortsette oppbyggingen. 3 Ombudsmannsnemnda vil i særdeleshet peke på behovet for å få realisert en ny brannstasjon på Bardufoss flyplass. Dagens brannstasjon er ikke tilfredsstillende. At utsettelsene begrunnes med manglende beslutning om hvem som skal drifte Bardufoss flyplass i fremtiden, kan ikke overstyre erkjente HMS krav. Nemnda anser det som svært kritisk å få gjort noe med dette. Det er viktig at ny brannstasjon som er planlagt og prosjektert, blir igangsatt. Likeså en avklaring om ansvarsforhold hva gjelder fremtidens drift av Bardufoss flyplass. 4 Nemnda vil også fremholde et stadig økende problem med å få sikkerhetsklarert personell til stillinger i Forsvaret. På Bardufoss gjør dette seg gjeldende ikke minst for vernepliktige til vakt og sikringsoppdrag. 5 Ombudsmannsnemnda takker for et godt besøk og en god befaring. Og ønsker avdelingen lykke til med en spennende fremtid i et spennende fagmiljø. 3.4 OKTOBER 2014: 131 LV / LUFTFORSVARETS STASJON SØRREISA Sjef for CRC Sørreisa, Oberst Stig Jonny Haugen, ønsket Ombudsmannsnemnda for Forsvaret velkommen til stasjonen. Etter en prestasjon av nemndas medlemmer og gjøremål, presenterte sjef Haugen stasjonen. I tillegg ble det gitt informasjon fra CTO Sensor, FLO avdeling Sørreisa og Forsvarsbygg CRC Sørreisa Luftforsvarets stasjon Sørreisa / 131 LV ligger i Midt Troms, i Sørreisa kommune. Ved anlegget er det etablert et Control Report Center (CRC) som har som oppgave å rapportere et luftbilde som til enhver tid er korrekt og oppdatert. Det betyr å lokalisere og identifisere all flyaktivitet over og i nærheten av nasjonalt og NATO territorium. På bakgrunn av dette luftbilde styres og kontrolleres kapasiteter iht situasjonen. Er vedtatt av Stortinget til å være hovedstasjon for kontroll og varsling i Norge. Stasjonen ved Mågerø i Vestfold legges ned i august 2016 Anlegget er for det meste i fjell og er et topp moderne anlegg. Stasjonen er forberedt for etablering av nytt kontroll og varslingssystem. I tillegg til CRC, er også CTO (Cyber Tjeneste og Operasjon), FLO og Forsvarsbygg lokalisert og aktører ved anlegget.

2014 2015 Dokument 5 11 Status Utfordringer Sjef for CTO informerte og beskrev hans oppgaver for levering av tjenester til CRC anlegget. Utfordringene handler mest om å sikre nødvendig kompetanse for å levere et godt nok produkt. Etterlyser rekrutteringsfokus for fremtiden. Mener at lokalt / regionalt samarbeid må til for å rekrutterer til denne tjenesten. Gammelt utstyr og slitt materiell gir i tillegg utfordringer. Både FLO og Forsvarsbygg fremholder godt samarbeid og god samhandling med CRC Sørreisa. Mest gledelig er oppføringer av nye kvarter og boliger i sentrum av Sørreisa som ferdigstilles i 2015. Ferdig prosjektert skole og administrasjonsbygg i forbindelse med flytting av Kontroll og Varslingsskolen fra Mågerø til Sørreisa. Det forventes oppstart i nær fremtid. Det er også påkrevd med fornying av eksisterende bygningsmasse ved anlegget, herunder et forsyningsbygg som ikke tilfredsstiller dagens krav og er meldt som HMS sak. Ved at CRC Sørreisa vil være hovedstasjon for kontroll og varsling, vil dette gi økt status for stasjonen gjennom materiell og infrastruktur. Likeså behov for kompetanse og nye årsverk. Flytting og etableringen av Kontroll og Varslingsskolen som skal være på plass innen 1. august 2016, vil kunne være med på å styrke rekrutteringen til stasjonen. Gjennom flere ti år har stasjonen levert drift hver time hver dag året gjennom. Nåværende omstilling er å regne som en positiv omstilling for CRC Sørreisa. Overfor nemnda blir personellsituasjon beskrevet som svært stabilt blant de sivilt ansatte og eldre befal. Noe mer gjennomtrekk på lavere befalsnivå. Det arbeides med mer lokal og regional rekruttering. Anlegget er avhengig av turnus og skiftarbeid. Dette gir noen utfordringer knyttet til AML. Det er søkt og gitt noen dispensasjoner fra AML. Medarbeiderundersøkelser viser at avdelingen klarer seg gjennomsnittlig noe bedre enn Luftforsvaret for øvrig. Fokus som avdelingen har på samhold og felles fokus på å løse eksisterende og nye oppgaver preger miljøet. Det er varslet fra FD at renholdstjenesten i Forsvaret ikke lenger skal leveres av Forsvarsbygg. Tjenesten er tenkt konkurranseutsatt. Ledelsen peker på de utfordringer dette vil medføre for et anlegg som CRC med tanke på sikkerhet og sikkerhetsklarering. Samtaler med tjenestemannsorganisasjonene og de tillitsvalgte Ombudsmannsnemnda møtte de fleste vernepliktige soldater og deres tillitsvalgte. Generelt beskrev disse en fin tjeneste og et godt samhold. Det var svært få klager. Tjenesten kunne av og til fortone seg som noe monoton. Grunnleggende soldatutdanning var et viktig element for at tjenesten skulle oppleves god. De fremholdt det gode forholdet til befal og alle ansatte ved stasjonen. Det de påpekte som den største utfordringen var lang behandlingstid for sikkerhetsklarering. Dette gav mange utfordringer da all vakt og sikringstjeneste er avhengig av sikkerhetsklarert personell. Nemnda møtte representanter fra PEFO / NTL / NOF / BFO og NITO. Også disse fremholdt det gode arbeidsmiljøet ved CRC Sørreisa. Samhold på tvers av alle linjer og miljøer. Og de tillitsvalgte opplevde seg godt ivaretatt. Det at stasjonen ble valgt som fremtidig hovedstasjon for kontroll og varsling har selvsagt gjort at det er stor optimisme for fremtiden. De tillitsvalgte fremhold også det betydelige engasjementet som hadde vært over lang tid for at vedtakene i Stortinget ble slik de ble. De tillitsvalgte uttrykte dog en del bekymring for implementering av nye system og etableringer. Hvilke forutsigbare rammer blir gitt? Er omstillingene ferdig nå? Den saken som ble mest problematisert var utsettelsen av renholdstjenesten. Et betydelig engasjement fra organisasjonene ble notert. Oppsummering og Ombudsmannsnemndas vurderinger 1 «Oculi Nostri Tua Securitas» (Våre øyne Din sikkerhet). Det er ikke tvil om at Stortingets Ombudsmannsnemnd besøkte en stolt og høyt kompetent avdeling ved sin befaring av CRC Sørreisa. Avdelingens valgspråk sier sitt. Ved at avdelingen er blitt valgt som hovedstasjon for kontroll og varsling, gir dette optimisme og trygghet for de ansatte. Samtidig er det avgjørende at de lykkes med å rekruttere og opprettholde det høye kompetansenivået på alle nivå. Forutsigbare rammer og tid og rom for å ta i bruk nye systemer, etablering av nødvendig infrastrukturer og EBA må på plass. Herunder også det nye skolebygget. 2 Nemnda registrerer igjen tydelige signaler og klager på lang behandlingstid hva gjelder sikkerhetsklarering av ansatte og vernepliktig mannskaper. Dette vil følges opp med egne saker overfor myndighetene. 3 Når det gjelder saken om avvikling av renholdstjenesten i regi av Forsvarsbygg, registrerer nemnda at dette kan gi særskilte utfordringer ved CRC Sørreisa. Nemnda ble grundig informert om dette ved sin befaring, og vil følge opp saken bl.a. i møter med Forsvarsbygg og andre. 4 Stortingets Ombudsmannsnemnd for Forsvaret takker for en meget lærerik befaring og en utmerket mottagelse fra avdelingen.

12 Dokument 5 2014 2015 3.5 DESEMBER 2014: HANS MAJESTETS KONGENS GARDE (HMKG) / GARDELEIREN Ombudsmannsnemnda ble ønsket velkommen av Gardesjef Oblt. Geiner. I tillegg til sjef møtte nemnda HMSrådgiver, Lokal sjef OPSSTØ, HVO og ATV. Etter en kort presentasjon av nemndas medlemmer og gjøremål, orienterte Gardesjefen om sin avdeling. HMKG / Gardeleiren Hans Majestet Kongens Garde er Kongehusets vakt og sikringsavdeling. HMKG er spesialister på væpnet vakthold, og er en del av hovedstadsforsvaret. Bataljonen har base på Huseby i Oslo, men har rekruttskolen på Terningmoen leir i Elverum. HMKG er en tradisjonsrik avdeling med en stolt historie, og tilbyr en variert og meningsfylt tjeneste for over tusen vernepliktige soldater og befal. Avdelingen er den største vernepliktsavdelingen i Hæren og Forsvaret. HMKG består i alt av fem kompanier, derav et musikk og drillkompani. I tillegg til å være øvet og trenet på sluttet orden og drill, er avdelingen beredt til, på kort varsel, å stille en bataljons gruppe med godt utrustede soldater. Gardens valgspråk er «Alt for Kongen»! HMKG samarbeider tett med andre hva gjelder oppdrag. I tillegg er de mye benyttet til oppdrag i inn og utland. De inngår også ved båremottak i Forsvaret. Status Utfordringer Gardeleiren er bygd og ferdigstilt i 1985. Leiren er ikke tilpasset innføringen av allmenn verneplikt for begge kjønn. Det er trangboddhet både for de vernepliktige hva gjelder kasernerom og sanitære kapasiteter. Likeså nok plass for personlig utstyr den enkelte soldat besitter. Noe som er betydelig mer enn hva som var tilfelle i 1985. Arbeidsplasser for de ansatte, ikke minst på troppsnivå, er en betydelig utfordring. Nemda fikk med selvsyn sett hvor trangt troppsbefalet hadde det. Økt krav til bruk av dataverktøy, krever også økt krav til kontorplass. Innendørs fasiliteter til trening og øving er også en stor utfordring i Gardeleiren. Lokalene fremstår som trange og lite tilpassede. Vaktlokalene på Skaugum er fortsatt utfordrende hva gjelder HMS status. De ulike vaktobjektene har ulike oppbygginger hva gjelder eierskap, drift og oppbygging, og ansvar for tiltak. Nemnda fikk opplyst at det nå er signert en samarbeidsavtale mellom Slottsforvaltningen, Forsvarsbygg, Statsbygg og HMKG. På EBA planen for 2015 er det satt opp følgende prioriteringer: Nybygg vaktlokale Skaugum Tilpasning EBA / kasernekapasitet til allmenn verneplikt Bedre idretts og velferdsfasiliteter Kontorforhold til befal Et gjennomgående vakthold på flere steder, trenger nok personell til å klare å ivareta en vaktordning innenfor HMS kravene. Gjennomsnittlig vaktbelastning skal være 42,5 timer pr. uke i løpet av en 12 ukers periode. Dette kan være utfordrende alltid å overholde. Også HMKG opplever at det tar alt for lang tid før sikkerhetsklareringer er gjennomførte og klare. Det blir beskrevet tilfeller hvor det tar inntil 11 måneder før avslag eller innvilgelse på klarering blir gitt. For mange skjer dette bare dager før dimisjon. Ledelsen i HMKG kunne svært gjerne hatt muligheter for å få til en 18 mnd tjeneste også i Garden. Og eventuelt en grenaderordning på visse stillinger. Samtaler med de tillitsvalgte for de vernepliktige Ombudsmannsnemnda hadde ikke eget møte med de tillitsvalgte. Til det ble tiden for knapp. ATV fulgte befaringen hele tiden, og gav uttrykk for et svært godt samarbeid med ledelsen i HMKG. ATV bekreftet de utfordringene som ble beskrevet i plenum, og som er gjengitt tidligere i rapporten. Ikke minst de problemene mangel på sikkerhetsklarering gir for mange vernepliktige. Oppsummering og Ombudsmannsnemndas vurderinger 1 Stortingets Ombudsmannsnemnd for Forsvaret ble meget godt mottatt av avdelingen. En stolt avdeling som siden etableringen i Stockholm 1. november 1856 har utført sine oppgaver med stolthet og «et øye for detaljer». Med sin beliggenhet i hovedstaden, og sine mange representasjoner og svært synlige tilstedeværelse i inn og utland, er HMKG en fremragende ambassadør for Forsvaret og Norge. Nemnda erfarer at det er ettertraktet å avtjene verneplikten i avdelingen, og at avdelingen er en god rekrutteringsbrønn for bl.a. Telemark Bataljon. 2 Nemnda er bekymret for de utfordringene HMKG har når det gjelder EBA. Både på Skaugum og andre vaktlokaler er det betydelige HMS utfordringer. Selv om det foretas utbedringer, bl.a. ved vaktlokalene ved Slottet, så gjenstår det mye. Ombudsmannsnemnda vil anbefale at det blir gitt prioritet for at de viktigste utbedringer, fornyelser og nyetableringer blir gitt. Det henvises til avdelingens EBA plan for 2015.

2014 2015 Dokument 5 13 3 Et gjennomgående tema som Ombudsmannsnemnda har opplevd gjennom alle befaringene i 2014, er lang behandlingstid for sikkerhetsklarering. Ikke minst for de vernepliktige mannskapene. At et betydelig antall soldater opplever at avgjørelsen på klareringer ikke foreligger før kun kort tid før dimisjon, er ikke holdbart. Dette vil nemnda følge opp. 4 Stortingets Ombudsmannsnemnd for Forsvaret takker for en meget nyttig og god befaring. 4. ANDRE INNSPILL FRA NEMNDA 4.1 Tillitsmannsordningen i Forsvaret. Ombudsmannsnemnda og Ombudsmannen skal, i følge reglementet for Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO), rapportere til Stortinget hvordan denne ordningen fungerer. Gjennom nemndas arbeid, og øvrig arbeid ved Ombudsmannens kontor, kan det med stor trygghet berettes at denne ordningen fungerer meget tilfredsstillende. Nemnda møter jevnlig representanter for TMO ved sine befaringer, og samtaler med representanter for Landsrådet. Og i 2014 deltok hele nemnda på Landskonferansen. I tillegg gjennomfører Ombudsmannen og hans direktør ved kontoret, kontinuerlig undervisning ved de lokale og regionale tillitsmannskurs. Ombudsmannen møter fast som observatør i Landsstyret. Ved behov avholdes det også møter med Landsrådet. Det vises for øvrig til TMO sitt vedlegg til Dokument 5. 4.2 Bedriftshelsetjenesten Forsvarets Bedriftshelsetjeneste (FBHT) orienterte Ombuds mannsnemnda om sitt arbeid i møte i desember. FBHT har bestått siden 1991, og er fra januar 2015 reorganisert. 40 årsverk, de aller fleste organisert i regionale funksjoner, er med å bidra til en tilgjengelig og likeverdig tjeneste for alt personell i Forsvaret. Hovedarbeidsområdet er å bidra med faglig rådgivertjeneste overfor alt av Forsvarets virksomheter innenfor helse, miljø og sikkerhet. Dette i samsvar med arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifters krav. FBHT fremstår som et viktig forebyggende arbeid i hele Forsvarets organisasjon, for befal, sivilt ansatte og vernepliktig mannskap. Innenlands og utenlands. I tillegg til rådgivning og forebyggende arbeid, foretar FBHT også kartlegginger, helseovervåking og undervisning. Noen av områdene som det i særdeleshet er fokus på er belastning på innsatspersonellet. Personell som beskrives som særdeles motiverte og har en svært høy ytelsesevne og dermed også en tøff belastning og slitasje. Både fysisk og psykisk. Likeså er det fokus på stadig omstilling i Forsvaret, med de utfordringer og til dels store frustrasjoner som personellet opplever. Ombudsmannsnemnda erfarer at FBHT inngår som en betydelig ressurs for ivaretagelse av personellet i Forsvaret. 4.3 Ansattes fagforeninger Gjennom sine befaringer møter alltid Ombudsmannsnemnda representanter for de ansattes fagforeninger. Både militær og sivile. Ved sine orienteringer bidrar disse til å tegne et bilde av de utfordringer og problemstillinger de ansatte opplever ved sine avdelinger. Det er verdt å merke seg at det gis mye gode tilbakemeldinger hvordan de ulike avdelingene involverer og inkluderer de ansattes organisasjoner i sitt daglige arbeid. Gjennomgående er det frustrasjon over stadige endringer og krav til effektivisering i Forsvarets organisasjon. Dette beskrives ofte med begrepet omstillingstretthet. Nemnda mener at dette må tas på alvor, slik at de ansatte kan oppleve en større grad av forutsigbarhet og trygge rammer omkring sine oppgaver. Nemnda har ikke hatt anledning til å møte alle fagforeninger nasjonalt. Men har hatt anledning til å møte BFO (Befalets Fellesorganisasjon) og NOF (Norges Offisersforbund) til egne samtaler. Ikke overraskende fremholdes det av disse de samme utfordringer og problemstillinger som nemnda møter lokalt ved sine befaringer. Stikkordene kan listes slik: Gjennom år har Forsvaret intern effektivisert med 0,5 % hvert år. Med relativt gode resultater. Når nå all statlig virksomhet skal pålegges en interneffektivisering på 0,5 %, er organisasjonene bekymret for at dette vil medføre et ytterligere krav til effektivisering i Forsvaret. Bemanningen i Forsvaret. Det henvises til politiske signaler om en styrket bemanning i Forsvaret. Organisasjonene hevder at en god del fagmiljøer er marginalt bemannet, og at vedtatte budsjetter gis lite rom for å styrke og sikre bemanningssituasjonen. Samsvar mellom oppdrag, resurser og ambisjoner. Organisasjonene viser til at de siste langtidsplanene i Forsvaret har hatt som ambisjon å skape balanse mellom oppdrag, ressurser og ambisjoner. Dette oppleves ikke å være innfridd. Det vises til at mye av de nye investeringene i materiell og systemer viser seg å bli mer kostbare enn forutsatt. Dette skaper en ubalanse. Fagmilitært råd ny langtidsplan. Organisasjonene største bekymring er knyttet til involvering, og da særskilt lokal involvering, og tilgang på grunnlagsdata. Erfaringene fra tidligere prosesser, viser at dette kan være utfordrende å få til på en god måte. Beredskap og senket responstid. Det uttrykkes bekymring fra organisasjonene knyttet til ambisjonene om økt beredskap og redusert responstid. NOF og BFO hevder at en slik beredskap og responstid ikke kan gjennomføres uten at det tilføres økte ressurser, og at nødvendige avtaler knyttet til arbeidstid og kompensasjoner avklares.

14 Dokument 5 2014 2015 Ny personell og befalsordning. Organisasjonene er bekymret over manglende medvirkning av prosessene. De opplever at de forholdene som de har spilt inn, i svært liten grad er hensynstatt i arbeidet. Likeså at det i meldingen var signalisert at det var 3 ulike modeller som skulle utredes i forhold til Befalsordningen. Organisasjonene erfarer at det i realiteten kun er utredet en modell. Noe som ikke er i tråd med meldingen til Stortinget. Konkurranse utsetning av renhold i Forsvaret. NOF og BFO viser til FD sin beslutning om konkurranseutsetning av renholdstjenesten i Forsvaret. Det hevdes at denne beslutningen ikke er tilstrekkelig utredet. Det er usikkerhet knyttet til tallgrunnlag som tilsier at dette er en god økonomisk avgjørelse, samt alle de særskilte forhold som Forsvaret har, blant annet knyttet til sikkerhet. 4.4 Forsvarsbygg Ombudsmannsnemnda har avholdt et møte med representant fra Forsvarsbygg, Dette på bakgrunn av en rekke innspill særskilt knyttet til FD sin beslutning om konkurranseutsetning av renholdstjenesten i Forsvaret. Nemnda vil selvsagt ikke legge seg opp i det som måtte være av politiske spørsmål i denne saken. Nemnda er og skal være opptatt av ivaretagelse av personellet, også når slike omstillinger varsles. I tillegg har også nemnda registrert en betydelig bekymring til særskilte forhold ved en rekke avdelinger knyttet til sikkerhet. Møte med Forsvarsbygg gav nemnda svar på en rekke spørsmål knyttet til ivaretagelse av de ansatte ved en konkurranseutsettelse av renholdstjenesten. En tjeneste som er sterkt kvinnedominert, med en relativt høy gjennomsnittsalder. 360 årsverk fordelt på ca 420 medarbeidere. Det ble orientert fra Forsvarsbygg om at det dreier seg om 1400 bygg med en samlet areal på 980.000 kvm spredt over hele landet. Det er viktig for Ombudsmannsnemnda at løsninger som skal velges, sikrer de ansatte rettigheter knyttet til gjeldende avtaleverk, herunder regler ved virksomhetsoverdragelse, samt opprettholdelse av pensjonsrettigheter. Nemnda erfarer at Forsvarsbygg vil vektlegge dette, og at en implementering av en ny ordning er utsatt i tid til medio sommer 2016. Dette blant annet for å sikre gode løsninger for de ansatte. 4.5 Veteranarbeidet Ombudsmannsnemnda har gjennomført møte med Forsvarets Veteraninspektør(FVI). Anerkjennelse og ivaretagelse av alle veteraner i Norge definert som personell som har gjort tjeneste for Norge i internasjonale operasjoner siden 1947 og frem til i dag. Omkring 100.000 kvinner og menn kommer inn under denne definisjonen. Ombudsmannsnemnda er glad for det betydelige arbeidet som stadig styrkes, og at vi som nasjon i stadig sterkere grad erkjenner det viktige arbeidet som er gjort, og som gjøres av norsk personell. Siste handlingsplan viser en rekke betydelige punkter og ordninger som bidrar til økt oppmerksomhet og bedre ivaretagelse av veteranene og deres miljø. Her kan nevnes: Bedre kompensasjonsordninger, blant annet i samarbeid med Statens pensjonskasse. Forsvarets ettårsprogram for ivaretagelse ved hjemkomst. Etablering av Forsvarets Veteranavdeling som en del av Forsvarets ledelse Markering av Veterandagen hvert år den 8. mai. Markering av minnedagen for falne i tjeneste for nasjonen hver første søndag i november. Styrking og utbygging av Bæreia veteransenter Etablering av nettportalen «itjenestefornorge.no» som inviterer alle veteraner til å fortelle sine historier. Forsvarets veterankonferanse I tillegg fastsettes det i eget reglement hvordan oppfølgingen av personellet fra internasjonale operasjoner skal gjøres. Herunder forutsettes det en langt mer effektiv samhandling mellom militær og sivil sektor. Gjennom en bedre koordinering, større kompetanseoverføring og erfaringsdeling, forutsettes det at den sivile sektoren skal ta et større ansvar for oppfølgingen av veteranene. Ombudsmannsnemnda vil følge dette arbeidet med stor oppmerksomhet. 4.6 Allmenn verneplikt Helt fra 1985 har det vært adgang for kvinner til frivillig å avtjene militærtjeneste. Den 14. juni 2013 vedtok Stortinget reell allmenn verneplikt, og dermed at plikten til å verne om Norge gjøres uavhengig av kjønn. I 2015 vil alle norske kvinner som er født i 1997 være vernepliktige, og det forventes at kvinneandelen totalt sett vil øke. Forsvaret er imidlertid ikke fullt ut rustet til å tilby kvinner den kvaliteten som forventes. Dette gjelder først og fremst sanitærforhold, uniformer og utstyr. KNM Harald Haarfagre i Stavanger er rekruttskole for alle som skal avtjene verneplikten i Sjø- og Luftforsvaret. Leiren fremstår som godt drevet og både ledelsen og det øvrige befalet får gode tilbakemeldinger fra de vernepliktige. Likevel er det flere åpenbare mangler når det gjelder boforhold, sanitære anlegg og idrettsanlegg. Her bor opptil 10 soldater på enkelte rom, og det medfører trangboddhet og dårlig inneklima. Det største problemet er likevel manglende dusj- og toalettkapasiteter for kvinner. Det er gjennomført midlertidige løsninger hvor kvinnene har overtatt dusjene som var ment for befalet. Kapasiteten er imidlertid ikke tilstrekkelig for å dekke behovet når flere kvinner skal avtjene verneplikten, samt at dette bare skyver problemet over på befalet. For å tilrettelegge toalett for kvinner, er urinalen på herretoaletter fjernet og det er gjort om til unisex toalett. Det sier seg selv at dette ikke er holdbart i lengden.

2014 2015 Dokument 5 15 HMKG Gardeleiren på Huseby utenfor Oslo er den største verneplikts-leir for Hæren. Det er både populært og prestisjefullt å avtjene militærtjenesten i Garden, selv om leiren er 30 år gammel og ikke laget for begge kjønn. Innføring av verneplikt for kvinner har medført at forholdene er blitt dårligere både for kvinner og menn. Dette skyldes trangboddhet og mangel på sanitære anlegg for begge kjønn. I tillegg har det fått den konsekvens at troppsbefalets kontorforhold er forringet, ved at opptil fire offiserer nå må dele kontor. Tillitsvalgte har også rapportert at uniformer og ryggsekker ikke er tilstrekkelig tilpasset kvinnelig anatomi og størrelse. Eksemplene med manglende tilpassing for kvinner i Forsvaret er nok ikke unntaket, men heller regelen. Ombudsmannsnemnda anmoder Stortinget å sørge for tilstrekkelig midler slik at allmenn verneplikt kan gjennomføres i praksis etter nåtidens krav og forventninger. 4.7 Human kapital I det norske Forsvaret investeres det betydelige beløp i nytt krigsmateriell, slik som fregatter, kampfly og forskjellige våpensystemer. Dette er viktig, men Ombudsmannsnemnda blir betenkt når det investeres lite i de som skal betjene krigsmateriellet. Personellet er tross alt den viktigste resursen i det norske forsvar! Gjennomgående er offiserskorpset svært dyktige og dedikert til den oppgaven de skal utføre. Nemnda har mottatt signaler på at det utdannes for få offiserer i forhold til morgendagens behov, ved at det ikke tas tilstrekkelig hensyn til at mange velger å avslutte den militære karrieren etter endt plikttjeneste. Et annet problem er forslaget til ny offisersutdanning som fremkommer i St. meld. 14 (2012 2013) «Kompetanse for en ny tid». Det foreslås av økonomiske hensyn, at enkelte fag kan «kjøpes» av private og offentlige utdanningsinstitusjoner utenfor Forsvaret. I dag er den militære forståelse forankret og inkorporert i alle fag ved Forsvarets skoler. Ombudsmannsnemnda frykter at den militære grunnforståelsen kan bli svekket hvis sivile aktører overtar deler av undervisningen. Det er også essensielt at offiserer og soldater har tilgang til gode treningsfasiliteter. Idrettsanlegget ved Haakonsvern i Bergen er et godt eksempel på dette. I tillegg til muligheter for fysisk trening, er dette også et viktig velferdstilbud. Nemnda observerer dessverre at forholdene ikke er like gode alle steder, og spesielt kan nevnes idrettsanleggene ved Krigsskolen på Linderud, KNM Harald Haarfagre og ved 138 Luftving på Ørlandet. Eksemplene er ikke uttømmende, men felles for disse idrettsanleggene er at de er gamle, slitte og trange med dårlig ventilasjon- og garderobeforhold. Et annet område som krever utbedringer er kontorlokaler for befalet. I flere leirer har dette området blitt nedprioritert i en årrekke, og befalet er henvist til trange og dårlige kontor som arbeidstakere i privat sektor nok ikke ville akseptere. Ombudsmannsnemnda mener at det er behov for store investeringer i EBA (eiendom, bygg og anlegg) slik at Forsvaret kan fremstå som en fremtidsrettet og interessant arbeidsplass. Uten personellet intet forsvar! 4.8 Sikkerhetsklarering Ombudsmannen og Ombudsmannsnemnda har mottatt mange klager fra vernepliktige og befal vedrørende lang saksbehandlingstid i forbindelse med sikkerhetsklarering. Ombudsmannen har ved flere anledninger tatt dette opp med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) uten at dette har medført noen nevneverdig bedring av saksbehandlingstiden. Ombudsmannen har stor forståelse for nødvendigheten av arbeidet til NSM og FSA, men opplever at saksbehandlingstiden er altfor lang. Årlig avtjener mellom 8.000 og 9.000 kvinner og menn førstegangstjenesten. Forsvaret har definert arbeidsoppgavene slik at over 90 % av dem må sikkerhetsklareres. Det har lenge vært et problem å sikkerhetsklarere soldater med dobbelt statsborgerskap og for dem som har foreldre med utenlandsk opprinnelse. Her er innhenting av data fra utlandet problemet og da særlig fra de nasjoner som vi ikke har samarbeid med. Men også for etnisk norske er det i dag problemer knyttet til tidsperioden det tar å få sikkerhetsklarering. Vi har mottatt opplysninger om soldater som først har fått sikkerhetsklareringen 14 dager før de dimitterer. Ombudsmannsnemnda ser veldig alvorlig på dette og mener at hvis dette ikke bedres kan det være med på å svekke den allmenne oppslutning om verneplikten. For befal som har mistet sikkerhetsklareringen, er problemet om mulig enda større. De kan vente i årevis på avgjørelsen av sikkerhetsklareringen, og i mellomtiden kan de ikke utføre sine ordinære arbeidsoppgaver. Dette oppleves som en svært vanskelig og traumatisk tid for alle involverte. Ombudsmannen har mottatt klager fra flere offiserer som mistet sin klarering i 2013 og som fremdeles ikke har fått en endelig avgjørelse. I en sak opplyste NSM at klager må beregne en saksbehandlingstid på ni måneder. Det er nå gått 14 måneder og saken er fremdeles ikke avgjort. Ombudsmannsnemnda mener at denne type saker er alvorlige og utsetter den enkelte offiser for unødig store plager i påvente av å få sin sak avgjort. Ombudsmannen varslet Stortingets Kontroll- og Konstitusjonskomite i brev av 15.12.2014 om de problemene som vernepliktige og befal opplever. Vårt ønske er at NSM og

16 Dokument 5 2014 2015 FSA blir gitt tilstrekkelig kapasitet til å gjøre arbeidet med sikkerhetsklarering av soldater og ansatte i Forsvaret på en god og rasjonell måte. Gjenpart av brevet ble sendt til Forsvarsministeren, Forsvarssjefen, NSM og FSA. Forsvarsdepartementet har meddelt at klareringsmyndigheten i FSA er blitt styrket samt at de har bedt Forsvaret og NSM prioritere disse oppgavene. Ombudsmannen og nemnda er tilfreds med den raske responsen og vil for 2015 følge disse sakene tett. 4.9 Vaksineplikt Ombudsmannsnemnda har tidligere beskrevet vaksineplikten i Forsvaret. I Dok 5 for 2013 konkluderte det med at vaksineplikten i medhold av Vernepliktsloven og Forsvarspersonell loven, er i overensstemmelse med Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin. Ombudsmannen har undersøkt konsekvensene hvis vernepliktige nekter å la seg vaksinere. FSAN har opplyst at de som under sesjon del 1, oppgir at ikke aksepterer å la seg vaksinere, vil sannsynligvis ikke bli innkalt til førstegangstjeneste. Dersom noen nekter å la seg vaksinere under innrykk, vil helseprofilen bli nedskrevet til «ikke feltdyktig». Etter en helhetsvurdering kan dette medføre dimittering. Det er imidlertid ytterst få som nekter å bli vaksinert. 4.10 Internasjonal arbeid DCAF Ombudsmannen og direktøren deltar i internasjonalt arbeid gjennom DCAF «The Geneva Center for Democratic Control of Armed Forces». Hvert år samles Ombudsmenn fra store deler av verden, og i 2014 ble konferansen avholdt i Genève, med 66 representanter fra 37 forskjellige nasjoner. Temaene denne gangen var Forsvarets bruk av sosiale medier og omdømmebygging. Norge har spilt en sentral rolle i etableringen av DCAF, og bidrar kontinuerlig i utviklingen av demokratiske Ombudsmannsordninger i andre land. 5. SAKER BEHANDLET AV OMBUDS MANNENS KONTOR Ombudsmannen har i 2014 behandlet 55 registrerte saker fra vernepliktige. I tillegg til de formelt registrerte klagesakene er det behandlet en rekke henvendelser hvor Ombudsmannens kontor har gitt råd og veiledning, og bidradd til å løse saker ved uformell kontakt med partene. Sakstema som behandles oftest er omtalt nedenfor. Andelen av henvendelser hvor klageren helt eller delvis er gitt medhold, synes å holde seg på et stabilt nivå, med ca. ¼ i 2014. Klagesakene behandles hovedsakelig av Ombudsmannen ved direktøren (advokat). 5.1 MENIGE MANNSKAPER Saksfordelingen for menige: Sakstyper for menige: 2014 2013 Verneplikt, utskriving, rulle føring 3 1 Innkalling, fremmøte, fritak, utsettelse 2 4 Opptjening, godskriving, tjenestetidens lengde, mm 2 0 Beordring, overføring, forflytning, dimittering mm 7 8 Tjenesteforhold, sikkerhetsklarering, tjenestebevis 13 6 Uniformer, personlig utstyr, erstatning for tap 0 1 Permisjoner 1 1 Disiplinær og straffesaker 2 1 Godtgjørelser, økonomiske forhold 7 5 Sykesaker 16 15 Sosiale saker 2 6 Totalt 55 48 Verneplikt utskriving, rulle føring Gjennom året behandler Ombudsmannens kontor en rekke telefoniske og besøksmessige henvendelser under denne gruppen. Skriftlige klagesaker under denne gruppen er 3 for 2014. De fleste henvendelser gjelder spørsmål om rettigheter, alternative tjenestemuligheter, muligheter for valg av tjenestestart og nytt tjenestested. Ombudsmannens befatning med denne sakstypen består ofte i rådgivning og veiledning, og det virker som Vernepliktsverket strekker seg langt for å imøtekomme personlige ønsker fra vernepliktig personell. Oppklarende samtaler har ofte resultert i at vernepliktige ikke har funnet grunn til en videre skriftlig klagebehandling. En del henvendelser har skjedd fra personell som ønsker å utføre førstegangstjeneste, men som ikke er blitt innkalt, eller er fritatt av medisinske årsaker. På bakgrunn av prinsippet om allmenn verneplikt er det mange som feilaktig tror at de har rett til førstegangstjeneste. Innkallingsstyrken til førstegangstjeneste er

2014 2015 Dokument 5 17 imidler tid basert på Forsvarets behov, og enkelte har derfor blitt skuffet når de ikke får avtjene førstegangstjeneste. Innkalling, fremmøte, fritaking, utsettelse I 2014 er det registrert 2 saker under denne gruppen. Det er i tillegg behandlet en del telefoniske henvendelser som ikke har nødvendiggjort formell saksregistrering. Søknader om utsettelse/fritak for repetisjonsøvelser medfører sedvanlig forholdsmessig mange henvendelser fra personer som mener at fravær fra arbeidet eller hjemmet vil medføre store ulemper for både arbeidsgiver og familie. Selvstendig næringsdrivende begrunner ofte fritaks behovet med økonomiske følger for virksomheten. I utgangspunktet er det tradisjonelt en streng praktisering av regelverket om utsettelse med tjeneste, fordi mange søkere fremfører nokså like begrunnelser for å få utsettelse. Aktuelle saker i denne saksgruppen krever ofte grundige undersøkelser med hensyn til holdbarheten i søkerens fremførte begrunnelse, og en nøye avveining mellom søkerens personlige interesser og Forsvarets tjenstlige behov. Det er imidlertid Ombudsmannens erfaring at militære myndigheter viser stor vilje til å imøtekomme velbegrunnede behov hos mannskapene. I Utsettelse av førstegangstjenesten Ombudsmannen for Forsvaret mottok den 2. desember 2013 klage fra en soldat som ikke fikk utsettelse av førstegangstjenesten med 3 måneder pga. lederoppgave i buekorps. Soldaten fikk innkallelse til førstegangstjeneste i HMKG med oppmøte den 31. mars 2014. Imidlertid var han valgt til sjef i et buekorps for sesongen 2014. Han søkte derfor om utsettelse av førstegangstjenesten med 3 måneder. Vernepliktsverket avslo søknaden i vedtak av 28. august 2013, og viste til at liknende søknader er blitt avslått. Soldaten påklaget avslaget til Forsvarsdepartementets klagenemnd i verneplikts saker. Klagenemden kom den 16. oktober 2013 enstemmig til at klagen ikke kunne gis medhold. Han klaget saken videre til Ombudsmannen for Forsvaret da han mente at andre ledere av buekorps har fått innvilget utsettelse av samme årsak. Forsvaret på sin side hevder at de har flere eksempler på at søknader med tilsvarende begrunnelse har fått avslag. At én leder av et buekorps skal ha fått utsettelse danner likevel ingen presedens. Da innvilgelser vanligvis ikke er like godt begrunnet som avslag, er det vanskelig å fastslå hva som ligger bak vedtaket. I forskrift om utskriving og verneplikt 10-1 heter det: «Utsettelse kan bare gis på grunn av omsorgs- og pleieansvar, jf. 10-6 til 10-8, husdyrhold, utdanning, andre vektige velferdsgrunner eller når samfunnsinteresser krever det. Den vernepliktige må selv søke om eller gi samtykke til å få utsettelse.» Det aktuelle kriteriet her er «andre vektige velferdsgrunner». Den naturlige forståelsen av dette begrepet er prekære familiære eller sosiale forhold. Det er imidlertid tvilsomt at hobby- og fritidsaktiviteter kommer inn under begrepet «vektige velferdsgrunner». Det er opplyst at ved ett tilfelle i 2010 fikk en leder av et buekorps utsettelse, og spørsmålet er om klager er utsatt for urimelig forskjellsbehandling. Forsvaret på sin side sier at generelt sett vil alle søknader om utsettelse grunnet verv i buekorps bli avslått. Det gjøres imidlertid individuelle vurderinger hvor også andre forhold kan være avgjørende samt hvilken kontingent en tilhører. Ombudsmannen er enig med Forsvaret, at ett enkelt tilfelle ikke kan gi presedens for hvordan liknende saker skal behandles i fremtiden. Generelt sett vil verv av fritids- og hobbyaktiviteter gi avslag. På denne bakgrunn vil avgjørelsen i denne saken være i tråd med vanlig praksis og dermed ikke medføre urimelig forskjellbehandling. Ombudsmannen for Forsvaret fant at avslaget på søknad om utsettelse var i overensstemmelse med regelverket og praksis. Opptjening, godskriving, forflytning, tjenestetidens lengde, tjenestelettelser Det er registret 2 saker under denne gruppen i 2014, og det gjelder i begge tilfeller tjenestetidens lengde. Arbeidstiden for tjenestepliktige mannskaper er regulert i «Bestemmelser om utskriving og verneplikt (BUV) del5 Forvaltning av mannskaper under førstegangstjeneste.» Her heter det at alle kategorier personell som avtjener første gangstjeneste skal ha tilnærmet likt antall timer i tjeneste. Den programmerte tjenestetiden skal ikke overstige 42 ½ time pr. uke eller 42 ½ time i gjennomsnitt pr. uke over en periode på 12 uker. Ombudsmannen mottok en bekymringsmelding fra hovedtillitsvalgte for Sjøforsvaret, som kunne opplyse at for verne pliktige ved Ramsund Orlogsstasjon har det over leng re tid vært underbemanning. Dette har resultert i at soldater har fått inndratt permisjoner og arbeidet langt utover den lovlige arbeidstid. Ombudsmannen tilskrev Forsvarssjefen for å få avklart hvordan arbeidsoppgavene ved Ramsund Orlogsstasjon (ROS) skulle løses innenfor rammen av BUV. Forsvarssjefen responderte raskt og opplyste at det er gjennomført endringer som blant annet medfører en økning i antall soldater ved ROS slik at arbeidsoppgavene kan løses innfor rammen av BUV.

18 Dokument 5 2014 2015 Beordring, overføring, forflytning, frabeordring, dimittering, tilbakeføring i grad I 2014 er det under denne gruppen journalført 7 nye saker. I tillegg blir saker løst uten at det er påkrevd med skriftlig saksbehandling. Det kan gjelde spørsmål som i enkelte tilfeller er basert på misforståelser om faktum og regelverk, og hvor misforståelser enkelt er blitt oppklart etter Ombudsmannens telefoniske kontakt med den aktuelle avdeling. Det forekommer tidvis henvendelser fra soldater som er misfornøyd med å bli overført til et nytt tjenestested eller annen tjeneste. Spørsmål kan gjerne være basert på skjønnsmessige vurderinger med hensyn til en persons egnethet for en bestemt tjeneste eller utdanning. I noen tilfeller fremkommer opplysninger av sosial-medisinsk karakter som gir grunn til en individuell behandling av rette instans i Forsvaret. Under dette tema er det tidvis også spørsmål om adgang til førtidsdimisjon for å påbegynne en utdanning eller tiltre en ny stilling. Det virker som de fleste saker blir løst i samsvar med soldatenes behov. Tjenesteforhold, sikkerhetsklarering, tjenesteuttalelse For 2014 er det registrert 13 saker under denne gruppen. Det har også vært en del henvendelser fra soldater med spørsmål om sammenligning av tjenesteforhold ved forskjellige militære avdelinger eller våpengrener, idet enkelte soldater er usikre på om tjenesteforhold i andre avdelinger kan være mer fordelaktige. Et gjenganger-tema gjelder manglende sikkerhetsklarering. I flere tilfeller tar det uforholdsmessig lang tid før soldater får avklart sikkerhetsklarering, med den konsekvens at de ikke kan tiltre en forutsatt tiltenkt tjenestestilling. Ombudsmannen har tatt opp dette problemet med Forsvaret uten at det har medført nevneverdig bedring. Derfor har Ombudsmannen beskrevet problemet for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, med anmodning om nødvendige resurser til Forsvarets sikkerhetsavdeling og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, slik at de kan få utført sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Tjenesteuttalelse etter avtjent førstegangstjeneste medfører i enkelte tilfeller henvendelser fra personer som mener å ha gjort en bedre innsats og fortjener bedre karakterer enn det som er kommet til uttrykk i tjenesteuttalelsen. I noen tilfeller hevder soldaten at det er bestemte enkeltstående episoder eller forhold til andre personer, menige eller befal, som har resultert i en feil karakterfastsettelse. For Ombudsmannens kontroll blir det vurdert om det foreligger formelle feil ved utstedelsen av tjenesteuttalelsen, og eventuelt om skjønnsmessige vurderinger kan være basert på usaklige eller utenforliggende hensyn. Permisjoner Under denne gruppen er det i 2014 bare registrert 1 skriftlig klagesak. Det er imidlertid mottatt en del henvendelser med spørsmål om fortolkning og praktisering av permisjonsdirektivet. Ved innvilget velferdspermisjon må tjenstlige oppdrag ofte overføres til andre mannskaper, og det er derfor viktig at medsoldatene føler rettferdighet og en så vidt mulig lik praktisering av permisjonsdirektivet. Disiplinær- og straffesaker I 2014 er det mottatt 2 saker under denne gruppen. Kontoret har også bistått med generell rådgivning, samt at det er viktig at den refsede utnytter de ordinære klagemulighetene innen Forsvaret. Godtgjørelser økonomiske forhold I 2014 er det under denne gruppen registrert 7 saker fra mannskaper. For øvrig er forskjellige spørsmål vedrørende regelverk besvart telefonisk. Saker av økonomisk karakter kan gjerne være registrert under andre spesielle sakstyper, f.eks. sosiale saker, botillegg, næringsbidrag, økonomiske erstatningssaker m.m. I Sluttbonus Ombudsmannen for Forsvaret mottok klage fra HTV-Sjø på vegne av personellet som inngikk beredskapskontrakt med Forsvaret i fm. «Operation Ocean Shield». De mener seg «lurt og urettferdig behandlet» da de ikke fikk utbetalt sluttbonus på kr 20.000, slik de var blitt lovet ved kontraktsinngåelsen. I følge opplysninger Ombudsmannen mottok ble soldater på våren 2013 vervet til oppdraget med lovnad om sluttbonus på kr. 20.000 og i alt 67 vernepliktige inngikk beredskapskontrakt. Ultimo september 2013, mens oppdraget pågikk, fikk mannskapet beskjed om at regelverket var feiltolket, og korrekt sluttbonus vil være om lag kr 11.666. Det vises til Tjenestetvistloven 13, som setter klare begrensninger i å gi noen tjenestemenn dårligere eller bedre vilkår enn hva tariffavtalen tilsier. Ombudsmannen ba Forsvarssjefen vurdere om det er noen muligheter for å yte en form for kompensasjon til soldatene som deltok på «Operation Ocean Shield», samt en redegjørelse om hvordan tilsvarende hendelser skal unngås i fremtiden. Forsvarsstaben (FST) har forståelse for uheldigheten av at personellet ble feilinformert, men med henvisning til Tjenestetvistloven 13 kan ikke en feil rettes ved å begå en ny feil. For å unngå lignende hendelser for fremtiden har FST bedt Forsvarets personell og vernepliktssenter