1
Forside: Belysningsmaster ved Norsk Oljemuseum, Kjeringholmen. Foto: Turid Haaland 2
Forord Byens sentrum har i vår tid fått en viktig rolle som samlingssted, ikke bare på dagtid, men også langt ut i de mørke timene. Viktige bygninger og uterom i sentrumssonen blir da også underlagt spesielle krav til kvalitet. De fleste bygninger og uterom er planlagt for dagslys-situasjoner. Skal en bykjerne virke tiltrekkende også som møtested på kveldstid og i vinterhalvåret er det viktig at belysning av de samme uterom og bygninger blir viet spesiell oppmerksomhet. Tidligere har belysning av gater og plasser hatt trygghet og sikkerhet ved bevegelse - og da helst bilens bevegelser - som viktigste formål. I tillegg har eiere av private bygninger lagt vekt på å skape tydelige atkomstsituasjoner og tiltrekkende utstillingsvinduer og reklameskilt. Ut over dette har en bevisst, estetiske og spennende lyssetting i byplansammenheng vært heller fraværende. Flere byer i verden ser nå kveldsbelysningen som et viktig innsatsområde for å gjøre sentrene trygge å ferdes i, men også som en mulighet til å beskrive soner i forhold til hverandre og til å gjøre spesielle bygninger og uterom vakrere eller mer tiltrekkende. Byene Lyon og Barcelona er i nyere tid kjent for å ha jobbet bevisst med sentrumsbelysningen. Også i byer som Jerusalem og Las Vegas har man et bevisst forhold til byens belysning, men med noe forskjellig utgangspunkt og resultat! Innenfor belysning er det i de senere årene utviklet spennende design vedr. belysningsarmaturer og lyskilder med ny teknikk, bl.a. såkalt fiberlys og diodelys. Elektronisk lyssetting er ellers ved å inngå i urbane, kunstneriske uttrykksformer. Med elektrisk lys er det i dag mulig å koreografere det offentlige byrommet både til hverdag og fest. Vi ønsker i Stavanger å være i teten når det gjelder lyssetting som virkemiddel i prosessen med å gjøre byens sentrum mer tiltrekkende, også i forbindelse med byens rolle som Europeisk Kulturhovedstad i 2008. Stavanger 01.10.2004, sist korrigert 20.06.05 Halvor S. Karlsen direktør Anne S. Skare byplansjef Turid Haaland sjefarkitekt/prosjektleder 3
4
Juridisk bindende retningslinjer for belysning i Stavanger sentrum iht. plan- og bygningsloven 74 nr 2 Vedlegg til retningslinjer refererer til Vedlegg 1a: Kart 1, datert KB 01.10.2004, sist korrigert/vedtatt 20.06.05 Vedlegg 1b: Kart 2, datert KB 01.10.2004, sist korrigert/vedtatt 20.06.05 Vedlegg 1c: Tekniske spesifikasjoner, datert Teknisk drift/ Lyse Nett AS 20.06.05. Målsetting og strategi for utendørs belysning Målsetting Strategi Det skal i tillegg til veileder utformes juridisk bindende retningslinjer for belysning i sentrumssonen, iht. pbl 74 nr 2 og bestemmelse 4, pkt IV i Kommunedelplan Stavanger Sentrum 1994-2005, vedtatt av bystyret 02.09.1996. Retningslinjer skal ikke legge opp til absolutte standarder eller typer armaturer (som til enhver tid vil framgå av et oppdatert teknisk vedlegg 1c), men gi en avklaring av overordnede, estetisk vurderte belysningsstrukturer, faglig forsvarlige planleggingsprosesser og klare godkjenningsrutiner. Det er et overordnet mål for Stavanger kommune å utvikle og forbedre sentrumssonen. Funksjonell, estetisk og karakterfull utforming av byens rom skal være et positivt bidrag i dette arbeidet. Stavanger sentrum skal foruten å være et handelssenter også utvikles til å fungere som møterom og kulturarena hele døgnet. Det er derfor viktig at sentrumssonens identitet og særpreg også kan oppleves i mørket om kvelden og natten. Offentlig belysning skal inngå i en overordnet strategi der brukerens orientering i bybildet, og opplevelse av trygghet, samordnes med en byarkitektonisk, estetisk og stemningsskapende utforming av belysningsmiljøet. Herunder er samordning av lyssetting, fokusering ved bruk av lys, begrensning mht. diverse lyssetting og energiøkonomisering av stor betydning. Det skal i gatebruksplaner og opparbeidelsesplaner innarbeides estetiske vurderinger vedr. belysning og lyssetting av gater, strøk/plasser, enkeltbygg, fasaderekker og landemerker i sentrumssonen. Det skal settes kvalitetskrav/ estetiske krav til det tekniske utstyret. Det kan også settes kvalitetskrav/estetiske krav til andre lyskilder som reklamelys, vinduslys og privat utendørs belysning som vil samvirke med den offentlige belysningen. Stærke Louis - pullert brukt på deler av Blå Promenade. 5
Sammensatt belysning ved MagasinBlaa i Stavanger: - Belysning av gangvei v/pullertbelysning - Spotbelysning fra utbygg/overheng - Indirekte belysning ut fra kafé - Reklamebelysning fra toalettbygg Foto: Terje Børsheim - Belysning fra juledekorasjon 6
1. Områdeavgrensning, endring av retningslinjer og utendørs privat belysning 1.01. Områdebegrensning 1.01.01 Retningslinjer med vedleggene 1a, 1b og 1c gjelder innenfor samme avgrensning som Kommunedelplan Stavanger sentrum 1994-2005, stadfestet 02.09.1996. 1.02. Endring av retningslinjer med vedlegg 1.02.01 Kommunalstyret for byutvikling kan, etter henvendelser/innstillinger fra Kultur og byutvikling, Teknisk Drift, Lyse Nett, Rogaland Fylkeskommune v/kulturavdelingen, Stavanger Interkommunale Havn, Riksantikvaren, Kystverket eller Statens vegvesen, vedta endringer i retningslinjer med vedleggene 1a, 1b og 1c. 1.04. Privat utendørs belysning i samvirke med offentlig belysning 1.04.01. Private belysningsplaner Privat, utendørs hovedbelysning skal samordnes med planer for offentlig utendørs belysning. Behov for eller ønsker om avvik/endring skal framgå av gatebruksplan eller opparbeidelsesplan og godkjennes av Kommunalstyret for byutvikling. forretningsgater skal vinduslyset i butikkene ikke slukkes før kl 24.00 i vinterhalvåret. 1.04.03 Skilt- og reklamebelysning/logobelysning/annen kommersiell belysning Reklamebelysning skal ikke konkurrere med det generelle belysningsbildet og for øvrig være i samsvar med Vedtekt til pbl. 107. Skilt og reklame, Stavanger kommune, stadfestet av departementet 23.02.1998, gjeldende fra 01.04.1998. 1.04.04 Effektbelysning Spesielle lyseffekter (som reklamebilder på fortau, projisert laserlys, blinkende lys og lignende) tillates kun i forbindelse med arrangementer av kortere varighet og skal godkjennes av Kultur og byutvikling. Se også 6.01.01. 1.05 Privat eller offentlig spesialbelysning 1.05.01 Ved spesielle, tidsavgrensede arrangementer i sentrumssonen (juleutstillinger, høytider, festivaler etc.) skal gjennomgående lysarrangementer godkjennes av Kommunalstyret for byutvikling. 1.04.02 Inngangsbelysning Privat belysning ved hovedinnganger, porter, garasjer etc. skal ikke konkurrere med den generelle belysning i gate/område. 1.04.03 Vindusbelysning/utstillingsbelysning Vindusbelysning/utstillingsbeslysning i butikker og større kontorer skal ha en estetisk, ryddig karakter. I kjøpegater/viktige 7
Bevaring av eldre lysarmatur i Barcelona. Foto: Turid Haaland Ny lysarmatur i Barcelona. Foto: Turid Haaland 8
2. Felles retningslinjer for offentlig belysning 2.01. Ansvar og utførelse, godkjenning, spesielle forhold 2.01.01 Alle offentlige belysningsplaner samt fasadebelysninger mm skal utarbeides i samarbeid mellom Teknisk drift v/vei og trafikk, Lyse Nett og Kultur og byutvikling. Se øvrige etater under de enkelte. Gatebruksplaner, opparbeidelsesplaner og annet fast belysningsopplegg skal godkjennes av Kommunalstyret for byutvikling. 2.01.02 Det må ikke planlegges/etableres lyskilder som vil komme i konflikt med, eller oppfattes som del av lysmerkingen i skipsleden eller navigasjons og merkebelysningen i havnen. Konferer Kystverket v/ Havne- og farvannsavdelingen. 2.01.03 Tiltak som følger av belysningsplanen skal alltid forelegges Riksantikvaren når det gjelder Byparken og miljøet rundt de automatisk fredete anleggene Kongsgård skole og Domkirken. 2.01.04 I henhold til kulturminneloven (kml) 3 første ledd er inngrep i automatisk fredete kulturminner forbudt med mindre det foreligger tillatelse etter kml 8. Riksantikvaren er rette myndighet til å gi en slik tillatelse, jf. forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven 1 nr. 1. Alle inngrep i bygrunnen innenfor Middelalderbyen krever godkjenning av Riksantikvaren før endelig godkjenning i Kommunalstyret for byutvikling 2.02. Utstyr, krav til utforming, plassering, vedlikehold etc. 2.02.01 Det til enhver tid aktuelle/gjeldende tekniske utstyr og armaturer framgår av vedlegg 1c. 2.02.02 I sentrum skal lyskilder, armaturer og stolper/oppheng være av høy kvalitet og gi et bymessig og godt regissert uttrykk. 2.02.03. Generelle regler 1. Armaturer og stolper skal varmgalvaniseres i RAL-farge 7022 - om ikke annet er bestemt/forutsatt. 2. Lys fra armaturer skal ikke virke blendende for biltrafikken, trafikk i havnen, syklister, fotgjengere og andre som oppholder seg eller ferdes utendørs, heller ikke for beboere i omkringliggende bygninger. Uplights må brukes slik at blendingsreflekser unngås. 3. Høyde på stolper med armatur skal ikke være høyere enn gjennomsnittet av tilliggende bebyggelse. Avstand mellom stolper/armaturer skal heller reduseres før høyden økes; herved signaliseres også lavere hastighet. 4. Stolper for armaturer skal ikke være bærerer av søppelbeholdere, diverse tavler, reklameskilt etc. Ev. kan kun mindre sigarett- og tyggegummidunker henges på stolpene. 5. I bestemte situasjoner/områder kan lysstolpene utformes slik at festival-bannere kan henges opp langs gate/plass. 6. Stolper med armaturer må dimensjoneres/plasseres bevisst i forhold til trær. 9
7. I trappeanlegg, på parkeringsplasser, bussholdeplasser etc. kan lysstolper delvis erstattes med innfelt veggbelysning eller pullerter, dersom dette ikke går ut over sikkerheten. 8. Skjeve stolper skal rettes opp umiddelbart. Knuste armaturer skal erstattes straks (av hensyn til universell tilgjengelighet). 9. Ved valg av lyskilde skal det legges stor vekt på god fargegengivelse av bygninger, monumenter og diverse materialer. Gate og prosjekt skal samordnes mht. design og farge. 10. Parkområder skal normalt ha noe lavere belysningsnivå enn byrom, med god fargegjengivelse for grønt. 11. Energieffektive belysningsløsninger skal vektlegges. 2.03. Tidsrom for belysning av offentlige gaterom/uterom/ fasadebelysning/monumenter 2.03.01 Jamfør Belysningsveileder for Stavanger sentrum, Teknisk drift 2004. 3. Soner (se vedlegg 1a og vedlegg 1c) 3.01. Fredet og annen bevaringsverdig bebyggelse/ parkområde/gravlund 3.01.01 Se fellesbestemmelser og 5. Planer for teknisk utstyr og armaturer skal utarbeides i samarbeid med Kultur og byutvikling, Fylkeskommunen v/kulturavdelingen og ev. Riksantikvaren. 3.01.02 Lysarmaturer skal etter hvert suppleres med den armaturtype som i utgangspunktet ble valgt for området. 3.02. Bygningsmasse før 1950 3.02.01 Se fellesbestemmelser. 3.02.02 Master skal normalt plasseres på en side av gaten, med armatur type H. 3.03. Bygningsmasse etter 1950 3.03.01 Se fellesbestemmelser. 3.03.02 Master skal normalt plasseres på en side av gaten, med armatur type I.. 3.04. Boligsone 3.04.01 Se fellesbestemmelser. 3.04.02 Master skal normalt plasseres på en side av gaten, med armatur type J. 3.05. Havnesone 3.05.01 Se fellesbestemmelser. Planer for teknisk utstyr og armaturer skal utarbeides sammen med Stavanger Interkommunale Havn. 10
3.06. Parksone, større grønne områder 3.06.01 Se fellesbestemmelser. Belysningsplan skal utarbeides sammen med Teknisk drift v/park. 3.06.02 Master skal normalt plasseres på en side av gate/vei, med armatur type K. 3.07. Gravlund og større idrettsområder 3.07.01 Se fellesbestemmelser. Belysningsplan skal utarbeides sammen med Teknisk drift v/park. 3.08. Overordnet uterom/plassrom 3.08.01 Se fellesbestemmelser. Belysningsplan skal utarbeides sammen med spesialkonsulent - som del av gatebruksplan eller opparbeidelsesplan. 4. Gater (Se vedlegg 1a og vedlegg 1c) 4.01. Riks- og fylkesveger 4.01.01 Veglysnormalene skal følges (luminansnivå, luminansjevnhet, krav til begrensning til blending og krav til visuell og optisk føring). Se ellers 4.08. 4.01.02 Master med armatur skal normalt plasseres på begge sider av gate/vei, armatur type A. I rundkjøringer brukes armatur type B. 4.02. Kjøregater/kollektivgater 4.02.01 Veglysnormalene skal følges (luminansnivå, luminansjevnhet, krav til begrensning til blending og krav til visuell og optisk føring). Se ellers 4.08. 4.02.02 Master med armatur skal normalt plasseres på begge sider av gate/vei, armatur type C. I rundkjøringer brukes armatur type D. 4.03. Forretningsgater/kontorgater 4.03.01 Lysarmaturer og mastehøyder skal være i samsvar med vedlagte spesifikasjoner, se vedlegg 1c. 4.03.02 Master skal plasseres på en side av gaten, med armatur type E. 4.04. Boliggater 4.04.01 Lysarmaturer og mastehøyder skal være i samsvar med vedlagte spesifikasjoner, se vedlegg 1c. 4.04.02 Master skal plasseres på en side av gaten, med armatur type D. 4.05. Gågater/handlegater 4.05.01 Lysarmaturer og mastehøyder skal være i samsvar med vedlagte spesifikasjoner, se vedlegg 1c. 4.05.02 Master skal normalt plasseres på en side av gaten, med armatur type E. 11
4.06. Gangveier, sykkelveier, parkveier 4.06.01 Lysarmaturer og mastehøyder skal være i samsvar med vedlagte spesifikasjoner, se vedlegg 1c. 4.06.02 Master skal normalt plasseres på en side av gaten, med armatur type F. 4.07. Streder og smau 4.07.01 Lysarmaturer og mastehøyder skal kunne festes til vegg på private og offentlige bygninger og ellers være i samsvar med vedlagte spesifikasjoner, se vedlegg 1c. 4.07.02 Lysarmatur skal være type G. 4.08. Kollektivterminaler, bussholdeplasser, større rundkjøringer/trafikkmaskiner 4.08.01 Teknisk utstyr m/lysarmaturer og plasseringer av disse i ovennevnte anlegg skal utarbeides av spesialkonsulent i samarbeid med Teknisk drift, Lyse Nett AS og Kultur og byutvikling v/byplan. Belysningen skal være med på å heve områdets betydning og historiske og estetiske karakter. Nattbyen, Indiana, Central Canal. Foto: Stephen Graham 4.08.02 Opplegg for belysning skal framkomme i gatebruksplan eller opparbeidelsesplan. 4.09. Gater med speialbelysning 4.09.01 Teknisk utstyr m/lysarmaturer og plasseringer av disse skal utarbeides av spesialkonsulent i samarbeid med Teknisk drift, Ny belysning i Immergade i Århus 12
Lyse Nett AS og Kultur og byutvikling v/byplan. Belysningen skal være med på å heve områdets betydning og historiske og estetiske karakter. 4.09.02 Opplegg for belysning skal framkomme i gatebruksplan eller opparbeidelsesplan. Lysarmaturer skal etter hvert, så langt mulig, suppleres med den armaturtype som i utgangspunktet ble valgt for området. 5. Belysning av byggverk/fasadebelysning (Se vedlegg 1b) 5.01. Monumentalbygg/historiske bygg, gruppe 1 5.01.01 Det skal - ved spesialkonsulent utarbeides prinsipper for nattbelysning av følgende viktige bygninger i Stavanger sentrum: Stavanger Domkirke** Kongsgård skole m/bispekapellet** Valbergtårnet** Kulturhuset på Sølvbergjet Norsk Oljemuseum* Konserthuset i Bjergsted Gamle Toldboden (på Strandkaien)** Skagen 18** Skagen Brygge Hotell Rosenkildehuset* Norges Bank-bygget** * Vernet bygg ** Fredet bygg 5.01.02 For offentlige bygninger i gruppe 1 skal prinsipper for fasadebelysning utarbeides av spesialkonsulent sammen med Teknisk drift, Lyse Nett og Kultur og byutvikling og ev. Rogaland Fylkeskommune v/kulturavdelingen og ev. Riksantikvaren. Prinsipper for denne belysning skal vedtas av Kommunalstyret for byutvikling. 5.01.03 For private bygninger i gruppe 1 skal prinsipper for fasadebelysning utarbeides av spesialkonsulent sammen med eiere av byggene, Teknisk drift, Lyse Nett og Kultur og byutvikling, Rogaland Fylkeskommune v/kulturavdelingen og ev. Riksantikvaren. Prinsipper for denne belysning skal vedtas av Kommunalstyret for byutvikling. 5.02. Andre viktige enkeltbygninger/monumentalbygg, gruppe 2 5.02.01 Det skal - ved spesialkonsulent - utarbeides prinsipper for nattbelysning av viktige fasader eller elementer ved følgende bygninger i Stavanger sentrum: Stavanger Kunstforening* St. Petri kirke* Den katolske kirke Gamle Stavanger Sykehus* Stavanger Museum* Rogaland Teater med den gamle turnhallen* Rådhuset i Stavanger Tinghuset Svømmehall-bygget Tollboden med Tollpakkhuset ved Steinkarkaien* Victoria Hotell Hotell Atlantic Smedvig-bygget 13
Hurigbåtterminalen * Vernet bygg ** Fredet bygg 5.02.02 For offentlige bygninger i gruppe 2 skal planer/prinsipper for fasadebelysning utarbeides av spesialkonsulent sammen med Teknisk drift, Lyse Nett og Kultur og byutvikling og ev. Rogaland Fylkeskommune v/kulturavdelingen. Prinsipper for denne belysning skal vedtas av Kommunalstyret for byutvikling. 5.02.3 For private bygninger i gruppe 2 skal planer/prinsipper for fasadebelysning utarbeides av spesialkonsulent sammen med eiere av byggene, Teknisk drift, Lyse Nett og Kultur og byutvikling og ev. Rogaland Fylkeskommune v/kulturavdelingen. Prinsipper for denne belysning skal vedtas av Kommunalstyret for byutvikling. 5.03. Rekkebelysning 5.03.01 Det skal - ved spesialkonsulent - utarbeides prinsipper for nattbelysning av følgende bygningsrekker i Stavanger sentrum: Sjøhusrekken* og ** Kirkegata Olav Vs gate m/ De tre søstre * Bebyggelsen mellom Kongsgata og Breiavatnet * Bebyggelsen rundt Torget og Indre Vågen* (se også 5.01.01) Blå Promenade 5.03.02 Rekkebelysning skal utarbeides av spesialkonsulent sammen med eiere av byggene, Teknisk drift, Lyse Nett og Kultur og byutvikling og ev. Rogaland Fylkeskommune v/kulturavdelingen. Prinsipper for denne belysning skal vedtas av Kommunalstyret for byutvikling. 5.04. Landemerker, monumenter og skulpturer 5.04.01 Det skal - ved spesialkonsulent - utarbeides prinsipper for nattbelysning av følgende landemerker i Stavanger sentrum: Bybroen Fotgjengerbro på Lagårdsveien 5.04.02 Landemerkebelysning skal utarbeides av spesialkonsulent sammen med eiere av byggverkene, Teknisk drift, Lyse Nett, Kultur og byutvikling og Statens vegvesen. Prinsipper for denne belysning skal vedtas av Kommunalstyret for byutvikling. 5.04.03 Monumenter og skulpturer på offentlig grunn skal vurderes lyssatt og etter prinsipper som passer/står til den enkelte skulptur eller monument, i samarbeide mellom aktuell kunstner og Kultur og byutvikling v/ Byplan og v/kultur. * Vernet bygg ** Fredet bygg 14
6. Dekorativ belysning og diverse lyskunst 6.01.01 Dekorativ belysning, lyskunst og eksperimentbelysning av variert karakter skal, dersom denne belysning i vesentlig grad griper inn i eller endrer det offentlige belysningsbildet/lyslandskapet, godkjennes av Kommunalstyret for byutvikling etter offentlig utlegging/høring. Annet lovverk vedr. offentlig belysning Håndbok 237: Veg og gatelys, veileder fra Statens vegvesen/vegdirektoratet, des. 2002, ISBN 82-7207-534-2. Vedtekt til pbl. 107. Skilt og reklame, Stavanger kommune, stadfestet av departementet 23.02.1998, gjeldende fra 01.04.1998. Referanser Kommunedelplan Stavanger Sentrum 1994-2005, vedtatt 02.09.1996, ISBN 82-91544-03-4. Stedsanalyse Stavanger Sentrum, datert KBU 01.02.1995, sist korrigert 20.12.1996, ISBN 82-91544-09-3. Stavanger 01.10.2004, sist korrigert og vedtatt av bystyret 20.06.05. Anne S. Skare byplansjef Turid Haaland sjefarkitekt/saksbehandler Belysningsplanlegging på bakgrunn av juridisk bindende retningslinjer iht pbl 74, pkt 2 Prosessansvarlig Kultur og byutvikling Nivå 1 - Kommuneplan/kommunedelplan/reguleringsplan Planer legges ut til offentlig ettersyn, vedtas i bystyret. Her kan inntas bestemmelser vedr. krav om utarbeidelse av bebyggelsesplan/gatebruksplan eller opparbeidelsesplan. Ev. krav til prinsipplasseringer av spesiallys (meget sjelden). Nivå 2 Bebyggelsesplan/gatebrulsplan Saksbehandles av Kultur og byutvikling v/byplan eller v/transportplan, utlegges til offentlig ettersyn, vedtas i kommunalstyret for byutvikling. Her vises plankart/gatebruksplan med faglig vurderte prinsippplasseringer av belysning/lys, bl.a. i forhold til trær, utstyr, brukssoner, lyse/mørke soner etc. Planen kan følges av utbyggingsbestemmelser. Ved denne plantypen må private konsulenter og saksbehandlere ved Kultur og byutvikling gå ut fra Juridisk bindende retningslinjer for belysning og ta kontakt med TD v/vei og trafikk (ev. også med Lyse Nett AS og TD v/park). Nivå 3 Opparbeidelsesplaner ved offentlige eller priv. bygg Disse planer vedtas/godkjennes i dag av Kultur og byutvikling v/byggesak, ev. v/byplan eller Transportplan. (Det er viktig at detaljnivå på slik plan og behandlingsrutiner defineres nærmere og tydeligere av Kultur og byutvikling.) 15
I denne plantype vises de detaljerte opparbeidelser/plasseringer og bruk av utstyr, bl.a. for lys/belysning. I denne planen legges det endelige grunnlaget for teknisk prosjektering samt bygging. Private konsulenter og saksbehandlere ved Kultur og byutvikling må gå ut fra Juridisk bindende retningslinjer for belysning og ta kontakt med Teknisk drift v/vei og trafikk. Prosessansvarlig Teknisk drift Nivå 4 Detaljprosjektering av kommunale prosjekter som vei, park, m.m. Utføres av TD v/vei og trafikk eller Park. Nivå 5 Bygging av kommunale prosjekter som vei, park, m.m. Utføres av TD v/vei og trafikk eller Park. Kommuneplan Samarbeidsforum Reguleringsplan Bebyggelsesplan Utbyggingsplan Utbygger Stavanger komm. Stavanger kommune TD Lyse Nett AS Utførelse 16
17
18
Vedlegg 1c Teknisk utstyr og definisjoner (Jamfør belysningsveileder for Stavanger sentrum, fra 2005.) Pr 20.06.2005 brukes følgende armaturer i Stavanger sentrum: (Typebetegnelse relaterer til angitt type i retningslinjene.) Type A: Type B: Type C: Type D: Type E: Type F: Type G: Type H: Type I: Type J: Type K: Teknisk drift v/vei og trafikk 20.06.2005 sign 19
Det gælder om at finde en balance mellem kosmopolitisk lysfest, diskret værdighed og stillfærdig ro. Svend Kindt København 2005 Stavanger kommune, Kultur og byutvikling, 2005 Tekst: Turid Haaland, utforming Jorunn Imsland 20