TVANGSMIDLER VED AKUTTPSYKIATRISK INNTAKSPOST,

Like dokumenter
Redusert bruk av mekaniske tvangsmidler er det mulig?

Utviklingsprosjekt: Redusert og kvalitetssikret bruk av tvangsmidler ( 4.8)"

Forebygging og redusert bruk av tvang

Hva har vi gjort og hva kan dere gjøre? Lovisenbergprosjektet

Riktig og redusert bruk av tvangsmidler i Helse Sør-Øst MARTIN CORNELIUS VELAND PROSJEKTLEDER

STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: DATO: SAKSBEHANDLER: SAKEN GJELDER: Orientering om tilssynssak BUPA ARKIVSAK: STYRESAK: STYREMØTE:

Prosedyre for bruk av tvang på seksjon døgn ( noe gjelder også ved nødrett/nødverge)

Forebygging og redusert bruk av tvang

If you re having problem with the end you most probably messed up the beginning

A N N - T O R U N N A. A U S T E G A R D, P S Y K I AT R I S K K L I N I K K, H E L S E B E R G E N H F

Og hvordan har de ansatte det?

AV TVANG I H AU K E L A N D U N I V E R S I T E T S S J U K E H U S

TVANG OG ETIKK I ET AKUTTPSYKIATRISK PERSPEKTIV

Samtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler og holding En kvalitativ studie om pasienter og personal sine erfaringer

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Alternativer til tvang Ordstyrer: Olav Nyttingnes Referent: Tonje Lossius Husum

Samtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler og holding En kvalitativ studie om pasienter og personal sine erfaringer

Hvorfor ble pasientene mindre aggressive?

Svar på spørsmål knyttet til skjerming/ kontinuerlig observasjon

Tvang ved innleggelse, under oppholdet og ved utskrivelse

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: HØRING - FORSLAG TIL SAMLEFORSKRIFT FOR PSYKISK HELSEVERN

KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED

Innledning Kapittel 1 Vold og aggresjon i pleie og omsorg Kapittel 2 Utvikling av en lavaffektiv tilnærming

Nye regler om forebygging av vold og trusler

Utvalgte funn etter Sivilombudsmannens besøk til psykisk helsevern i 2018

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH)

Besl. O. nr. 69. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 69. Jf. Innst. O. nr. 66 ( ) og Ot.prp. nr. 65 ( )

1 Innledning og bakgrunn Ny forskrift om skjerming Bakgrunn og gjeldende rett Lovendringer og behov for

Forord til opplæringsmanualen MAP

Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Systematiske samtaler etter mekaniske tvangsmidler og holding. Hva vet vi?

Nytt fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Sivilombudsmannens forebyggingsmandat: Sentrale funn og utvalgte fokusområder etter besøk til psykisk helsevern i 2017

Journalsnoking og bruk av tvang i helsevesenet

Fra retningslinje til scenario. Åsne Knutson De Presno, Universitetet i Agder Anita Øgård-Repål, Universitetet i Agder Torunn Risdal Momrak, SSHF

PHVL kapittel 4: Gjennomføring av psykisk helsevern

ET STEG VIDERE START BAKGRUNN BAKGRUNN START. Hva er START ET STEG VIDERE. Bakgrunn for valg av START Hva er START Behandlingsplaner Implementering

Komplementær ytre regulering (KYR) Tilrettelegging for en helhetlig, koordinert behandling som fremmer autonomi og reduserer tvang

Høring forskriftsendringer i forbindelse med endringer i lov om psykisk helsevern og pasientrettighetsloven

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr ) Hamar 21.

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Akuttavdelingene i Norge

Vedlegg C: SARA-V3 Arbeidsskjema

Selvevaluering Kollega evalueringer

Informert samtykke. bruk av tvang ved tannbehandling

FOREBYGGING AV AGGRESJON OG VOLD.

VAR REF.: DATO: 2009/

VELKOMMEN TIL UNGDOMSKLINIKKEN. abup.no

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

Høringsuttalelse NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt. Bydelsbesøk 26.

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

. AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEH US

Iso-sertifisering av alderspsykiatrisk avdeling

Kartlegge egen praksis og identifisere utfordringer

Tilsyn med rusomsorgen

Prosjekt: Nytt og utvidet kvalitetsstandard- nettverk. Akuttenheter i psykisk helsevern voksne. Akuttnettverket - Høstsamling

Kort om: Lovisenberg sykehus

Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold innen rus/psykisk helse *** Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter

Internrevisjonsrapport Helse Nord-Trøndelag HF

Gjennombruddsprosjekt Sykehjem. Den norske legeforening 2008

RESIMA Ressurser i møte med aggresjon

Psykologer, tvang og ledelse

Erfaringer med brukerstyrte innleggelser på Jæren DPS

Pasientsikkerhetskampanjen

Utarbeidet av overlege Kjersti Brænne for BUP-klinikk , revidert

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

Ofte stilte spørsmål.

PRISM Promoting Risk Intervention by Situational Management ARBDEIDSSKJEMA

Arbeidsgruppe 1. tvang. Direktørmøte. Nasjonal Strategigruppe II. Nasjonalt implementeringsseminar

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5

Tilbakemelding på tiltak i forhold til anbefalinger i Sivilombudsmannens besøksrapport ved STHF8-10.april 2015

NOTAT. GÅR TIL: Styremedlemmer FORETAK: Helse Stavanger HF DATO:

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

Strukturerte kliniske risikovurderinger. Hvordan bruke dem i en travel klinisk hverdag?

Helse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT

av brukerstyrte plasser

Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter)

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg mellom 16 og 18 år

«Snakk om forbedring!»

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5

akuttnettverket pr 2015 Nettverkssamling

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg under 16 år

«Best practice» ved bruk av makt og tvang. Pål-Erik Ruud / NAFO Dato:

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall

Styresak Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen

TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG

(Volds-)Risikovurdering Risiko for fremtidig voldsatferd

Bruk av medisinsk og klinisk simulering i akuttpsykiatrien i Norge. Akuttnettverkets samling Psykolog Aksel Inge Sinding

Transkript:

PROSJEKT FOR REDUKSJON AV TVANGSMIDLER VED AKUTTPSYKIATRISK INNTAKSPOST, LOVISENBERG SYKEHUS Anders Jacob: Psykolog ved akutteamet LDPS, fagstilling innen forskning ved akuttpsykiatrisk inntakspost Martin Veland: Avdelingsleder ved inntaksposten og master i psykososialt arbeid Jorunn Olstad: Sykepleier og gruppeleder ved inntaksposten 2014

BAKGRUNN Etter revisjon av eksisterende prosedyrer, ble det tydelig at det manglet noe mellom risikovurdering og håndtering av aggresjon Gjør vi noe systematisk for å forebygge aggresjon før den har funnet sted? Utarbeide noe helt nytt, eller sette god eksisterende praksis i system?

INTENSJON Reduksjon i bruk av tvangsmidler mot innlagte pasienter på akuttavdeling Redusere frekvens av mekaniske tvangsmidler Øke miljøterapeutisk kompetanse Benytte kompetansen til å: Forebygge aggressiv atferd Håndtere oppstått aggressiv atferd Redusere fremtidig aggressiv atferd Basere vår intervensjon på forskning, og erfaring/ utdanning i personalgruppen

LOVEN OM PSYKISK HELSEVERN (1999) 4.8 Skiller mellom fire typer tvangsmidler som kan anvendes overfor pasienter i behandling for å forhindre betydelig skade på pasienten selv, på inventar eller skade mot andre personer: Mekaniske tvangsmidler som hindrer pasientens bevegelsesfrihet, herunder belter og remmer samt skadeforebyggende spesialklær Kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten personale til stede. Enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende hensikt. Kortvarig fastholding (fra 2007)

HVA ER LEMPELIGERE MIDLER?

HVA SIER LITTERATUREN OM HVA SOM REDUSERER TVANG I AVDELING? En usystematisk gjennomgang av relevant litteratur for prosjektet Gjennombruddsprosjektet, på oppdrag fra Den Norske Lægeforening og Statens helsetilsyn (2002). Björkdahl, A., Hansebo, G., & Palmstierna, T. (2013). The influence of staff training on the violence prevention and management climate in psychiatric inpatient units Effektiv holdningsendring på økt fokus rundt hva som gjør at pasienten handler aggressivt Kunskapssenteret, på oppdrag fra Norsk Psykologforening (2012). Omfattende litteraturgjennomgang: to studier inkludert Abderhalden (2008) Sveitsisk studie Van de Sande (2011) Nederlandsk studie

HVA SIER LITTERATUREN? (FORTSATT) Bak, L., Zoffman, V., Sestoft, DM., Almvik, R., Brandt-Christensen, M. (2013). Mechanical Restraints in Psychiatry: Preventive Factors in Theory and Practice. A Danish-Norwegian Association Study Brukermedvirkning Gjennomgang av tvangsepisoder God fysisk plass på avdelingen

OPPSUMMERING AV LITTERATUR Brukermedvirkning? (Bak et al.) Gjennomgang av tvangsepisoder? (Bak et al.) Fokus på hva som utløser aggresjon? (Björkdahl et al.) Tett oppfølging av personalgruppen? (Gjennombruddsprosjektet) Strukturerte skjema? (Abderhalden, Van de Sande) Generell holdningsendring? Paradigmeskifte?

VIRKNINGSMEKANISMER? Intervensjon Reduksjon av liggetid Ikkeintervensjon Ingen endring? Holdningsendringer?

EKSISTERENDE PROSEDYRER V-risk og BVC Pasienter med potensial for utagering skal rutinemessig skåres på V-risk. Dersom V-risk indikerer fare, brukes BVC og kontinuerlig voldsrisikovurdering Kontinuerlig voldsrisikovurdering Dersom V-risk indikerer moderat eller høy voldsrisiko, skal kontinuerlig voldsrisikovurdering gjennomføres.

PROSESS Vi ønsker å tematisere voldsproblematikk på en tidlig fase i innleggelsen Nyutviklet spørreskjema som samtalegenererende middel Intervju Om Vold (Av Martin Veland, 2012) Aggresjonsforebyggende samtale Brukermedvirkning Utvikle prosedyre for gjennomgang av episoder hvor tvangsmidler er anvendt Læringsutbytte Forbedring av rutiner Forankring i personal- og ledergruppe

NYE PROSEDYRER Skriftlig informasjon om forestående samtale Intervju om vold Presentere nærstående konfliktsituasjoner og undersøke hvordan pasienten tror han vil reagere Tematisere konsekvenser av reaksjon og knytte dette til Intervju om vold Undersøke om pasienten er villig til å tenke alternativer til aggressiv atferd, og hvordan dette kan samarbeides om Tilrettelegge for samarbeid slik at pasienten kan mestre konfliktsituasjoner uten aggressiv atferd

NYE PROSEDYRER (FORTSATT)

AGGRESJONSFOREBYGGENDE SAMTALE Forebygge eskalerende atferd som kan resultere i et tvangsvedtak på et tidlig tidspunkt. Miljøterapeutisk samtale som aktivt involverer pasienten. Forutse krevende situasjoner som kan oppstå under innleggelsen Ønsker å bidra til at pasienten kan reflektere over egen atferd og evaluere egne handlingsalternativer.

AGGRESJONSFOREBYGGENDE SAMTALE, EKSEMPLER (FORTSATT) Ingen utgang Den vanlige rutinen på sykehuset er at ingen får utgang det første døgnet etter man ble innlagt. Pasienter får vanligvis mulighet til å gå ut dagen etter, men dette vurderes ut fra pasientens tilstand. Utgang kan være en fin måte å avlede konflikter på Bruke avdelingens telefon til å ringe belkjente Besøk av bekjente på avdelingen Aktivisering i avdelingen (tegning, maling, brettspill) Utgang på balkong Tur i gymsal (etter klarering) Utgang med følge (etter klarering) Tilbakeholding på tvangsparagraf - Orientering om regelverk og pasientrettigheter, og eventuelt gi bistand til utfylling av klage til kontrollkommisjonen dersom pasienten ønsker dette - Samtaler tematisert rundt årsak til tilbakeholding (bekymring over helsetilstand, bekymring fra pårørende) - Ved økende uro, foreta de-eskalerende samtaler - Minne om at ingen på sykehuset har interesse i å holde vedkommende på avdelingen lenger enn absolutt nødvendig

NYE PROSEDYRER (FORSTSATT) Psykoedukasjon Fokus på å gi pasienten innsikt i egen aktuell problematikk Tilstrebe miljøterapeutiske samtaler, og kun bruke tvangsmidler som siste utvei Trening av personalet Utvidelse av eksisterende samhandlingstrening, til å omfatte mer fokus på samtaleteknikk rettet mot krevende pasienter og situasjoner

GJENNOMGANG AV DATA FRA DIPS Systematisk undersøkelse av tidligere tvangsvedtak på avdelingen Generell deskripitiv statistikk Kjønn, alder, type vedtak, paragraf, tidspunkt, varighet mm. Beskrive pasientene som er involverte i tvangsepisoder Identifisering av gjengangere Undersøke forskjeller før og etter prosjektet er innført med slutningsstatistikk

UTFALLSMÅL, FØR OG ETTER IMPLEMENTERING Antall tvangsvedtak? Type tvangsvedtak? Antall skademeldinger? Type skademeldinger? Personalets opplevelse av prosjektet og holdninger til tvangsbruk Staff Attitude to Coercion Scale (SACS)

STATUS OG ERFARINGER SÅ LANGT

Innkomst i avdelingen Klinisk samtale med spørsmål om vold (sjekkliste) V-RISK 10 "Moderat" eller "høy" risiko Kontinuerlig voldsrisikovurdering Informasjon om forestående legesamtale BVC Forebyggende fase Intervju om vold Aggresjonsforebyggende samtale Alliansebygging Psykoedukasjon Agitert fase Henvise til momenter fra aggresjonsforebyggende samtale og intervju om vold Ustrukturerte miljøterapeutiske samtaler Begynnende kontrolltap Trygging Realitetsorientering Kortvarig fastholding Tilbud om medisiner