Handlingsplan 2014-2018 God oppvekst, Lardal! «Vi ser deg» Foto: Hege Tveiten «En god barndom varer ikke bare livet ut, den varer i generasjoner»
Innholdsfortegnelse Å bety en forskjell... 3 Mandat God oppvekst, Lardal... 5 Organisering... 6 Fundament.10 Sentrale begrep... 16 Arbeidsverktøy... 20 Evaluering... 22 Arbeidsmodeller... 24 Framdriftsplan... 27 Henvisninger,... 28 «Ikke vær et 1 tall på jorda bry deg om flokken din» Per Fugelli
Å bety en forskjell Dere inviteres inn i rammen rundt et spennende, viktig og livslangt prosjekt. Arbeidet startet i november 2011. For første gang satt 14 fagpersoner på tvers av alle enheter; Kultur, NAV, Helse psykiatri, rus, helsesøstre, PPT, barnevern, skole, SFO, barnehage samt ordfører og rådmann, rundt samme bord med samme mål for øyet: «Å skape en bedre og mer helhetlig oppvekstarena for unger og ungdom i kommunen vår gjennom det tverrfaglige og tverretatlige perspektivet». Vi hadde akkurat vært på den årlige erfaringsdelingskonferansen for Handlingsprogram 2008-18 God oppvekst Vestfold, i regi av Fylkesmannen og KS. Inspirasjonsstøtet som satte organisasjon vår i bevegelse. Samtidig fikk vi tilslag på deltakelse i prosjektet «Barn i rusfamilier tidlig intervensjon» i regi av Helsedirektoratet og Borgestadklinikken. I løpet av 2012 fikk Lardal gratis tverrfaglig skolering av 22 personer inkl PPT og barnevern. Et kompetanseløft gjennom kursrekker, tilgang til foredragsholdere, oppfølging av prosjektansvarlig Hilde Jeanette Løberg i 2 år, og tilbud om videre kurs, kursholdere, konferanser og materiell. Samtidig ga deltakelsen tydelig forventning om resultater fra hver enkelt av oss i møte de risikoutsatte barn og unge. Familier har helhetlige problemer, men møter det fragmenterte hjelpeapparater, sier Frid Hansen, fagsjef /psykologspesialist Borgestadklinikken. Dette ble et utsagn som skapte nysgjerrighet inn i våre praksiser i Lardal, og ble en rettesnor for hva vi ønsker å oppnå, nemlig at; «Alle familier blir møtt enhetlig gjennom alle livssituasjoner i våre ulike institusjoner fra 0-19 år.» Side 3 av 28
Det handler om å bety en forskjell, ikke gjøre enda en ting, men å gjøre det vi gjør i dag på en bedre måte. Vi har mye god kunnskap og kompetanse innenfor det samla oppvekstfeltet i Lardal. Til nå har vi nok i størst grad brukt den innenfor egne enheter, mer sporadisk på tvers. God oppvekst, Lardal s intensjon er det tverretatlige/tverrfaglige blikket. Å øke kompetanse og kunnskap gjennom å dele, mer samhandling på tvers. Å få og gi, - flere å spille på lag med. Å se våre praksiser i nytt lys, å se enkeltmenneske inn i dette den røde tråden. Å skape nysgjerrighet for hva andre kan bidra med sammen med vår enhet for å lykkes. Vi valgte å tenke de ulike prosjektene under samme God oppvekst paraply, der også samhandlingsreform og folkehelseperspektivet naturlig hører med. Vi har gjennom en brei prosess i prosjektgruppen og arbeidsgruppen, jobbet fram en retning for God oppveksts arbeid i Lardal. En visjon en verdiplattform, en hovedmålsetting, et sett med fokusområder som vi tror gir god retning mot å nå målene. Samt verktøy og arenaer som understøtter. Plandokumentet er ment å gi deg en forståelse av oppdraget å peke på en retning, og å se sammenhenger å forplikte alle i våre ulike profesjonelle roller til å se, forstå og handle i møte med. Plandokumentet innehar en del sitater. Disse er å se på som nysgjerrighetsskapere - retnings og refleksjonsgivere. Den lille gjengen fra Svarstad barnehagen som du treffer på forsiden skuende utover sitt oppvekstrike, i solskinn, med forventning, frodighet og undring i kroppsspråket, er metaforen for det oppvekstrike vi i våre profesjoner skal forvalte, se, støtte opp om, hjelpe, utfordre, ja skape.. Det er dette vi ønsker når den voksne lardølen om noen år tar et tilbakeblikk på sin oppvekst i Lardal: «En følelse som av en god varm solskinnsdag, og at det alltid var noen der å dele paraplyen med, når gråværsdagene kom» Steinsholt, 29.10.14/11.5.15 Heidi Skaug Koordinator, God oppvekst, Lardal Heidi.skaug@lardal.kommune.no Tlf. 33 15 58 70/ 90865207 Side 4 av 28
Mandat God oppvekst, Lardal Visjon: «Vi ser deg» Verdigrunnlag; Vi er modige i møte med krevende situasjoner Vi er engasjerte i alle barn og deres familier. Vi er romslige og finner gode løsninger for barnet og deres familier Hovedmål: En bedre og mer helhetlig oppvekstarena for barn og unge. Delmål: 1. Alle barn og unge kvalifiseres til videre utdanning og arbeidsliv. 2. Vi har kompetanse om tidlig identifikasjon og tidlig intervensjon hos alle ansatte som kommer i kontakt med barn og unge 3. Barn og unge medvirker i saker som vedrører dem. 4. Alle familier blir møtt enhetlig gjennom alle livssituasjoner i våre ulike institusjoner fra 0-19 år. Fokusområder/tiltak: Alle voksne ser og handler Tidlig innsats til barn og unge Vi samarbeider på tvers Alle opplever mestring Verktøy/metode: Vi bruker samtalen som den gjennomgående metoden Evaluering: Evalueringen er et prosessarbeid og innbefatte hele organisasjonen. Arbeidet har metoder for å evaluere: 1. Framdriften i prosjektet 2. Det tverrsektorielle arbeidet 3. Barn /foreldres medvirkning 4. Barn og foreldres vurdering av tilbudet som gis Side 5 av 28
5. Den enkelte ansattes 100 % ansvar for utvikling og gjennomføring av tiltakene Evalueringene innehar både telling og fortelling, og vil foregå i ulike tidsintervaller. Evaluering foregår på 3 nivå: Overordna, Tverrsektorielt, Enhetsvis Organisering God oppvekst, Lardal organiseres som et prosjekt ut 2015. Da går prosjektet over i ordinær drift i organisasjonen og enhetene. Arbeidet kan videreføres med samlinger mv også etter 2015. Det forutsetter da at det er en funksjon som har ansvaret for oppfølging og videreutvikling. Styringsgruppe: Rådmann Kommunalsjef HOV Kommunalsjef OK leder styringsgruppen Koordinator God oppvekst Mandat: Godkjenne planer Sørge for framdrift Avklare ressursbruk Økonomisk ansvar Rapportering til politisk nivå Prosjektgruppe: Mandat: Utarbeide forslag til planer og satsingsområder, visjon, mål, tiltak Utarbeide Årshjul Utarbeide relevant materiell Implementere arbeidet samlet for oppvekstfeltet og ute i den enkelte enhetene, være pådrivere og sørge for god framdrift Evaluering rutiner, metodevalg, hyppighet Fremme forslag til budsjett Arr. ulike samlinger for felles forståelse, framdrift og kompetanseheving Rapporteringsoppfølging i tråd med HP Side 6 av 28
Prosjektgruppen (ved oppstart 2012), fra venstre: Dag Lilleeng, Heidi Skaug, Lene L Hvål, Kjetil Vik, Hilde Foss, Hilde Nakjem (ikke tilstede Stig Lund Johannesen, Charlotte Sandvold) Prosjektgruppen har sitt utspring i deltakelsen i «Barn i rusfamilier tidlig intervensjon» som krevde en tverretatlig gruppe. Denne ble ekstra skolert i implementeringsarbeid. Prosjektgruppen følges til dd opp av spesialkonsulent Hilde Jeanette Løberg fra Borgestadklinikken. God oppvekst, Lardal består av alle kommunale enheter som i sitt virke har å gjøre med barn, unge og deres familier. NAV, legetjenesten, helsesøstre, familietjenesten rus, psykiatri, barnehage, skole, kultur, vaktmestere, planarbeider MTN, PPT, barnevern, lensmann/politi og har 3 ulike nivå i organiseringen av arbeidet. Prosjektgruppe 8 stk: Overordnet ansvar for planarbeid, innhold, utvikling, gjennomføring, kompetanseheving, evaluering Kjetil Vik, styrer/enhetsleder Svarstad barnehage, Lene Langerud Hvål, lærer, Jeanette Hofseth rektor begge Lardal barneskole, Dag Lilleeng, rektor, Lardal ungdomsskole, Hilde Bugge, enhetsleder Familietjenesten, Hilde Foss, ledende helsesøster, Hilde Nakjem, veileder, NAV, Heidi Skaug, koordinator God oppvekst/ styrer/enhetsleder Styrvoll barnehage Videre arbeides det i: Arbeidsgruppe 25 stk: Medansvar for implementeringsarbeid og utvikling. Engasjement, motivasjon og gjennomføring i egen enhet. Gruppen består av: Svarstad barnehage: Kjetil Vik, Ingvild Juvland, Anette Lie, Hem barnehage: Gjermund Skaug, Lene Wallumrød, Lardal barneskole: rektor, Lene Langerud Hvål, Ingeborg Hellerud, Jørn Flåtsund, Bente Janshaug, Lardal ungdomsskole: Dag Lilleeng, Arne Valberg, Ringveien: Hilde Foss, Sunniva Holmbek, Charlotte Sandvold, NAV Lardal: Hilde Nakjem, Larvik og Lardal barneverntjeneste: Linn Hesla Cakir, PPT Larvik og Lardal: Helge Isaksen, Kari Fon Klyve, Styrvoll barnehage: Jeanette Langmo, Side 7 av 28
Charlotte Lindem, Heidi Skaug Enhetsleder Familietjenesten: Hilde Bugge, Kultur og mulighetskonsulent: Tine Østby, MTN 1 representant Ved naturlig avgang suppleres gruppen med medlemmer fra den gitte enhet. Hele oppvekstfeltet ca. 120: Arena for felles forståelse, inspirasjon, engasjement og kompetanseheving Møtes til felles skolering 1-2 ganger pr år. På sikt tenkes det å koble opp det frivillige organisasjonslivet som arbeider med barn og ungdom som idrett, skytterlag, musikk, teater, 4H, Røde Kors osv. Planarbeid Plandokument kategoriseres som en Handlingsplan for 4 år. Den skal som orienteringssak i hovedutvalgene for HOV og OK, dernest til kommunestyret. God oppvekst, Lardal blir liggende som bindeledd i det tverrsektorielle arbeidet HOV MTN - OK Prosjektleder/koordinator har det utøvende ansvar for planlegging, utvikling, gjennomføring og evaluering sammen med den tverrfaglige prosjektgruppen i tråd med styringsgruppens føringer. Rapporteringsrutiner Prosjektleder/koordinator har rapporteringsansvar til styringsgruppen. I tillegg skal det rapporteres i kommunens ordinære rapporteringssystem gjennom kvartalsrapporter. Formidlingsarenaer Kommunestyret og hovedutvalgene HOV, OK, MTN skal ha minst en orientering pr år. Erfaringsdelingsoppdrag i andre kommuner ved ønske. Side 8 av 28
Helse Omsorg Velferd Prosjektgruppens medlemmer fra sektoren har ansvar for formidling av God oppveksts arbeid/ framdrift en gang i kvartalet. Arena: Koordinerende Enhet De samme personer har selvstendig ansvar for å rette fokus/forberede innspill og å sette disse på saklisten rundt viktige temaer i lys av GO intensjoner, mål og tiltak. Oppvekst Kultur Prosjektgruppens medlemmer fra sektoren samme ansvar som beskrevet over. Arena: Sektormøter med invitasjon til privat bhg styrer/ vaktmester skole/bhg mm om deltakelse. Miljø Teknikk Næring Sektoren er viktig samarbeidspart i alt planarbeid med berøring av barn og unges oppvekst/levekår. Barnetalsperson i PBS blir et viktig bindeledd for å holde oversikt over pågående planarbeid. Saksbehandler legger inn rutine for dialog/informasjon i plansakers oppstartsfase. Faggrupper med daglige møtepunkt med barn og unge som vaktmestere/ renholdere inviteres inn til deltakelse i de arenaene det er naturlig. Økonomi Prosjekt nr. 270 i budsjett/handlingsprogram God oppvekst, Lardal ble i 2012 tildelt 200.000,- i fornyingsmidler fra Fylkesmannen. Koordinator for prosjektet er delegert ansvar for å forvalte midlene sammen med styringsgruppen. En fordeling mellom frikjøp til planarbeid, skolering/kompetanseheving og utarbeidelse av felles materiell. Videre er det tilført kr 57.000,- til arbeidet via deltakelsen i Barn i rusfamilier, brukt til kompetanseheving i de ulike gruppene samt utarbeidelse av materiell for alle enhetene i 2013. Hver enkelt enhet bærer kostnaden til tidsbruk hos sine ansatte for deltakelse i de ulike arbeidsgruppene, samt ved kursing etc. Det må de påfølgende årene prioriteres en budsjettpost som sikrer videreføring av arbeidets 3 stolper 1. Kompetanseheving 2. Verktøy materiell 3. Møteplasser implementering Ansvar: Rådmann/kommunalsjefnivå Side 9 av 28
Fundament Nasjonalt FN s barnekonvensjon Redskap for å styrke barns rettigheter. Konvensjonen er en del av norsk lov og skal ved motstrid gå foran norsk lovgiving. Konvensjonen bygger på følgende hensyn: Beskyttelse Velferdsrettigheter Frihetsrettigheter 4 prinsipper Ikke diskriminering, art.2 Hensynet til Barns beste, art 3 Retten til liv og utvikling, art 6 Retten til å uttale seg og bli hørt, art 12 Skal vi lykkes i å spinne den helhetlige gode oppveksttråden er dette blikket og denne kunnskapen helt nødvendig inn i våre prioriteringer. Barnekonvensjonen vil ha økt fokus i alle nasjonale, regionale og lokale tilsyn i åra framover. Det er derfor viktig å ha dette blikket med seg inn i våre ulike lokale styringsdokumenter i Lardal. Handlingsprogram 2008-18 Gode oppvekstsvilkår for barn og unge i Vestfold KS-Vestfold og Fylkesmannen i Vestfold Et felles løft for at barn og unge i Vestfold skal få gode oppvekstsvilkår og bli kvalifisert for arbeidslivet deriblant hindre frafall i videregående. Innsats rettet mot å forebygge, begrense og snu negativ utvikling & tidlig innsats. Tidlig innsats, ikke bare forstått i tidlig alder, men tidlig i forløpet når en utfordring oppstår helt uavhengig av alder. Handlingsprogrammets hovedprinsipper: Velfungerende institusjoner/arenaer for barn og unge Tidlig innsats Ansvar for observasjon og handling Tydelige beskrivelser av hvem en skal samarbeide med og hvor en kan få hjelp Del av styrings og kvalitetssystem Del av et planverk En kontaktperson God oppvekst, Lardal er et ledd i en større satsing som også underbygges i Regional plan for helhetlig opplæring utdanningsløpet fra barnehage til videregående. Med fokus på å se hele barnet og ikke bare faget. At vi er på leit etter hvordan vi møter nye utfordringer og former våre institusjoner deretter. Side 10 av 28
Prosjektet Barn i rusfamilier tidlig intervensjon deltakelse 2012, oppfølging 2015 Kompetansesenter rus-region sør Borgestadklinikken på oppdrag fra Helsedirektoratet Målsettingen er: Heve kompetansen om tidlig identifikasjon og tidlig intervensjon blant ansatte som kommer i kontakt med risikoutsatte barn og unge. Sentrale temaer Rusmiddelbruk i et barn og familieperspektiv. Hvilke konsekvenser har det å vokse opp i familier med rusmiddelproblematikk? Den utfordrende taushetsplikten hvordan få til godt samarbeid i kommunen? Taushetspliktens muligheter og begrensninger. Egne barrierer i arbeidet med rusrelaterte problemer. Trening i den nødvendige samtalen. Implementeringsarbeid Et viktig fokus som også trengs å løftes i vår kommune med kjente problemstillinger knyttet til rus, men også vold og psykisk helse som andre sammenfallende oppvekstutfordringer. Folkehelse et tverrfaglig, tverrsektorielt blikk 2 faktorer som underbygger og forsterker God oppvekst, Lardals valg: Folkehelselovens intensjon er å medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller i helse og levekår. For Lardal tydeliggjøres det i Kommuneplan 2014-24 pkt 5.5 Folkehelse, levekår og gode oppvekstsvilkår. Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Folkehelseforståelsen skal påvirker oss alle våre prioriteringer skal filtres gjennom folkehelseblikket i egen enhet som på tvers. Psykiske lidelser er landets største helseutfordring. Psykiske lidelser blant barn og unge Det gjelder hver 12. av dem. 8 % psykiske lidelser(diagnoser) 15-20 % psykiske plager (symptomer) Før pubertet: 2 av 3 gutter knyttet til utviklingsforstyrrelser, ADHD, språkvansker, lærevansker Etter pubertet: 2 av 3 jenter knyttet til angst, depresjon, spiseforstyrrelser Ti prinsipper for et psykisk friskere folk 1. velg mental kapital som mål styrke barns psykiske helse 2. prioriter det vi kan gjøre noe med barns utvikling 3. prioriter kostnads-effektive tiltak barnehage lønner seg 4. prioriter arenaer utenfor helsevesenet barnehagen 5. prioriter befolkningsrettete tiltak bhg når alle 6. prioriter helsefremmende tiltak identitet, mening, mestring, tilhørighet, trygghet, sosial støtte, sosiale nettverk 7. prioriter de aller minste fra ett år Side 11 av 28
8. prioriter ut fra sykdomsbyrde depresjon 9. prioriter kommunens nivå av trivsel/belastninger 10. ingen store tiltak uten uavhengig effektevaluering Kilde Folkehelseinstituttet ass.dir./professor Arne Holte: Arne Holte tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, juli 2012 Lardal kommune velger bl.a. det tverretatlige prosjektet God oppvekst, Lardal som et viktig ledd i det forebyggende arbeidet, spesielt knyttet til barn og unges psykiske helse. Levekårsutsatte familier Barn og unge som rammes av fattigdom og dårlige levekår kan oppleve dette ulikt og de er ikke en ensartet gruppe, men det er noen felles kjennetegn: høyere risiko knyttet til helse, flere plager med astma, allergi, eksem og psykosomatiske plager som hodepine, magesmerter, ryggsmerter og psykiske lidelser. mangler mulighet til deltakelse på fritidsarenaer mangler i større grad vanlig utstyr opplevelse av å være mindre verdt øker faren for problematisk rusbruk kan påvirke skolegang mange av disse barn/unge velger seg ut av vdg og høyere utdanning Norge driver reproduksjon av sosiale ulikheter en forklaring på dette er nettopp utdanning. Det å gjennomføre en utdanning på videregående eller høyere nivå er en svært viktig faktor for å redusere ulikheter bl.a. fordi det gir økt mulighet på arbeidsmarkedet. Hva betyr denne kunnskapen? Barn og unges muligheter er ulikt fordelt. Evner er likt fordelt! Om vi virkelig mener at alle skal ha like muligheter, må vi også legge til rette for dette. Foreldres tilgang til arbeid og kvalifisering til arbeid, samarbeid med NAV, bredspektret skoleløp. I tillegg må vi jobbe med å ransake vår egen praksis: Hvordan møter jeg levekårsutsatte barn og unge? Har jeg dannet meg meninger om de i lys av foreldrenes situasjon? Begrenser jeg de? Er jeg i det hele tatt opptatt av tema? Hva gjør jeg? Kilde: Karin Gustavsen samfunnsforsker /KoRus-Sør, Levekårsutsatte familier et felles ansvar 2014 Levekårsutfordringer er også en del av Lardals bakteppe. God oppvekst, Lardal vil ha fokus på arbeid med sosial utjevning, derigjennom barn og unges levekår i lavinntekstfamilier. At Lardal har en noe lavere andel av befolkningen med høyere utdanning, og en noe større andel personer med psykiske symptomer og lidelser krever fokus på tidlig innsats og gode lærings og mestringsmuligheter. Lov om barnehager * Opplæringsloven * Helse og omsorgsloven * Folkehelseloven Side 12 av 28
Lokalt Prosjektet God oppvekst, Lardal er forankret politisk gjennom: 1. K. st.sak 009/09 der Lardal kommunestyre sluttet seg i til GO HP 2008-18, 2. Samarbeidsavtale underskrevet av Lardal kommune v rådmann og Kompetansesenter rus-region sør 30.11.11 3. 12.11.13 Møte med Rådmann og kommunalsjefer Oppvekst og kultur og Helse, omsorg og velferd - avklaring av mandat Kommuneplanens samfunnsdel 2014-24 KS-sak 033/14 Lardal kommune vil i planperioden prioritere følgende: Økt folketall og økt boligbygging Målene om økt folketall, boligbygging og sentrumsutvikling søkes nådd gjennom prosjektet Krafttak for Svarstad Gode oppvekstsvilkår De som vokser opp i Lardal skal bli helhetlige mennesker som kan møte et samfunn i endring. Forebyggende og helsefremmende tiltak Demografiske forhold er under endring, blant annet økningen i antall eldre i befolkningen, samtidig som antall barn og unge som vokser opp med sammensatte og ressurskrevende behov øker. Ung Data undersøkelsen 2013 ga følgende resultater for Lardal: Andel ungdommer som: opplever det trygt å ferdes på gater og veier i nærmeste tettsted, er høyere enn fylkesgjennomsnittet. bruker mer en 30 min pr dag på lekser, er lavere enn fylkes og landsgjennomsnittet. er med i organisasjoner, lag og foreninger er høyere enn fylkesgjennomsnittet. har vært plaget av depressivt stemningsleie, er lavere enn fylkes- og landsgjennomsnittet. blir utsatt for mobbing minst hver 14.dg, er høyere enn fylkes og landsgjennomsnittet. I tillegg er det verd å merke seg at området Rus og risiko på 2 av 3 spørsmål ligger likt eller over sammenlignet med småkommuner og landsgjennomsnittet. Side 13 av 28
Folkehelseprofilen for Lardal 2014 Levekår: Andelen med videregående eller høyere utdanning ser ut til å være omtrent på landsnivået. Kommunen ser ut til å være omtrent som landet som helhet når det gjelder andelen barn (0-17år) som bor i husholdninger med lav inntekt. Andel barn med enslige forsørgere er lavere enn landet som helhet. Skole: Andelen 10.klassinger som trives på skolen ser ut til å være omtrent som andelen i landet som helhet. Frafallet i videregående ser ut til å være omtrent som andelen i landet som helhet. Helse og sykdom: Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Videregående utdanning: Frafall i videregående skole er et viktig fokus. Utdanning er en faktor som har betydning for helsen gjennom hele voksenlivet. Lardal hadde i en periode høyere frafall i videregående skole enn hele landet og Vestfold, men utviklingen har de siste årene gått i riktig retning. I perioden 2009-11 hadde Lardal lavere frafall enn Vestfold. En utvikling som har vedvart også de påfølgende årene. Identifisering av de gode grepa og fortsatt høyt fokus på frafallsfaktorer i videregående, er avgjørende viktig. Samhandlingsreformen: Økende antall unge med sammensatte og ressurskrevende behov og deres familier. Kilde: Rapport Ung i Vestfold 2013 Telemarksforskning / Kommuneplanens samfunnsdel Lardal kommune 2014-24. Questback Kompetansekartlegging God oppvekst, Lardal Gjennomført via Borgestadklinikken, desember 2012. Grunnlag: ca 110 personer i oppvekstfeltet Deltakelse: 71 Utdrag av resultater som har påvirket valgene våre: Å identifisere tegn på at et barn lider pga belastning i familien Skala 1-6 Side 14 av 28
1-3 62 % 4-6 38 % Å samtale med barn som viser tegn/signaler på at de lever i en familiesituasjon med omsorgssvikt 1-3 - 70 % 4-6 30 % Å fange opp tegn på rusrelaterte problemer hos barnets foresatte 1-3 67 % 4-6 33 % Loggført observasjoner av barnet overtid 1.ja 56 % 2.nei 44 % Har du hatt kontakt med andre tjenester når du har vært bekymret 1.ja 78 % 2.nei 22 % Har du i det siste året gjennomført samtale med barn du har vært bekymret for? 1.ja- 38 % 2.nei 62 % Har du det siste året gjennomført samtaler med foresatte fordi du har vært bekymret for et barn? 1.ja 36 % 2.nei 64 % Når du tenker på ditt arbeid med barn som lider pga belastninger i familien/rus/psykiatri/samlivsproblemer. I hvilke grad er du trygg på egen rolle eget mandat? 1-3 44 % 4-6 66 % Når du tenker på din arbeidssituasjon hva mener du ville hjulpet deg til å handle tidlig når du kjenner bekymring for et barn/ungdom klare retningslinjer felles handlingsveileder støtte fra leder/ledelsen støtte fra andre etater god dialog med kollegaer ledelse samarbeid med andre tjenester mer kunnskap om tegn/symptomer mer kompetanse om ulike samtaler og trening i disse bli trygg på egen magefølelse som fører til handling få til god kontakt med foreldre tidlig slik at den nødvendige samtalen blir lettere Side 15 av 28
Sentrale begrep Barnets beste FN s barnekonvensjon fremhever i art.3 at barns beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som angår barn som foretas av myndigheter eller organisasjoner. Barns beste er et skjønnsbegrep. I vår forståelse handler det om å bli respektert og behandlet likeverdig. Å bli sett og hørt gjennom å få medvirke på alle plan, og at det i alle ledd, etterspørres barn og unges meninger. Barns beste i Lardal sees også i forståelsen av tilhørighet og trygghet i ulike settinger som barnehage og skolehverdagen, fritidsaktiviteter, bomiljø og lokalsamfunn. Forebygging et viktig veivalg og en god investering for framtida Forebygging er en av de viktigste investeringer et samfunn kan gjøre først og fremst ut fra menneskelige hensyn, men også ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Forebygging innbefatter alt fra det som gjøres for å skape gode trygge lokalsamfunn, til innsats som spesielt retter seg mot å begrense, stanse eller snu negativ utvikling. Forebygging handler både om å tilrettelegge for en positiv utvikling uten et konkret problem er identifisert, og å stanse en negativ utvikling som er identifisert eller har utviklet seg. Forebyggende arbeid mot barn og unge har ofte fokus på utfordringer knyttet til fysisk og psykisk helse og lærevansker, eller negativ adferd knyttet til vold, kriminalitet, mobbing og rus. En sentral forutsetning for å lykkes med forebygging er: Barn og unges medvirkning Helhetlige planer og tydelig ledelse Samarbeid på tvers Lokal mobilisering og frivillig innsats Kompetanse Å bidra med positiv utvikling gjennom tilbud av høy kvalitet til rett tid, er det overordnede målet med den forebyggende innsatsen I rundskriv Q-16/2013 fra 6 departement ble alle landets kommuner bedt om å prioritere det forebyggende barn og ungdomsarbeidet. (HP 2008-18 KS Vestfold og Fylkesmannen i Vestfold) «Vi må tro det for å se det. Det er kanskje den viktigste erkjennelsen.» Frid Hansen Tidlig intervensjon Tre sentrale elementer for tidlig intervensjon i praksis. 1. Kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer. Kjennskap til signaler og kritiske faser i barns og unges utvikling. Side 16 av 28
2. Forståelse av egen rolle i arbeidet med å oppdage, gripe inn og handle på grunnlag av en bekymring 3. Kjennskap til rutiner og prosedyrer på eget arbeidssted og i det øvrige tjenesteapparatet Tiltaksplan «Når forandringens vind blåser, går noen i skjul mens andre går ut for å bygge vindmøller» kinesisk ordtak Med bakgrunn i Fundament og Fakta lokalt som nasjonalt, synliggjøres det her hvordan arbeidet i God oppvekst, Lardal, tenkes lagt opp for å nå målene. Visjon «Vi ser deg» Hovedmål: En bedre og mer helhetlig oppvekst arena for barn og unge. Delmål: 1. Gjennom et felles løft får barn og unge gode oppvekstsvilkår som kvalifiserer til videre utdanning og arbeidsliv. 2. Vi har kompetanse om tidlig identifikasjon og tidlig intervensjon hos alle ansatte som kommer i kontakt med risikoutsatte barn og unge herunder psykiatri, rus og vold. Vi ser og handler. 3. Vi sikrer barn og unge medvirkning, i egen hverdag - i eget liv gjennom den gode samtalen. 4. Alle familier blir møtt enhetlig gjennom alle livssituasjoner i våre ulike institusjoner fra 0-19 år. Verdigrunnlag «Menneskeverdet er nøkkelen å føle seg sett og respektert» En grunnleggende Respekt og Likeverdighet i møte med den andre preger oss. Side 17 av 28
Ethvert menneske er mer enn det du ser Kirkens Bymisjon Handlingsmål : Verdigrunnlag Våre samhandlinger, kommunikasjon og arbeid preges av et tydelig verdigrunnlag tuftet på Lardal kommunes verdier: Vi er: Sånn gjør vi det: Slik merkes det: Modig Vi utfordrer egne barrierer i møte med krevende situasjoner Vi våger å se det vi ikke vil se -å tro det vi ikke vil tro. Vi drøfter magefølelse og vage signal med kollegaer og instanser på tvers. Vi samtaler på første bekymring Engasjert Vi involverer familien raskt i saker som uroer Vi er opptatt av å finne gode løsninger for ethvert barn i enhver familie Vi etterspør barn og unges meninger i saker som angår de Romslig Vi verdsetter alle barn og deres familier Vi er åpne for ulike måter å løse en situasjon på Ansatte har tilstrekkelig kompetanse, er trygge i sin rolle og gjør riktige valg i handling. Barn/unge og foreldre opplever at de er viktige samtalepartnere, blir tatt med på råd, får innvirkning, medvirkning. Barn/unge og foreldre erfarer og er trygge på at de får beskjed når noe uroer, og hjelp når det trengs. Side 18 av 28
Fokusområder «Når du føler deg sett og respektert, ja, da kan du åpne opp.» Frid Hansen De 4 valgte fokusområder er førende og forpliktende for alle berøringspunkter i oppvekstfeltet i Lardal, med en bærende forståelse om at: Familien er den viktigste arenaen for barn og unge. Delmål: Alle som arbeider i oppvekstfeltet har felles forståelse av hvilke betydning fokusområdene har i egen yrkesutøvelse, og samlet i enhetens identitet og kultur. Vi vil: Sånn gjør vi det: Slik merkes det: 1. Alle voksne ser og handler 2. Tidlig innsats til barn og unge 3. Vi samarbeider på tvers Vi er gode på hverdagssamtalen og relasjonsbygging. Vi har kunnskap om tegn/symptomer/meldeplikt Vi vet hvordan vi bruker Rutine og handlingsveileder ved bekymring Vi bruker loggbok aktivt og har satt loggføring i system Vi har felles rutiner, systemer for observasjon/kartlegging Vi gjennomfører den nødvendige samtalen Vi hører alle barn og unges perspektiver. Vi har rutiner for informasjon og samtalepkt knyttet til rus, omsorgssvikt og vold i nære relasjoner med barn, foresatte og profesjonelle i fastlagte rutiner x ganger pr år på ulike arenaer som møter, samtaler, skriftlig info Vi er gode på overgangssamtaler bhg skole, barnetrinnungdomstrinn, ungdomstrinn videregående Vi utvikler og bruker et felles samtykkeskjema Vi etablerer et familieråd Vi anvender KE i enkeltsaker, og etablerer det også som en arena for tverrfaglig veiledning. Antall saker i KE som omhandler samarbeid på tvers øker Antall drøftinger med BV tjenesten øker Det tverrfaglige arbeidet har faste møtepkt og avklarte arenaer og oppleves meningsfult og nyttig for de ansatte Vi har innarbeidet en standard rutine ved hver sak: «Hvor lang tid tok det fra du loggførte bekymring til du tok opp saken i KE/ Barnevern/andre Vi etterspør barn /foreldres vurderinger 1) av tilbud som gis, 2) om de føler seg likeverdig behandlet, 3) om de ble spurt om råd til løsning 4) Deres totalvurdering 5) om de opplever tilbudet som gis som helhetlig. Vi er tydelige på ansvar og forventninger i forholdet mellom foreldrene og profesjonene Side 19 av 28
4. Alle opplever mestring barn/unge, familien og den profesjonelle Vi tilbyr veiledning til familier eks COS Vi etterspør barnet og familiens opplevelse av egen situasjon Vi utvikler en kompetansebank for deling av kunnskap Vi løfter jevnlig inn spørsmål og info knyttet til rus og vold, i ulike møtearenaer, i samtalepkt og infoskriv eks før høytider «Fra privat avmakt til tverrfaglig handlekraft» Siri Søfteland Arbeidsverktøy Samtalen «Barn blir aldri flinkere til å fortelle enn vi blir til å lytte» Kari Killen Vi tror på møte mellom mennesker. Vi tror på samtalen og alle mulighetene den gir. Samtalen - å være i dialog, er limet i all samhandling i alle enheter, i alle møter mellom barn voksen, elev lærer, pasient lege, bruker tjenesteyter, profesjon - profesjon. Samtalen er informasjonsgivende, bearbeidende, avdekkende, løsningssøkende, medvirkende, og fører oss framover mot egne og felles mål. Vi vil la oss inspirere av bl.a. «Den dialogiske samtalemetoden.» Samtalen som har en åpen tilnærming, der barnets/ungdommens frie fortelling står i fokus. Gjennom benyttelse av empatisk og anerkjennende væremåte, er målet å bringe fram barnets/ungdommens subjektive beskrivelse av opplevelser og følelser, og derigjennom støtte mestring og utvikling. I et dialogisk perspektiv på kommunikasjon ligger det at begge parter påvirker hverandre gjensidig i kommunikasjonshandlingen. Kvaliteten på relasjon i samtalen har betydning for hvordan den forløper, hvordan den oppfattes av begge parter, hvilke temaer som bringes fram, hvordan det skjer og hva det fører til. Den dialogiske samtalemetodens - rammer Se relasjon Tilstedeværelse Rom atmosfære Loggføring, mange detaljer, akkurat det barnet/ungdommen har sagt Side 20 av 28
Frie fortellinger Utarbeidet av psykologene Åse Langballe og Kari Gamst Delmål: Våre ulike samtaler er virkningsfulle, trygge og sikre. De involverer brukere og gir innflytelse. Vi vil: Sånn gjør vi det: Slik merkes det: Ha fokus på de gode hverdagssamtalene Ha kompetanse og mot til å ta de nødvendige samtalene Vi snakker med barn/unge/foreldre i ulike settinger i hverdagen ha tid til å lytte etter tegn og signaler Vi skaper rom for fortellingene om hvordan liv leves, oppleves, og er bevisst hvilke spørsmålsstillinger som åpner/lukker Vi har høyere grad av lyttestyrke enn snakkestyrke i møte med den andre Vi kjenner til ulike samtalemetoder og øker vår kompetanse om signaler, hva som skal til for at barn og unge forteller, generelle prinsipper i samtalesituasjoner, gode spørsmålsstillinger -- kommunikasjonsprinsipper Vi implementerer verktøyet Den nødvendige samtalen fra Borgestad Vi oppretter en gruppe på 3 personer til støtte i implementeringsarbeidet ute i enhetene Vi trener samtaler/ får veiledning sammen med kollegaer Vi jobber med barrierer som kan hindre oss å møte hverandre med respekt og likeverd, Vi har kunnskap om Den dialogiske samtalemodellen som en metode til inspirasjon Vi kjenner til og bruker Handlingsplakatene for Samtalen og for Uro - bekymring Antall formelle samtaler i enhetene og på tvers øker Det gjennomføres ulike treffpkt for meningsbæring; Ungdommens kommunestyre/ Ungdomspanel/ Elevrådsaktivitet, Elevsamtaler Alle barnehagene gjennomfører barnesamtaler systematisk Ansatte har gjennomgående økt sin kompetanse i den dialogiske samtalemodellen som grunnlag for hverdagssamtalen så vel som den nødvendige samtalen. Den ansatte bygger relasjoner ved å bruke tid til å lytte, se og etterspørre forståelsen i møte med barn/unge. At barn og unge skal være Vi viderefører Ungdommens kommunestyre Side 21 av 28
meningsbærende Vi inviterer til Ungdomspanel møteplasser for barn, ungdom, voksne på tvers av enheter/frivillige org. lokaldemokrati i aktuelle saker Vi har en kultur for å etterspørre opplevelse av praksis, meninger om tilbud eks læring/ behandling/støttefunksjoner Vi har elevsamtaler knyttet til egen læring, til sosialt miljø, mestring, til skolens fysiske og psykiske og læringsmiljø Barnesamtaler om lekemiljø, trivsel, ensomhet, mobbing venner, livskunnskap tenke sjæl og mene, kunne stå for det du sa. Trond Viggo Torgersen Evaluering Evaluering er verktøyet for å analysere seg fram til hva man har gjort, hva man har lært og hva man synes er lurt å ta med i videre arbeid. Det er i dettearbeidet forbedringspotensialet, endringsmulighetene og mestringsfølelsen befinner seg. Evalueringsformene vil knyttes til både tellinger og fortellinger. Omfanget, hvilket pkt som evalueres årlig eller i andre gitte tidsintervaller, samt på hvilket nivå, fastsettes ved utarbeidelse av Årshjulet. Evalueringsomfanget legges på et nivå som lar seg gjennomføre. Evalueringspunkt 1. Evaluering av framdrift Jfr. tabell i eget kapt. 2. Evaluering av det tverrsektorielle samarbeidet/ organisatoriske forhold Saker i KE Møteplasser på tvers av enheter Møteplasser på tvers av sektorer Aktivitet i Familieråd Aktivitet i Fagråd/profesjonsråd Skolering kompetansehevingstiltak 3. Evaluering av resultater KOSTRA Side 22 av 28
UngData Elevundersøkelsen Frafall i videregående BV saker PPT/BUPA oppmeldinger 4. Evaluering av barn og unges medvirkning Ungdommens kommunestyre Ungdomspanel Elevsamtaler Barnesamtaler Elevrådsaktivitet Brukersamtaler ifht støttekontakt, helsesøster, rådgiver, miljøterapeut 5. Evaluering av barn/unge og foreldres vurdering av tilbudet den enkelte tjenestes rutiner for involvering og etterspørring av igangsatte tiltak barn og unges vurdering av barne/elevsamtaler/støttekontakt/spesialundervisning/leksehjelp foreldres vurdering av foreldresamtaler/ veiledningssamtaler /ansvarsgrupper/ konsultasjoner 6. Evaluering av den enkelte ansatte 100 % ansvar Forståelse for mandatet God oppvekst, Lardal Iverksettelsen av fokusområdene i egen yrkesutøvelse Kompetanse og gjennomføringsevne i ulike typer samtaler Tidlig innsats tidlig intervensjon oppdraget - Ser og handler Metoder vil være: Questback via Borgestad Ulike evalueringsbarometre knyttet til eksisterende undersøkelser som elevundersøkelsen. Familieundersøkelser knyttet til utvalgte fokusområder ved samtaler/skjemaer knyttet til effekten av vedtak/tilbud som IOP, støttekontakt, leksehjelp, -PMTO/COS veiledning osv Tellinger som måltall Kostra, Kommunebarometer mm. Fortellinger: Samtale familien/profesjonen med utgangspkt i Skalaspørsmål(LØFT) Erfaringsdeling på tvers rundt felles satsingsområder; eks. hvordan bygges gode relasjoner i egen praksis, ulike typer samtaler innhold/vinkling/ spørsmålsstilling Skalaspørsmål egenvurdering Rutinemessig knyttet til kulepkt, Skalaspørsmål system - samarbeid på tvers- enhetsnivå Side 23 av 28
Skalaspørsmål/samtale barn og foreldre knyttet til gjennomførte samtaler, tiltak og løsninger. Har det gitt ønsket effekt? Hva kan gjøres annerledes? Skalaspørsmål egenvurdering knyttet til kulepkt, Skalaspørsmål system - samarbeid på tvers knyttet til den nødvendige samtalen Skalaspørsmål/samtale barn og foreldre knyttet til gjennomførte samtaler, tiltak og løsninger. Har det gitt ønsket effekt? Hva kan gjøres annerledes? Arbeidsmodeller To innfallsvinkler «LØFT løsningsfokusert tilnærming.» Innen LØFT er tanken at det ikke er nødvendig å vite noe om problemet for å løse det. Det eneste vi trenger å vite noe om er løsningsmønsteret dvs hva som kjennetegner situasjonen når problemet er løst, hva partene ønsker av endringer og hva som allerede er satt i gang av slike endringer. Det handler i korthet om å ta utgangspunkt i nå situasjon deretter beskrivelse av situasjonen etter ønsket løsning, beskrive hvordan en kan vite at problemet er løst, hvilke endringer har da skjedd, hva er annerledes? «Samtaler om løsningsfremmende adferd er mer hensiktsmessig enn samtaler om problemadferd.» (Løft, Gro Johnsrud Langslet, 1999. Se litteraturliste) Det handler om fokus på: Små konkrete mål Framskritt Kloke grep Skalaspørsmål tenkt brukt som metode i evalueringsarbeidet, er hentet fra denne tenkningen. «Fra ord til handling om prestasjonsutvikling i praksis» Kaas, Kaggestad, Kristiansen «Målforståelse betyr å klargjøre hva hver enkelt og laget skal bidra med for at vi skal nå et felles mål sammen.» Visjon er drømmene som realiseres Målet gir organisasjonen eller laget retning, ambisjonsnivå og fokus på ønsket tilstand. Målet vil også styre tankesettet, det aktiverer handling og er drivene for gjennomføringen. Fokus på resultatmål og treningsmål. Målhuset er en konkret, enkel og oversiktlig arbeidsmodell som tydeliggjør og støtter et systematisk arbeid med små og store mål, individuelt som i organisasjonen. Side 24 av 28
Visjon MÅL Kultur, verdier og samspillsregler Rom 1: Målprosess Alle i laget/organisasjonen involveres og ansvarliggjøres, felles forståelse og forankring av målet Rom 2: Lagorganisering 100 % ansvar individuelt og i samspillsansvar Delegerer ansvar og myndighet Oversiktlighet i antall lagdeler og antall relasjoner Rett person på rett plass Vi organiserer oss med komplementær kompetanse og optimal bruk av spisskompetanse i helheten og hver lagdel Rom 3: Kultur, verdier og samspillsregler Grunnmuren er verdier og holdninger Det er ikke kun hva vi oppnår, men også hvordan vi oppnår målene eller leverer resultatene som teller. Kultur kan defineres som summen av alle holdninger og all adferd i organisasjonen og overfor eksterne relasjoner til barn/unge/familien/brukere/samarbeidspartnere osv Konkrete samspillsregler med tilhørende konsekvenser Side 25 av 28
Rom 4: Systematisk trening: Felles forståelse av hva systematisk trening betyr Gjennomføring av prioriterte tiltak som fører til kompetanseheving og ferdighetsutvikling Å trene til ferdigheten sitter med basis i eden teoretiske plattformen Rom 5: Kollegabasert veiledning/coaching Utvikle egen praksis opp mot ønsket målsetting i samspill med andre Utvikle lagets praksis opp mot ønsket målsetting i samspill med andre Hjelp til å oppdage/lære/reflektere over hvordan egne prestasjoner kan forbedre «Hvert framskritt begynner i det små og skyldes et enkelt menneske» Henry Ford Side 26 av 28
Framdriftsplan Et hjelpetiltak til foreldre skal alltid ha et forebyggende perspektiv for barn Frid Hansen Implementeringsarbeidet styres av Prosjektgruppen og Arbeidsgruppen for God oppvekst. Arbeidet nedfelles i et Årshjul pr 1.1.xx hvor felles satsingsområde og den enkelte enhets arbeid synliggjøres samt evalueringsområde og metode utpekes. Årshjul for felles satsingsområder, enhetens arbeid, evalueringsområde/metode Fokusområdene Felles forståelse Verdiene Felles forståelse Samtalen Skolering, implementering, trening Verktøy Handlingsplakat v bekymring, Info rutiner rusforebygging, Loggbok etc 2014 2015 2016 2017 2018 x x x x x x x x x x x x x x x Familieråd etablering innarbeidelse x x x Fagråd/Profesjonsråd x x x Etablering Kompetansebank x x x Samarbeid er ikke å gjøre samme arbeid Frid Hansen Side 27 av 28
Henvisninger, mer om temaet Forebyggende innsats for barn og unge. Rundskriv Q-16/2013 God rusforebygging 2013 Temamagasin for kommuner og rusarbeid, Helsedirektoratet Barns rettigheter Rapport Q-1054B, Barne og familiedepartementet Ung i Vestfold 2013 TF-rapport nr 324, Telemarksforskning Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn unge familier, Veileder KS God oversikt- en forutsetning for folkehelse, Helsedirektoratet Fra bekymring til handling. Veileder om tidlig intervensjon på rusområdet, Helsedirektoratet 15-1742 Rapport 2/2010Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress «Den vanskelige samtalen» Åse Langballe/Kari T Gamst/ Marit Jacobsen Den dialogiske samtalemodellen, psykologene Åse Langballe Kari Gamst google.no Kaas, Kaggestad, Kristiansen(2007)Fra ord til handling om prestasjonsutvikling i praksis Cappelen Akademiske forlag Langslet, Gro Johnsrud (1999) LØFT løsningsfokusert tilnærming www.borgestadklinikken.no www.sjumilssteget.no http://www.nrk.no/nordland/derfor-dropper-de-ut-av-skolen-1.11571814 www.godoppvekst.com http://www.fylkesmannen.no/vestfold http://www.helsedirektoratet.no/psykisk-helse-og-rus/rusmiddelarbeid-ikommunen/documents/godrusforebygging-2013.pdf www.ungdomisvevet.no www.snakketoyet.no http://borgestadklinikken.no/sosiale-ulikheter-i-oppvekst-hva-betyr-det-og-angardet-oss--sinte-unge-menn---i-kunnskapssamfunnet http://www.tidligintervensjon.no/bedre-tverrfaglig-innsats-bti/ www.nrk.no Barnehuset november2013 «Mennesker er menneskes helsekilde. Menneske er menneskers glede.» Hovamål Side 28 av 28