Ernæringsutfordringer ved Juvenil Nevronal Ceroid Lipofuscinose. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu,

Like dokumenter
Matinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia. Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu,

Ernæring ved avvikende spiseutvikling. Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018

Ernæring og Duchenne muskeldystrofi

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Normal svelgeprosess en illustrasjon

Fagnettverk innan eldremedisin/eldreomsorg 1. november Tema 2018: Ernæring. Eldre og dysfagi

DYSFAGI. Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus. Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Ernæring og mage-tarmproblemer ved Dystrofia myotonika type 1. Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu,

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

Dysfagi (spise-/svelgevansker)

Munnmotorikk i spising hva ser vi etter? Logoped MNLL Erik Reichmann, BUK, avdeling for habilitering, Ahus

Dysfagi Spise- og svelgevansker

Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Hvorfor spiser ikke barnet mitt?

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

Som du roper i konsultasjonen får du svar Avdekker vi for få tilfeller av barn med spisevansker?

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

Guidelines Ernæringscreening

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Vital ernæring AS, Side 1 av 26 FOR FRYS

Munnmotorikk og spising. Logoped Torunn Sundgot, HABU Stavanger

Vital ernæring AS, Side 1 av 26 FOR FRYS

Vital ernæring AS, Side 1 av 29 FOR FRYS

Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD

Systematisk ernæringsarbeid

Vital ernæring AS, Side 1 av 26 FOR KJØL

Spesialsykepleier/Barn Jane Storå

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Utfordringer med kiloene:

Forebygging av sykdomsrelatert underernæring. TV2 Nyheter 2016

Når matlysten er liten og behovet stort

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

E- læring Dysfagi. Presenteres av Slagrehabiliteringssykepleier Solveig Audestad Sunnaas sykehus HF

En praktisk tilnærming til tverrfaglig arbeid med småspiste og spisevegrende barn

ADHD & DÅRLIG MATLYST

Kostholdets betydning

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad

Ernæring og progredierende sykdom

Mat med tilpasset konsistens

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

Ernæringsbehandling for barn med en sjelden diagnose

Mat og rehabilitering

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

Forskningssykepleier Christina Frøiland

MSUD TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

Fysisk aktivitet og kosthold

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

OPPSKRIFTSHEFTE. Vital ernæring AS, Side 1 av 8

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Veilederen er utarbeidet av:

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal Kristin Brinchmann Lundestad

EDACS EATING AND DRINKING ABILITY CLASSIFICATION SYSTEM KLASSIFIKASJONSSYSTEM FOR SPISE- OG DRIKKEFUNKSJON

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

ERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter

Vital ernæring AS, Side 1 av 8 FOR FRYS

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Verktøy - ernæringstiltak. Trude M. Backer Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog, Oppegård kommune

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER

Småskrift nr. 35. Ernæring ved fremadskridende tilstander. Frambu. Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN x

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Småskrift nr. 36. Hvorfor spiser ikke barnet mitt? - om ernæring ved sjeldne tilstander. Frambu. Senter for sjeldne funksjonshemninger ISBN x

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold for idrettsutøvere

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

PKU TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.

Vital ernæring AS, Side 1 av 8 FOR FRYS

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Innføring i oralmotorikk gjennom sikling

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

HJELPER DEG Å FÅ KREFTENE TILBAKE INFORMASJON OM MEDISINSK ERNÆRING

BASISKURS. Selvstendighet og mestring - jeg kan! Erfaringer og tiltak ved spise og ernæringsvansker. Monica Berg og Birgit Bjerke

Huntington Det lille ekstra

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

Kosthold ved overvekt

Det gode måltid. Ernæringsarbeid ved aldersdemens. Oslo kommune. Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom

HJEMMEBOENDE. Menyen går over 7 uker og vil variere etter årstider

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

Sunn og økologisk idrettsmat

MATGLEDE. for småspiste. Sunn, naturlig og næringstett mat som vekker appetitten

Mat før og etter trening

Transkript:

Ernæringsutfordringer ved Juvenil Nevronal Ceroid Lipofuscinose Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu, 29.09.16

Agenda Vektsituasjon og vektutvikling Spise-, tygge- og svelgvansker Konsistenstilpasning Berikning Når eget inntak av mat ikke lenger er nok

BMI-skala

Følg vektutviklingen! Nøyaktig høydemåling Regelmessig veiing, f.eks 1 gang pr 14.dag Tiltak må settes inn tidlig nok forebygge heller enn å gjøre tiltak når problemet er oppstått Høyde og vekt er nødvendig for helsepersonell som skal vurdere energiinntak Obs! En overvektig person kan også være underernært!

Spise-, tyggeog svelgvansker

Over 40 muskler involvert i tygge- og svelgeprosessen Lepper Kjeve Kinn Tunge Svelg Spiserør Lukkemuskel Finjustert muskelsamspill

Normal svelgfunksjon Peroral fase Sansepåvirkning før inntak av mat syn, lukt. Vekker appetitt og øker spyttsekresjon Oral fase Tygging til passe konsistens, forming av matklumper som føres bakover, ender med svelgrefleks Faryngal fase Svelgfasen, stenging av passasje mellom nese og munn, strupe og luftrør Øsofagal fase Muskelsammentrekning i spiserøret som fører maten ned til svelget sammen med tyngdekraften

Mulige funksjonsproblemer Dårlig leppefunksjon søler Dårlig tungefunksjon vanskelig å tygge og forme maten, og skyve bolus bakover mot svelget Vanskelig å sette i gang svelgingen forsinket refleks Dårlig lukke til luftveiene Svake constrictorer vansker med å føre maten nedover i svelget Vansker med å åpne spiserøret

Dysfagi = svelgvansker Ingen sykdom i seg selv, men symptom som følger av andre tilstander eller sykdommer Må vri/strekke seg, drikke eller annet for å få i seg maten Vanskelig å initiere svelgingen kommer ikke i gang Globusfølelse følelse av at maten hoper seg opp og ikke kommer videre

Varselsignaler Lange måltider Vansker med å åpne/lukke munnen Oppsamling av mat/drikke mellom leppene og tennene, under tungen eller oppe i ganen Mat/drikke kommer ut av nesen Overdrevne tungebevegelser Forlenget tid fra tyggingen slutter til svelgingen begynner

Mulige konsekvenser Vekttap/muskeltap Underernæring/feilernæring Dehydrering Frykt for spisesituasjon Lavere næringsinntak Mister måltidshyggen Isolering Aversjon mot visse matvarer Forverring av tilstand andre komplikasjoner

Aspirasjon Mat/drikke går over i luftveiene Strupelokket stenger ikke av effektivt Kjennetegn hosting økt slimproduksjon endret stemmekvalitet forandring i pustemønster etter svelging tårer feber Obs! Stille aspirasjon!

Utredning Utredning vha videofluoroskopi Røntgenfilming av svelgeprosessen Avdekker forekomst av aspirasjon ved ulike konsistensnivåer Utføres av logoped på sykehus

Ernæringstrappen

Konsistenstilpasning Endre struktur på mat og drikke Ofte nødvendig ved dysfagi Må tilpasses ut fra tilstand

Konsistensnivåer Drikke 1: Tynn drikke 2: Næringsdrikkonsistens 3: Kefirkonsistens 4: Yoghurtkonsistens 5: Gelékonsistens 6: 0 per os Mat 1: Normalkost 2: Lettygget kost 3: Moset mat 4: Geleringskost 5: 0 per os

Fortykning av mat og drikke Nutricia Nestlé Nutrition

Mat som faller fra hverandre Stekt kjøttdeig Tørt, smulete brød Kjeks Ren ris uten saus Erter Mais Hakket frukt/ grønnsaker Nøtter Mandler

Mat som kleber Peanøttsmør Loff eller hveteboller Potetmos Brunost Kokte bønner Bananer Roast-beef

Næringstett og beriket kost Bruk sauser og oljer Berike den vanlige kosten Olje, fløte, smør, egg, ost

Mellommåltider Små, hyppige måltider Bruk næringstette matvarer

Næringsdrikker og næringspulver Næringsdrikker Berikning med næringspulver

I tillegg til maten.. Tilrettelegging av måltidet Informasjon Ro Nok tid men max 30 min pr måltid Riktig sittestilling Optimalt: vanlig stol/bord Symmetrisk Lett fremoverbøyd hode Riktig spiseteknikk Små biter/slurker Ikke blande mat/drikke Tom munn før ny bit

Hva er et måltid?

Dette? Kilokalorier Karbohydrater Ernæring Energi Muskelbygging Protein Fett

Dette? Sosialt Kultur Tradisjoner Minner Sanseopplevelse Lukter Selskap Hygge

Tenk på.. Mating vs. samspising Felles meningsskapende handling Ved tap av sanser forsterk de gjenværende Uten syn husk det taktile! Hånd og munn henger sammen Hva skjer etter måltidet? Ventemodus, eller forlater bordet Hvordan ser/høres vi ut? Smilende, bekymret..

Når eget inntak av mat og drikke ikke lenger er nok....hva da?

Årsaker Spisingen blir for strevsom Tar for lang tid Orker ikke Ønsker ikke Aspirasjon blir et økende problem Vekten går ned uansett tiltak med kosten

Enteral ernæring via gastrostomi Utrygg svelgefunksjon Dårlig ernæringsstatus og andre tiltak for å øke energiinntaket ikke har gitt adekvat resultat Stressende måltidssituasjon Foto: Pediatric surgery

Enteral ernæring = terskel! Beskrives som en svært stor psykisk påkjenning for familien Det er ikke bare å sette inn en knapp, selv om kirurgen sier det er en enkel og ufarlig prosedyre Krever grundig gjennomtenkning før man tar en beslutning - etiske hensyn en skal ta stilling til

Fordeler med enteral ernæring Trygg tilførsel av energi og næringsstoffer Man kan spise det man ønsker/klarer og supplere med sondemat Mer tid til andre lystbetonte aktiviteter Mindre matpress og stress/frustrasjon

Ulemper med enteral ernæring Komplikasjoner med sonden Magesmerter Kvalme Forstoppelse Diaré

Tilførsel og toleranse Starte opp svært forsiktig, langsom tilførsel Øke mengden til ønsket mengde oppnås Ved kvalme/ubehag/diaré forsøk langsommere tilførsel over lengre tid Ved store utfordringer kan mer hydrolyserte typer sondemat forsøkes Pass på at sondematen har rett temperatur

Oppsummering Følg med på spisesituasjonen og vektutviklingen Viktig med dialog om status og aktuelle tiltak