Din stemme teller VALG 2007 RØST FOLKETS Foto: Brynjar Eidstuen, Oppland Arbeiderblad www.lo.no
2 Leder LO i Gjøvik, Land, Toten og Etnedal (GLTE) er på offensiven. LO GLTEs organisasjonsoffensiv Avisa du nå holder i hånda er en sammenfatning av våre medlemmers krav til lokalpolitikerne i vårt organisasjonsområde. Samtlige hustander innen GLTE område (30 016 stk) vil få avisa uavhengig av om de er LO-medlemmer, eller ikke (men vi håper selvsagt at du melder deg inn i et LO-forbund). Med avisa ønsker vi å synliggjøre vårt engasjement for samtlige innbyggere. LO i GLTE har i mange år jobbet for å styrke våre medlemmers innflytelse på samfunnet. For at vi skal ha noen som helst slags sjanse til å påvirke samfunnsutviklingen, opptrer vi som en samlet enhet på tvers av LO-forbundene. Før kommune- og fylkestingsvalget i år har vi gjennomført en omfattende medlemsundersøkelse. Vi har foretatt besøk i 250 bedrifter og avdelinger, som har resultert i ca. 3500 forslag fra våre medlemmer. Spørsmålet har vært: Hva slags saker mener du skal prege årets valgkamp? Vi har med ande ord gjort det ingen andre er i nærheten av å klare. Vi veit hva som rører seg. Vi veit med sikkerhet at de sakene som blir presentert i denne avisa har stor oppslutning blant våre medlemmer, og dermed langt utenfor våre tradisjonelle rekker. Vi veit at alle kommunene har følgende saker på topp: - Vern av faglig opparbeidede rettigheter som for eksempel sykelønn og retten til tariffavtaler - Nei til privatisering av skoler, eldreomsorg og andre offentlige tjenester - Fullverdig sykehustilbud på Gjøvik og Reinsvoll - Heltid en rettighet Deltid en mulighet - Flere sykehjemsplasser Alle kommunene har også andre saker som er av stor viktighet. De blir presentert hver for seg i avisa. Vi vil på denne måten bringe fram hva de enkelte partiene står for. Vi har ingen intensjoner om å si hva dere alle skal stemme. Det veit dere godt selv, men vi håper at dette materialet som vi har frambrakt og som er viktig for alle fagorganiserte sin hverdag, i dag og i framtida, skal kunne hjelpe deg i et viktig valg. Det vi mister på veien framover vil ikke bli enkelt å gjeninnføre. Samtidig ser vi at enkelte kommune- og fylkespartiene strekker seg langt for å tekke LO i GLTE sine krav. Og vi stiller store spørsmålstegn ved enkelte svar om alle partiene er ærlige, eller har de andre hensikter? Men hvis de tror at dette er en populistisk kampanje som varer fram til 11. september, tar de fullstendig feil! Vi vil følge opp hver eneste sak som LO-medlemmene har prioritert, vi vil også jobbe med å lage forpliktende avtaler med de partier som støtter våre krav i hele valgperioden. Vi vil også minne våre lesere om hva partiene mente om LO sine krav ved forrige stortingsvalg, siden vi ser atenkelte partier har endret kursen radikalt siden 2005, og sågar går på tvers av sine egne partiprogram og ideologi. Vi håper også at vi med denne avisa skal få flere til å forlate sofaen og begi seg til stemmelokalene. Det er her morgendagens politikk blir bestemt. Det er for seint å angre på at du ikke stemte etter at valget er avsluttet. Vi, LO i GLTE kan love dere at vi skal gjøre alt som står i vår makt for å passe på at de politiske partiene står ved det de har lovet. Verken mer eller mindre. GODT VALG! Størk Hansen Ansvarlig redaktør og leder av LO i GLTE Bakgrunn for offensiven er de erfaringer LO i Gjøvik, Nordre- og Søndre Land, Østre- og Vestre Toten og Etnedal (LO GLTE) har gjort etter sammenslutningen mars 2003. I et styre som etter sammenslutningen fikk en bredde i sammensetning både geografisk og forbundsvist ble det avdekket felles problemstillinger og utfordringer. Mye tid og ressurser har frem til i dag vært benyttet for å markere LOs lokalorganisasjon som en samfunnsaktør det bør lyttes til. Ikke minst har det også vært nødvendig overfor våre egne medlemmer og forbundsområdene. Enkelte mål er nådd i perioden, men det tar tid, og det gjenstår mye arbeid. Målsetting er å utvikle praktiske metoder for nettverksbygging internt og eksternt og bygge bro mellom offentlig- og privatsektor i LO familien, samt bygge allianser med andre særorganisasjoner hvor det kan være potensielle LO medlemmer. Det overordnede målet med prosjektet er å skape større forståelse for LOs betydning og rolle i samfunnet. Dette gjennom større aktivitet på grunnplanet, det betyr et direkte engasjement blant medlemmene på arbeidsplassene. LO GLTE har tro på at med en mer synlig fagbevegelse i lokalmiljøet vil det føre til større forståelse for LOs arbeid og plass i samfunnet Økt faglig/politisk engasjement på arbeidsplassene skal føre til flere aktive tillitsvalgte og medlemmer, en mer markert fagbevegelse i den offentlige debatten, som igjen skaper en økt oppslutning om fagbevegelsen. En prioritert oppgave for LO GLTE har vært å bygge bro mellom offentlig og privat sektor i LO familien, og kontakt med andre særorganisasjoner i fylket, for eksempel humanitære organisasjoner. LO GLTE er selv av den oppfatning at sammenslutningen har gitt positive effekter på en del områder, og jobber langsiktig med å øke aktivitetene for viktigheten av et LO medlemskap via mer offensiv mediestrategi, gode 1. mai arrangementer og deltagelse i ulike aksjonsgrupper som f eks Sykehusaksjonen i Oppland. Som initiativtaker til sykehusaksjonen har LO GLTE fått stor støtte i Oppland (også i Hedmark). Leder av LO GLTE er valgt til leder av aksjonen, ca 310 lag og organisasjoner er medlemmer. Dette representerer alt fra fagforeninger til sanitets foreninger, og mange humanitære organisasjoner. LO GLTE har dermed etablert kontakt med organisasjoner og lag som fagbevegelsen aldri har hatt noe samarbeid med.
Medlemsdebatten og partienes svar 3 Nedenfor gjengis svarene fra de politiske partiene i sin helhet. På bakgrunn av de 3500 forslagene vi fikk tilbake fra våre medlemmer har vi satt opp i prioritert rekkefølge de sakene det har kommet flest innspill på. 5 hovedsaker er sendt både til fylkesog kommunepartiene, mens kommunepartiene har svart på de lokale kravene: Som dere vil oppdage er det flere kommunepartier som dessverre ikke har svart på våre spørsmål, selv etter gjentatte purringer. Disse vil alle bli satt opp under kategorien IKKE SVART. Her følger en oversikt over fylkespartienes svar på fem overordnede krav:
4 FOLKETS RØST VALG En valgavis av LO i Gjøvik, Søndre Land, Nordre Land, Vestre Toten, Østre Toten og Etnedal. Dato: August 2007. Opplag: 35 000 Utgiver: LO GLTE Ansv.Red: Størk Hansen huntonarbeiderforening@broadpark.no 2007 Redaksjon: Roger Sollie Ngf.ho@loglte.no Bjørn Stenvold Bjorn.stenvold@loglte.no Typografi: Andre Knudsen. Trykk: Valdres Trykkeri. LO GLTE. Folkets Hus. Hunndalen Serviceboks 55-2809 Gjøvik Tlf: 928 58 451 Din stemme teller
5
6 ffgjm054@onlin.no
7
8
Vekker partienes svar tillit? 9 - Har du følelsen av å ha kasta bort tid på de foregående sidene? - Har du følelsen av at alle er stort sett enige? Vi er av den oppfatning at partiene har strukket seg langt for å tekkes våre medlemmers krav. Vi har ikke gjengitt svarene i sin helhet, dette fordi det er mange svar av typen ja, men, ja, hvis og under forutsetning av.. Som dere ser av svarene så kan en stille spørsmålstegn ved hvilken verdi dette egentlig har. Enkelte av partiene svarer i strid med deres politiske- og ideologiske plattform. Også i strid med sine partiprogrammer. Et godt eksempel er fylkespartienes svar på problemet med ufrivillig deltid. Samtlige partier svarer ja til at heltid skal være en rettighet. Men den siste Bondevik regjeringen åpnet for økt bruk av midlertidig arbeidskraft, dårligere vilkår som arbeidsledig og et svekket oppsigelsesvern. Kan vi da ha tillit til at de samme partiene nå har endret standpunkt lokalt? Uansett hvilke partikonstellasjoner som kommer i flertall i kommunene så vil de bli konfrontert med våre medlemmers krav av LO GLTE. Vi skal følge dem tett. Et nytt nummer av Folkets Røst er planlagt til våren 2008. Hvordan partiene handler lokalt vil også ha betydning for stortingsvalget 2009. Sett deg inn i hva lokalpolitikerne mener om viktige saker for arbeidstakerne. Si din mening ved kommune- og fylkestingsvalget! Stem på partier som jobber med oss ikke mot oss! Din stemme teller! Foran stortingsvalget i 2005 deltok 44 000 LOmedlemmer i den store medlemsdebatten Du bestemmer LO på din side. Her gjengir vi seks saker som den rødgrønne regjeringen umiddelbart måtte ta tak i etter at de kom i posisjon. Disse sakene var, og er, av stor betydning for våre medlemmer. ffgjm054@onlin.no Din stemme teller
10 Lønner det seg å være organisert? Av Kjell Borglund. Norsk Arbeidsmandsforbund Forbundsstyrerepresentant. Mange argumenterer med at det å være organisert og betale kontingent det er bortkastet. jeg får jo det samme jeg, og skulle det dukke opp noen problemer, så skal jeg da løse disse sjøl De som hevder dette vet da ingen ting om hvor mange som trenger hjelp i arbeidslivet i dag og som får dette takket være at de er organisert. De registrerer sikkert ikke at veldig mange sliter hos useriøse arbeidsgivere, som har som mål å få mest mulig profitt uten at det skal koste dem noe. Det er rett og slett mye sosial dumping i Norge i dag, mye mer en vi liker å prate om. Det er også i aller høyeste grad historieløst å hevde at det å være organisert ikke har noe hensikt. Vi har det da så bra, og hva mer er det slåss for At slike holdninger er utbredt blant de yngre i dag er et faktum, og dette skyldes i stor grad at skoleverket ikke bruker tid på å fortelle hva arbeiderbevegelsen har bidratt med gjennom de siste 100 år. Og vi som foreldre er vel heller ikke flinke til å fortelle om dette. Faktum er at hadde ikke fagbevegelsen kjempet gjennom sine saker, så hadde verden helt garantert sett annerledes ut. Vi hadde neppe hatt en sykelønnsordning som i dag, vi hadde helt sikkert ikke hatt 5 ukers ferie og en ferielov, det hadde antakeligvis vært smått med pensjon, og en arbeidsmiljølov hadde vi helt garantert ikke hatt. Vi kan trygt slå fast at høyrekreftene de gav ikke slipp på noen av sine goder uten at de ble tvunget til det. Og vi har sett under skiftende regjeringer mange forsøk på å fjerne innførte goder og ordninger, som står i veien for å presse ut enda mer profitt. Påstanden om at det nå ikke er mer å slåss for er også veldig feil. Fortsatt så er det store forskjeller som må rettes opp. Det må være et rettmessig krav i dag at alle har en lønn som de kan leve av. Det er et faktum at veldig mange tjener for lite for å leve like godt som flertallet. Og det er også alt for mange som fortsatt ikke får lov å jobbe full stilling. Det er en stor bruk av små stillinger i det offentlige, og dette bør vi sørge for å redusere til å gjelde kun de som ønsker det. Alle som ønsker full stilling burde kunne kreve det. Vi har også en sak til som vi helt sikkert vil trenge fagbevegelsen for å få til/ beholde. Og det er AFP. Avtalefestet pensjon er en veldig viktig sak for fagbevegelsen, og ordningen står i fare for å bli ødelagt. Gjennom pensjonsforliket i stortinget i vår så kan det virke som om at de aller fleste er enige. Men poenget er at vi skal ha en ordning som er minst like god som den i dag. Vi vil ikke akseptere en ordning som blir svekket. LO har gjort det klart at dette er en kampsak for fagbevegelsen. Og slaget det vil stå våren 2008. Da er det hovedoppgjør, og AFP vil stå øverst på dagsorden. Når det slaget er unnagjort, så håper jeg fortsatt at jeg med høy røst kan hevde at det lønner seg helt klart å være organisert. Jeg vil også minne om at det er kommune og fylkestingvalg i høst. Og det er slett ikke likegyldig for oss hvem som skal styre lokalt de neste 4 årene. For meg så er det et veldig klart mål å holde Høgre og FRP borte fra makten, for de er ikke på vårt parti. Men uansett hva dere stemmer, så er det aller viktigste å gå å bruke stemmeretten sin. Det er tusenvis av norske borgere som syter og klager på de politiske partier og politikere generelt. Men har de stemt? Antakelig vis ikke. Og å si deres mening, husk vi får de politikerne vi fortjener. Godt valg. Er sosial dumping akseptert, til og med ønsket? Av Roger Sollie. Fellesforbundet avd 670 og LO GLTE. I medieoppslag om sosial dumping har det stort sett vært fokus på lønn og boforhold for arbeidsinnvandrere. I daglig tale med mennesker som ikke har noen befatning med problemet så synes det å være akseptert at arbeidsinnvandrere har lavere lønn enn hva som er normalt for nordmenn i samme bransjer. Politikere som burde har mer kunnskap om arbeidslivet og generelle lønns- og arbeidsvilkår i Norge mener det er akseptable forhold hvis arbeidsinnvandrere lønnes med minstelønnen i våre overenskomster. Det er det ikke! Når arbeidsinnvandrere og nordmenn jobber side om side med de samme arbeidsoppgaver, men med en lønnsforskjell på 40 kr pr t. så er det sosial dumping. Det har overhodet ingen betydning om lønna for disse er høy sammenlignet med lønnsnivået i deres hjemland. En markedsliberalist vil hevde at alle får den lønna markedet er villig til å betale. Den samme markedsliberalist ønsker arbeidsledighet slik at det er konkurranse om arbeidsplassene og lønningene holdes nede. Når vi nå er inne i en av de lengste høykonjunkturene, med lav ledighet, blir det konkurranse om arbeidskrafta. Da må tilgangen til arbeidskraft utvides mener representantene for de frie markedskrefter, fordi knapphet på arbeidskraft hindrer konkurranse! I sommer har det vært fokus på ytelser fra folketrygden som utbetales til utlandet. Spesielt til Polen (130 mill nkr 2006). Arbeidsinnvandrere som har jobbet og betalt ordinær skatt i Norge i minst 12 måneder har rettigheter i Folketrygden, bla barnetrygd, og kontantstøtte hvis de oppfyller kravene for slik støtte. Dette kan i sum bety at hjemmeværende ektefelle/samboer med barn i alder 2-3 år kan motta inntil kr 55 000,- i årlig ytelse. (Dette har aldri vært noe problem all den tid utenlandsk arbeidskraft som jobber i norske selskaper innen oljesektoren har hatt de samme rettigheter, f eks arbeidstakere fra Storbritannia.) Den politiske høyresiden mener det er urimelig at arbeidsinnvandrere skal motta disse ytelsene. Hvorfor? De samme partiene mener at barnetrygd burde være behovsprøvd. De samme partiene forsvarer kontantstøtten, men den skal alle kunne få, uavhengig av inntekt. Høyresiden kommer her i et dilemma, de har ennå ikke gitt til kjenne hvordan de tenker seg en innstramming i ytelsene over folketrygden, men en kan vanskelig tenke seg endringer i folketrygden som ikke vil ramme vanlige norske familier, mens argumentet for endringene blir å hindre utbetalinger til arbeidsinnvandrere som betaler sin skatt i Norge. En slik holdning bekrefter at markedsliberalistene ønsker sosial dumping for å komme norske lønns- og arbeidsvilkår, samt ytelser over folketrygden til livs, med andre ord svekke den norske velferdsstaten, men forsøker å fremstille det som en sikring. Sosial dumping blir av mange aktører i samfunnsdebatten omtalt som et fenomen, men i et slikt perspektiv som jeg beskriver så er det for oss i fagbevegelsen den samme kampen som vi alltid har, og fortsatt må føre for bevaring av velferdsstaten. Ingen må la seg forlede av høyresidens tilslørte argumentasjon og retorikk i forsvar for de samme verdier. Det har til enhver tid vært aktører i næringslivet som har utnyttet norske arbeidstakere, ikke bare gjestearbeiderne. Og sosial dumping handler ikke bare om lønnsnivået, men generelt dårlige arbeidsvilkår og manglende rettigheter. At nasjonen sikrer seg arbeidskraft ved arbeidsinnvandring på en del områder er positivt både for landet og for de som får mulighet til å komme hit og jobbe for kortere eller lengre perioder. Men alle som arbeider og betaler skatt i Norge må få de ytelsene enhver skattebetaler i Norge har rett til, for hva skjer når vi går inn i en ny periode med lavkonjunktur og arbeidsledigheten stiger? Da blir det konkurranse om jobbene, hvem er billigst?
HELTID EN RETTIGHET - DELTID EN MULIGHET Av: Svend Morten Voldsrud, leder Fagforbundet Oppland Fagforbundet er av den klare oppfatning at heltid er best for brukerne, best for de ansatte og best for arbeidsgiver. Det er altfor mange deltidsstillinger i kommunene. Dette medfører at brukerne får unødvendig mange ansatte å forholde seg til. Ved å redusere antall deltidsstillinger vil brukerne føle større trygghet fordi de får færre å forholde seg til. Færre ansatte pr. bruker gjør at brukerne kjenner de som utfører den daglige omsorgen. Det skaper trygghet. Alt for mange ansatte har i dag en uforutsigbar arbeidssituasjon og inntekt. Mange har behov for ekstravakter, og jobber veldig intenst i perioder, fordi de ikke vet om de får vakter neste uke. Dette er en belastning og fører til stor slitasje på de ansatte. Faste hele stillinger vil føre til større trygghet og tilhørighet til jobben. Dette vil også bedre arbeidsmiljøet og trolig vil det bidra til at sykefraværet reduseres. For kommunen som arbeidsgiver er dette meget positivt. Deltidsstilling er et kvinnefenomen. Hvilken mann er det som ville godtatt 7,3%, 13,7% eller 25% stilling etter endt utdanning? Arbeidsgivere i helse- og omsorgssektoren begrunner behovet for deltid med at det er nødvendig for å få turnusen til å gå opp. Fagforbundet er ikke enig med disse arbeidsgiverne, tvert imot. Det går an å lage turnuser for heltidsarbeidende. Men arbeidsgiverne må være villige til forandring. Når man får til heltid når gutta jobber skift, må man også kunne klare å få til det på et sykehjem! Rekrutteringen til pleie- og omsorgsyrkene er urovekkende lav, og rekrutteringen til disse yrkene i framtiden blir umulig hvis utsiktene til å få en 100% stilling nærmest er utenkelig. Og antall eldre øker! Og hva med opptjening av pensjonsrettigheter? Som det går fram av LO GLTE s medlemsdebatt så er det fem saker som skiller seg vesentlig ut i denne valgkampen. Heltid en rettighet Deltid en mulighet, er en av de fem sakene. Politikere, nå har dere muligheten, ta ansvar! Bruk stemmeretten. Godt valg. Kampen om sykehustilbudet i Oppland 11 Vi organiserer arbeidstakere innen anleggsrelatert entreprenørarbeid, renhold, skadesanering, asfalt, bergverk, vakt, parkering, fritids- og fornøyelsestilbud, vaktmestertjenester m.m. Interessert i å organisere deg? Ta kontakt med: Norsk Arbeidsmandsforbund Avd. 5 - Innlandet Av Størk Hansen. Leder LO GLTE. Våren 2005 holdt på å bli helt skjebnesvanger for sykehusene i Gjøvik. Lillehammer og Reinsvoll. Peder Olsen. Tor Berge og Torbjørn Almlid hadde lykkes i det meste i det de hadde av langsiktige strategier for sykehustilbudet i vårt fylke. Våre lokale politikere var mer eller mindre fanget i en skrustikke konstruert av de overnevnte herrer. De vinglet hit og dit og hadde overhode ingen strategi for å komme løs fra denne skrustikka. Planene om et storsykehus i Hedmark var i ferd med å realiseres. Funksjonsfordelingene sendte pasientene rundt i en endeløs sirkel mellom sykehusene i Oppland og Hedmark. Funksjonsfordelingene la også det økonomiske grunnlaget for å rasere sykehusene i Lillehammer og Gjøvik. Forsvarsmuren var brutt ned, gravemaskinene var bestilt, champagne flaskene og glassene var satt på bordet. Triumferende kunne de allierte musketerer betrakte det politiske landskapet å si endelig er vår visjon om et storsykehus i Mjøsregionen i ferd med å bli en realitet Men de hadde gjort opp regning uten vert. De hadde aldri kunnet forstille seg at vanlig folk i hele Oppland skulle reise seg i en unison protest mot planene deres. 300 lag og foreninger samlet seg i Sykehusaksjonen i Oppland og opptrådte som politisk flodbølge som selv ikke den sentrale politiske eliten representert ved helseminister Sylvia Brustad kunne stå i mot. LO/GLTE er stolt over å ha vært en del av denne folkebevegelsen for helsetilbudet i Oppland. Det er slik vi vil framstå. Vi vil samarbeide med lag og organisasjoner utenfor LO. Det er bare slik vi kan vinne de viktige politiske kampene. Fellesskap. Samarbeid og Enighet om de sentrale målene er forutsetninger for å lykkes. Foreløpig har Sykehusaksjonen i Oppland nådd de sentrale målene som ble vedtatt på Gjøvik Arbeidersamfund den 22/8.05 - Nei til storsykehus - Reverser funksjonsfordelingene tilbake til situasjonen før 2002. Det var ingen i den helsepolitiske eliten som trodde at dette var mulig. De undervurderte vanlig folks evne til å organisere motstand mot deres vanvittige planer. Men, det er grunn til å si følgende. De har tapt en del slag, men det er ingen grunn til å tro at de vil gi opp alle planene sine. De venter på at ting skal roe seg ned. De kan vente i noen år før de setter inn støtet på nytt. Det er derfor av den største betydning at våre politikere i framtida er mye mer årvåkne enn tilfellet var fra 2002 og framover. Vi må kort og godt avkreve klare forsikringer om at de ikke skal gi opp kampen for Reinsvoll og Gjøvik Sykehus. Godt valg folkens. Tlf: 61 05 42 50 E-post: avd5@arb-mand.no
12 Uavhengig av kommune- og fylkestingsvalg er det flere, meget viktige, saker fagbevegelsen jobber med for tiden. Vi har diskusjonen om AFP, (avtalefestet pensjon) som kommer opp i tariffoppgjøret 2008. 131 fagforeninger/avdelinger og klubber (pr juni) har samlet seg i Aksjon Forsvar AFP. De har til sammen bevilget 3 millioner kroner til denne kampen, oppslutningen til aksjonen går langt utover de som har bevilget penger. Denne kampen har også betydning for det breie pensjonsforliket på stortinget i mai. For mer informasjon gå til forsvarafp.no EUs TJENESTEDIREKTIV = SOSIAL DUMPING Boye Ullmann, medlem av Nei til EUs tjenestedirektivsutvalg. EU har vedtatt nytt Tjenestedirektiv for å øke mobiliteten av arbeidskraft og tjenester i EU/EØS. EU vedtok i Lisboa i 2000 at EU skal bli den mest konkurransekraftige handelsblokk i verden, dvs foran USA og Asia. Ca.70 % av BNP i EU består av tjenester. Handel med tjenester over landegrensene er på mellom 15-20 %. EU mener at det er nasjonale hindringer som bremser den frie etableringsretten og frie flyt av tjenester. Derfor har EU vedtatt nytt direktiv som har vært meget omstridt siden forslaget kom i 2004 med store demonstrasjoner. Direktivet fører til økt konkurranse på lønns og arbeidsvilkår med sosial dumping som resultat. Soria Moria-erklæringen åpner for at den norske regjeringa kan bruke reservasjonsretten i EØS dersom direktivet fører til sosial dumping. Økt handel med tjenester betyr at enda flere mennesker må til et annet land for å få arbeid. Storbritannia forventet 15 000 arbeidsinnvandrere fra øst etter EU- utvidelsen i 2004. Mer enn 600 000 polakker har tatt arbeid i Storbritannia. Norge har et sted mellom 70 000 og 140 000 polakker der mange blir grovt utnyttet. Fagbevegelsen krever norsk lønn for arbeid i Norge. Det er ca 150 000 ukrainere i Polen som går for mindre enn halv polsk lønn. Alle tenker kortsiktig. Dermed blir opplæring av ungdom med lærlingeplasser neglisjert i både Polen og Norge. Ungdomsledighet for de under 25 år er opptil 40 % i Polen. Prinsippet i tjenestedirektivet er at en tjenesteyter godkjent i ett land, skal godkjennes i resten av EU/EØS.Er et selskap godkjent i Romania, skal det automatisk godkjennes i Norge. Tjenestedirektivet er uklart på flere punkter. Det blir EF-domstolen som avgjør. EF domstolens fremste mål er å øke den frie flyt. Det er derfor viktig for EU med et omfattende rammedirektiv på tjenester. Det betyr at enkeltsaker i EF domstolen vil få stor prinsipiell betydning for hele tjenestemarkedet i hele EU/ EØS. En viktig årsak til at det er mer enn dobbelt så mange arbeidere fra øst-europa i Norge enn Sverige, Danmark og Finland til sammen, er et liberalt regelverk i Norge. Hvem som helst kan starte med utleie av arbeidskraft. Dette åpner for mye sosial dumping, useriøsitet og økonomisk kriminalitet. Sentralt for fagbevegelsen er å organisere arbeidstakere. Allmenngjøring av tariffavtaler er gjennomført på petrokjemiske anlegg og i byggebransjen. I tillegg krever LO en rekke tiltak mot sosial dumping og økonomisk kriminalitet som bl.a: ID-kort på anlegg for å få oversikt, tiltak mot kontraktører, innsynsrett i lønns og arbeidsvilkår, innføring av ILO konvensjon 94. I tillegg krever fagbevegelsen autorisasjonsordninger for å luke ut økonomisk kriminalitet som herjer i renhold, hotell&restaurant og byggebransjen. Tjenestedirektivet vil forhindre nødvendige tiltak mot sosial dumping og økonomisk kriminalitet. Artikkel 16.2 i direktivet vil forby tiltak som regler for autorisasjon/sertifisering av utleieselskaper og kontraktører. Tjenestedirektivet skiller i Artikkel 1 mellom tjenester av allmenn interesse og tjenester av allmenn økonomisk interesse. Tjenestedirektivet omfatter kun tjenester av allmenn økonomisk interesse dvs. tjenester som har kommersielle interesser. Selv om helse og utdanning er unntatt direktivet, kan nasjonalstaten konkurranseutsette og privatisere i disse bransjer. Da vil dette bli tjenester av allmenn økonomisk interesse og dermed være omfattet av direktivet. Da kan det være i strid med tjenestedirektivet å føre sektorer tilbake under offentlig kontroll. Soria Moria-erklæringen sier at Norge skal kunne bruke reservasjonsretten dersom tjenestedirektivet fører til sosial dumping. Fransk LO er imot Tjenestedirektivet og EPSU, føderasjonen i Europa for de kommunalt ansatte, er også i mot. Franske og belgiske sosialdemokrater stemte imot Tjenestedirektivet i EU-parlamentet. Erna Solberg og NHO fordømmer de som vil at Norge skal kunne bruke reservasjonsretten i EØS. Dette er en rettighet i EØSavtalen. Et veto vil neppe få noen konsekvenser for Norge. EU vil garantert ikke sette opp tollbarrierer overfor Norge. Professor i Europarett Hans P. Graver sier også at Norge godt kan bruke reservasjonsretten i EØS. Norge solgte tollfritt alle industrivarer helt fra 1973. Landsmøtene i NTL, Utdanningsforbundet og El&It forbundet har gått inn for veto. Vi må håpe på en grundig behandling i minst et halvt år i regjeringa. De ulike fagforeninger og forbund må være aktive slik at LO, og Fellesforbundet på sitt landsmøte i oktober, vedtar en oppfordring av regjeringa til å bruke reservasjonsretten i EØS. Det vil tjene kampen mot sosial dumping og økonomisk kriminalitet. I arbeidet med sosial dumping i Norge har fagbevegelsen fremmet en rekke forslag til lov reguleringer som skal gi myndigheter og tillitsvalgte større muligheter til å bedrive kontroll. Spørsmålet mange stiller seg er om ikke slike lovendringer i Norge kommer i strid med EU direktiver. Det pågår en intens dragkamp om Norge skal tilslutte seg EUs Tjenestedirektiv eller benytte seg av reservasjonsretten. Vi gir ikke fra oss AFP Stein Aamdal. Aksjon ForsvarAFP Fagorganiserte har i dag rett til tidligpensjon fra 62 år gjennom AFP-ordningen. AFP ordningen sikrer deg en verdig avslutning. Du trenger ikke stå med lua i handa, du får en alderspensjon som om du hadde stått i full jobb fram til aldersgrensa. Men det er klart du taper inntekt i forhold til de arbeidskameratene som fortsatt står i jobb. Vi har sjøl betalt for AFP-ordningen gjennom tre tariffoppgjør. Vi godtar ikke å bytte denne avtalen med en ordning som er langt dårligere fordi Stortinget nå skal gi alle rett til tidligpensjon, men med livsvarig avkorta pensjon. Regjeringens forslag til tidligpensjon til alle fra folketrygden inneholder livsvarig avkorting av opparbeidede rettigheter med opp til 30%. Regjeringen krever at LO må godta at AFP skal tilpasses målsettinga om at det skal lønne seg å jobbe. Det lønner seg å jobbe i dag. Ingen går av med AFP for å tjene å tjene penger, men arbeids-og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen vil presse folk til å jobbe lenger. Han prøver å diktere en framtidig AFP-ordning der alle som er omfattet av ordningen skal få likt samla tillegg, dvs. redusere utbetalinga til dem som går av ved 62 år og premiere mindretallet som står i full jobb til 67 år og strengt tatt ikke har bruk for AFP. Vi krever at den framtidige AFP-ordningen ikke blir dårligere enn dagens, med fortsatt opptjening til alderspensjon og fortsatt skatt som pensjonist. Dette betyr: Når du går av med AFP så skal du få beregnet et AFP-tillegg som gir deg samme livsvarig pensjon fra ordinær pensjonsalder(67 år) som om du hadde fortsatt i jobb til 67 år. Dersom yrkesaktive må jobbe lenger for å kompensere for levealderjustering, skal beregningsgrunnlaget for AFP-tillegget heves tilsvarende. AFP-pensjonister skal fortsatt skattes som pensjonister. AFP ere skal fortsatt motta kr.950 skattefritt i mnd. Vi krever at den systematiske underreguleringa av utbetalt pensjon som Stortinget har vedtatt, kun skal omfatte den del av pensjonen som er over mistepensjon og at reguleringa ikke skal begynne før etter ordinær pensjonsalder, i dag 67 år. Vi mener at disse kravene er i tråd med LO-kongressens vedtak. s p a r i n g p e n s j o n f o r s i k r i n g f i n a n s i e r i n g 2006 Bank NM 2007 Våre kunder kan juble hele veien til banken! Vi vant sølv i Dine Pengers Bank-NM, fleksilånsklassen.