Fisketips og fisketriks

Fisketips og fisketriks Det er fint å fiske sammen med barna være utendørs og fange sin egen mat. Når du tar med barna for å fiske, bør du velge steder som har mange og små fisker. Småsei utfor bryggekanten i saltvann eller småaure, abbor og mort i ferskvann biter mye og ofte og er sikre vinnere. Barn er ikke så opptatt av at fisken skal være så stor eller spiselig, men at den biter! Så får man leve med at det blir mye filetering eller mye bein i middagen. Ulike arter lever på ulike steder. Det er klart at dersom du ønsker å fiske en torsk midt på dagen, bør du ikke stå på et svaberg, kaste ut og sveive inn så raskt du kan. Torsken lever nemlig helst på bunnen, og for å fange den må du fiske like over eller langs bunnen. Også hvis du ønsker å fiske steinbit eller flyndre, trenger du tålmodighet. Makrellen, derimot, svømmer nær overflaten og vil kunne bite på en sluk som blir dratt raskt inn. Som du skjønner, er det lurt å lære seg litt om fiskene, dersom du vil fiske etter bestemte fiskeslag. Finn ut hvor de lever og hva de spiser. I denne boken kan du lese om at steinbiten går på grunnere vann om våren, og at den gjerne oppholder seg i passe strømfylte områder, som ved holmer i havet og ved foten av bratte fjellvegger i strømfylte sund. Da bør du fiske etter den der. I kapitlet om flyndrer kan du lese om hvordan du mer enn dobler sjansene dine for flyndrefangst dersom du fisker med to åtekroker i stedet for én. Du vil sjelden få en rognkjeks på sluk, siden den stort sett spiser plank- 13

I dag er fisket så effektivt og lønnsomt at det må reguleres for at vi ikke skal fiske opp alt. For å unngå overfiske holder havforskerne bestandene under oppsyn, og vi er avhengige av at myndighetene bestemmer fangststørrelsen basert på forskernes råd. Samtidig vedtar man internasjonale avtaler når det er nødvendig med fredning av fiskestammer. Ferskvannsfisk og saltvannsfisk Livet oppstod høyst sannsynlig i havet, som er 4 milliarder år gammelt. Havet er fullt av merkverdig liv fordi livet her har hatt lang tid til å utvikle seg i ulike retninger. De første organismene vi kan kalle fisker, svømte rundt i det samme havet som dagens fisker, men for ca. 500 millioner år siden. I ferskvann er det helt annerledes. Gjennomsnittlig levetid for en innsjø er 50 000 år, en svært kort tid sammenlignet med havet. Det finnes noen få gamle innsjøer i verden. Malawisjøen og Tanganyikasjøen i Afrika er henholdsvis nærmere 2 og 12 millioner år gamle. Her har fiskene utviklet seg over lang tid. De aller fleste artene er derfor endemiske (lever kun der), og har mange forskjellige farger og strategier. I motsetning til de fleste dykk i ferskvann, er dykk i disse innsjøene nesten like spektakulære som dykk i havet. 15

Torsk Gadus morhua Alternative navn: Tre finner på ryggen (egentlig en tredelt ryggfinne), skjeggtråd, et prikkete ryggmønster og en brunlig fargeprakt, fra lys til mørk og rødlig. Maks: 200 cm, 96 kg Norgesrekord: 41,0, 11 kg, Olderfjord, 2010 Minstemål: 44 cm nord for 62 N (Selje og Kråkenes). 40 cm sør for 62 N. Kystnært, i fjorder og langt til havs. Holder seg oftest nær bunnen, 0 600 m. Ulike bestander med ulikt levesett. Noen vandrer over store avstander langt til havs (skrei), mens andre er mer stasjonære (kysttorsk). Utbredt på begge sider av det nordlige Atlanterhav. Vanlig fisk langs Norskekysten. Flere bestander har vært faretruende svake, delvis på grunn av overfiske, delvis på grunn av sammenbrudd i næringsgrunnlaget til torsk gjennom overfiske av andre arter, og kanskje på grunn av klimaendringer. Noen årsklasser har levd av sine arts frender. Bestanden av skrei har heldigvis tatt seg opp de siste årene. For kysttorsken er situasjonen dessverre uendret siden 2006, da den på rødlisten ble betegnet som «sterkt truet» nord for Stad. Men det er håp: En første gangsgytende torsk kan gyte inntil 15 millioner egg, så med regulert fiske, og hvis ungene finner nok mat, kan bestanden ta seg opp igjen. Skrei, kysttorsk, nordsjøtorsk, taretorsk, rødtorsk, gedd, loddetorsk Atlantic cod torskefisk Saltvannsfisker 29

Hvitting Merlangius merlangus Hvitting har overbitt, sei og lyr som den oftest forveksles med, har underbitt. Den har en mørk flekk på siden. Hyse, som også har overbitt, har en tydeligere mørk flekk på siden, er gråere i fargen, og har en annen hodefasong. Hvittingens hode bærer også tydelig preg av at den er er en rovfisk: Spiss snute og stor munn med forholdsvis lange tenner. Maks: 70 cm, 3,115 kg Norgesrekord: 3,115 kg, Romsdalsfjorden, 1997 Minstemål: 23 cm Bunnært langs kysten, ofte over mudder. Ned mot 200 m. Utbredt i Nordøst-Atlanteren, nordover fra Middelhavet. Vanlig Alternative navn: Villing, bleik, bleike, blege Whiting Havets kylling Det står mange delikatesser på menyen til hvitting: Reker, krabber, blekksprut og mye forskjellig fisk. Dette setter smak på hvittingens hvite kjøtt, og det er ikke så rart at mange liker smaken. Den kalles «havets kylling» langt sørover i Europa, men kjøttet er lite holdbart. Fisken bør renses raskt, holdes kjølig og smaker bedre jo ferskere den er. Dette kan godt være fisken som biter på kroken ved fergekaia. Da bør du vurdere å stå over noen ferger til fordel for et måltid grillet hvitting i strandsonen, gjerne bakt i folie. torskefisk Saltvannsfisker 35

Laks Salmo salar Laks har en smekker fremtoning, og er mer langstrakt enn sjøørret. Den har i motsetning til sjøørret få, om noen, mørke flekker under sidelinjen. Øyet når heller ikke forbi kjevens bakkant. Halefinnen er tydelig utskåret, og haleroten har en form som gjør den lettere å gripe tak i. Rømt oppdrettslaks er mer kompakt i formen, og har ofte slitt halefinne etter oppholdet i merdene. Laks i sjøen er som oftest blanke, men like etter gytevandringene opp elvene kan laksen ha rester av sin mørke gytedrakt. (Se også laks i ferskvannsdelen s. 298 300.) Maks: 150 cm, 47 kg Norgesrekord: 32,5 kg, Tana, 1951. Ulf-Arne J. Nilsen har norges - rekorden for laks tatt på flue, i Altaelva, 2008. Vekt 26,69 kg. Minstemål: 35 50 cm (sjøen) Laks lever store deler av livet i havet, men gyter og vokser opp i elver. Langs kysten jakter den ofte nær overflaten. I havet lever den av krepsdyr som krill, reker og tanglopper, og fisk som lodde, pir (liten makrell), laksesild, laksetobis, småtorsk og lysprikkfisk. Situasjonen for villaksen er alvorlig i områder med lakseoppdrett, der det er mye lakselus og rømt oppdrettslaks. Det er påvist store genetiske endringer i flere villaksebestander som følge av rømt oppdrettslaks, noe som representerer en trussel mot villaksens genetiske mangfold. Rømt oppdrettslaks er derfor på norsk svarteliste (en oversikt over fremmede arter i Norge). Betydelig færre villaks kommer LAKSEFISKER Saltvannsfisker 83

Sjøørret Salmo trutta Alternative navn: Sjøørret har en mer kompakt fasong enn laks. Øynene sitter lenger fremme, slik at kjeven når forbi øyet. Den har dessuten mange mørke flekker også under sidelinjen, og flekkene er tydeligere og rundere i formen. Sjørøya har lyse flekker. (Se for øvrig ørret i ferskvannsdelen s. 301 303.) Maks: 140 cm, 50 kg Norgesrekord: Ørret: 15,3 kg, Mjøsa, 1981 Sjøørret: 13,2 kg, Skibotnelva, 1975 Flue: 10,6 kg, Randselva, 2001 Minstemål: 30 40 cm (sjøen) Trives best i forholdsvis friskt, kaldt vann. Sjøørret vokser opp i sjøen, kystnært, og gyter i elver, nesten utelukkende på grus- og steinbunn. Bestanden av innlandsørret var på retur på grunn av sur nedbør, men reduserte utslipp og kalking av vann har snudd trenden. Vanlig i mange vann og vassdrag bortsett fra i Østfold. Ørret, aure Trout Sportsfiske etter sjøørret Sjøørret er en kraftig fisk med fightervilje, men den er en sjelden fisk å få på kroken. I sjøen fisker man ofte ørret på skjesluker, spinnere og synkefluer. Sluker som beveger seg raskt, er kjent for å trigge jaktinstinktet. Sjøørreten foretar ikke like store vandringer som laksen, men oppholder seg gjerne langs kysten, i strømfylte sund, i fjorder, i nærheten av elvemunninger og LAKSEFISKER Saltvannsfisker 85

Regnbueørret Oncorhynchus mykiss Alternativt navn: Fiolettrosa bånd langs siden og prikker på halefinnen. Rømt oppdrettsfisk har ofte frynsete og slitt halefinne. Maks: 120 cm, 25 kg Norgesrekord: 11,495 kg, Sognefjorden, 1998 Kystnær, vanligst i nærheten av oppdrettsanlegg. Naturlig kun utbredt langs den nordlige Stillehavskysten. Introdusert art fra nordlige deler av Stillehavet. Den er svartelistet og er på den internasjonale listen over de 100 verste invaderende artene (IUCN, Verdens naturvernunion). Regnbueørret langs Norskekysten er derfor rømt oppdrettsfisk, eller oppdrettsfiskens etterkommere. Oppdrettsørret Rainbow trout Rømt regnbueørret Regnbueørret finnes ikke naturlig langs Norskekysten. All regnbueørret som fiskes langs kysten, er derfor rømt oppdrettsfisk. Regnbueørret utgjør 7 % av norsk laksefiskoppdrett. Den er vanligst å få på kroken i nærheten av oppdrettsanlegg. Mange fiskeslag spiser smulene fra fatet til oppdrettsfiskene, og det kan være fristende å fiske i nærheten. Men av sikkerhetsgrunner er det forbudt å fiske nærmere enn 100 meter fra et oppdrettsanlegg, og man skal alltid holde seg mer enn 20 meter unna anlegget og kjøre forsiktig. LAKSEFISKER Saltvannsfisker 87

Varer Alle varene (Scophthalmidae) er venstrevendte flatfisker, og alle flatfisker er «sure». Hvis du derfor legger en var fremfor deg slik at den blir sur, henvender den sure munnen seg mot venstre. Hvis du har fanget en venstrevendt flatfisk, er det mest sannsynlig en var, eventuelt et «skeivvendt» individ av skrubbe eller rødspette. Piggvar Psetta maxima Rund og kraftig. Oversiden er knudrete av beinknuter og pigger. Huden mellom piggene mangler skjell, og er derfor glatt og sleip. Maks: 100 cm, 25 kg Norgesrekord: 13,2 kg, Svelvik, 1978 Minstemål: 30 cm Sandbunn eller blandingsbunn. Fra fjæra til ca. 70 m, de VARER Saltvannsfisker 199

Revehai Alopias vulpinus Har en påfallende lang øvre halefinneflik. Den kan utgjøre halve kroppslengden og gjør at arten ikke kan forveksles med andre arter. Maks: 760 cm, 348 kg Forekommer hovedsakelig i åpent hav ned mot 200 m, sjelden dypere. Subtropisk og kosmopolitisk (67 N 58 S). Spiser småfisk og blekksprut og jakter gjerne i grupper. Kan bruke den lange finnen til å svimeslå byttet. Sjelden gjest i Nordsjøen og langs sørlige deler av Norskekysten. Oppført som sårbar på internasjonal rødliste. Thresher STORE HAIER Saltvannsfisker 241

Blåhai Prionace glauca Alternativt navn: Slank som gråhaien, men har meget lange brystfinner og mangler «hull» bak øynene. Maks: 400 cm, 205,9 kg For det meste på åpent hav, temperatur mellom 7 og 21 C, 0 350 m. Globalt. Nokså sjelden gjest hos oss. Status som nær truet på internasjonal rødliste. Menneskeeterhai Blueshark Blå menneskeeterhai Blåhaien er mindre farlig enn navnet «menneskeeterhai» skulle tilsi. Det er ingen kjente tilfeller av at blåhai har spist et menneske. Den spiser for det meste stimfisk, men kan oppføre seg vilt når den tar slo som kastes over bord fra fiskebåter. Tennene er sylskarpe, og man må derfor alltid håndtere slike haier med forsiktighet. VISSTE DU AT? Det er lett å skade seg på haihud. Hai har ikke vanlige skjell, men hud dekket av tenner, hudtenner. Hudtennene er små og skarpe og består av tannben med emalje. Tann fra blåhai STORE HAIER Saltvannsfisker 243

Breiflabb Man skal lete lenge etter styggere utseende enn breiflabbfisk. De minner om forvokste ulker og kalles da også marulker. Breiflabbene er ikke i slekt med ulker og er så spesielle at de har fått sin egen orden (Lophiiformes). Breiflabb Lophius piscatorius Alternative navn: Hos breiflabb utgjør hodet mesteparten av kroppen. Kroppen er nokså flattrykt og «slapp» med en enormt bred kjeft. Fargen er ofte preget av bunnen den lever på. På hodet har den en liten finne som fungerer som en fiskestang. Maks: 200 cm, 58 kg Norgesrekord: 57,5 kg, Fuglsetfjorden, 1996 Minstemål: 60 cm (garnfiske) På bunnen 10 1000 m. Gyter på dypt vann om våren. Eggene henger fast i lange, fiolette slimbånd som kan være opptil 10 m lange og 50 90 cm brede. Utbredt i Nordøst- Atlanteren. Vanlig Marulk, marulke, sjødjevel, kotelettfisk, havtaske, storkjeftkonge Angler 138 Saltvannsfisker BREIFLABB

Ørret Salmo trutta Alternative navn: En laksefisk som har flekker både over og under sidelinjen. Det finnes flere varianter i størrelse og farge. Det er særlig sjøørret som lett kan forveksles med laks. Sjøørret har flere flekker under sidelinjen enn laks og er mer lubben. Hos voksen ørret når kjeven lenger bak enn hos laksen, det vil si forbi øynene. Ung sjøørret har mindre og spissere brystfinner enn den unge laksen, og kroppen er mer sammentrykt fra siden. Ligner sjøørret (s. 85) Maks: 140 cm, 50 kg Norgesrekord: Ørret: 15,3 kg, Mjøsa, 1981 Sjøørret: 13,2 kg, Skibotnelva, 1975 Med flue: 10,6 kg, Randselva, 2001 Minstemål: 30 40 cm (i sjøen) Ørreten trives best i forholdsvis friskt, kaldt vann. Den vokser opp i sjøen, kystnært, og gyter i elver, nesten utelukkende på grus- og steinbunn. Bestanden av innlandsørret gikk ned en periode på grunn av sur nedbør, men nedgang i utslipp og kalking av vann har snudd trenden. Vanlig i mange vann og vassdrag bortsett fra i Østfold Aure, bekkørret, fjellørret, storørret, sjøørret. Kjært barn har mange navn. Ørretbestander er tilpasset ulike miljøer som gjør at vi også kan skille mellom dem. Trout LAKSefisk FERSKvannsfisker 301

Pukkellaks Oncorhynchus gorbuscha Alternativt navn: Hannene har tydelig pukkel på ryggen. Gattfinnens basis er lengre enn finnens høyde. Maks: 76 cm, 6,8 kg Norgesrekord: 3,973 kg, Tømmerelv, 1991 Pukkellaksen lever bare i to år. Den lever mesteparten av sitt liv i havet, men gyter i elver og dør kort tid etter gyting. Hos oss er det påvist gyting øst i Finnmark, men de fleste pukkellaksene hos oss fanges i sjøen og er tilfeldige gjester langs kysten. Vurdert som høyrisikoart på norsk svarteliste fordi den er potensielt skadelig for naturlige miljøer, blant annet som bærer av sykdommer og parasitter. Fra 1950- til 1970-tallet satte Sovjetunionen ut enorme mengder pukkellaks i elver som munner ut i Kvitsjøen og ved Murmansk. Dette førte til store forekomster i Tana omkring 1960, og til etablering av en bestand tilknyttet Østersjøen. Det er registrert gytende bestander av pukkellaks i Norge, og det er fare for at bestanden kan ta seg opp. Russelaks Pink salmon LAKSefisk FERSKvannsfisker 309

Sik Coregonus lavaretus Alternative navn: Blank med store skjell, forholdsvis liten munn og en liten fettfinne bak ryggfinnen. Maks: 73 cm, 10 kg Norgesrekord: 4,15 kg, Femundselva, 1968 Ulike populasjoner har ulike særpreg. Noen sik holder til ved bunnen, andre lever av krepsdyr i vannmassene. Større sik tar gjerne fiskeyngel. Den gyter vanligvis på grunt vann, og kalles da «grunnsik». Sik er en østlig innvandrer til Norge, særlig kjent fra innsjøer på Østlandet og i Finnmark. Sik forekommer også i brakt vann ved utløpet av Glomma og Neidenelva i Finnmark, og den er utbredt i store deler av Østersjøen. Velkjent og vanlig i østlige og nordøstlige deler av landet. Spredt til flere steder, blant annet Jæren. Oppført som sårbar (VU, Vulnerable) på den internasjonale rødlisten. Grunnsik, strømsik, dypsik, siksild, skadd European whitefish Flere siktyper Vi har kun én sikart i Norge, Coregonus lavaretus, men flere bestander som oppfører seg forskjellig og kan se nokså ulike ut. Det er helst yrkesfiskere som skjelner mellom dem. Småsik i Krøderen og siksild i Isteren er småsik som lever av ørsmå dyr i vannmassene. Storsik spiser ofte bunndyr eller småfisk. Grunnsik gyter på grunt vann langs land, strømsik gyter i elv og dypsik gyter på dypet. LAKSefisk FERSKvannsfisker 311

Rødgjellet solabbor Lepomis gibbosus Alternative navn: Denne vesle, innførte fisken er mer fargesprakende enn de andre ferskvannsfiskene i Norge. Den mørke flekken på gjellelokket, med en rødlig prikk, er karakteristisk. Den er for liten og piggete til å være matfisk. I USA, hvor arten hører naturlig hjemme, regnes den som en plagsom fangst fordi den biter på en krok med mark nesten før man har slått seg til ro med fiskestanga. Maks: 40 cm, 0,63 kg Norgesrekord: 80 g Hører naturlig hjemme i USA og er benyttet som akvariefisk. Den trives best i små, varme dammer og finnes i Norge kun i Asker-området, hvor den sannsynligvis er sluppet ut fra et akvarium. Den spiser det meste, gjerne fra naturlig hjemmehørende fiskers matfat, og kan presse bort stedegne arter der den kommer. Svartelistet. Flere land har rapportert negativ påvirkning i ferskvann hvor rødgjellet solabbor er satt ut. Solabbor, lakseabbor Pumpkinseed Farlige akvariefisker De første observasjonene av rødgjellet solabbor i Norge ble gjort i 2004, i Eine dammen, Asker. Man antar at de kom fra utslipp fra et akvarium. Fisken finnes naturlig kun i Nord-Amerika. Den kan virke liten og harmløs, men øyet kan bedra. Enhver fiskeart har en viss innflytelse på miljøet i van Nye arter De siste 20 årene er det blitt innført tre nye ferskvannsarter som reproduserer hos oss. Det er sandkryper, regnlaue og rødgjellet solabbor. ABBOR OG ANDRE PIGGFINNEFISKER FERSKvannsfisker 325

Gjedde Esox lucius Den særegne, langstrakte fiskekroppen med den flate snuten, uhyggelige kjeften og kamuflasjefargede drakten kan vanskelig forveksles med andre fiskearter i Norge. Det er ikke registrert hanngjedder i Norge over 3,5 kg. Hunngjedder kan derimot bli over 18 kg. Maks: 150 cm, 35 kg Norgesrekord: 18,627 kg, Mjøsa, 2011 Naturlig i vegetasjonen på forholdsvis grunt vann. Er etter vintergytende sik og sammen med abbor blant artene som gyter i forholdsvis kaldt vann tidlig på året, fra april måned. Kan ta byttedyr på inntil 30 % av egen vekt. Østlig innvandrer. Naturlig utbredt i østlige deler av landet, men spredt av mennesker. Gjedda har ofte et fast tilholdssted hvor den venter på byttet, og den lever det meste av livet alene. Svært vanlig i mange vann og elver, særlig på Østlandet og i Finnmark. Svartelistet som følge av at spredning kan ødelegge for andre, naturlige arter. Danske embetsmenn var glad i gjedde og flyttet under dansketiden fisken utenfor sitt naturlige utbredelsesområde, blant annet til enkelte vann på Vestlandet. Det har også blitt satt ut gjedde i ørretvann som hevnakt mot eieren av vannet, for å ødelegge ørretbestanden. Northern pike ABBOR OG ANDRE PIGGFINNEFISKER FERSKvannsfisker 327

Brasme Abramis brama Alternativt navn: En høy karpefisk. Små individer er blanke og ligner på flire, mens eldre individer er olivenbrune, lyse eller mørke. Brasmen skjelnes fra flire ved at øyet virker mindre hos brasme, og ved at det sitter lenger fra snuten. Øyets diameter er mindre enn snutelengden. Brasme har også mer enn 50 skjell langs sidelinjen, og en munn som tydeligere kan trekkes ut for å fange bytte. Maks: 82 cm, 8 9 kg Norgesrekord: 5,526 kg, Juveren, 2003 Lever i innsjøer og rolige elver. Det sies at man kan høre smattelyder fra den langs land i stille sommernetter. Brasme er blant de artene som klarer seg best i gjørmeholdig vann med dårlig sikt. Gyter blant vegetasjon. Holder seg på grunt vann om sommeren og dypere om vinteren. Brasmens favorittmat er fjærmygglarver, små krepsdyr, snegler og skjell. Store fisker tar gjerne også småfisk. Den er ekspert på å overleve og kan filtrere vannet hvis det er lite mat å finne. Den tåler også å oppholde seg forholdsvis lenge på land. Utbredt i tempererte deler av Eurasia. Regnes blant de vanligste karpefiskene i utbredelsesområdet. I Norge forekommer den kun på Østlandet, mellom Larvik, Halden og Mjøsa, men er vanlig i mange større vann og innsjøer i dette området. Dolokk Freshwater bream karpefisk FERSKvannsfisker 341

Karpe Cyprinus carpio Alternative navn: Karpene skilles fra andre karpefisker ved å ha skjeggtråder i munnviken og en lang ryggfinne. Det finnes mange varianter av arten i hagedammer: hvite, røde, oransje, gullfargede, flekkete, noen uten skjell og noen med svære skjell. Maks: 110 cm, 40 kg Norgesrekord: 11,875 kg, Ulsrudvann, 2010 Har sin opprinnelse i Asia. Lever naturlig i store, dype innsjøer. I Norge forekommer den hovedsakelig i park- og gårdsdammer. Trives godt i dammer med en temperatur på 15 25 C. Under 10 C går stoffskiftet langsommere, og om vinteren kan den nærmest gå i dvale på bunnen. Svartelistet. Utsatt i dammer og introdusert i få vann, men har begrenset evne til å formere seg i Norge på grunn av lav temperatur i vannet. Koi, koikarpe Common carp Den første oppdrettsfisken Man regner med at fiskeoppdrett i Kina har pågått i så mye som 6000 7000 år. En omtale fra ca. 475 f.kr. beskriver avansert oppdrett av karpe i jorddammer. Karpe egnet seg til oppdrett fordi det var en tolerant matfisk. I Kina er karpe et symbol på lykke. Koi-konseptet som stammer fra Japan, med prydkarper i ulike fargedrakter, skjøt fart på begynnelsen av 1800-tallet. karpefisk FERSKvannsfisker 347