Vi er også litt i villrede om hva som er definisjonen på «landlevende planter». De fleste planter vi bruker i hagedammen lever både på land og i vann.

Transkript

1 Aurskog 20/ Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Deres ref: 2014/7968 Vi viser til Høringsbrev av 02/ om fremmede organismer og sender hermed våre kommentarer. Norsk hagedamforening er en forening for folk med interesse for fisk og planter man kan holde i hagedammer. I. Generelle kommentarer Norsk hagedamforening har tro på at et godt samarbeid mellom myndigheter, og interesseorganisasjoner som vår egen er bedre enn forbud som rammer hobbyen vår når det gjelder å bekjempe ulovlig utsetting i naturen. Vi ser at man er bekymret for nye arters spredning som følge av klimaendringer. Vi undrer oss litt over at man tror dette kan reguleres gjennom paragrafer og bestemmelser. Hvis det er slik at klimaet er i forandring, noe det neppe er tvil om, siden det vel aldri har vært stabilt. Da vil også arters utbredelse forandre seg, naturen er ikke en statisk organisme som ikke forandres, men som stadig forandrer seg og utvikler seg. Når dette er sagt er vi enig i at nye arter ikke skal eller bør innføres i norsk natur ved hjelp av mennesker. Norsk Hagedamforening støtter opp om dette arbeidet ved å informere om hvordan hagedammer bør utformes og hvor de bør anlegges for ikke å utgjøre noen trussel. Vi har også støttet et pålegg om kun å holde to arter av fisk, selv om vi ikke er enige i denne begrensningen. Dette kommer vi tilbake til lengre ut i vårt svar. Vår generelle oppfattelse av den nye forskriften er at noen av våre forslag og bemerkninger fra sist runde er tatt til etterretning, og dette er gledelig. Men vi synes det virker litt tilfeldig og ikke helt gjennomarbeidet hvilke arter som skal være lov i en hagedam og ikke. Vi er også litt i villrede om hva som er definisjonen på «landlevende planter». De fleste planter vi bruker i hagedammen lever både på land og i vann. $4. Definisjoner. d) Vi er veldig fornøyd med at hagedam er definert som en «dam som er fysisk adskilt

2 Norsk hagedamforening Side 2 av 7 fra, og uten avløp til andre vassdrag osv». Ordet kunstig kunne kanskje vært fjernet, for hvis man har en naturlig dam uten tilknytning til annet vassdrag bør ikke dette ekskludere den fra å defineres som hagedam. Definisjonen gir en viss mulighet for tolkning, men gir og mulighet for lokale tiltak hvis for eksempel en planlagt hagedam ligger nær et vassdrag. Et konkret krav om avstand vil gjøre det vanskelig å vise skjønn. Et krav om at den utformes slik at organismer ikke slipper ut i vassdrag bør være klart nok etter vår mening. $ 5 Forbud mot innførsel Vedlegg 1 Froskebitt (Hydrocharis morsus-ranaea) Etter hva vi kan skjønne er dette en art som finnes i Norge og er sjelden å finne i naturen. Hvorfor skal denne ikke kunne omsettes for bruk i Norske hagedammer? At man ikke ønsker Nordamerikanske slektninger er på en måte ok, bortsett fra at vi ikke skjønner hvorfor vannplanter skal være underlagt et strengere regelverk enn landplanter. Det er mye enklere å hindre spredning fra en hagedam enn en hage, særlig nå hvor det blir definert at den skal være fysisk adskilt fra annet vassdrag. Hvis vi skulle tenke likt når det gjelder landplanter ville det kun bli lovlig å holde de fleste hageplanter på øyer plassert i sjøer med en viss størrelse. Hvorfor direktoratet tenker slik når det gjelder vannplanter og ikke landplanter blir for oss veldig uforståelig. Det er lettere å hindre spredning av vannplanter, men skal likevel reguleres strengere enn landplanter. $ 7 Unntak fra krav om tillatelse ved innførsel. Vedlegg 3. organismer som ikke er omfattet av unntak fra kravet om innførselstillatelse i 7 første ledd, jf. 7 andre ledd. Generelt skjønner vi ikke helt hva begrunnelsen for kun to arter er tillatt i hagedammer, samtidig står disse i listen med organismer som ikke er omfattet av unntak fra kravet om innførselstillatelse. Man vil ikke ha fisk i hagedammer som er tropiske og ikke klarer seg i Norge. Det er populært å holde tropiske akvariefisk i smådammer om sommeren i våre naboland, men dette er ikke lov i Norge, med hvilken grunn? Vi har aktivt frarådet våre medlemmer å holde vanlige akvariefisk i hagedammer med begrunnelse at vi venter på en ny forskrift. Vi har ingen faglig begrunnelse for dette, og hvis direktoratet fortsatt vil ha dette forbudet må vi be om en faglig grunn for dette, vi kan ikke bruke argumentet om at vi venter på en ny forskrift etter at en ny forskrift har kommet. Disse fiskene klarer seg kun ute i de varmeste månedene og må tas inn i god tid før vinteren for å overleve. Samtidig vil ikke direktoratet ha fisk i hagedammer som klarer seg i vårt klima med unntak av gullfisk og koi. Vi er som tidligere nevnt enig med direktoratet i deres tankegang med å definere

3 Norsk hagedamforening Side 3 av 7 hvordan gjøre våre hagedammer så rømningssikre som mulig, men vi følger ikke direktoratet i deres tankegang med hvilke fisker vi skal ha lov til å holde. Vi kan gi et eksempel. I hele Europa er det populært å holde flere arter av Stør i hagedammer. Disse oppdrettes i Øst-Europa for å settes ut i naturen, men en del selges til Europa. For å kunne drifte anleggene økonomisk selges en viss prosentandel til hagedambruk. Hagedamhobbyen er altså med på å vedlikeholde størbestanden der den hører hjemme. Det er det ingen fare for at den kan forville seg og formere seg i Norske vassdrag. Det er mange størarter som er under sterkt press fordi de ikke klarer å reprodusere seg i tilstrekkelig grad der de kommer fra, og det er ingen fare for at de vil begynne med dette i Norge, når det etter hva vi har klart å søke opp ikke skjer i et eneste vassdrag i Vest- Europa. Det samme er tilfellet med gresskarpen. Hvorfor står gresskarpe på denne listen? Gresskarpe kan være en interessant art fordi den spiser store mengder planter og kan hjelpe til med å holde noen dammer fri for vegetasjon, og fordi den ikke kan formere seg i Norge. Etter hva vi har klart å finne av informasjon om denne arten vil den ikke kunne formere seg her med mindre det blir virkelig store klimaforandringer. Den gyter i store elver om våren, med vanntemperaturer på over 20*C. Det er etter vår mening ikke hagedameiere eller akvarister som setter ut fisk i våre vassdrag ved et uhell. I de tilfeller dette har skjedd mener vi det er bevisste handlinger, som gjøres under viten om at dette ikke er lov. Og dette vil ikke hindres av ytterligere restriksjoner. Norsk Hagedamforening driver med informasjon og når ut til tusenvis av hagedameiere gjennom våre forumer på internett der det er stor enighet om at disse reglene skal følges. Erfaringer fra reptilhold i Norge viser vel at et forbud ikke gjør annet enn å jage hobbyen under jorda. En forening som vår, og åpne forumer vil forsvinne hvis det settes ytterligere begrensninger for vår hobby. En lemping på regelverket ang arter som er tillatt vil være det eneste våre medlemmer vil forstå. Hvis miljødirektoratet mener noe annet har de en stor oppgave med å informere om nødvendigheten av enda strengere regler.

4 Norsk hagedamforening Side 4 av 7 $13. Krav om melding ved utsetting i hagedam Vi er i utgangspunktet ikke negativ til myndighetenes ønske om å registrere hagedammer i Norge, men vi stiller oss litt undrende til nytten i forhold til innsatsen. Det ser ut til at man ser på hagedammer som noe negativt, som bør begrenses. Det er og hevdet at hagedammer kan utgjøre en trussel for amfibier fordi gullfisk og koi kan spise salamanderlarver og rumpetroll fra frosk. Det kan selvfølgelig ikke utelukkes at fisk spiser en og annen larve fra amfibier, men det at det lages dammer gjør det mulig for amfibier å formere seg, der hvor gårdsdammer er fylt igjen og våtmarker er drenert slik at amfibienes naturlige tilholdssted blir borte. Mange av våre medlemmer melder om både frosk og salamandere som har formert seg i hagedammer. Hagedammer øker og forståelsen for økosystemer og naturen blant befolkningen, noe som også på sikt vil være gunstig for alle parter. Vi tror ikke det vil være noen forståelse for et krav om registrering, noe som etter vår mening gjør at folk ikke bryr seg om dette kravet. Hvis man klarte å gjennomføre en slik registrering som vedlikeholdes med oppdateringer tror vi dette blir et veldig dyrt og arbeidskrevende register. Hvem skal betale for dette? Er det meningen å ha en «hagedamavgift»? $ 22 Krav om tiltak ved hold av vannlevende fremmede organismer. Vi støtter i utgangspunktet denne paragrafen, men synes det må legges til noe. Vi i foreningen har vært i dialog med mattilsynet og Norges vetrinærinærhøgskole og snakket med fagfolk innen felt som har med fisk og fiskesykdommer å gjøre, fordi en del medlemmer bor i områder hvor det ikke er offentlig eller privat renseanlegg. Det blir stadig færre slik områder, men vi mener det likevel bør være mulig for disse å holde akvarier og hagedammer på en forsvarlig måte. Vi har dessverre bare hatt muntlig kommunikasjon ang dette, dels fordi det ikke har vært et slikt krav fra myndighetene. Uansett har deres råd vært å føre vann fra hagedam eller akvarie ut på plen eller jord. Dette gir ingen fare for fremmede organismer i å komme ut i andre vassdrag hvis det er en god avstand til åpne vassdrag. Kommentarer til oppføringene i forskriftens vedlegg. Norsk hagedamforening synes det er bra at arter med høy risiko for spredning ikke innføres, men vi er ikke enig i at gullfisk, koi og en del andre arter utgjør noen høy risiko. Vi vil prøve å belyse dette litt mer: Gullfisken (Carassius auratus) har en nær slektning i Norske vassdrag, dette er Karussen (Carassius carassius) Disse to fiskene er svært like både med tanke på størrelse og hva de lever av. Gullfisken er en fremavlet variant som p.g.a. farger og finnefassong ikke klarer seg så godt i naturen som sin ville slektning.

5 Norsk hagedamforening Side 5 av 7 Hvis vi ser på utbredelse av karussen i Norge ser vi at den er på sterk tilbakegang, Den klarer oftest ikke å opprettholde en levedyktig bestand i vann med andre fisk som abbor, ørret og mort. Den har fordeler i småtjern og dammer p.g.a. sin store hardførhet i oksigenfattig vann. Disse lokasjonene blir det færre og færre av. Så når den ville slektningen til gullfisken som er langt bedre tilpasset et liv i Norge har problemer med å opprettholde en levedyktig bestand, da lurer vi på hvordan noen kan mene at den langt dårligere gullfisken kan være en stor trussel. Vi har samme forhold med koi (Cyprinus carpio). Vi vet at den vanlige karpen, som er den ville varianten av koi ikke klarer å etablere levedyktige stammer utenom i noen få vann på sør og vestlandet, til tross for en omfattende utsetting av meitefiskere. Vi i foreningen har snakket med meitefiskere som sier at karpe, suter og en del andre karpefisker er sluppet i alle vann helt opp til Trondheim, men at de ikke klarer å formere seg i nesten noen av dem. Koi er en domestisert form av karpen og er på langt nær så hardfør som denne. Dette kommer av at den i mange generasjoner er oppdrettet kun med tanke på farger og kroppsfasong og ikke herdighet. De artene vi ønsker skal være tillatt i hagedammer er: Alle tropiske arter som er tillatt i akvarier Gullfisk (Carassius auratus) Koi (Cyprinus carpio) Sterlett (Acipenser ruthenus) Diamantstør (Acipenser gueldenstaedtii) Gullfarget suter (Tinca tinca) Gresskarpe (Ctenopharyngodon idella) Gullvederbuk (Leuciscus idus) Det er ikke i foreningens interesse at arter som kan utgjøre en reel trussel mot våre lokale fiskeslag innføres og utsettes i hagedammer, men vi mener ingen av disse artene utgjør noen reel trussel mot våre arter, selv om noen av de har en teoretisk mulighet for å klare seg i noen få vann på sørlandet. Noen steder er det blitt satt ut fisk med vilje av andre enn akvarister eller hagedameiere, som for eksempel ved Skårsvatnet (Gullfiskvannet ved Øystese) Disse er satt ut rundt 1910 ifølge vikipedia. Dette ble en turistattraksjon, men slik vi har forstått det har de ikke fortrengt noen lokale arter. Hvis dette er en så alvorlig trussel så lurer vi på hvorfor det ikke er gjort noe for å fjerne disse fiskene. Det legges stor vekt på føre var prinsippet i høringsnotatet, og vi er enig i føre var prinsippet, men vi mener alle disse artene har vi så mye og lang erfaring med at vi vet de ikke utgjør noen reell trussel mot vår fauna. Det er ikke fremkommet i dette høringsnotatet, men det er kommet frem andre steder at det er frykt for at fiskene vi holder kan ta med seg sykdommer og parasitter vi ikke har i

6 Norsk hagedamforening Side 6 av 7 Norge fra før. Dette er en påstand vi mener vår lange erfaring med akvarie og damfisk som vi har viser at dette er ubegrunnet. Når vi holder fisk i et lite lukket miljø som et akvarium eller hagedam er har vi langt mindre toleranse for parasitter eller sykdommer enn det som er tilfellet med fisk i naturen. I naturen er det stor avstand mellom hver fisk, og parasitter har vanskelig for å finne seg vertsdyr, det er derfor det blir spesielt vanskelig å holde fisk i naturlige vannmasser, men tett sammen, slik vi ser for eksempel i lakse og ørret merder i sjøen. I et akvarium eller hagedam vil parasitter raskt formere seg og i de fleste tilfeller gi dødlig utfall for fisker hvis det ikke behandles. Derfor er vi avhengig av sykdom og parasittfrie fisker i våre dammer og akvarier. Det er sannsynligvis en av årsakene til at dette ikke har vist seg å være noe problem i praksis. En annen grunn er nok at avløpsvann blir renset slik at disse organismene ikke vil komme levende ut i våre vassdrag. På side 3 i høringsnotatet fra Juli 2014 leser vi: «Klimaet i Norge setter visse begrensninger for etableringen av fremmede organismer. Mange fremmede organismer i Norge utgjør derfor liten eller ingen risiko for skade på landets naturmangfold. Likevel er fremmede skadelige organismer også i Norge en alvorlig og økende trussel mot naturmangfoldet, og problemene de forårsaker påfører samfunnet store kostnader. Mink, lakseparasitten gyrodactylus salaris, suter, kongekrabbe, kanadagås, signalkreps, vasspest, hagelupin og kjempebjørnekjeks, er eksempler på arter som har klart å etablere seg i Norge, og som medfører negative effekter på naturmangfoldet» Vi vil gjerne ha dokumentasjon på at suter har hatt negative effekter på naturmangfoldet. Er det slik at hvis en art kan ha negative effekt i ett vann på Sørlandet så skal den forbys i hele landet? P.g.a. av vårt harde klima i store deler av landet må vi som har hagedammer gjøre til dels store anstrengelser for at våre fisker skal overleve vinteren, med oppbevaring innendørs, isolasjon og oppvarming. Så for de som har erfaringer med hobbyen vår virker denne frykten for at disse skal gjøre stor skade i naturen veldig overdrevet. Ferskvannsplanter: Her skjønner vi ikke grunnen får å føre opp Pistia stratiotes: Dette er en tropisk art og både denne og Eichhornia crassipes tåler knapt en eneste frostnatt før de dør, og selv en god sommer er i kaldeste laget for disse plantene. De fleste har disse kun i innendørs akvarier/dammer. Nymphaea spp: De vannliljesortene som tilbys i handelen er sterile former som ikke frøformerer seg, de er derfor svært enkle å begrense til egen hage/dam. Selv om man ønsker å forby villformen av Nymphaea må disse sterile kryssningsformene kunne tillates. Det er sikkert flere av plantene i dette vedlegget som havner i samme kategori som de over, men vi tok med de vi kjenner best og som for oss var de som mest opplagt ikke

7 Norsk hagedamforening Side 7 av 7 burde vært på denne listen. Vi regner med at direktoratet gjør endringer i denne før den endelige forskriften med vedlegg er ferdige. Kommentarer til økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget Vi har ikke noen kommentarer til de økonomiske virkningene, men benytter denne overskriften til å mene noe om konsekvenser av en for streng forskrift for vår hobby. Vi mener vår hobby tilfører et miljø som er under sterk tilbakegang i naturen. Gårdsdammer graves igjen og våtmarker dreneres. Amfibiers yngleplasser og mange insekters klekkesteder blir borte som følge av dette. Hagedammer er med på å opprettholde litt av det artsmangfoldet som ellers ville blitt borte. Mange holder hagedammer uten fisk, og disse blir tilholdssted for både innsekter og amfibier. Hvis det blir enda mer restriksjoner på hold av fisk og planter i hagedammer frykter vi at ingen lenger ser det økonomisk forsvarlig å selge utstyr til dette, og da forsvinner ikke bare dammene med fisk, men alle slags hagedammer. Det er de mest ivrige «fiskeholderne» som holder liv i foreninger og internettforumer, og uten disse blir nok hobbyen borte, eller går under jorden. Det at disse fiskene har vært holdt i akvariet og dammer så lenge uten at vi helt kan se noen store konsekvenser for naturen må være et veldig godt bevis for at dette ikke utgjør noen stor risiko. Særlig når vi vet at mye av avløpsvannet før gikk direkte ut i vassdrag uten filtrering, dette skjer jo nesten ikke i det hele tatt nå, og heldigvis i mindre og mindre grad. Vi føler at direktoratet til en viss grad tar for seg hagedammer fordi denne hobbyen ikke har så sterke grupper bak seg. Hvis vi ser på et annet dyr som holdes i Norge, nemlig huskatten, så vet vi at denne dreper og spiser salamandere og firfisler i stort omfang. Begge disse artene er i sterk tilbakegang. Huskatt formerer seg og overlever godt de fleste steder i Norge, vi skulle ønske oss en behandling som ikke tar hensyn til brukergruppene, men til arters reelle trussel. Vi ønsker direktoratet lykke til videre med et godt og viktig arbeid. Er det noe informasjon dere ønsker fra vår forening er vi veldig glad hvis vi får være med å bidra. Med hilsen Norsk Hagedamforening Arne Kristian Mellum Arne Kristian Mellum Sekretær