Leseplan for Rå skole Rå skole aug 2013
Innledning MÅL FOR LESING STRATEGISK LESER Overordnede mål for lesing ved Rå skole er: Alle elever skal bli funksjonelle lesere Elever som allerede er funksjonelle lesere eller i løpet av ungdomsskolen blir, skal bli strategiske lesere Alle lærere ved Rå skole har ansvar for den enkelte elevs leseutvikling. Kjennetegn på en strategisk leser: Er en funksjonell leser Kan bruke sin referanseramme bevisst i forhold til nye tekster. Gjør bevisste valg i bruk av lesestrategier i lys av formål med lesingen sin FUNKSJONELL LESER Kan forklare sine valg Kan metakommunisere rundt egen lesing Kjennetegn på en funksjonell leser: Vet hvorfor han leser, orienterer seg i teksten, velger lesemåte og forståelsesstrategi og vurderer måloppnåelse (mål). Synliggjør egne forkunnskaper, bruker dem aktivt som støtte under lesing, vurderer/ justerer egne antagelser (førforståelse) Avkoder bokstav, bokstavsekvenser, ord, tegn, avsnitt, sjanger (koding) Ser etter ukjente ord, lærer og bruker dem (ordforråd) strukturerer, stiller spørsmål, gjengir, gjenskaper og vurderer tekst (leseforståelse) reflekterer over egen forståelse og over egne strategivalg (metakognisjon) 2
Lesing i kunnskapsløftet NORSK SAMFUNNSFAG Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Å kunne lese omfatter både å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av tekstformer. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og kunne være deltaker i samfunnet. MATEMATIKK Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. ENGELSK Å kunne lese i samfunnsfag inneber å setje seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglege tekstar og skjønnlitteratur med stigande vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, stader og menneske. Å kunne lese vil samtidig seie å behandle og bruke variert informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar, globus og kart. For å forstå og delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det òg nødvendig å kunne lese og samle informasjon frå oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. NATURFAG Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. RLE Å kunne lese i RLE innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, tolke, reflektere over og forholde seg saklig og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform. Å kunne lese i engelsk er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer at en kan lese med forståelse, utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster og slik skaffe seg innsikt på tvers av kulturer og fagfelt. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. 3
Lesing i kunnskapsløftet FREMMEDSPRÅK MUSIKK Å kunne lese i fremmedspråk er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer å forstå, utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster, og slik skaffe seg innsikt på tvers av kulturer og fagfelt. Å utvikle leseferdighet i det nye språket vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. KUNST & HÅNDVERK Å kunne lese i musikk dreier seg om å kunne tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Evne til å konsentrere seg over tid er en viktig forutsetning for lesing. Gjennom lytting, musisering og tolkning av musikalske uttrykk og symboler gir musikkfaget viktige bidrag til dette. Lesing av tekster vil være av betydning som grunnlag både for ens egen komponering og som en kilde til refleksjon. Å kunne lese i kunst og håndverk dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og om å få inspirasjon til skapende arbeid. Visuell kommunikasjon gjennomsyrer faget og bidrar til utvikling av tekstforståelse. For å nyttiggjøre seg informasjon og unngå å bli lurt av visuell retorikk er det viktig å kunne lese og forstå ulike tekstuttrykk. Tolkning av diagrammer og andre visuelle representasjoner, som for eksempel bruksanvisninger og arkitekttegninger, danner grunnlag for viktige beslutninger MAT & HELSE Å kunne lese i mat og helse inneber å granske, tolke og reflektere over faglege tekstar med stigande vanskegrad. Det handlar om å kunne samle, samanlikne og systematisere informasjon frå oppskrifter, bruksrettleiingar, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekstar, og vurdere dette kritisk ut frå føremålet med faget. 4
Lesing som aktivitet MESTRING LESEPROSJEKT For å lykkes med lesingen er det viktig for alle elever å oppleve mestring på det nivået de befinner seg på. Mestring fører til motivasjon og gode leseopplevelser fremmer leseutviklingen til den enkelte elev. Derfor skal Rå skole legge til rette for at elevene møter litteratur i ulike aktiviteter ved skolen. BIBILIOTEK a) Alle klasser skal ha minimum to bibliotekbesøk i året. Enten ved å besøke et offentlig bibliotek, eller ved å besøke skolens bibliotek. b) Det skal være forfatterbesøk en gang i året. c) Skolebiblioteket må ha et bredt utvalg av bøker i alle sjangre, tidsskrift og tegneserier. Alle lærerne ved skolen har et ansvar for å se til at dette skjer. a) Det skal være ett skjønnlitterært leseprosjekt hvert år b) Det skal være ett faglitterært leseprosjekt hvert år. c) Begge disse leseprosjektene skal ha faglige mål, og skal få eleven til å strekke seg mot bedre kompetanse. LESEAKSJONER a) Alle elever ved Rå skole skal ha minimum to leseaksjoner i året. b) En av disse skal være txt-leseaksjon som er felles for hele skolen c) Det andre skal styres av norsklærer, og ha som mål at eleven skal lese for lesingens del. Eleven skal lese et selvvalgt verk av større volum, men veiledes til å holde seg innenfor eget nivå. 5
Å utvikle språklig kompetanse Språklig kompetanse er det emnet i K06 som sterkest viser til forholdet mellom de grunnleggende ferdighetene: å kunne lese, å kunne uttrykke seg skriftlig, og å kunne uttrykke seg muntlig. Denne delen av leseplanen søker å sette fokus på hvor viktig utvikling av språklig kompetanse er for den enkelte elev, og sikre at dette blir gjort ved Rå skole. Å UTVIKLE SKRIFTLIG KOMPETANSE Å UTVIKLE ORDFORRÅD Elevene skal bruke fagspråk. Faglærer er ansvarlig for nye faguttrykk i sitt fag og for samarbeid for å utvikle elevenes ordforråd over faggrenser. Alle nye fagord og andre viktige ord og begrep skal arbeides med muntlig/skriftlig ved hjelp av ulike læringsstrategier. Elevene skal møte ulike sjangre. Fagspesifikke sjangre er faglærer sitt ansvar. Faglærer og elever skal ha oversikt/liste over ulike aktuelle sjangre i faget. Elevene og lærerne skal bruke de nye ordene i ulike sammenhenger, for eksempel i det daglige, i muntlig og skriftlig arbeid og i presentasjoner Elevene skal jevnlig bruke læringsstrategier som redskap for å skrive seg til innsikt og kunnskap i alle fag. Oversikt over læringsstrategier finnes bakerst i leseplanen. Elevene skal jevnlig arbeide med å utvikle evnen til refleksjon gjennom skriving i alle fag. Å UTVIKLE MUNTLIG KOMPETANSE Elevene skal hver uke bruke læresamtalen som en måte å arbeide inn nytt lærestoff og fremme refleksjon. Elevene skal jevnlig bruke læresamtalen i grupper og par. Elevene skal ha individuelle framføringer minst fire ganger hvert halvår. Læreren skal jevnlig modellere muntlig fortelling og formidling Elevene skal gi muntlige tilbakemeldinger til medelevene sine presentasjoner, minimum to ganger i halvåret. 6
Å kode om Å kode om er å klare å gjøre en kobling mellom lyd og tegn. Videre er det å se bokstavsekvenser, hele ord, meningsbærende enheter, setninger, avsnitt, større tekststykker, hel tekst og sjanger. klasse) Kartleggingsprøver i høsten 10. klasse. Leselos Alle elever skal ha et skjema som kartlegger utviklingen i lesing. MESTRING Dette skjemaet skal faglærerne samarbeide om, slik at bildet av elevens lesekompetanse blir komplett. Veiledet lesing på alle trinn er et ansvar for alle lærere og faglærere. Kontaktlærer har ansvar for at dette arbeidet blir gjort. Elevene skal kunne lese, skrive og forstå de fleste ordene de møter i tekstene. Elevene skal i det daglige arbeidet vise at de mestrer ulike ordlesingsstrategier PEDAGOGISKE TILTAK Elevene skal kontinuerlig arbeide med ordlesing og ordkunnskap i alle fag og på alle trinn. Elevene skal vise at de mestrer ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner med utgangspunkt i ulike tekster. De elevene som ikke har forventet kompetanse på kartleggingstestene og nasjonale prøver skal utgreies videre av spesialpedagog. Faglærerne skal ha ekstra fokus på denne elevens leseutvikling. Elevene skal få tilbud om et tiukers lesekurs HVORDAN SIKRE UTVIKLING Dersom den videre utgreiing viser behov for ekstra ressurser skal dette settes inn for å få eleven nærmere forventet kompetanse. Kontaktlærer/norsklærer har et ekstra ansvar for å tilse at elevene kan kode om skikkelig, og eventuelt sette i gang tiltak rette mot den enkelte elev i samarbeid med spesialpedagog og avdelingsleder. Nasjonale prøver (8. og 9. trinn) Kartleggingsprøver (ved oppstart i 8. 7
Å lese med forståelse Lesing krever egenaktivitet, og derfor er det viktig at vi lærer elevene å være aktive før, under og etter lesing. Vi må lære dem å lese strategisk da vi vet at elever som bruker ulike lesestrategier når de leser, lærer mer og utnytter kunnskapen sin på en mer effektiv måte. Skal elevene bli funksjonelle lesere som forstår og bruker det de leser, er det nødvendig at de leser mye, at de leser varierte tekster, på ulike måter og med ulike formål. For å møte leseutfordringene fra ulike tekster, bøker, aviser, blader eller internett, er det viktig at elevene lærer seg å lese kritisk og strategisk slik at de raskt klarer å vurdere om og på hvilken måte de kan utnytte teksten foran seg. Å lese strategisk er å bruke bevisste framgangsmåter for å oppnå bedre læringsprestasjoner. En lesestrategi kan være alt fra å lese og lære et nytt ord til å organisere og reflektere rundt innholdet i en tekst. I K06 står det at en elev på tiende trinn skal kunne bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa. Eleven skal også kunne tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster. For å nå disse målene må arbeidet starte på åttende trinn LÆRINGSSTRATEGIER strategiene i perioder, slik at eleven ser anvendelsen på tvers av faggrenser Elevene skal jevnlig få trening i å analysere og vurdere form og innhold i tekst. METAKOGNISJON Elevene skal i det daglige få trening i og tid til å reflektere over det de leser og over hvordan de kan lære. Elevene skal daglig jobbe med strategier som kan hjelpe dem når de står fast eller ikke forstår. Elevene skal jevnlig samtale om hvordan de lærer. OBSERVASJON OG TILTAK Elevene skal observeres i løpet av skoledagen gjennom det daglige arbeidet. Kartleggingsverktøyet Leselos skal brukes. Lærere på 8. trinn skal kartlegge hvilke læringsstrategier elevene har med seg fra barneskolen. Nasjonale prøver på 8. og 9. trinn Kartleggingsprøver gjennom skoleløpet. Leseaksjoner på klassenivå Skriv ned mest mulig informasjon i leselosskjema ved starten av 8. trinn. Repetere/videreføre strategier som er innøvd på barnetrinnet. Lesekurs Andre tiltak? Alle fag skal ha fokus på de samme lærings- 8
Aktivitetsplan 8. trinn Ak vitet Tidspunkt Ansvar/Fag Bibliotekbesøk Høst/vår Norsk Forfa erbesøk Vårsemesteret Trinn Leseprosjekt Skjønnli eratur/fagli eratur Høst/vår Se es på trinn, organiseres av faglærere Txt-leseaksjon Tidlig høst Norsk Leselystaksjon Vårsemesteret Norsk Nasjonal prøve i lesing Tidlig høst Kontaktlærer/trinn Kartlegging av leseferdighet August Kontaktlærer/trinn Fylle inn leselosskjema September Revideres gjennom året Kontaktlærer Kartlegge elevenes kompetanse i lesestrategier Tidlig høst Faglærere 9
Aktivitetsplan 9. trinn Ak vitet Tidspunkt Ansvar/Fag Bibliotekbesøk Høst/vår Norsk Forfa erbesøk Høstsemesteret Trinn Leseprosjekt Skjønnli eratur/fagli eratur Høst/vår Se es på trinn, organiseres av faglærere Txt-leseaksjon Tidlig høst Norsk Leselystaksjon Vårsemesteret Norsk Nasjonal prøve i lesing Tidlig høst Kontaktlærer/trinn Revidere/fylle inn leselosskjema September Kontaktlærer Revideres gjennom året 10
Aktivitetsplan 10. trinn Ak vitet Tidspunkt Ansvar/Fag Bibliotekbesøk Høst/vår Norsk Forfa erbesøk Høstsemesteret Trinn Leseprosjekt Skjønnli eratur/fagli eratur Høst/vår Se es på trinn, organiseres av faglærere Txt-leseaksjon Tidlig høst Norsk Leselystaksjon Vårsemesteret Norsk Kartleggingsprøve av elevenes leseferdighet Tidlig høst Kontaktlærer/trinn Revidere/fylle inn leselosskjema September Kontaktlærer Revideres gjennom året 11
Læringsstrategier Læringsstrategier er avgjørende for god læring og faglig utvikling. Målet med opplæringen i læringsstrategier er at den enkelte elev skal ha et repertoar av strategier som han kan velge i for å finne den strategien som passer best de mål han setter seg og de oppgaver han har. Strategiene må trenes opp pver tid, gjentas mange ganger, og øves samtidig med at en lærer fagstoff. TANKEKART VENNDIAGRAM Et venndiagram er et verktøy for visuell sammenligning av for eksempel et tekstinnhold. Enkelt forklart er det to (eller flere) sirkler som overlapper hverandre, der man fyller inn stikkord i midten for å vise hva som er felles og i de ytre feltene for å få fram det som er ulikt. Et venndiagram egner seg dermed utmerket som en etterlesningsaktivitet for strukturering av det leste. Tankekart er en metode som går ut på å skrive et ord eller begrep i midten av et ark og derette skrive ord som dukker opp rundt på arket. 1) Sett ordet eller begrepet du vil undersøke i midten. 2) Bruk arket på langs. 3) Bruk aktive ord, ikke skriv setninger 4) Bruk tegninger, selv enkle og primitive for å aktivisere mer av sansene 5) Bruk farger, for enten å kode forskjellige deler av informasjonen eller som et dekorativt element for å gjøre siden finere å se på. 6) Bruk trykte bokstaver, både fordi det øker sjansene for at teksten er leselig når man vender tilbake til kartet etter en tid, og fordi hjernen leser trykte bokstaver annerledes enn løkkeskrift. BISON-blikk BISON-blikk er en læringsstrategi som kan brukes for å få oversikt over nytt fagstoff i en lærebok eller andre skriftlige kilder. Man arbeider med lærestoffet i denne rekkefølgen: B for Bilder og Bildetekster I for Innledning eller Ingress S for Sammendrag eller Siste avsnitt O for Overskrifter N for Nye ord eller NB-ord (som er spesielle ord å legge merke til i teksten) Når man har brukt BISON-blikket, har man dannet seg en oversikt over stoffet og kan deretter gå dypere inn i teksten. 12
STYRKENOTAT Styrkenotat er en læringsstrategi man kan bruke for å få oversikt og struktur over et kunnskapsområde. Strategien er egnet til å skille mellom overordnede og underordnede begreper. Styrkenotat kan brukes i fortsettelsen av læresamtale og tankekart, men kan også brukes som en selvstendig strategi. Styrke 1 er hovedidé, mens styrke 2 og 3 er detaljer, der styrke 3 er underordnet styrke 2. Eksempel: Styrke 1: Dyr Styrke 2: Hund Styrke 3: Labrador Styrke 3: Schäfer Styrke 3: Puddel Styrke 2: Katt Styrke 2: Ku Det er viktig med lærerstyrt veiledning ved innføring av styrkenotat som læringsstrategi. Når det arbeides med fagtekster og elevene skal lage styrkenotat, kan det være en fordel at elevene starter med læresamtale og at denne skal munne ut i et styrkenotat, eventuelt tankekart først. Både tankekart og styrkenotat er en måte å visualisere overordnet og underordnet nivå. Tokolonnenotat 13