Recovery; hva snakker vi om?

Like dokumenter
Recovery; hva snakker vi om?

Bedringsprosesser: Inn i det ukjente

Bedringsprosesser: Hva sier brukeren?

Anonyme Narkomane. En ressurs i ditt lokalsamfunn

Verdien av tilgjengelighet, kontinuitet og individuell tilpassing i behandling av rusavhengighet. Espen Enoksen Daglig leder RPS-teamet og KORFOR

Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) Fra forskning til praksis med vilje til endring. Espen Enoksen Daglig leder

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet

Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken

Terje Simonsen, Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?

Recovery, eller endringsprosesser: inn i det ukjente

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

BrukerPlan. Introduksjon

Brukergruppe med erfaringsbasert kunnskap til tjenesteapparatet

Verdigrunnlag. for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland

Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1

Ditt valg Bolig først Drammen

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

Transkribering av intervju med respondent S3:

Vernepleierkonferansen «Sånne som deg sånne som meg»

12 trinns behandling

M e s t r i n g s k u r s e t K R E M Mestringskurset KREM. Nasjonal rusfagkonferanse, miniseminar

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Skal familien involveres i behandling?

Hvem skal trøste knøttet?

Torsdag 6. juni 14:00-14:30 6: workshop. Pets and Drugs

RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!?

Presentasjon av M100 en overgangsbolig i Stavanger Kommune, Rehabiliteringsseksjonen - boligavdelingen

Arbetet med riktlinjer för rusmedelsvården i Norge: om förutsättningar för att skapa förtroende.

Illness Management and Recovery (IMR) som behandlingsmetode. Karina M. Egeland, PhD-stipendiat Ahus FoU psykisk helsevern

Det nytter. Wivi Andersen, PhD.

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Hva har vi lært av familiearbeidet i TIPS-prosjektet? En oversikt med takk til Anne Fjell 8/ Fra professor emeritus Svein Friis

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon

Sosiale belastninger ved å ha PKU

JobbResept. Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og NAV Rogaland.

12 trinns behandling ved Klinikk rus- og avhengighetsmedisin Pilotprosjekt med oppstart Presentasjon Vårmøte TSB Midt-Norge

Psykisk helse og rusteam/recovery

Det viktige brukerperspektivet på veien fra avhengighet til rusfrihet

På randen av bo. (Mette Mannsåker, Kommunal- og regionaldepartementet, Bustad- og bygningsavdelingen )

Unntatt offentlighet Off.l. 14 BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for psykisk helse og rustjenester

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

JobbResept Helse Fonna. Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og NAV Rogaland.

Innhold 2. Hei! 3. I møte med deg 4 DEL 1: STARTSAMTALE 5. Hvor er jeg nå? 8. Eksempel på en prosess 9. Dine verdier 10. restart selv score nr 1 13

IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE. Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum

SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions

Rehabiliteringsdager ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 9. mai 2017

Tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner - FRIDA

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum

Kommunen eier ungdommen. Fylkeskommunen låner eleven. Samling for rådgivere i grunnskolen og videregående. seniorrådgiver Magne Nesvik

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte

Samhandling om lokalt selvhjelpsarbeid

VERDI-DOKUMENT. Malm

Enter Fritid. Sluttrapport første år av 3-årig pilotprosjekt. Søker organisasjon: Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland Prosjektnummer: 2016/FB80549

HANDLINGSPLAN Foto: Jann S. Pettersen

Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud

-den beste starten i livet-

Par Retreat: En annerledes ferie. Reiser vekk for å finne veien tilbake til hverandre

Risiko, likegyldighet og overdoser

Utdanningsvalg Identitet og danning Unni Høsøien Hamar

MANIFEST Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

Mobiliserer nettverk for arbeidsliv og

gutter fra år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

Et godt midlertidig hjem - påfyll

Ditt valg Bolig først Drammen

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING

Fysisk aktivitet og psykisk helse

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

DROPOUT-TEAM HELSE STAVANGER

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE

Evaluering av sostjl

Forebyggende psykisk helsetjeneste (FPH)

TIL DEG SOM ER BRUKERREPRESENTANT PÅ LÆRINGS- OG MESTRINGSSENTERET, HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL

Referat Starus workshop

Årsmelding Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Blå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende.

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Time kommune. «Trygg og framtidsretta»

CRUX Tilja oppfølgingssenter

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Erfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv

Pål Berger og Victoria Skretting Mail: Recoverykompetanse AS

Terje Simonsen, Finnmarksklinikken

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Prosedyrer ved rusmistanke hos elever.

De viktigste utfordringene for pasienter med samtidig rusproblem og psykisk lidelse

Rusmiddelavhengighet. - introduksjon. Terje Simonsen Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske storting 1998)

Transkript:

Fordypningskurs i rus/grunnkurs rus II, Stavanger, 6.mars-2014 Recovery; hva snakker vi om? Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter

Hva snakker vi om når vi snakker om recovery? En måte å tenke på (en visjon, en filosofi), en måte å drive praksis på (modell, tilnærming i behandling), en personlig og sosial prosess, en erfaring (brukerperspektiv,) Veletablert innen fagfelt for psykisk helse og rus, dog i mindre grad i Norge. Recovery som en prosess og erfaring; som sosial reintegrering i selve livet: Eksempler fra egen forskning

Tema og formål Delprosjekt under Stayer-studien om avhengighet ved Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (Korfor) Utforske den subjektive erfaringen av tilfriskningsprosesser (recovery) under eller etter behandling for rusmiddelavhengighet Studien vil vektlegge betydningsfulle hverdagserfaringer i forhold til; livssituasjon sosial tilhørighet og samfunnsdeltakelse anerkjennelse og identitet Dybde-intervjuer med 17 deltakere på 3 forskjellige tidspunkter

Data materialet De fleste har vært rusfri i 6 måneder eller mer ved første intervju Alle er i kontakt med en eller flere offentlige eller private behandlingsinstitusjoner, selvhjelpsgrupper eller annen form for tilrettelagt behandling. Andre velfredsordninger er også gjerne inne. Deltakerne er i alderen fra 20 til 55, hvor ni er mellom 22 og 30, seks er mellom 30 og 40 og en er over 50. Ca en fjerdedel er kvinner. Stor bredde i foretrukket rusmiddel Mange har flere behandlingssekvenser med påfølgende tilbakefall

Dimensjoner eller ansatser i materialet: De intervjuede påpeker at det er helt opp til den enkelte å gjøre de endringene som er nødvendige. Sterkt ønske om endring for egen del. Det er ingen andre som kan få meg til å slutt [..] Det må komme fra en selv Avgjørende å møte mennesker med brukererfaring i alle faser av tilfriskningsprosessen. møtte to stykk med brukererfaring i behandling [..] disse to var veldig viktige for at jeg ble i behandling Tilfriskningsprosessen beskrives som en prosess hvor den avhengige må gjenoppbygge alle sider ved tilværelsen, som inkludert holdninger, verdier og praksis. det absolutt viktigste det å få snudd tankegangen, det å snu rutinene, altså ALT må skiftes ut! Å slutt å ruse seg er altså, en skulle gjerne trodd at det å slutt å ruse seg var hoveddelen, men det er bare et sandkorn. [..]

fortsettelse: Tilfriskning er en tidkrevende prosess, med svært forskjellige faser, med forskjellige behov: det er etter behandling at det begynner Det tar lang tid, mange år [..] bite seg fast Ta livet tilbake. Få på plass livet. Å være rusfri må trenes opp Tilfriskningsprosessen er å lære å lære å leve på nytt, ta andre valg, være selvstendig. Aktører innen behandlingssystemet er viktig samarbeidspartner. heile veien [..]har jeg hatt kontakt [..]. I den første perioden var jeg der sånn to-tre ganger i uken, nå holder det med en gang i uken, og så går jeg i NA, anonyme narkoman, og det har vært kjempenødvendig. Behandlingsopplegg som er tilpasset de forskjellige faser og de varierende behov. Men nå e det litt mer sånn at me møtes bare for å oppdateres, men det meste klare jeg selv nå, men til å begynne med trengte jeg hjelp til ALT!

Recoveryorientert praksis: Behandlingsrealsjoner inngår som en av flere betydningsfulle elementer i tilfriskningsprosessen. Personene i tilfriskning eier og fasiliterer behandlingsrelasjonene og intervensjonene. Dette ut fra selvinnsikt i egne behov i relasjon til livssituasjonen og faser i tilfriskningsprosessen. Brukes i stor grad bevisst og målrettet. Intervensjoner hjelper å fremme ny atferd, innprente et annet sett av verdier og vaner, samt kultiver en ny selvforståelse. Behandlingsrelasjoner endrer roller og betydning ut fra forskjellige faser i tilfriskingsprosessen Grunnleggende rutiner og hverdagsbehov Lærer selvdisiplin, ansvar, ærlighet, selvinnsikt og forståelse, osv Nettverksbygger (knytter nye relasjoner til mennesker med samme erfaring) Bosituasjon, arbeidsliv, bli en samfunnsborger

Behandlingsinstitusjoners roller kan være: Behandlingsrelasjonene endrer intensitet ut fra forskjellige faser og individuelle behov Behandlingsrelasjonenes rolle som disiplinerende faktor/fasilitator: Urinprøver Forpliktelser, obligatoriske møter, nettverk oa. Behandlingsrelasjonenes rolle som formidler av kunnskap/ sannheter : Avhengighet er en sykdom Hvordan hjernen påvirkes og endres av bruk/ikke bruk av rusmidler over tid (stayer-deltakere) Brukererfaring; hva kan forventes når. Realitetsorientering

Recovery som personlig og sosial prosess; et eksempel: [..]akkurat som jeg føler at identiteten kommer mer og mer tilbake. Det lenger jeg har vært i den jobben jeg har, det lenger jeg e med de vennen jeg e med, det mer føle eg at eg begynne å bli med selv igjen, bli en person som jeg kan like. Det lærer du ikke i behandling, det lære du egentlig etter behandling føler jeg. I behandling får du en slags identitet der også, men den forsvinner, når du kommer ut derfra, for då e du ikke med de folkå lenger, du gjør ikke de tingene lenger, då har du et annet liv [..] [..]ja du får bekreftelse på at du er den du er, og at du er okei og at du e rundt forbi..og at du gjør en god jobb [..]. Sant, du får veiledning du får rettledning, du får bekreftelser,[..] og då blir du en del av den god sirkelen der, og då finner du deg selv etter hvert [..]