RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009 TREEMBALLASJEKAMPANJEN

26.11.2010 RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009 TREEMBALLASJEKAMPANJEN Foto: Torbjørn Røberg, Stiftelsen Norsk Naturarv. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009, treemballasjekampanjen side 1 av 20

Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekter Et tilsynsprosjekt er et tidsavgrenset prosjekt hvor virksomhetenes etterlevelse av regelverket innen en bransje eller et fagtema kontrolleres. Kontrollene er koordinert tids- og innholdsmessig hvilket innebærer at Mattilsynet får inn nyttig informasjon om tilstanden på området. Som regel gis det utfyllende veiledning og opplæring til inspektørene om gjennomføring av kontrollene og eventuell virkemiddelbruk. Kontrollene i et tilsynsprosjekt kan være både tradisjonelle inspeksjoner og revisjoner, også på kjede/konsernnivå, samt uttak og analyse av prøver, osv. I et tilsynsprosjekt vil også Mattilsynet gjennom andre virkemidler som informasjon og samarbeid med bransjeorganisasjoner og andre myndigheter sette i verk ytterligere tiltak som skal stimulere virksomhetene til etterlevelse av regelverket. Dette begrepet er altså noe videre enn det gamle tilsynskampanje. Prosjektene kan være nasjonale, gjelde for hele landet og involvere alle eller de fleste av Mattilsynets distriktskontorer, eller regionale/lokale og gjennomføres i begrensede deler av landet. De nasjonale tilsynsprosjektene styres av Tilsynsavdelingen ved Mattilsynets hovedkontor, men planleggingen og styring av gjennomføringen er som hovedregel delegert til et regionkontor med regiondirektøren som ansvarlig. Regiondirektøren oppretter en prosjektgruppe med en prosjektleder som har det daglige ansvaret for gjennomføring av prosjektet. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009, treemballasjekampanjen side 2 av 20

Innholdsfortegnelse Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekter... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Kapittel 1: Sammendrag... 4 Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring... 4 2.1. Bakgrunn... 4 2.2. Målsetning... 5 2.3. Organisering... 5 2.4. Regelverksgrunnlag... 5 2.5. Gjennomføring... 7 2.5.1. Kontrollsteder... 8 2.5.2. Framgangsmåte ved kontroll... 8 2.5.3. Bruk av MATS... 8 2.5.4. Uttak av prøver... 9 2.5.5. Informasjon til virksomhetene... 9 2.5.6. Notifikasjon... 9 Kapittel 3: Resultater... 9 3.1. Nøkkeltall for inspeksjoner og vedtak... 9 3.1.1. Gjennomførte kontroller... 9 3.1.2. Virkemiddelbruk... 11 3.2. Etterlevelse av kravene for merking av treemballasje... 13 3.2.1. Status for merking av treemballasje... 13 3.2.2. Merking og avsenderland... 14 3.2.3. Merking og emballasjetype... 15 3.2.4. Merking og varetype... 16 3.3. Kommentar til resultatene... 17 Kapittel 4: Vurdering av resultater... 18 4.1. Resultater i forhold til effektmålene... 18 4.2. Resultater i forhold til resultatmålene... 18 Vedlegg... 20 A. Liste over kontrollerte virksomheter... 20 B. Faktaark... 20 C. Sjekkliste for kontroll av treemballasje i importsendinger... 20 D. Prosjektveileder... 20 Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009, treemballasjekampanjen side 3 av 20

Kapittel 1: Sammendrag Denne rapporten beskriver funn og erfaringer fra et nasjonalt tilsynsprosjekt på treemballasje (Treemballasjekampanjen), som ble gjennomført sommeren og høsten 2009. Mattilsynets distriktskontor gjennomførte i løpet av juni september 2009 kontroll av importsendinger hos et utvalg av importører i hele landet. Hensikten med kontrollene var å undersøke om treemballasje som fulgte sendingene var merket i henhold til kravene i FAOs internasjonale standard for plantesanitære tiltak nr. 15 om retningslinjer for regulering av treemballasje i internasjonal handel (ISPM 15). Forut for kontrollene ble det foretatt en enkel kartlegging av importører og hvor de får varer fra. I de tilfellene det ble oppdaget mangelfull merking fulgte distriktskontorene dette opp med vedtak eller informasjon. 402 importsendinger fordelt på 171 ulike virksomheter ble kontrollert. I 75 % av kontrollene ble det funnet treemballasje med tilfredsstillende merking eller, i enkelte tilfeller, varesendinger uten treemballasje. For 18 % av sendingene ble det funnet treemballasje uten nødvendig merking. Resten av sendingene (7 %) hadde treemballasje med forbedringspotensiale med hensyn til merkingen. Umerket treemballasje synes særlig å forekomme ved forsendelser av stein/flis og maskin- og fabrikkdeler. Dette tilsier at særlig industriforetak og steinimportører bør øke sin oppmerksomhet på merkekravet. Mattilsynet hadde i dette prosjektet mindre kontakt med interessenter fra næringen enn det som er vanlig i nasjonale tilsynsprosjekter. Dette betyr at den generelle kunnskapen om risikoen ved bruk av treemballasje har økt i mindre grad enn det som var forventet. Mattilsynet bør bruke prosjektresultatene i framtidig informasjon mot importører generelt og spesielt rettet mot industrien og steinimportører. Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring 2.1. Bakgrunn Norge innførte nye plantesanitære bestemmelser for treemballasje fra 1. januar 2009. Det kreves at treemballasje (trepaller, trekasser og lignende), samt støttemateriale i tre som brukes ved innførsel av alle typer varesendinger, skal være behandlet og merket i tråd med ISPM 15. Kravet skal hindre introduksjon av fremmede skogskadegjørere til Norge, og er særlig innført på bakgrunn av risikoen for spredning av skadegjøreren furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus), en rundorm som kan være svært skadelig for nåletrær. Furuvednematoden ble påvist i Portugal i 1999. Dette var første gang skadegjøreren ble påvist i Europa. Det er avdekket omfattende spredning innen Portugal selv om både EU og Portugal har iverksatt omfattende tiltak. Det er også bekreftet et utbrudd i et mindre avgrenset område i Spania, nær den portugisiske grensen. Det anses å være meget stor fare for at furuvednematoden kan introduseres til Norge med ubehandlet treemballasje fra såkalte risikoland, det vil si land der furuvednematode er kjent å forekomme. Som risikoland regnes i denne sammenheng blant annet Kina, USA og Japan i tillegg til Portugal. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009, treemballasjekampanjen side 4 av 20

Mattilsynet hadde varslet å følge opp de nye bestemmelsene med intensivert tilsyn av treemballasje, noe som ble realisert ved gjennomføring av dette prosjektet. 2.2. Målsetning Prosjektets hovedmål var å kontrollere status for etterlevelse av de nye kravene til behandling og merking av treemballasje, og å få økt fokus på de nye kravene hos sentrale aktører. Effektmål er de forbedringene som kan forventes å komme som et resultat av prosjektet i de nærmeste årene framover. Følgende effektmål var fastsatt: Økt kunnskap og forståelse om risiko for spredning av karanteneskadegjørere ved bruk av treemballasje i internasjonal handel. Økt etterlevelse av regelverk for importsendinger med treemballasje. Redusert plantehelserisiko knyttet til bruk av emballasje. Effektivt og enhetlig tilsyn ned treemballasje som brukes ved import, samt med import av brukt treemballasje. Resultatmål er de konkrete målene som skulle realiseres i løpet av prosjektperioden. Følgende resultatmål var fastsatt: Ha kartlagt aktører, opprinnelsesland, innførselssted og importvolum Ha utviklet internt prosjektmateriell Ha gjennomført intern opplæring på 3-4 steder Ha gjennomført kontroll av 400 600 importsendinger Ha etablert samarbeid med Tollvesenet på lokalt nivå Ha laget eksternt informasjonsmateriell og gjennomført kontaktmøter Ha utarbeidet forslag til endringer i gjeldende retningslinje Ha skrevet sluttrapport innen 1.12.2009. 2.3. Organisering Prosjektet var organisert som et prosjekt på følgende måte: Prosjekteier: Kristina Landsverk, tilsynsdirektør Prosjektansvarlig: Karina Kaupang, regiondirektør RK OAØ Styringsgruppe: Kristin Nummedal og Karina Kaupang, begge RK OAØ Prosjektleder: Marit Hauken, RK OAØ Prosjektgruppe: Anne Camilla Bergkvist, DK Oslo, Wenche Skjei Helgesplass, DK Trondheim og Orkdal, Siv Kjersti Haugen, DK Oslo, Kåre Willumsen, HK, Siw Ulvehøj, RK OAØ, Kirsti Brox, RK OAØ og Geir Smolan, prosjektkoordinator HK Prosjektgruppa avholdt fem møter. Yngve Krokann fra Den Norske Emballasjeforening deltok på oppstartmøtet den 28. april. Selve gjennomføringen ble utført av Mattilsynets region- og distriktskontor. 2.4. Regelverksgrunnlag Kravene til behandling og merking framkommer av forskrift 21. mai 2008 nr 477 om endring i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Kravene er utarbeidet Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009, treemballasjekampanjen side 5 av 20

i henhold til internasjonal standard ISPM 15. Denne standarden omfatter behandlingsmetoder som er globalt anerkjent for å redusere risikoen for spredning av skogskadegjørere på en effektiv måte, samt en internasjonalt akseptert merkeordning for attestasjon av at treemballasjen har gjennomgått slik behandling. Standarden tillater bl.a. varmebehandling eller gassing med metylbromid, utført av godkjente virksomheter og merket av virksomheter som er blitt autorisert til å kunne merke trevirke / treemballasjen med følgende merke (det mest brukte): Forklaring: XX-000: Landkode registreringsnummer for produsent. YY: Kode for behandling (f. eks. HT = Heat treatment eller MB= metylbromid) Klistremerker godtas ikke. Det er kjent at forfalskninger kan forekomme. ISPM 15 ble revidert våren 2009, og det er noen små endringer i kravene fra 2006. En kort oppsummering av hvordan merket skal se ut: Merket skal være synlig og lesbart slik at land og virksomhet kan identifiseres. Merket skal plasseres på godt synlige steder, og helst på to motstående sider av enheten. Merket skal være et permanent merke og kan være stemplet på eller brent inn i trevirket. Det skal ikke være laget med rød eller oransje farge (farlig gods). Det er ikke tillatt med noe annet enn IPPC-logo, landkode, registreringsnummer, og behandlingskoder i merket (som f. eks. bedriftens logo). Dette er nytt i 2009, og det kommer til å være mange gamle merker i sirkulasjon lenge enda, så dette kravet kommer vi i praksis ikke til å slå ned på. Det har kommet flere akseptable varianter for hvordan merket kan se ut; legge IPPC-logoen på siden, stiplede linjer etc. (Dette var nytt i 2009. Se noen eksempler under her, se ellers i ISPM 15). XX- 000 YY XX 000 YY Kravene til merking omfatter alle typer treemballasje, for eksempel kasser, paller, pallekarmer og tromler, og dessuten støttemateriale, mellomlegg og lignende av tre, som benyttes til å kile fast eller støtte last. Kravene gjelder når slik treemballasje er i bruk ved innførsel av alle typer varesendinger fra utlandet og dessuten ved innførsel Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009, treemballasjekampanjen side 6 av 20

av sendinger med brukt treemballasje. Kravene gjelder for innførsel av varer fra alle land, også EU-land som Sverige og Danmark. Treemballasje som utelukkende består av prosesserte treprodukter framstilt ved hjelp av lim, varme eller trykk (for eksempel finér, kryssfinér, OSB plater, som er en type trefiberplater) omfattes ikke av kravene. Heller ikke trespon og annet tre med en tykkelse på maksimalt 6 mm. Kravene gjelder heller ikke for ubrukt treemballasje som importeres som en vare med kjent opprinnelsesland (med eller uten) plantesunnhetssertifikat. Svært mange land har i dag tilsvarende innførselskrav. I EU gjelder slike krav for innførsel fra 3.land (herunder også Norge). Med unntak for Portugal er det ikke krav om at treemballasje skal være merket ved samhandel mellom EU-landene. Når det gjelder Portugal er det krav til merking av treemballasje fra Portugal også ved slik samhandel. Merket treemballasje som har vært i bruk ved innførsel til Norge kan vanligvis gjenbrukes ved utførsel til andre land uten ny behandling og merking, med mindre den må repareres. Eventuelle reparasjoner må utføres med merket trevirke dersom treemballasjen skal inngå i sendinger til EU eller andre land som har tilsvarende krav. For å få opplysninger om hvem som produserer treemballasje som er merket i henhold til ISPM 15 i utlandet kan man henvende seg til de nasjonale plantehelsemyndighetene i de respektive landene. Det er den nasjonale plantehelsemyndigheten som autoriserer produsenter av treemballasje for bruk av dette merket. 2.5. Gjennomføring Under prosjektet ble det gjennomført kontroll med importsendinger som inneholdt treemballasje i form av for eksempel trepaller, trekasser og støttemateriale. Kontrollene ble gjennomført hos importør, men også hos speditører og på tollager. Treemballasjen ble inspisert for å se om den var merket i tråd med regelverket. Alle vedtak ble rettet mot importøren. Kontrollene ble gjennomført i perioden 21. juni 30. september 2009, hovedtyngden i august og september. Kontrollene ble registrert i MATS (Mattilsynets elektroniske tilsynssystem), og siste frist for å gjøre ferdig tilsynsrapporter ble satt til 30.10.2009. Innen denne fristen skulle også alle avvik være fulgt opp. Inspektørene brukte en tilsynsveileder som var utarbeidet spesielt for dette prosjektet. De fleste inspektørene deltok på opplæringssamling før de gikk ut på kontroll. Her ble prosjektmateriell og framgangsmåten for kontroll gjennomgått. Det ble også informert om ulike farlige situasjoner som inspektørene kunne tenkes å møte under kontroll, for eksempel truck i bevegelse eller velt av store og tunge varer. Dette var nødvendig fordi mange av kontrollene skulle gjennomføres i virksomheter som var ukjente for inspektørene. Inspektørene ble oppfordret til varsomhet i forhold til egen sikkerhet, og til å benytte verneutstyr alt etter forholdene. Prosjektet var i utgangspunket tiltenkt inspektører fra alle fagområdene i Mattilsynet, men inspektører med plantehelsekompetanse bidro mest til gjennomføringen. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009, treemballasjekampanjen side 7 av 20

2.5.1. Kontrollsteder Kontrollene ble gjennomført på lager, ved importhavner, hos større industriforetak som importerer komponenter og maskiner/utstyr til egen virksomhet, importører av varer, og ved tollager. På grunnlag av lister fra tollvesenet ble det laget en oversikt over aktuelle kontrollsteder i den enkelte region, og kontrollene ble fordelt mellom regionene på grunnlag av importørens tilhørighet. Regionkontorene valgte ut kontrollsteder i sin region og fordelte dette på sine distriktskontor ut fra følgende prioriteringer: Prioritet 1: Importører av varer fra Portugal, Kina, USA og Japan (risikoland pga kjent forekomst av furuvednematode). Alle importørene som var listet skulle i utgangspunktet kontaktes og forespørres om de ville ha import i perioden, og om sendingene ville bli fulgt av treemballasje. Distriktskontorene skulle spesielt prøve å finne import av tunge ting med ukurant form/ størrelse fordi det særlig er behov for treemballasje ved transport av slike varer. Prioritet 2: Andre importører av tunge ting med ukurant form/ størrelse. Prioritet 3: Havnelager, tollager, omlastingsterminaler Prioritet 4: Virksomheter som Mattilsynet ellers fører tilsyn med (næringsmidler, gjødsel, planter, fôr) Det var til dels krevende for regionene og distriktskontorene å finne virksomheter som importerte treemballasje fra risikolandene. For noen var det også en utfordring å finne virksomheter som importerte i prosjektperioden. 2.5.2. Framgangsmåte ved kontroll Inspeksjonene besto av en visuell undersøkelse av importerte sendinger som inneholdt treemballasje. Det ble i første rekke undersøkt om treemballasjen var merket eller ikke. I tillegg ble det samlet inn opplysninger om hvordan stempelmerket var utført. Inspeksjonene var stort sett varslet. Inspeksjonen ble stort sett gjennomført under tilstedeværelse av en representant fra den virksomheten som hadde informert om varesendingen. Det ble benyttet sjekkliste, og inspektørene fikk informasjon om varesendingen i løpet av selve inspeksjonen eller fra virksomheten i ettertid. 2.5.3. Bruk av MATS Det var utarbeidet eget veiledningsmateriell med beskrivelse av framgangsmåte for å registrere kontrollene i MATS. Hovedpunktene var: Oppretting av virksomhetsmappe på importørene. Registrere informasjon om tilsynsobjekt Import av varer med treemballasje Valg av kravpunktmal Treemballasjekampanjen 2009 Registrering av observasjoner Eksempel på tekst i vedtak Dette materiellet var avgjørende for nye brukere av MATS, samt bidro til en mer enhetlig registrering i MATS. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009, treemballasjekampanjen side 8 av 20

2.5.4. Uttak av prøver I utgangspunktet var det ikke lagt opp til prøvetaking i prosjektet, men ved mistanke om at treemballasjen kunne være angrepet av skadegjørere som det er forbudt å introdusere til Norge, skulle det tas ut en prøve for analyse og diagnostisering. Dette gjaldt både merket og umerket treemballasje. Det forelå en beskrivelse for prøvetaking som vedlegg til tilsynsveilederen, og det ble tatt ut et fåtall prøver. Prøvene ble fulgt opp av det aktuelle distriktskontoret og omtales ikke nærmere i denne rapporten. 2.5.5. Informasjon til virksomhetene Det ble utarbeidet et faktaark med informasjon om prosjektet og om regelverket på området. Faktaarket ble distribuert til virksomhetene på forhånd i brev eller på mail, eller levert under tilsynet og vedlagt tilsynsrapporten. Noen av importørene etterspurte informasjon på engelsk som de kunne sende til sine leverandører. Disse ble henvist til Mattilsynets internettside www.mattilsynet.no. Etter planen skulle det vært gjennomført kontaktmøter med bransjen på samme måte som Mattilsynet ellers gjør i nasjonale tilsynsprosjekter. I dette prosjektet klarte vi ikke å peke ut noen naturlige kontaktpunkter fra bransjen fordi prosjektet favnet så vidt; alle som importerer varer eller gjenstander til Norge for omsetning eller til eget bruk (industriforetak) vil kunne få treemballasje med sine sendinger. Det ble derfor ikke avholdt kontaktmøter, men innledningsvis var det noe kontakt med Den Norske Emballasjeforening. 2.5.6. Notifikasjon Ved funn av umerket treemballasje ble det innhentet informasjon om forsendelsen slik at funnet kunne notifiseres til plantehelsemyndigheten i avsenderlandet. Det ble brukt en egen sjekkliste til dette formålet. Informasjonen ble formidlet til Mattilsynets hovedkontor slik at de kunne foreta selve notifiseringen. Kapittel 3: Resultater 3.1. Nøkkeltall for inspeksjoner og vedtak 3.1.1. Gjennomførte kontroller På landsbasis ble det utført 402 kontroller. Én kontroll tilsvarer undersøkelse av den medfølgende treemballasjen til et avgrenset vareparti eller vareforsendelse (senere kalt sending). Den regionvise fordelingen av kontroller er vist i figur 1. Det ble kontrollert flest sendinger (ca 180) i region Oslo, Akershus og Østfold, og færrest i de nordligste regionene. Dette var i tråd med de føringene som ble gitt til regionene ved starten av prosjektet. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009, treemballasjekampanjen side 9 av 20

Antall gjennomførte kontroller pr region 200 180 160 140 120 100 Kontrollerte sendinger 80 60 40 20 0 TF N TMR HSF RA BVT OAØ HO Gjennomsnitt for landet Figur 1:Antall gjennomførte kontroller pr region. På landsbasis ble det kontrollert sendinger tilhørende 171 ulike virksomheter. Figur 2 viser antall virksomheter fordelt på regioner. 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Antall kontrollerte virksomheter TF N TMR HSF RA BVT OAØ HO Totalt Figur 2: Antall kontrollerte virksomheter pr region. Det ble foretatt kontroll hos flest virksomheter i region Oslo, Akershus og Østfold (ca 80 virksomheter), og færrest i region Troms og Finnmark, region Nordland og region Hedmark og Oppland (ca 10 virksomheter). Det er anslått at 245 virksomheter ble kontaktet på telefon uten at det resulterte i kontroll (hadde ikke relevant import/hadde ikke import i prosjektperioden). Selv om det ikke ble foretatt kontroll hos disse virksomhetene førte denne telefonkontakten til at det ble formidlet informasjon om merkekravet. Figur 3 viser hvor mange virksomheter som ble kontaktet på telefon i de ulike regionene uten at det resulterte i kontroll. Merk: Tallene er basert på et anslag foretatt i ettertid i den enkelte region. Det var ingen systematisk registrering av telefonhenvendelsene. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009, treemballasjekampanjen side 10 av 20

300 250 200 150 100 Antall virksomheter kontaktet uten kontroll 50 0 TF N TMR HSF RA BVT OAØ HO Totalt Figur 3: Antall virksomheter som ble kontaktet men ikke kontrollert. I sum var inspektørene i kontakt med mer enn 400 virksomheter, enten i form av kontroll eller ved telefonisk kontakt. Den samlede aktiviteten i form av kontroll og telefonkontakt fordelt på regioner framgår av figur 4. 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 TF N TMR HSF RA BVT OAØ HO Totalt Antall kontrollerte virksomheter Antall virksomheter kontaktet uten kontroll Figur 4: Samlet aktivitet (kontroll og telefonkontakt) overfor virksomheter. 3.1.2. Virkemiddelbruk Ved funn av umerket emballasje skulle emballasjen sperres/båndlegges, og inspektøren skulle fatte vedtak om at treemballasjen måtte sendes til varmebehandling og merking. Alternativt skulle det fattes vedtak om destruksjon av emballasjen, eller, hvis det ikke var mistanke om smitte av planteskadegjørere, retur til avsenderlandet. Hvis det ble funnet emballasje som var dårlig merket (utydelig merke) skulle inspektøren påpeke plikt om at treemballasje skal bære leselige merker, men ikke fatte vedtak. 63 av de 402 kontrollene resulterte i vedtak, og 40 av kontrollene resulterte i påpeking av plikt. For noen kontroller ble det både fattet vedtak og påpekt plikt. Figur 5, 6 og 7 viser bruken av vedtak og påpeking av plikt fordelt på regioner. Figur 5 viser antall sendinger som ble fulgt opp med virkemidler (varsel om vedtak og/eller fattet vedtak) eller påpeking av plikt i den enkelte region. Det var flest sendinger som ble fulgt opp med virkemidler og påpeking av plikt i region Oslo, Akershus og Østfold (29 sendinger), og færrest i region Nordland (en sending) og Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009, treemballasjekampanjen side 11 av 20

region Troms og Finnmark (to sendinger). Dette stemmer godt overens med kontrollfordelingen mellom regionene. Antall kontroller hvor det er brukt virkemidler og "påpeking av plikt" 30 25 20 Antall sendinger 15 Påpeking av plikt Varsel om vedtak Vedtak 10 5 0 TF N TMR HSF RA BVT OAØ HO Region Figur 5: Regionenes bruk av virkemidler og påpeking av plikt. I region Rogaland Agder og region Buskerud, Vestfold og Telemark er det fattet flere vedtak enn det som ble varslet. Dette kan forklares med at det i ett tilfelle for hver av disse regionene ble fattet hastevedtak om varmebehandling/destruksjon eller retur til avsenderland. Dette var for emballasje fra Spania og Kina. Andel kontoller vs reaksjon (i %) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % Andel 50 % 40 % Brukt virkemidler Påpeking av plikt Ingen anmerkninger 30 % 20 % 10 % 0 % TF N TMR HSF RA BVT OAØ HO Gjennomsnitt for landet Region Figur 6: Sammenligning av reaksjonsmønster mellom regionene. Reaksjonsmønsteret var relativt likt i 6 av 8 regioner (fig. 6). Region Trøndelag Møre og Romsdal skiller seg ut med mer bruk av virkemidler og påpeking av plikt enn de Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009, treemballasjekampanjen side 12 av 20

øvrige regionene. I motsetning til de øvrige regionene har region Nordland ikke påpekt plikt i noen av tilfellene. Vedtaksfrekvensen (fig. 7) var størst i region Trøndelag, Møre og Romsdal, der 20 % av kontrollene resulterte i vedtak. Vedtaksfrekvensen var lavest i region Nordland, der det ble fattet vedtak etter ca 5 % av kontrollene. I de øvrige regionene var det en relativt lik vedtaksfrekvens på rundt 15 %. Vedtaksfrekvens 20,0 % 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % Andel kontroller som resulterte i vedtak 10,0 % 8,0 % Brukt virkemidler 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % TF N TMR HSF RA BVT OAØ HO Gjennomsnitt for landet Figur 7: Sammenligning av vedtaksfrekvens mellom regionene. I omlag halvparten av kontrollene som resulterte i vedtak (35 tilfeller) ble det både brukt hastevedtak (vedtak som ikke er varslet) og alminnelig vedtak (vedtak som varsles med en frist for uttalelse og som fattes etter utløpet av fristen). Det er ikke undersøkt hva vedtakene gikk ut på i hvert enkelt tilfelle, men stikkprøver av tilsynsrapportene gir grunnlag for å anta at det ble gitt omsetningsforbud for emballasjen i form av hastevedtak, og samtidig varslet vedtak med krav om varmebehandling/destruksjon eller retur av emballasjen. Dette var i tråd med føringene som ble gitt fra prosjektledelsen. I 25 av kontrollene som resulterte i vedtak ble det ikke fattet hastevedtak, men gitt varsel om vedtak og deretter vedtak. Dette viser at ikke all umerket emballasje ble fulgt opp med et umiddelbart omsetningsforbud. 3.2. Etterlevelse av kravene for merking av treemballasje 3.2.1. Status for merking av treemballasje For 75 % av sendingene (300 kontroller), hadde inspektøren ingen merknad til emballasjen (fig.8). I de fleste tilfellene betyr dette at inspektøren har vurdert emballasjen som tilfredsstillende, men denne vurderingen er også gitt i noen tilfeller der inspektøren ikke fant treemballasje som kunne kontrolleres. 7 % av sendingene (29 kontroller) hadde emballasje med forbedringspotensiale. Emballasjen ble vurdert som Ikke tilfredsstillende for 18 % av sendingene (73 kontroller). Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009, treemballasjekampanjen side 13 av 20

Status for merking Ingen merknad (75%) Forbedringspotensiale (7%) Ikke tilfredstillende (18%) Figur 8: Samlet resultat av kontrollene. Vurderingen Forbedringspotensiale ble brukt når merket var uhensiktsmessig plassert, hvis deler av merkingen var vanskelig å lese, merket var feil utformet eller andre mindre mangler. I noen tilfeller ble det også benyttet ved manglende merking. 3.2.2. Merking og avsenderland Nær halvparten av kontrollene (192) ble foretatt på sendinger fra EU-land (fig. 9). 20 prosent av kontrollene (86) var på sendinger fra Asia. Det meste av den umerkede emballasjen (45) ble funnet i sendinger fra EU-land. Av disse var to fra Portugal. 200 150 100 50 0 EU Asia Land ukjent USA, Canada, Mexico Sør-og mellom Amerika Europa utenom EU Afrika New Zealand Russland Forbedringspotensiale Ikke tilfredsstillende Ingen merknad Totalt antall kontroller Figur 9: Merking i forhold til avsenderland. Det ble også funnet umerket emballasje fra Asia, Nord-Amerika og andre deler av Europa (Estland). Det ble ikke funnet umerket emballasje fra Afrika, Russland eller Sør-Amerika. Det ble heller ikke kontrollert mange sendinger fra disse landene. Figur 10 viser avviksfrekvensen (andel kontrollerte sendinger uten merking) for emballasje fra noen områder. Avviksfrekvensen var størst for sendinger fra EU og Nord-Amerika. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009, treemballasjekampanjen side 14 av 20

Prosent (%) 30 25 20 15 Andel uten merket emballasje 10 5 0 EU USA, Canada, Mexico Asia Europa utenom EU Land ukjent Andre Alle land Figur 10: Avviksfrekvens for ulike opprinnelsesområder. 3.2.3. Merking og emballasjetype Figur 11 viser kontrollresultater i forhold til emballasjetype. Det fleste av kontrollene (246) ble utført på lastepaller, deretter kommer kassepall (33), kasser (29) og støttemateriale (17). Det ble kontrollert bare fem pallekarmer, og bare en trommel. For en god del kontroller (71) hadde inspektøren ikke angitt emballasjetype. Ukjent Trommel Støttemateriale Pallekarm Lastepall Totalt Ingen merknad Ikke tilfredstillende Forbedringspotensiale Kassepall Kasse 0 50 100 150 200 250 300 Antall kontroller Figur 11: Kontrollresultater i forhold til emballasjetype. Det ble funnet flest enheter med manglende merking av lastepall (45), deretter kasse (7), støttemateriale (5) og kassepall og pallekarm (3). Figur 12 viser avviksfrekvensen for de emballasjetypene som var gjenstand for flest kontroller. Det var høyest avviksfrekvens for støttemateriale (29%) og kasse (24%). I tillegg var det umerket emballasje på tre av de fem pallekarmene som ble kontrollert, og den ene trommelen som ble kontrollert var heller ikke merket. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009, treemballasjekampanjen side 15 av 20

Prosent (%) 35 30 25 20 15 10 5 0 Andel uten merket emballasje Støttemateriale Kasse Lastepall Kassepall Figur 12: Avviksfrekvens for ulike emballasjetyper. 3.2.4. Merking og varetype Kontrollresultater i forhold til varetype framgår av figur 13. I omtrent en tredjedel av tilfellene (152 kontroller) er det ukjent hva slags varer den kontrollerte emballasjen tilhørte. Det ble utført flest kontroller av emballasje tilhørende nærings- og nytelsesmidler (88), maskin- og fabrikkdeler (62) og stein/fliser (39). 160 140 120 100 80 60 40 20 Forbedringspotensiale Ikke tilfredstillende Ingen merknad Totalt 0 Byggevarer Husholdningsvarer Hvitevarer/elektronikk Maskin- og fabrikkdeler Maskin/ redskap Møbler Nærings- og nytelsesmidler Stein, fliser Ukjent Figur 13: Kontrollresultater i forhold til varetype. Det ble funnet avvik på emballasje for alle varetyper med unntak av hvitevarer og elektronikk. For ca en tredjedel av avvikene er varetypen ukjent. Emballasje tilhørende maskin- og fabrikkdeler, nærings- og nytelsesmidler og stein/fliser står hver for ca 20 prosent av avvikene. Avviksfrekvensen var størst for husholdningsvarer, deretter for stein/fliser og maskin- og fabrikkdeler (fig. 14). Siden det ble utført svært få (8) kontroller av husholdningsvarer har avviksfrekvensen for denne varegruppen underordnet betydning. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009, treemballasjekampanjen side 16 av 20

Andel uten merket emballasje 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel uten merket emballasje Hushol Stein, Maskin Møbler Maskin- Byggev Næring Ukjent 38 % 33 % 31 % 25 % 23 % 18 % 15 % 14 % Figur 14: Avviksfrekvens i forhold til varetype. 3.3. Kommentar til resultatene Resultatene tyder på at merkekravet er godt kjent blant importører og produsenter, og at bransjen langt på vei etterlever kravet. Det er likevel fortsatt for mange som ikke kjenner kravet eller ikke tar hensyn til dette, og som dermed setter norsk plantehelse i fare ved å importere varer på treemballasje som høyst sannsynlig ikke er varmebehandlet eller gasset. Det er også et forbedringspotensiale med hensyn til utforming og plassering av merket. Det er importørene som må ta ansvar for å bedre denne situasjonen. Importørene bør generelt sett ha større fokus på merkekravet, og ved varebestillinger må de ha rutiner for å sette krav til sine leverandører om at treemballasje som brukes under transport skal være forskriftsmessig merket. Det er spesielt emballasje fra EU som ikke er merket. Dette kan bety at det er lav bevissthet om at Norge kan ha et nasjonalt merkekrav til treemballasje når vi er en del av EUs indre marked. Trolig kan det også forklares med at virksomhetene på det tidspunktet prosjektet ble gjennomført ikke hadde fått på plass en særskilt håndteringsprosess for lastepaller som skal til Norge. For virksomheter i EU byr det på en del logistikkmessige utfordringer å ha lastepaller som er spesielt merket for Norge. Dette fordi mange har felles lager for de nordiske landene, og verken Danmark eller Sverige har krav om merking av treemballasje for sendinger innen EU. Resultatene indikerer at det er mer sannsynlig at støttemateriale og trekasser mangler merking enn annen treemballasje. Resultatene indikerer også at det er økt fare for at det brukes umerket treemballasje ved forsendelse av stein/fliser og maskin- og fabrikkdeler. Dette tilsier at særlig industriforetak og importører av stein og fliser bør øke sin oppmerksomhet på merkekravet. Mattilsynet bør rette noen informasjonstiltak direkte mot denne type importører. Tilsynet ble i mindre grad rettet mot risikoland enn det som var intensjonen, og tallmaterialet er derfor ikke tilstrekkelig til å si noe sikkert om merkestatus for treemballasje fra Portugal og andre risikoland. Resultatene viser at Mattilsynet ikke har en enhetlig praksis for oppfølging av merkekravet. Nå som distriktskontorene har fått en del erfaring med denne type tilsyn kan det forventes at nye og tydelige føringer raskt kan gi større grad av enhetlig praksis. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009, treemballasjekampanjen side 17 av 20

Kapittel 4: Vurdering av resultater Prosjektets hovedmål var å undersøke status for etterlevelse av kravene som ble innført 1. januar 2009 om behandling og merking av treemballasje, og få økt fokus på de nye kravene hos sentrale aktører. Hovedmålet må sies å være oppfylt med hensyn til kunnskap om status, og delvis oppfylt med hensyn til økt fokus. Vi har tallmateriale som tyder på at vi kan gå ut fra at det meste av treemballasjen som kommer til Norge vil være forskriftsmessig merket, og at ca 20% trolig ikke vil være merket. Vi har oppnådd økt fokus gjennom dialog med mer enn 400 virksomheter om merkekravet. Det er tvilsomt om prosjektet i særlig grad har bidratt til å få økt fokus på de nye merkekravene hos sentrale aktører, men vi tror at vi har klart å utpeke enkelte viktige aktører som Mattilsynet kan rette målrettede tiltak mot i tiden framover. 4.1. Resultater i forhold til effektmålene Økt kunnskap og forståelse om risiko for spredning av karanteneskadegjørere ved bruk av treemballasje i internasjonal handel. Det må kunne antas at prosjektet har bidratt til økt kunnskap og forståelse internt i Mattilsynet om risiko for spredning av karanteneskadegjørere ved bruk av treemballasje i internasjonal handel. Det må også kunne antas at denne kunnskapen og forståelsen har økt i de virksomhetene som Mattilsynet var i kontakt med under prosjektet. Kunnskapshevingen og forståelsen for risikoen som er forbundet med bruk av treemballasje ville vært bedre om det hadde vært gjennomført kontaktmøter med bransjen. Økt etterlevelse av regelverk for importsendinger med treemballasje. Det må kunne antas at prosjektet allerede har bidratt til økt etterlevelse av regelverket, både hos virksomheter som Mattilsynet var i kontakt med under prosjektet og hos andre, som har fått kjennskap til regelverket via de som ble kontrollert av Mattilsynet. Oppnåelsen av dette effektmålet kan eventuelt måles ved å gjenta en tilsvarende prosjekt om tre fem år. Redusert plantehelserisiko knyttet til bruk av emballasje. Det må kunne forventes at den oppmerksomheten prosjektet har ført til vil bidra til større etterlevelse og redusert plantehelserisiko knyttet til bruk av emballasje. Oppnåelsen av dette effektmålet kan eventuelt måles ved å gjenta et tilsvarende prosjekt om tre fem år. Effektivt og enhetlig tilsyn ned treemballasje som brukes ved import, samt med import av brukt treemballasje. I løpet av prosjektet har nærmere 60 inspektører fra distriktskontorene deltatt på kontroll med treemballasje. Den erfaringen som disse inspektørene har fått under prosjektet må kunne forventes å bidra til både effektivt og enhetlig tilsyn med treemballasje i årene framover. Prosjektet har ikke hatt fokus på import av brukt treemballasje og kan ikke forventes å ha hatt noen direkte effekt i forhold til slik import. 4.2. Resultater i forhold til resultatmålene Ha kartlagt aktører, opprinnelsesland, innførselssted og importvolum: Dette målet ble oppfylt ved at vi fikk lister over aktuelle importører fra tollvesenet. Listene ble gjennomgått og distribuert til regionene, som har supplert med Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009, treemballasjekampanjen side 18 av 20

lokalkunnskap om importører. Dette har gitt distriktskontorene et grunnlag for å ha framtidig oversikt over import av varer med treemballasje i sitt distrikt. Ha utviklet internt prosjektmateriell Alt nødvendig prosjektmateriell ble laget (kursplansjer, tilsynsveileder for inspektørene, sjekkliste til bruk ved funn av umerket emballasje og kravpunktmal i MATS). Ha gjennomført intern opplæring på 3-4 steder Intern opplæring ble gitt på tre samlinger i juni (Oslo, Trondheim og Sandnes). Ha gjennomført kontroll av 400 600 importsendinger 402 importsendinger ble kontrollert. Ha etablert samarbeid med Tollvesenet på lokalt nivå Det ble samarbeidet med tollvesenet i seks regioner. Samarbeidet involverte bare noen få distriktskontor. Det er ukjent i hvilken grad dette samarbeidet er såpass etablert at det fortsetter. Ha laget eksternt informasjonsmateriell og gjennomført kontaktmøter Faktaarket Til deg som importerer varer til Norge på trepaller, eller pakket i treemballasje er laget. Det er ikke avholdt kontaktmøter fordi vi ikke klarte å peke ut noen naturlige kontaktpunkter fra bransjen. Når resultatene fra prosjektet foreligger ser vi at det særlig ville vært nyttig om vi hadde etablert kontakt med interessenter fra industrien og steinimportørene. Resultatene tyder på en økt fare for manglende merking ved import av maskin- og fabrikkdeler og stein/flis, og kontaktmøter kunne bidratt til en større oppmerksomhet på merkekravet hos disse aktørene. Ha utarbeidet forslag til endringer i gjeldende retningslinje Det er fremmet noen forslag til oppfølging internt i Mattilsynet i et notat til Mattilsynets hovedkontor (april 2010). Der er det blant annet foreslått å se på muligheten for at tilsyn med treemballasje blir mer systemrettet enn produktrettet. Med systemrettet menes fokus på importørenes eget ansvar og egne tiltak for å sikre at varene følges av korrekt merket treemballasje. Ha skrevet sluttrapport innen 1.12.2009. Sluttrapporten ble betydelig forsinket på grunn av andre prioriterte oppgaver. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009, treemballasjekampanjen side 19 av 20

Vedlegg A. Liste over kontrollerte virksomheter \\mattilsynet\dfs\ Hjemme\marha\My Do B. Faktaark F:\_Prosjekter\ Tilsynskampanje treem C. Sjekkliste for kontroll av treemballasje i importsendinger F:\_Prosjekter\ Tilsynskampanje treem D. Prosjektveileder Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2009, treemballasjekampanjen side 20 av 20