Økonomiske disposisjoner og ivaretakelse av utsatte grupper barn og unge

Økonomiske disposisjoner og ivaretakelse av utsatte grupper barn og unge

Innhold Innledning... 3 Avgrensning... 3 Utsatte barn og unge... 4 Nå-situasjonen i forhold til samhandling... 5 Rammebetingelser... 6 Bestemmelsen om taushetsplikt... 6 Samtykke... 7 Glimt fra virksomhetenes arbeid med barn og unge... 7 Tiltak på ulike nivå... 7 Tjenesteapparatet møter utsatte barn og unge... 8 Prosjekt Ungdomskontakt ved NAV... 10 Seksuelle overgrepsgruppe... 11 Flyktningforum... 11 Tverrfaglig systemmøte barnehage... 11 Systemmøte BUP... 11 Inntaksteam... 11 Helse/kulturnettverk... 12 Tverrfaglig Rusforebyggende Gruppe (TRG)... 12 Ansvarsgrupper... 12 Foreldrenettverk i skolen... 12 SLT- modellen i Gran kommune (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak)... 13 POSOM gruppe... 13 Konsekvensanalyse et nyttig verktøy?... 14 Arbeidsgruppas anbefaling... 16 Avslutning... 16 2

Innledning I forbindelse med kostnadsreduksjon 2009-2012 kom det opp flere problemstillinger om hvordan reduksjoner rammer barn og unge og at enkelte valg kanskje ikke gir den effekt det ser ut som. Det ble formulert et ønske om en nærmere gjennomgang av konsekvenser for barn/unge av økonomiske prioriteringer/nedprioriteringer innen ulike områder først i forbindelse med kostnadsreduksjoner 2009-2012. Det ble i kommunestyret 11.02.10 (arkivsak 10/69) fattet vedtak om igangsetting av et tverrfaglig arbeid rundt tema økonomiske disposisjoner og ivaretakelsen av utsatte grupper barn og unge. Vedtaket inneholdt også mandat for arbeidsgruppen. Det er gjort en offentlig utredning på tema bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge, kalt Det du gjør, gjør det helt (NOU 2009:22). Perspektivet i denne utredningen er at individet skal være i sentrum. Å mene dette, innebærer at kommunen som tjenesteleverandør faktisk evner å ta de utsatte barn og unges perspektiv. Samarbeid og utfordringer knyttet til samarbeid, må angripes ut fra brukers perspektiv. Fra utsatte barn og unges perspektiv, og/eller deres foreldre vil det være viktig å oppleve: - å være i sentrum og at tjenestene er godt koordinerte - at det er enkelt å få tilgang til hjelp, og at det blir gitt riktig hjelp - å få hjelp tidlig før problemene har blitt store. Avgrensning I dette notatet er det valgt å si noe om følgende: - Nåsituasjonen i forhold til samhandling - Konsekvensanalyse et nyttig verktøy? - Anbefalinger Mandatet har vist seg vanskelig å operasjonalisere. Det å skulle beskrive nå-situasjonen, konsekvenser og anbefalinger uten å havne på et detaljnivå som er uhensiktsmessig, har vært utfordrende. Arbeidet startet med den hensikt å konkretisere i større grad enn 3

arbeidsgruppa har vært i stand til, men prosessen underveis har tydeliggjort kompleksiteten ved tema. Notatet fremlegges uten anbefalinger på konkrete tiltak i arbeidet med utsatte barn og unge. De som har hatt representanter i dette arbeidet er helsesøstertjenesten, barneverntjenesten, NAV, psykisk helse og skole. I tillegg har det blitt gjort utsjekkinger mot andre aktuelle tjenester. Utsatte barn og unge Begrepet utsatte barn og unge er brukt i mandatet uten nærmere presisering. Vi har i denne sammenhengen derfor valgt å benytte begrepet i tråd med definisjonen som er brukt i NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt, om bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. Utsatte barn og unge er definert som barn og unge med sammensatte vansker og problemer, og som over tid har behov for tjenester og tilbud fra minst to av de instanser som representer kommunens virksomheter. I det ligger at utsatte barn og unge fortsatt kan ha svært forskjellig bakgrunn og også høyst ulike behov. Utsatte barn og unge kan dermed for eksempel være personer med lærevansker, med atferdsproblemer, med psykiske vansker, med fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser, med rusproblematikk og barn og unge som har vært utsatt for omsorgssvikt eller vold. Flere av tjenestene som har utsatte barn og unge som sine brukere, har også et mandat som strekker seg ut over fylte 18 år. Dette gjelder eksempelvis barneverntjeneste som har ansvar for ettervern frem til fylte 23 år, NAV, fastlegene, pp-tjenesten, helse og omsorg og oppfølgingstjenesten for elever i videregående skole. Ungdom som mottar behandling fra barne- og ungdomspsykiatrien vil også kunne fortsette behandlingen etter fylte 18 år, men overføres til et voksenpsykiatrisk tilbud dersom behandlingsbehovet skulle være av langvarig karakter. 4

Nå-situasjonen i forhold til samhandling Kommunen skal gi et tilbud til alle og et spesielt tilbud til de få ut fra behov. Enkeltmenneske, den enkelte bruker, skal stå i sentrum. For virksomhetene i kommunen innebærer dette at det er behov for stort spenn i de tiltak og den hjelp som gis. Likeså underbygger det behovet for kompetanse hos medarbeidere i kommunen, i forhold til å oppdage utsatte barn og unge samt bidra til at de får den hjelpa de trenger til rett tid. I dette ligger at dersom medarbeider ikke selv kan hjelpe innefor eget felt, må hjelpen sikres fra andre. Barneverntj Psykisk helsetj, PP-tj. Tilrettelagte Tjenester NAV Kultur Barnehage Skole Helsesøstertj Fig. 1 I denne fremstillingen ligger implisitt at de ulike virksomhetene har ulike kontaktflater mot utsatte barn og unge. De har ulike arenaer, ulik mulighet for å fange opp utsatte barn og unge, og ulik andel utsatte barn og unge som brukere av tjenestene. Skole møter alle, mens barneverntjenesten møter de som det er bekymring rundt. 5

Kommunens møte med det enkelte utsatte barn eller ungdom (figur 1) synliggjør hvor viktig det er med kompetanse om barn og unge innenfor kommunens tjenester. Medarbeider i kommunen må kunne spille på apparatet rundt seg. Dette for å sikre at det i møtet med utsatte barn/ungdom, gis tilpasset hjelp/tiltak. Den største risikoen er at det glipper mellom de instanser som skal hjelpe. Det kan være ulike årsaker til dette. De viktigste årsakene synes å være kompetanse og trygghet i rollen. Det å ha kunnskap om andre virksomheter er også en viktig forutsetning for handling. Det er ikke rom for vente-og-se holdningen i møte med utsatte barn og unge. Felles for alle virksomheter er at de skal ha bruker i sentrum. Det er den senere tid gjort større grep for å bidra til bruker er i sentrum, samt sikre rett hjelp til rett tid. Tankene bak NAV-reformen (f.eks. prinsippet med en kontaktperson for alle NAV sine tjenester) og Samhandlingsreformen (med bl.a. oppmerksomhet rettet mot helhetlige koordinerte tjenester, økt fokus på forebygging og tidlig intervensjon) underbygger dette. Rammebetingelser Kommunens arbeid skjer innenfor flere rammebetingelser. Politiske prioriteringer får konsekvenser for det praktiske arbeidet. Rammebetingelser som organisering, planverk, økonomiske ressurser, lovverk, tilgang på fagressurser og rom for kompetanseheving, legger føringer for arbeidet. Bestemmelsen om taushetsplikt og samtykke er en sentral faktor i arbeidet med ivaretakelse av utsatte barn og unge og beskrives spesifikt. Bestemmelsen om taushetsplikt Reglene om taushetsplikt om opplysninger, er spredt rundt i de enkelte tjenestelovene. Det finnes to typer av taushetsplikt i de systemene som yter tjenester til barn og unge. Den forvaltningsmessige taushetsplikt gjelder for alle som deltar i offentlig tjenesteyting, mens den strengere profesjonsbaserte taushetsplikt (yrkesmessig taushetsplikt), bare gjelder for helsepersonell. 6

De ulike regelsettene kan deles inn ut fra det hensyn som ligger bak reglene, hvor hver kategori har egne regelsett: - ansatte i skole, barnehage og PP-tjenesten - ansatte i NAV - ansatte i barneverntjenesten - ansatte i helsetjenesten Felles for alle er opplysningsplikten overfor barneverntjenesten. Det er alltid en vurdering om bestemmelsen om taushetsplikt er til hinder for informasjonsutveksling med tanke på samarbeid mellom ulike tjenestefelt i hvert enkelt tilfelle. Samtykke I prinsippet, sett bort fra visse unntaksregler, må det brukes samtykke for å koble inn andre samarbeidende tjenester. Det er medarbeideres oppgave å lete etter muligheter heller enn begrensninger når de forholder seg til taushetsplikten. Taushetsplikten må ikke bli et hinder for arbeidet. Glimt fra virksomhetenes arbeid med barn og unge Virksomhetenes arbeid med barn og unge dreier seg om arbeid på ulike nivåer, avhengig av behovet hos den enkelte og formålet med hjelpen som gis. Tiltak på ulike nivå Tiltak ovenfor barn og unge deles vanligvis inn i 3 ulike nivåer: 1. Generelle tiltak for alle (primær forebygging) Generelle tiltak er tiltak som retter seg mot befolkningen som helhet. Dette er alt Gran kommune gjør som kommer barn og ungdom til gode: alt fra barnehager, skole, SFO-tilbud, fritidsaktiviteter, gangveier, kulturskole, lekseordning på skolen, kino, bibliotek, støtte til lag og foreninger, helsestasjon for ungdom, musikk i livets begynnelse osv. 7

2. Tiltak ovenfor grupper i risikosoner (sekundær forebygging) Tiltak ovenfor utsatte grupper er tiltak som tilbys grupper en vet er i risikosonen. For å identifisere og tilby hjelpsomme gruppetiltak, er man avhengig av gode tverrfaglige nettverk. Eksempler på gruppetiltak i Gran er foreldreveiledningsgrupper for foreldre med barn med ulike utfordringer som engstelige barn og urolige barn, grupper for barn/ungdom med psykiske problemer eller med foreldre med psykiske problemer, musikkterapigrupper i skole eller barnehage, faste musikkgrupper i ungdomsskolen for elever med læreproblemer og/eller sosiale problemer, kultur- og fritidsaktiviteter tilrettelagt for barn/ungdom som ikke finner seg til rette i de generelle tiltakene/tilbudene. 3. Tiltak rettet mot enkeltindivider (tertiær forebygging) Tiltak ovenfor enkeltbarn og enkeltungdom. Dette er spesielle tiltak som retter seg mot å endre/avhjelpe et eller flere utfordringer/problemer i barnets/ungdommens hverdag. Tiltak gis fra ulike tjenester som Psykiske helsetjeneste, Barneverntjenesten, Helsesøstertjenesten, Tilrettelagte tjenester, NAV og fra 2.linjetjenester som Barne- og ungdomspsykiatri og Habiliteringstjeneste. Tiltak i denne kategorien spenner fra omfattende og tunge tiltak som behandling og plassering i institusjon eller fosterhjem til tiltak som foreldreveiledning og mindre omfattende tiltak som retter seg mot barnets/ungdommens fritid. Generelt kan man si at jo bedre en kommune er på det generelle nivået jo færre tiltak trenger en på tiltak ovenfor utsatte grupper. Jo bedre en er på tiltak ovenfor utsatte grupper jo færre trenger tiltak på individnivå. Tiltak overfor enkeltindivider er generelt ressurskrevende for den enkelte og for kommunen som tjenesteyter. Tjenesteapparatet møter utsatte barn og unge I begrepet utsatte barn og unge ligger det en tanke om at noen risikofaktorer gjør barn og ungdom til nettopp utsatte barn og ungdom. Barn som er utsatt for bare en risikofaktor, selv 8

om den varte over lang tid, gir ikke større risiko for psykiske problemer hos barnet enn hos barn uten risikofaktorer. Hvis to eller tre av risikofaktorene er til stede, øker risikoen. Ved fire eller flere, øker risikoen til det mangedobbelte. Det er dette vi bør ha for øye når levekårene til barnefamilier vurderes. Hver for seg virker problemene rimelig å takle, men samlet sett kan de bli uoverkommelige. Et eksempel: Dysleksi hos et barn i en familie der familiemedlemmene for tiden har det bra, behøver ikke å gi barnet problemer av betydning. Dersom foreldrene i tillegg er alvorlig psykisk eller fysisk syke, økonomien er dårlig og leiligheten har langt lavere standard enn naboens, er situasjonen betydelig mer alvorlig. Eksempelet representerer variasjonen i problematikk som tjenesteapparatet skal være i stand til å møte og gi tilpasset hjelp. Dette setter store krav til medarbeidere i møte med utsatte barn og unge, og til samarbeid mellom tjenestene. I dag eksisterer det samarbeid mellom mange tjenester som ivaretar utsatte barn og unge. Av hensyn til omfang, er samarbeidet visualisert i figur 2 under og kort omtalt i det følgende. 9

Nettverkskart vedr utsatte barn og unge. HVGS KULTUR NAV HELSES.TJ BHG SKOLE PPT PSYK.HELSE. BARNEV. ATT POLITI BUP/DBS FLYKT. LEGE Systemmøte BUP og kom. tjenester. INN- TAKS- TEAM NETT- VERK HELSE/ KULTUR RUS- FORE BYGG INGS GRUPPE FLYKT- NING - FORUM POSOM UNG DOMS KONTA KT NAV SEKS. OVER- GREPS GRUPPE + lege SLT SYSTE MMØTE BHG SAM- ARBEID UNG.D. SKOLE + HVGS Familie veiledn. Psykolog veiledn. Grupper for barn og foreldre Til rettelagte fritidstilbud Oppfølging NAV og helsesøster ANSVARSGRUPPER FOR ENKELTBARN MED BARN/UNGDOM/FORELDRE OG INVOLVERTE INSTANSER Fagteam på ungdoms -skolene Fig. 2 Figuren viser mangfoldet av samarbeid og hvem som er samarbeidspartnere i de ulike nettverkene. Kommunes virksomheter samarbeider i tillegg med hverandre. Prosjekt Ungdomskontakt ved NAV Ungdomskontakt ved NAV Hadeland følger opp ungdom fra 15-16 år som ikke klarer å tilpasse seg skole og som står i fare for eller har utviklet ulike problemer. Ungdomskontaktens arbeid består i samarbeid med ungdommen og andre aktuelle instanser for å finne alternative tiltak. Alle instanser kan henvende seg til ungdomskontakten med ønske om bistand til ungdom i faresonen. Fra høsten 2010 ble prosjektet utvidet med en miljøarbeider ansatt i NAV, men med arbeidssted Hadeland videregående skole. 10

Seksuelle overgrepsgruppe Gruppa består av ledende helsesøster, barnevernleder og en lege. Politiet bistår ved behov. Både de som arbeider med barn og foreldre/andre private kan be om møte med gruppa for å drøfte saker, enten anonymt eller med navn. Flyktningforum Forumet har som oppgave å informere om saker samt samordne de ulike tjenestenes arbeid vedrørende flyktninger. Her møter voksenopplæringen, NAV, helsesøstertjensten, psykisk helsetjeneste, barnehage, skole, barneverntjensten og flyktningtjenesten. Tverrfaglig systemmøte barnehage PP-tjenesten organiserer og inviterer til møtene en gang i året. Deltakere er barnehagen, pptjenesten, helsesøstertjenesten og barneverntjenesten. Målsettingen er best mulig språklig og motorisk utvikling for alle barn før skolestart. Møtene brukes til drøfting av saker anonymt, og behov for videre henvisning vurderes. Systemmøte BUP Møtet har som hensikt å klargjøre roller, informere om nyheter og å strukturere samarbeidet mellom Barne- og ungdomspsykiatrien og kommunens tjenester. I noen tilfeller tar man opp spesielle tema for faglig drøfting. Deltakere fra kommunen er psykisk helsetjeneste, helsesøstertjenesten og barneverntjenesten. Inntaksteam Inntaksteamets faste medlemmer er helsesøstertjenesten, barneverntjenesten, pp-tjenesten og psykisk helsetjeneste. Det er månedlige møter. Inntaksteamets oppgave er å gi tidlig hjelp til barn/ungdom og barnefamilier. I tillegg kan inntaksteamet gi veiledning til kommunens ansatte. Foreldre/barn/unge søker selv om tiltak administrert av inntaksteamet. Skoler/barnehager melder veiledningsbehov til inntaksteamet. Inntaksteamet prioriterer sakene som angår de yngste barna, og de som har sammensatte vansker. 11

Helse/kulturnettverk Helse og kulturnettverk består av representanter fra kultur, barnevern, tilrettelagte tjenester, NAV helsesøstertjenesten, pp-tjenesten, flyktningtjenesten og psykisk helsetjeneste Nettverket har fire møter i året og skal bidra til at barn/unge som har spesielle behov, får informasjon om ordinære fritidstilbud. Dette gjelder også barnets/ungdommens familier. Nettverket bidrar til at det opprettes tilbud om tilrettelagt gruppeaktivitet for barn og unge som har spesielle behov. Gruppeaktiviteten skal bygge på den enkeltes interesser. Tverrfaglig Rusforebyggende Gruppe (TRG) Gruppa består av representanter fra barneverntjenesten, helsestasjon, lensmannskontoret og NAV. Gruppen fungerer som en rådgivningsgruppe for voksne og unge i forhold til mistanke om rus og rusproblemer. Det gis tilbud om urinprøvetesting og videre oppfølging på helsestasjon for ungdom. Foreldre gis tilbud om samtaler. Ansvarsgrupper Ansvarsgrupper opprettes rundt barn /ungdom med behov for samordnede tjenester. Hvem og hvor mange som samarbeider i gruppa vil variere fra sak til sak. Formålet er å samordne, informere, evaluere og igangsette og avslutte tiltak. Foreldrenettverk i skolen Ansvarlig for igangsetting er foreldrenettverksgruppe er SLT koordinator, representant for helsesøstertjenesten, skole, NAV. Miljøskapende foreldrenettverk er et av hovedtiltakene i ruspolitisk handlingsplan. Gran kommune ønsker fortsatt å sette fokus på foreldrene som rollemodeller samt holdninger til bruk av rusmidler når barn og unge er tilstede. Det er et mål å utsette ungdommens alkoholdebut, og redusere forbruket generelt. Miljøskapende foreldrenettverk betyr at foreldre til unger som er mye sammen, som for eksempel en skoleklasse, blir kjent med hverandre slik at de på en naturlig måte kan ha en del kontakt og samvær for å drøfte forhold av felles interesse som angår barna. Nettverket 12

kan ta initiativ til miljøskapende fellesarrangementer, samtaler rundt grensesetting, samarbeid om henting av barn etter arrangementer osv. SLT- modellen i Gran kommune (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) SLT- styringsgruppe består av ordfører og rådmann i Gran, lensmann for Gran- og Lunner og SLT-koordinator. Styringsgruppens mandat er å etablere de overordnete rammene for kommunens totale innsats for forebygging av kriminalitet blant barn og unge. SLT- Arbeidsutvalg. I arbeidsutvalget sitter ledere i virksomheter som har med barn og unge å gjøre Arbeidsutvalgets mandat er blant annet å drøfte praktisk koordinering av prioriterte tiltak. I tillegg skal utvalget drøfte aktuelle problemområder på tvers av sektorgrensene, "gråsoneproblematikk" og uavklarte ansvarsfelt. De skal også komme med forslag til prosjekter/strategi/tiltak, og sørge for at disse nedfelles i interne planer og iverksettes. SLT- Fagteam. Det er innført fagteam ved Gran ungdomsskole, Bjoneroa skole og Brandbu ungdomsskole. Fagteam består av faste medlemmer fra barnevern, psykisk helse og politiet. I tillegg kommer hver enkelt skoles helsesøster og sosiallærer. Fagteamet er en arbeidsgruppe på det utførende nivået i SLT og målet er tidlig intervensjon. Her vil det være muligheter for å identifisere elever i risikosonen, mobbing, narkotikamisbruk og ungdomsgjenger. Fagteam ved ungdomsskolene skal bidra til at enkeltungdom eller grupperinger i risikosonen fanges opp tidlig, og samarbeide om å sette i gang tiltak raskt og effektivt. POSOM gruppe POSOM står for psykisk og sosial omsorg ved ulykker, kriser og katastrofer. Medlemmer av POSOM-gruppa kontaktes når den normale beredskapen ikke er tilstrekkelig. Gruppa er organisert under psykisk helsetjeneste. Medlemmene er 13

representanter fra legetjenesten, politi, kirken, skole og psykisk helsetjeneste. Det er et møte hver måned, eller etter behov. Konsekvensanalyse et nyttig verktøy? Gjennom arbeidet med denne saken har involverte virksomheter blitt utfordret på å lage en konsekvensanalyse for noen områder av sin tjeneste som ytes hjelp ovenfor utsatte barn og unge. Analysen har tatt utgangspunkt i utvalgte tiltak for hver av tjenestene, og ikke tatt høyde for å skulle gjøre en fullstendig gjennomgang. De tiltakene som ble vurdert ble beskrevet med formål for tiltaket og møtepunktet man har med brukerne. Det ble også gjort korte, stikkordsmessige beskrivelser av konsekvenser. Virksomhetene vektla på en skala fra 1-3, hvor 1 er liten og 3 er stor konsekvens, innenfor områdene økonomisk, menneskelig/etisk og juridisk konsekvens. Til slutt ble det påpekt noen av de åpenbare konsekvensene/sammenhengene tiltaket/kutt i tiltaket kan ha for andre virksomheter. Det vi har sett gjennom dette arbeidet er at alle tiltak ender opp med å bli høyt vektet. Det kan helt sikkert være ulike grunner til det, og vi peker på noen av dem vi anser som de viktigste her. For det første kan det være slik at de tiltakene, og delene av tjenestene, som er beskrevet retter seg mot den gruppa som allerede er utsatt. Det blir derfor store konsekvenser dersom dette tilbudet reduseres. Når fagpersoner skal beskrive konsekvenser av kutt i tilbudet til en gruppe som allerede er marginalisert, vil nok svaret ofte bli at dette bør ikke kuttes. For det andre har det i denne prosessen vært slik at virksomhetene selv har vært de som har beskrevet konsekvensene, og gjort vektingen av de ulike konsekvensene. Vi ser at en konsekvensanalyse kan være et nyttig redskap for å tydeliggjøre hva tiltaket er, og for hvem tiltaket er ment. Svakheten fremkommer tydelig ved vektingen. 14

Det kan midlertid etter den gjennomgangen som er gjort, konkluderes med følgende (se figur 3): En reduksjon i tiltak/tjenester som retter seg mot alle innenfor aldersgruppa (eks. barnehage, helsesøster, skole og generelle kulturtilbud) kan føre til et økt behov for støtte-/hjelpetjenester. En reduksjon i tiltak/tjenester som retter seg mot utsatte barn og unge kan føre til negative konsekvenser for den enkelte bruker, og i mange tilfeller kan det føre til økte utgifter for kommunen i tjenester hvor det lovmessig er et krav om at tjenesten skal ytes. Tilsvarende kan en styrking av tiltak/tjenester som retter seg mot alle, enten generelt forebyggende tiltak eller styrking av eksisterende tjenestetilbud, føre til et redusert behov for støtte-/hjelpetiltak. Styrking av tiltak som er rettet mot utsatte barn og unge (sekundær-/teritær forebyggende) kan føre til et redusert behov for særskilte tiltak innenfor de ordinære tjenestene som barnehage og skole. Primær forebygging Sekundær forebygging Tertiær forebygging Fig. 3 Primær forebyggende arbeid Generelle tiltak som retter seg mot befolkning som helhet. Dette er alt Gran kommune gjør som kommer barn og ungdom til gode. 15

Sekundær forebyggende arbeid Tiltak overfor utsatte grupper som en vet er i risikosonen. For å identifisere og tilby hjelpsomme gruppetiltak, er man avhengig av gode tverrfaglige nettverk. Tertiær forebyggende arbeid Tiltak overfor enkeltbarn og enkeltungdom. Dette er spesielle tiltak som retter seg mot å endre/avhjelpe et eller flere utfordringer/problemer i barnets/ungdommens hverdag. Arbeidsgruppas anbefaling Dersom det er et politisk eller administrativt forslag om reduksjon eller styrking av et tiltak/tjeneste, bør det som del av saksforberedelse gjennomføres en utsjekk om hvorvidt forslaget får konsekvenser for barn og unge og eventuelt gjennomføres en nærmere analyse av konsekvensene. Viktige spørsmål å stille ved utsjekk mot barn og unge: 1. Vil dette (forslaget) ha konsekvenser for barn og unge? Hvis ja, hvilke barn og unge har det konsekvenser for (på hvilket nivå, jf. fig 3)? a. Alle barn og unge (primær forebyggende nivå) b. Risikogrupper (sekundær forebyggende nivå) c. For de utsatte (tertiær forebyggende nivå) 2. Er det behov for nærmere analyse av konsekvensene? Hvis ja, hvilke tjenesteområder bør involveres? Det bør med andre ord rettes spesiell oppmerksomhet mot konsekvenser for barn og unge, den virksomheten som yter tilbudet og de virksomhetene som har tilliggende interesser. Gjennom analysen kan det da fremkomme konsekvenser som ikke var tiltenkt, eller at man ser andre løsninger for samhandling som gjør at andre tiltak er bedre å prioritere opp/ned. Avslutning Arbeidet med notatet har vist at det ikke finnes enkle årsak virkning forklaringer innenfor tema utsatte barn og unge. Det finnes imidlertid erfaringer, både tallfestede, men også 16

historier om menneskene det gjelder, i ulike virksomheter. Disse erfaringene er viktige når prioriteringer skal gjøres. Barneverntjenesten er i mange sammenhenger beskrevet som det siste sikkerhetsnett. Avslutningsvis nevnes derfor noen av de betraktningene som barnevernet som det siste sikkerhetsnettet gjør seg, knyttet til andre tjenesters tilbud. Barnevernet kan merke det når: Det ikke er kapasitet i helsesøstertjenesten til å følge opp enkelte med ekstra veiledning. Det ikke er kapasitet i barnehagene til å følge opp enkelte med veiledning Det ikke er leksehjelp på skolen Det ikke er skyss etter SFO og leksehjelp Det er kostnader knyttet til arrangementer/turer i skolens regi Det ikke er et variert nok fritidstilbud Det ikke ytes tilstrekkelig økonomisk hjelp til dekking av barnehage, skyss, SFO fra NAV Det ikke ytes nok hjelp både i form av avlastning og veiledning i forhold til barn med funksjonsnedsettelser Det ytes ikke tilstrekkelig hjelp fra hjemmehjelp BUP ikke har behandlingsplasser ledig Foreldre ikke får nødvendig psykiatrisk hjelp Disse punktene uttrykker at barneverntjenesten vil merke det dersom det gjøres kutt i det ordinære tjenestetilbudet. Når barneverntjenesten bruker uttrykket merker det vil det i denne sammenhengen kunne bety økte utgifter og/eller en økt arbeidsmengde hos barneverntjenesten. Et felles utsjekkspunkt mot barn og unge, før gjennomføring av eventuelle kutt eller nye tiltak igangsettes, vil bidra til oppmerksomhet mot mulige konsekvenser for barn og unge i Gran kommune og for kommunen som tjenesteyter. En slik praksis vil tydeliggjøre 17

sammenhenger og gi et bredere bilde. Som nevnt bør virksomheter som både direkte og indirekte berøres, involveres i konsekvensanalysen. 18