Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1
Abu Dhabi, De forente Arabiske Emirater Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2
Biomasse fremtidas matfat? 3
Norsk skog er vår største bioressurs: ~ 43% av norsk landareal Stående biomasse: ~ 912 mill. m 3 Skogen binder CO 2, lagrer grønne karboner, og erstatter svarte karboner Store muligheter til verdiskapning NMBU i stikkord Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4
Tang og tare Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5
Bioøkonomien I Foods of Norway skal vi: Øke matproduksjonen, redusere avhengigheten av importerte fôrressurser, maksimere ressursutnyttelsen og derved minimalisere miljøpåvirkningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6
FOODS OF NORWAY 2015-2023 Konsortiet: 4 institutter ved NMBU Internasjonale partnere: 5 fra Europa, Australia og USA Industri: 14 partnere som representerer blå og grønne verdikjeder
Matsikkerhet Nasjonal matsikkerhet er sårbar Og vi har lav selvforsyningsgrad Norske husdyr bidrar med ~ 70% av norskproduserte kalorier
Akvakulturnæringa er i sterk vekst I 2050 antas globalt forbruk av fisk å fordobles til 140-150 millioner tonn Produksjon av fisk i Norge: 2013: 1,31 millioner tonn 2050, potensiale: 5 millioner tonn Kilde: Olafsen 2012.
Behov for norske fôrråvarer Import av fôrråvarer (2013): - I Norge importerer vi ~900 000 tonn soya - 85% av dette er fra Brasil - Av dette går 560 000 tonn til den norske husdyr- og oppdrettsnæringa NMBU i stikkord Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10
Verdikjede fra tre til filét Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11
Kretsløpet NMBU i stikkord Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Nye enzymer gjør de grønne bioressursene tilgjengelige Tre er et vanskelig tilgjengelig materiale Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13
Nye NMBU-enzymer gir tilgang til cellulose Nye enzymer Vanlige enzymer Kilde: Vaaje-Kolstad, Westereng, Horn, Liu, Zhai, Sørlie, Eijsink. Science, 2010 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14
Gjær i fôr til laks Gode produksjonsresultater Høg tilvekst, høgt fôropptak, og god fôreffektivitet God tarmhelse Motvirker tarmbetennelse hos laks Reparerer en skadet tarm Gir en gunstig tarmflora Intestinal folds Kilde: Øverland et al., 2013; Aquaculture; Grammes et al., 2013; PlosOne.
Skogen - vår viktigste bioressurs Verdikjede fra tre til filét 2,8 millioner fast m 3 tømmer 340 000 tonn gjær gir 10% gjær i fôr til fisk og husdyr NMBU i stikkord Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16
Tang og tare som fôr Aktuelle arter Brunalger: Sukkertare, Butare, Fingertare Dyrking kan gi: Jevn tilgang på biomasse Økt biomasseproduksjon Økt næringsverdi gjennom prosessering Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17
Bioraffinering av tare Bioraffenering gir best mulig utnyttelse av biomassen. Da utnyttes både sukker, nitrogen og andre næringsstoffer. Bioreaktor Brunalger Fiskefôr
Økt utnyttelse av grovfôr gjennom ny teknologi Vårt mål er å øke næringsverdien av silofôr ved å bruke metoder som er mer robuste: mekanisk, termisk og kjemisk-behandling kombinert med ensymteknologi Foto: Internet
Økt fôrutnytelse Å utvikle mer effektive og robuste husdyr som er tilpassa norske fôrressurser det vil øke produksjonen av norsk melk og kjøtt Å FINNE HUSDYR SOM GENETISK SETT ER GODT EGNET TIL Å FOREDLE LOKALE FôRRESSURSER TIL KJØTT OG MELK Foto: Landsvinsgrisene på Ås, NMBU
Takk for oppmerksomheten! Foods of Norway, NFR, SFI, 2015-2023 BIOFEED NFR, Havbruk / BioTek 2021, 2015-2018 FeedMileage NFR, Bionær; 2015-2018 Mer informasjon finer dere her www.foodsofnorway.net NMBU i stikkord Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21