Rauma kommune Audun Thorstensen, Tor Erik Baksås, Ernst & Young 1
Innhold Innledning Oppsummering/funn Økonomiske rammebetingelser KOSTRA-analyse barnehage og grunnskole Kostnadsanalyser Vedlegg 2
Om prosjektet Bakgrunnen for kommunens forespørsel om en ekstern gjennomgang, analyse og evaluering synes å være ønske om å vurdere ulike sider av kostnadseffektiviteten ved driften innenfor sentrale tjenesteområder i kommunen. Kommunestyrets vedtak (18.12.12): Rådmannen bes om å forberede et omstillingsprogram av kommunens organisasjon og tjenesteproduksjon for å øke kommunens handlingsrom tilsvarende om lag 25 mill. kroner i løpet av neste økonomiplanperiode. 3
Innledning Som en del av oppdraget har vi gjennomgått ressursbruken - og ikke minst ressursfordelingen og forbruket på de ulike enhetene innenfor oppvekstområdet i Rauma. Det betyr at vi har gått inn på den enkelte skole og barnehage for å se på hvordan ressursene i sektoren blir forbrukt. Hovedfokus på denne delen av oppdraget har vært å finne frem til relevante enhetskostnader pr elev og pr barnehagebarn i de ulike skolene og barnehagene i Rauma. Hensikten med dette har ikke på noen som helst måte vært å sette en pris på den enkelte elev eller barnehagebarn. Hensikten er utelukkende å gi kommunen et felles kunnskapsgrunnlag om hvordan ressursene blir forbrukt som et grunnlag for videre arbeid i kommunen knyttet til organisering av fremtidens oppvekstsektor i Rauma kommune. 4
Sammendrag/funn På barnehage får kommunen beregnet et lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet dvs. minus 18,5 prosent i 2012. En lavere andel barn i aldersgruppen 1-5 år bidrar spesielt til å forklare at Rauma blir beregnet å være mindre kostnadskrevende å drive på barnehage enn landsgjennomsnittet. På barnehage har vi beregnet at kommunen har merutgifter på om lag 0,9 mill kr ift. normert utgiftsbehov i 2011. Vi finner at kommunen har merutgifter på om lag 1,5 mill kr på funksjon 201 førskole, og mindreutgifter på om lag 0,6 mill kr på øvrige «barnehage funksjoner» i forhold til kommunens «normerte nivå». På grunnskole får kommunen beregnet et høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet dvs. 4,1 prosent i 2012. Alderssammensetningen (=andel barn i grunnskolealder 6-15 år) trekker ned utgiftsbehovet med 1,9 prosent, mens øvrige kriterier trekker opp utgiftsbehovet med 6,0 prosent. Rauma får beregnet et høyere utgiftsbehov på grunnskole enn gjennomsnittskommunen på bakgrunn av bosettingsmønster og kommunestørrelse. På grunnskole har vi beregnet at kommunen har merutgifter på om lag 6,5 mill kr ift. normert utgiftsbehov i 2011. Vi finner at kommunen har merutgifter på om lag 4,5 mill kr på funksjon 202 grunnskole, og merutgifter på om lag 2,0 mill kr på øvrige «grunnskolefunksjoner» i forhold til kommunens «normerte nivå». 5
Sammendrag/funn (forts.) Vår gjennomgang av oppvekstsektoren i Rauma viser at det er relativt store forskjeller i enhetskostnadene på de ulike skolene i kommunen. Åndalsnes ungdomsskole, Innfjorden skole og Vågstranda skole skiller seg ut som dyrere å drive enn de øvrige skolene i kommunen. Åndalsnes barneskole og Isfjorden skole fremstår som rimeligere å drive enn gjennomsnittet. Framskriving av elevtallene fordelt på de ulike skolene de neste 6 årene tilsier at det blir relativt små endringer i enhetskostnadene de neste årene, men Åndalsnes ungdomsskole og Vågstranda skole ser ut til å bli dyrere å drive i årene som kommer basert på forutsetninger om videreføring av dagens kostnadsstruktur. Vi anbefaler at kommunen bruker våre analyser som et grunnlag for å se nærmere på ressursfordelingen mellom de ulike skolene. På barnehageområdet er det relativt små forskjeller i enhetskostnader mellom de ulike barnehagene. Dette tyder på at det jevnt over drives ganske effektivt på barnehage i Rauma, noe som også fremkommer i vår Kostra-analyse (med kun et mindre beregnet merforbruk på barnehagesektoren). 6
Økonomiske rammebetingelser Rauma er en middelinntektskommune Utgiftskorrigerte frie inntekter på 100 % av landsgjennomsnittet (2011). KOSTRA-gruppe 11, dvs. mellomstore kommuner med middels bundne kostnader pr innbygger og middels frie disponible inntekter. Et beregnet utgiftsbehov i inntektssystemet på i overkant av 8,1 % over landsgjennomsnittet (2012). Utgiftsbehov 2013 (=1,0849) Et beregnet utgiftsbehov på barnehage på om lag 18,5 % under landsgjennomsnittet (2012) Utgiftsbehov 2013 (=0,8458) Et beregnet utgiftsbehov på grunnskole på om lag 4,1 % over landsgjennomsnittet (2012) Utgiftsbehov 2013 (=1,0393) 7
Alderssammensetning - Rauma kommune 95 år 90 år 85 år 80 år 75 år 70 år 65 år 60 år 55 år 50 år 45 år 40 år 35 år 30 år 25 år 20 år 15 år 10 år 5 år 0 år 2012 2000-60 -40-20 0 20 40 60 Alderssammensetning Rauma 2000 og 2012 (=%-vis avvik fra landsgjennomsnittet). Kilde: SSB Aldersfordelingen i et område reflekterer for en stor del den historiske demografiske utviklingen. Det er spesielt flyttestrømmene som over tid avspeiles i aldersstrukturen. I figuren ved siden av har vi sett på andelen av befolkningen i hvert alderstrinn fra 0-90 år, og sammenlignet denne andelen med tilsvarende andel for landet i 2000 og 2013. Landsgjennomsnittet avspeiles i tallet null på den horisontale aksen. Rauma har generelt en lavere andel barn og unge i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år enn landsgjennomsnittet. Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr 1.1.2012. Kilde: SSB. Rauma Møre og Romsdal Hele landet 0-5 år 6,7 7,1 7,5 6-15 år 12,1 12,9 12,4 16-66 år 63,6 65,5 67,0 67-79 år 10,4 9,3 8,7 80-89 år 5,5 4,3 3,6 90 år og eldre 1,7 1,0 0,8 Overordnet KOSTRA-analyse 8
Beregnet utgiftsbehov Rauma kommune Sektornøkler 2011-2013 Sektornøkler 2012 2011 2012 2013 Barnehage 0,8023 0,8148 0,8458 Administrasjon 1,1090 1,1119 1,1163 Grunnskole 1,0471 1,0413 1,0393 Pleie- og omsorg 1,3370 1,3118 1,3230 Helse 1,1139 1,1178 1,1188 Barnevern 0,7959 0,8417 0,8444 Sosialhjelp 0,6077 0,6253 0,6130 Samhandling 1,1695 1,1773 Kostnadsindeks 1,0853 1,0812 1,0849 På barnehage får kommunen beregnet et lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet, dvs. minus 18,5 prosent i 2012. På grunnskole får kommunen beregnet et høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet, dvs. 4,1 prosent i 2012. Sektor Vekt Behovs-indeks Bidrag indeks Barnehage 0,1596 0,8148-3,0% Administrasjon 0,0955 1,1119 1,1 % Skole 0,2869 1,0413 1,2 % Pleie- og omsorg 0,3187 1,3118 9,9 % Helse 0,0404 1,1178 0,5 % Barnevern 0,0311 0,8417-0,5% Sosialhjelp 0,0413 0,6253-1,5% Samhandling 0,0265 1,1695 0,4 % Kostnadsindeks 1,0000 1,0812 8,1 % Sektornøkkelene for barnehage og grunnskole gir et bidrag til «samleindeksen» på hhv. -3,0 prosent og 1,2 prosent i 2012. 9
Barnehage Sektornøkkel 2012 og bidrag til «Barnehageindeksen» Kriterier Vekt Utgiftsbehovs -indeks Bidrag til kostnadsindeks Barn 3-5 år 0,5286 0,8596-7,4 % Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0,3572 0,8009-7,1 % Utdanning 0,1142 0,6514-4,0 % Kostnadsindeks 1,0000 0,8148-18,5 % På barnehage får kommunen beregnet et lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet dvs. minus 18,5 prosent i 2012. En lavere andel barn i aldersgruppen 1-5 år bidrar spesielt til å forklare at Rauma blir beregnet å være mindre kostnadskrevende å drive på barnehage enn landsgjennomsnittet.. 10
Grunnskole Sektornøkkel 2012 og bidrag til «Grunnskoleindeksen» Kriterier Vekt Utgiftsbehovsindeks Bidrag til kostnadsindeks Innb. 6-15 år 0,8987 0,9788-1,9% Innvand 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0288 1,0546 0,2 % Norskfødte med innvandrerforeld 6-15 år, eks. Skandinavia 0,0032 0,0192-0,3% Sone 0,0254 2,4652 3,7 % Nabo 0,0254 1,5713 1,5 % Basistillegg 0,0184 1,5513 1,0 % Kostnadsindeks 1,0000 1,0413 4,1 % På grunnskole får kommunen beregnet et høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet dvs. 4,1 prosent i 2012. Alderssammensetningen (=andel barn i grunnskolealder 6-15 år) trekker ned utgiftsbehovet med 1,9 prosent, mens øvrige kriterier trekker opp utgiftsbehovet med 6,0 prosent. Rauma får beregnet et høyere utgiftsbehov på grunnskole enn gjennomsnittskommunen på bakgrunn av bosettingsmønster og kommunestørrelse. 11
Prioritering - Andel av totale netto driftsutgifter på utvalgte tjenesteområder Rauma K-gr. 11 Hele landet 2009 2010 2011 2011 2011 Administrasjon og styring 9,2 8,5 7,4 8,5 8,5 Barnehage 2,7 2,1 11,2 12,1 14,6 Grunnskoleopplæring 28,2 29,1 26,4 26,4 25,1 Kommunehelse 3,6 4,3 3,8 4,2 4,2 Pleie- og omsorg 37,8 37,7 33,1 34,0 30,1 Sosialtjenesten 2,0 2,6 2,5 4,4 5,4 Barnevern 2,4 2,4 2,3 2,8 3,0 Sum 85,9 86,7 86,7 92,4 90,9 Tabellen viser andel av totale netto driftsutgifter på tjenesteområdene som inngår i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Siden tabellen bare omfatter tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, er ikke summen lik 100. Blant annet omfattes ikke tekniske tjenester og kultur. I disse tallene er det ikke korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommunene, men det vil vi gjøre under for på den måten å sammenligne mer reelt. 12
Ressursbruk 2011- sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov 2011 Netto driftsutgifter 2011 Rauma Rauma "normert nivå" Mer-/mindreutgift ift. Landsgjennomsnitt Landsgjennomsnittet "Normert utgiftsnivå" kr pr innb kr pr innb kr pr innb 1000 kr 1000 kr Barnehage 0,8023 6792 5571 5449-9070 907 Administrasjon 1,1090 3943 3670 4373-2028 -5221 Grunnskole 1,0471 11537 12959 12081 10563 6524 PLO 1,3370 14030 16447 18758 17953-17163 Kommunehelse 1,1139 1939 1865 2160-550 -2190 Barnevern 0,7959 1418 1162 1129-1902 248 Sosialhjelp 0,6077 1797 947 1092-6314 -1078 Sum 1,0853 8654-17973 I tabellen over blir ressursbruken på ulike tjenesteområder sett i sammenheng med et nivå som vi kaller normert utgiftsbehov (basert på kommunens verdi på aktuell delkostandsnøkkel innenfor inntektssystemet). Vi beregner da et mer-/mindreforbruk målt mot dette normerte utgiftsnivået. 13
Ressursbruk 2011- sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov 2011 Mer-/mindreutgift ift Landsgjennomsnittet "Normert nivå" Indeks 1000 kr 1000 kr Barnehage 0,8023-9070 907 Administrasjon 1,1090-2028 -5221 Grunnskole 1,0471 10563 6524 Pleie- og omsorg 1,3370 17953-17163 Kommunehelse 1,1139-550 -2190 Barnevern 0,7959-1902 248 Sosialhjelp 0,6077-6314 -1078 Sum 1,0853 8654-17973 Rauma har merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 8,7 mill kr. i 2011. I forhold til kommunens normerte nivå, er det beregnet mindreutgifter på om lag 18,0 mill kr dvs. hensyntatt kriteriene og nøklene i inntektssystemet. På barnehage har kommunen mindreutgifter på om lag 9,1 mill kr, men merutgifter på om lag 0,9 mill. ift. hva et normert beregnet utgiftsbehov skulle tilsi. På grunnskole har kommunen merutgifter på om lag 10,6 mill kr, og merutgifter på om lag 6,5 mill kr ift. kommunens normerte utgiftsbehov. 14
Barnehage beregnet mer-/mindreforbruk fordelt på «barnehage-funksjonene» I tabellen under har vi beregnet mer-/mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet og normert nivå på den enkelte KOSTRAfunksjon på barnehage. KOSTRA-funksjoner Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet (1000 kr) Barnehage (F201, 211, 221) -9070 907 201 Førskole -7106 1471 211 Styrket tilbud til førskolebarn -837-134 221 Førskolelokaler og skyss -1121-425 På barnehage har vi beregnet at kommunen har merutgifter på om lag 0,9 mill kr ift. normert utgiftsbehov i 2011. Vi finner at kommunen har merutgifter på om lag 1,5 mill kr på funksjon 201 førskole, og mindreutgifter på om lag 0,6 mill kr på øvrige «barnehage funksjoner» i forhold til kommunens «normerte nivå». 15
Grunnskole beregnet mer-/mindreforbruk fordelt på «grunnskole-funksjonene» I tabellen under har vi beregnet mer-/mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet og normert nivå på den enkelte KOSTRAfunksjon på grunnskole. KOSTRA-funksjoner Landsgjennomsnittet (1000 kr) "Normert utgiftsnivå" i inntektssystemet (1000 kr) Grunnskole (F202, 214, 215, 222, 223) 10563 6524 202 Grunnskole 7638 4528 214 Spesialskoler 402 358 215 Skolefritidstilbud 420 349 222 Skolelokaler 146-593 223 Skoleskyss 1955 1880 På grunnskole har vi beregnet at kommunen har merutgifter på om lag 6,5 mill kr ift. normert utgiftsbehov i 2011. Vi finner at kommunen har merutgifter på om lag 4,5 mill kr på funksjon 202 grunnskole, og merutgifter på om lag 2,0 mill kr på øvrige «grunnskole-funksjoner» i forhold til kommunens «normerte nivå». 16
Demografiske forhold/utvikling 140 "Barne- og ungdomsgruppene" 130 120 110 120 110 100 Rauma 90 Møre og Romsdal Hele landet 80 100 90 Befolkningsutvikling 2000-30, indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr 1.1.2012. Kilde: SSB. Rauma Møre og Romsdal Hele landet 0-5 år 6,7 7,1 7,5 6-15 år 12,1 12,9 12,4 16-66 år 63,6 65,5 67,0 67-79 år 10,4 9,3 8,7 80-89 år 5,5 4,3 3,6 90 år og eldre 1,7 1,0 0,8 220 200 180 160 140 120 100 80 0-5 år 6-15 år "Eldregruppene" 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre 17
Demografikostnader Rauma kommune 2013-2030 %-vis endring i ulike aldersgrupper fra 2012-29. Rauma kommune. Kilde: SSB (alt: M fra juni 2012). 2012 2013 2014 2015 2012-15 2012-19 2012-29 0-5 år -0,4% 2,2 % -0,8% 2,0 % 1,0 % -0,6% 0,2 % 6-15 år -0,7% -1,6% 1,6 % 0,1 % -0,7% 3,0 % 1,1 % 16-18 år 5,3 % -0,3% -6,3% -11,4% -1,6% -9,2% -1,0% 19-66 år 0,1 % 0,3 % 0,3 % 0,2 % 0,7 % -0,3% -2,4% 67-79 år 4,5 % 2,2 % 4,7 % 4,6 % 11,9 % 36,0 % 50,0 % 80-89 år -2,9% -0,7% -2,5% -0,8% -6,1% -17,7% 25,5 % 90 år og eldre -4,9% -4,3% 4,5 % -4,3% -4,9% -9,8% -23,6% Sum 0,4 % 0,3 % 0,5 % 0,3 % 1,2 % 2,4 % 4,9 % Demografikostnader fra 2013-30 som følge av endringer i befolkningen. Rauma kommune. Faste 1.000 2012-kr. Kilde: TBU. 2013 2014 2015 2016 2013-16 2013-20 2013-30 0-5 år -1068 2510 158 1772 3372 129 459 6-15 år -960-2239 2239 160-800 2719 1759 16-18 år 3399-212 -4248-7222 -8284-2974 -2761 19-66 år -28 152 285 261 669-723 -1521 67-79 år 1571 809 1745 1790 5915 14225 16392 80-89 år -1788-447 -1490-447 -4172-10280 19666 90 år og eldre -2614-2179 2179-2179 -4793-6536 -9150 sum -1488-1605 867-5865 -8091-3439 24843 Sum ekskl 16-18 år -4887-1393 5115 1357 193-466 27605 Flere barn og unge i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år vil isolert sett gi økte kostnader til grunnskole og barnehage. Basert på beregningsopplegget fra TBU er det anslått at kommunen kan få merutgifter på om lag 27,6 mill kr i perioden 2013 til 2030, som følge av endringer i demografien. I aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år er det isolert sett anslått merutgifter på hhv. 0,5 mill kr og 1,8 mill kr i samme periode. 18
Kostnadsprofil barnehage Barnehage Funksjon 201 - Opphold og stimulering Funksjon 211 - Tilrettelagte tiltak Funksjon 221 - Lokaler og skyss Rauma 88,2 % 3,9 % 7,9 % Kommunegr. 11 83,5 % 8,2 % 8,2 % Landet 82,7 % 9,3 % 8,0 % Andel av netto driftsutgifter på barnehage, 2011. Kilde: KOSTRA 19
Kostnadsprofil grunnskole Grunnskole Funksjon 202 grunnskole Funksjon 215 SFO Funksjon 222 skolelokaler Funksjon 223 Skoleskyss Rauma 20,3 % 0,5 % 4,3 % 1,0 % Kommunegr. 11 20,9 % 0,5 % 3,9 % 0,6 % Landet 19,3 % 0,4 % 4,5 % 0,5 % Grunnskole andel av totale netto driftsutgifter, 2011. Kilde: KOSTRA 20
Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall barnehage og grunnskole, 2011. Kilde: KOSTRA *Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1, artene (010-290) + 429 + 590 -artene (690, 710, 729, 790). Indikatoren er ment å få fram kommunens egen tjenesteproduksjon. Rauma Kommunegruppe 11 Landet Netto driftsutgifter til barnehager per innb (kr) 5571 5851 6792 Netto driftsutgifter til barnehager per innb 1-5 år (kr) 103204 102901 108543 Korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage (kr)* 138267 143048 149745 Netto driftsutgifter til grunnskole pr innb (kr) 12959 12601 11537 Netto driftsutgifter til grunnskole pr innb 6-15 år (kr) 106716 98190 93318 Korrigerte brutto driftsutgifter per elev i grunnskolen (kr)* 106402 102711 97578 Statistikken viser at Rauma har lavere kostnader til barnehage enn landsgjennomsnittet, men noe høyere kostnader enn sammenlignbare kommuner. Enhetskostnaden pr barn i kommunal barnehage er lavere enn både landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Når det gjelder grunnskole har kommunen høyere kostnader enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Enhetskostnaden pr barn i grunnskolen er også høyere enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommunegruppa. 21
Økonomiske nøkkeltall (forts.) 110 000 105 000 106 716 100000 95000 94 764 98 952 Landet Kommunegruppe 11 90 000 Rauma 85 000 80 000 2009 2010 2011 Netto driftsutgifter til grunnskole pr innb. 6-15 år, 2009-2011. Kilde: KOSTRA Netto driftsutgifter til grunnskole pr innb. 6-15 år, Rauma kommune 2009-2011. Kilde: KOSTRA 2009 2010 2011 Grunnskole (202, 214, 215, 222, 223), per innb. 6-15 år 94764 98952 106716 Grunnskole og spesialskoler (202, 214), per innb 6-15 år 74824 77295 83114 Skolefritidstilbud (215), per innb 6-9 år 3084 4618 5311 Skolelokaler (222), per innb 6-15 år 15197 16193 17531 Skoleskyss (223), per innb 6-15 år 3558 3654 3933 22
Utdypende tjenesteindikatorer Utdypende tjenesteindikatorer barnehage og grunnskole, 2011. Kilde: KOSTRA Kommunegruppe Rauma 11 Landet Barnehage Andel barn 1-5 år med barnehageplass. Prosent 90,0 90,8 89,6 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år. Prosent 80,3 80,1 79,5 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år. Prosent 96,0 97,8 96,5 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning. Prosent 69,2 88,4 85,0 Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd, eller annen pedagogisk utdanning. Prosent 27,9 31,1 25,1 Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) 6,2 5,7 5,5 Grunnskole Elever per kommunal skole. Personer 129 152 213 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn. Personer 11,8 12,1 13,6 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn. Personer 11,2 11,6 13,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn. Personer 11,1 11,5 13 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn. Personer 13,1 13,4 14,7 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring. Prosent 98,2 97,3 97,7 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng 40,9.... Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning. Prosent 86,0 86,4 86,2 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning. Prosent 6,6 4,9 5,9 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere. Prosent 7,4 8,8 7,9 23
Kostnadsanalyser Som en del av oppdraget har vi gjennomgått ressursbruken - og ikke minst ressursfordelingen og forbruket på de ulike enhetene innenfor oppvekstområdet i Rauma. Det betyr at vi har gått inn på den enkelte skole og barnehage for å se på hvordan ressursene i sektoren blir forbrukt. Hovedfokus på denne delen av oppdraget har vært å finne frem til relevante enhetskostnader pr elev og pr barnehagebarn i de ulike skolene og barnehagene i Rauma. Hensikten med dette har ikke på noen som helst måte vært å sette en pris på den enkelte elev eller barnehagebarn. Hensikten er utelukkende å gi kommunen et felles kunnskapsgrunnlag om hvordan ressursene blir forbrukt som et grunnlag for videre arbeid i kommunen knyttet til organisering av fremtidens oppvekstsektor i Rauma kommune. 24
Kostnadsanalyse skole forutsetninger/metodikk Vårt arbeid baserer seg på et omfattende materiale som er oversendt fra kommunen, herunder: Regnskapsdata Fordeling av tekniske tjenester og renhold på de ulike skolene Oversikt over fordeling av ansatte og lønnskostnader i skolene Oversikt over ressurser til spesialundervisning Elevtallsfremskrivinger Oversikt over arealfordeling i skolene 25
Kostnadsanalyse skole forutsetninger/metodikk forts. I våre analyser har vi gjort følgende inndeling av de ulike komponentene i kostnadsanalysen: Undervisningsrelaterte kostnader: Med dette menes de direkte lønnsrelaterte kostnadene til skoledriften som er ført på Kostra-funksjon 202 Grunnskole. For eksempel ligger lønn og lønnsrelaterte kostnader til lærerkreftene inne her. Undervisningsrelaterte kostnader justert for spesialundervisning. Denne posten er hentet ut fra de samme data som punktet over, men her er det trukket ut ressurser til spesialundervisning på den enkelte skole. Disse kostnadene er trukket ut fordi det kan gi svært store forskjeller i kostnader som gir et lite reellt bilde over hva det koster å drive den enkelte enhet. Øvrige undervisningsrelaterte kostnader er kostnader til undervisningsmateriell mv knyttet til Kostra-funksjon 202 Grunnskole. Øvrige driftskostnader er en samlepost av andre kostnader som ikke passer i de øvrige kategoriene og som typisk er kostnader knytte til kontorhold, reisekostnader, kurs osv. Bygningsmessige kostnader er fordelt både per elev og etter areal. Disse kostnader inkluderer kostnader til vedlikehold, avskrivninger osv som er ført på Kostra-funksjon 222 Skolelokaler. I tillegg er det også fordelt tekniske tjenester som vaktmester- og renholdstjenester knyttet til den enkelte skole, som er tall oppgitt fra kommunen. 26
Oppsummering enhetskostnader Måndalen Åfarnes Vågstrandsnittper Gjennom- Åndalsnes Åndalsnes barne-og barne-og Isfjorden Innfjorden barneskole ungdomsskoleskolskole ungdoms- ungdoms- barneskol barneskol barneskol elev for hele * e e ** e ** kommunen Antall elever 211 165 110 141 167 35 45 Antall m2 4349 4651 3818 3081 2553 1065 1127 Enhetskostnader- kostnader pr elev knyttet til: Undervisningsrelaterte kostnader 67516 104345 80671 72794 64816 88353 100457 78991 Undervisningsrelaterte kostnader justert for spesialundervisning 48507 82608 68927 55665 47274 84219 81856 61581 Øvrige undervisningsrelaterte kostnader 2574 3122 3541 2026 2488 3068 2973 2735 Øvrige driftskostnader 1342 4264 3245 1550 2223 3412 2923 2499 Bygningsmessige kostnader pr elev 13221 11296 18454 13988 9230 18881 18348 13368 Bygningsmessige kostnad pr m2 641 401 532 640 604 620 733 566 Sum enhetskostnad justert for spesialundervisning 65643 101290 94166 73229 61214 109580 106100 80183 * her inneholder lokalene sambruk med samfunnshus/idrettshall. Dette er så langt det er mulig trukket ifra i beregningene. ** her inneholder skoleanleggene også samfunnshus for grendelagene. Kostnader til dette er så langt det er mulig trukket fra i beregningene. 27
100 % Hvordan prioriteres midlene på den enkelte skole? 11296 9230 90 % 13221 18454 13988 18881 18348 13368 4264 3122 2223 80 % 1342 3245 1550 3412 2923 2499 2488 2574 2026 3068 2973 2735 3541 70 % 60 % 50 % 40 % 48 507 82 608 68 927 55 665 47 274 84 219 81 856 61 581 30 % 20 % 10 % 0 % Åndalsnes BS Åndalsnes US Måndalen BUS Åfarnes BUS Isfjorden BS Innfjorden BS Vågstranda BS Gj.sn. pr elev hele kommunen Undervisningsrelaterte kostnader justert for spesialundervisning Øvrige undervisningsrelaterte kostnader Øvrige driftskostnader Bygningsmessige kostnader pr elev 28
Prioritering av ressursene Som det fremgår av forrige slide ser det ut til at kostnadsstrukturen på de ulike skolene er relativt like, dvs. andelen av kostnadene som går til undervisning, bygg, materiell osv er relativt stabil for de ulike skolene. Som vi skal se av de påfølgende analysene er imidlertid forskjellene større når en skal se på total ressursbruk (i kr) ved den enkelte skole. 29
Relativt store forskjeller i de undervisningsrelaterte kostnadene Gjennomgående ser vi at de undervisningsrelaterte kostnadene er høyere på ungdomstrinnet blant annet som følge av flere timer pr uke for elevene. På de to 10-årige skolene (Måndalen og Åfarnes) bidrar dermed dette til å dra opp enhetskostnaden. Dette må en ha med i vurderingen når en skal sammenligne de ulike skolene. Dette tatt i betraktning ser det også ut til å være høye kostnader på Åndalsnes ungdomsskole, som er en ren ungdomsskole. Uavhengig av dette ser vi at Innfjorden og Vågstranda skoler har en vesentlig høyere undervisningsrelatert enhetskostnad enn både kommunesnittet og de øvrige skolene. Dette er også kommunens to minste skoler, så akkurat innenfor dette området ser det ut til å være et innslag av stordriftsfordeler. Strukturendringer kan imidlertid føre til nye klassedelinger på de overtagende skolene, slik at det kan medføre en økt enhetskostnad der selv om de større rene barneskolene i dag har kommunens laveste undervisningsrelaterte enhetskostnad. For skolene Åndalsnes barneskole, Innfjorden og Vågstranda skoler er det til informasjon trukket ut 0,37-0,5 årsverk som følge av etterutdanning/prosjektledelse. 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 48 135 Undervisningsrelaterte kostnader justert for spesialundervisning 82 608 68 927 55 665 47 274 81 975 79 530 61 282 30
Sammensetning personal på skolenivå Som det fremgår av tabellen til venstre er det stabilt høy andel høyskoleutdannede blant undervisningsressursene i skolene i Rauma. Faglært arbeidskraft er normalt dyrere enn ufaglært arbeidskraft, og med disse tallene er det derfor å forvente at forhold knyttet til utdanningsnivået til de ansatte på den enkelte enhet ikke vil ha vesentlig innvirkning på enhetskostnadene ved den enkelte skole. Andel høyskoleutdannede skole 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 31
Relativt store forskjeller i ressursbruk på spesialundervisning og tilpasset opplæring Det er naturligvis mange årsaker til at det er forskjeller i ressursbruken til spesialundervisning og tilrettelagt opplæring ved de ulike skolene. Av denne årsaken er denne posten også trukket ut fra sammenligningsgrunnlaget i de øvrige analysene vi har utført i denne utredningen. Som en informasjon viser grafen til høyre hvor mye som brukes til spesialundervisning ved den enkelte skole målt etter pr elev. Det er en del forskjeller mellom skolene med gjennomgående høyrere ressursbruk til dette i de større skolene i kommunen. 25000 20000 15000 10000 5000 0 Kostnader til spesialundervisning og tilrettelagt opplæring pr elev (totalt antall elever) 19 009 21 738 11 745 17 129 17 542 4 134 18 600 17 409 32
Øvrige undervisningsrelaterte kostnader Øvrige undervisningsrelaterte kostnader er kostnader knyttet til undervisningsmateriell og lignende. Her er for det første totalbeløpene mindre enn for de undervisningsrelaterte kostnadene knyttet til lærerkrefter (se forrige side), forskjellene mellom skolene er også mindre. Imidlertid skiller Åfarnes Barne- og Ungdomsskole seg ut med en lav enhetskostnad til både øvrige undervisningsrelaterte kostnader og de undervisningsrelaterte kostnadene på forrige side. 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Øvrige undervisningsrelaterte kostnader 2 574 3 122 3 541 2 026 2 488 3 068 2 973 2 735 33
Forskjeller, men liten totaleffekt på øvrige driftskostnader Øvrige driftskostnader er reisekostnader, velferdstiltak, porto osv. Her ser en at det er store forskjeller på de ulike skolene, men denne postens bidrag til totaleffekten er liten. Imidlertid er det noe oppsiktsvekkende et den skolen som har høyest enhetskostnad på denne posten bruker 3 ganger så mye pr elev som den skolen som bruker minst. 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Øvrige driftskostnader pr. elev 4264 3412 3245 2923 2499 2223 1550 1342 34
Store forskjeller i bygningskostnader pr elev En skulle forvente at det er en del forskjeller på de arealrelaterte kostnadene pr elev. Dette er kostnader som er ført på funksjon 222 skolelokaler som typisk er avskrivninger og faste vedlikeholdskostnader. I tillegg har vi fordelt vaktmester- og renholdstjenester til den enkelte skole. De 3 skolene som skiller seg ut med de høyeste bygningskostnadene pr elev er også de skolene som har størst areal pr elev. I snitt har disse skolene ca 50 % mer areal pr elev enn gjennomsnittet for hele kommunen. Dette tyder på at det er areal som er den store kostnadsdriveren for byggkostnader og ikke elevenes bruk av arealet. 20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Bygningsmessige kostnader pr elev 13 221 11 296 18 454 13 988 9 230 18 881 18 348 13 368 35
Jevnere fordeling av bygningskostnader pr m2 Sammenlignet med forrige side ser vi at bygningskostnadene fordelt etter areal og ikke elever gir et jevnere bilde av bygningskostnadene til skolene i Rauma. Driftskostnader pr m2 ligger i snitt på ca 580 kr/m2. 800 700 600 500 400 Bygningsmessige kostnad pr m2 641 401 532 640 604 620 733 566 Tyder på at det er areal som er kostnadsdriveren på bygningskostnader og ikke elevenes bruk av arealet. 300 200 100 0 Ut fra dette kan vi konkludere med at ressursbruken til drift av bygninger er relativt jevnt fordelt mellom skolene relativt sett. 36
Total enhetskostnad pr elev 120 000 100 000 Sum enhetskostnad justert for spesialundervisning 107336 101290 103773 94166 80 000 60 000 65 271 73 229 61 214 79 883 40 000 20 000 0 37
Total enhetskostnad pr elev Til slutt har vi beregnet total enhetskostnad pr elev fordelt på de ulike skolene. I disse beregningene har vi tatt ut ressursene til spesialundervisning på den enkelte skole etter antall årsverk som brukes til dette formålet på den enkelte skole etter tall vi har fått oppgitt fra kommunen. Videre har vi brukt gjennomsnittlige lønnskostnader for disse ressursene som grunnlag for fratrekket knyttet til spesialundervisning. Samlet sett er gjennomsnittlig enhetskostnad pr elev i Rauma kommune kr 80 183. Tilsammenligning er netto driftsutgifter pr innbygger i alderen 6-15 år rapportert til Kostra med kr 106 716. Forskjellen i dette ligger særlig på spesialundervisning der vi i våre beregninger har gjort et fratrekk på totalt 17,5 millioner. Det er en del forskjeller i enhetskostnadene og ungdomstrinnet og de mindre skolene skiller seg ut med høyere enhetskostnader enn de øvrige skolene. 38
Avvik fra gjennomsnittet i totale enhetskostnader I denne fremstillingen har vi sammenlignet den enkelte skole med mer-/mindrekostnad i enhetskostnader målt ved avvik fra kommunens gjennomsnitt. 30000 20000 Avvik enhetskostnad fra gjennomsnittet 21 407 14 283 27 453 23 890 Også her ser vi at ungdomstrinnet og de mindre skolene skiller seg ut med høyere enhetskostnader, og det er særlig avvik fra gjennomsnittet i de undervisningsrelaterte kostnadene som utgjør avviket. 10000 0-10000 -20000-30000 -14 612-6 655-18 669 39
Fremskrivninger enhetskostnader Som et ledd i gjennomgangen har vi også sett på dagens kostnadsbilde gitt de fremskrivninger av elevtallet innenfor den enkelte skole, som kommunen har skaffet oss. Som det fremgår av neste side er det relativt stabile enhetskostnader 6 år frem i tid på den enkelte skole. For kommunen samlet sett ligger det også an til stabile enhetskostnader fremover med dagens skoletilbud. 40
Estimert fremskriving av enhetskostnad basert på elevtallsfremskriving 120 000 Total enhetskostnad 2012 og fremskrevet gjennomsnitt for 2013-18 100 000 80 000 60 000 Sum enhetskostnad 2012 justert for spesialundervisning 40 000 20 000 0 Fremskrevet total enhetskostnad gjennomsnitt 2013-18 basert på 2011 og 2012 41
Estimert endring fremskriving enhetskostnader Vi har også sett på endringen i enhetskostnaden med elevframskrivningene isolert sett på den enkelte skole. Bortsett fra på Åndalsnes ungdomsskole og Vågstranda barneskole ser det ut til å bli små endringer i kostnadsbildet ved den enkelte skole hensyntatt elevtallsutviklingen isolert sett, og andre faktorer holdt uendret. 10000 8000 6000 4000 2000 0-2000 -4000 Endring enhetskostnad 2012 sammenlignet med gjennomsnittet for 2013-18 2 031 7 707 1 155-2 265 245-2 548 6 683 1 622 42
Oppsummering kostnadsanalyse skole På de undervisningsrelaterte kostnadene ser vi at det er relativt store forskjeller mellom skolene, og det er tre skoler som skiller seg ut med relativt høye enhetskostnader; Åndalsnes ungdomsskole og Innfjorden og Vågstranda skoler. For Innfjordens og Vågstrandas del er årsaken til dette at skolene er de to minste skolene i kommunen og således har vanskeligheter med å ta ut stordriftsfordeler. For Åndalsnes ungdomsskoles del ser vi at ungdomstrinnet generelt er dyrere å drive enn barnetrinnet, men sammenlignet med de andre skolene i kommunen som også har ungdomstrinn ser det ut til at kostnadene er relativt høye ved Åndalsnes ungdomsskole. På øvrige undervisningsrelaterte kostnader, for eksempel skolemateriell og lignende er det relativt små forskjeller mellom de ulike skolene. På bygningsrelaterte kostnader ser vi at det en del forskjeller, som i stor grad knytter seg til forskjeller i størrelsen på skoleanleggene og antall m2 per elev. De skolene med størst areal pr elev er også dyrest å drifte. Dersom vi fordeler kostnadene etter areal og ikke etter antall elever ser vi at det er relativt små forskjeller å drifte de ulike arealene hensyntatt forskjeller i arealenes størrelse. Totalt sett fremstår Åndalsnes barneskole og Isfjorden barneskole som de skolene som er billigst å drive. I motsatt ende har Åndalsnes ungdomsskole, Innfjorden skole og Vågstrand skole høyere enhetskostnader per elev enn gjennomsnittet. Når vi fremskriver elevtallsutviklingen, basert på tall fordelt på de ulike skolekretsene fra kommunen ser det ut til at Åndalsnes ungdomsskole og Vågstranda skole (2 av de 3 skolene med høyest enhetskostnad i dag) vil bli noe dyrere å drive i årene som kommer. For de andre skolene er det kun mindre endringer i estimerte enhetskostnader innenfor kommende 6 års-periode. 43
Innspill til vegen videre på skoleområdet Våre analyser viser at det er relativt store forskjeller i enhetskostnadene på de ulike skolene. Noen av forskjellene kan forklares ved at det er forskjeller i elevgrunnlaget og at det er forskjell på lokalene til de ulike skolene. Utover dette er det fortsatt forskjeller som ikke kan forklares med disse forskjellene i forutsetninger. Vi anbefaler at kommunen ser nærmere på om de skolene med høyere enhetskostnader kan tilnærme seg de skolene med lavere enhetskostnader. Ut fra forskjellene i enhetskostnader kan det være grunnlag for at kommunen ser på fordelingen av budsjettmidler mellom skolene med sikte på å oppnå en jevnere fordeling av midlene. 44
Kostnadsanalyse barnehage forutsetninger/metodikk Vårt arbeid baserer seg på et omfattende materiale som er oversendt fra kommunen, herunder: Regnskapsdata Fordeling av tekniske tjenester og renhold på de ulike barnehagene Oversikt over fordeling av ansatte og lønnskostnader i barnehagene Oversikt over ressurser til spesialundervisning Antall barn i barnehagene omregnet til heltidsbarn Oversikt over arealfordeling i barnehagene 45
Kostnadsanalyse barnehage forutsetninger/metodikk forts. I våre analyser har vi gjort følgende inndeling av de ulike komponentene i kostnadsanalysen: Personalrelaterte kostnader: Med dette menes de direkte lønnsrelaterte kostnadene til skoledriften som er ført på Kostra-funksjon 201 Førskole. Øvrige driftskostnader er en samlepost av andre kostnader som ikke passer i de øvrige kategoriene og som typisk er kostnader knytte til kontorhold, reisekostnader, kurs osv. Foreldrebetaling trekkes fra i de beregnede enhetskostnadene siden dette er å anse som en delvis utgiftsdekning fra foreldrene side. Det er med andre ord kommunens nettokostnader som inngår i beregningen av enhetskostnader. Bygningsmessige kostnader er fordelt både per barnehagebarn og etter areal. Disse kostnader inkluderer kostnader til vedlikehold, avskrivninger osv som er ført på Kostrafunksjon 221 Førskolelokaler. I tillegg er det også fordelt tekniske tjenester som vaktmester- og renholdstjenester knyttet til den enkelte barnehage, som er tall oppgitt fra kommunen. På fordelingen per barnehagebarn er det omregnet til antall heltidsbarn i hver barnehage, siden barnehagebarn kan ha redusert plass, som kan gi flere kombinasjoner av at flere barn kan dele på en heltidsplass. Å omregne til heltidsbarn er således en praktisk tilnærming til dette. 46
Oppsummering enhetskostnader Leiktun BHG Myra BHG Vågstran da BHG Måndale n BHG Innfjorde n BHG Åfarnes BHG Eidsbygd a BHG Antall barn (heltidsbarn) 47 36 21 33 25 27 21 Antall m2 603 366 156 426 470 351 360 Gj.sn. pr barn hele kommunen Enhetskostnader -kostnader pr barnknyttet til: Personalrelaterte kostnader 124 542 128 599 122 593 128 033 106 996 109 868 137 640 122 955 Øvrige driftskostnader 3806 3563 3265 2692 2389 2599 4097 3243 Bygningsmessige kostnader pr heltidsbarn 7392 5480 4056 8479 5044 9315 18765 8039 Bygningsmessige kostnad pr m2 575 533 544 654 265 721 1 115 616 Foreldrebetaling -25 115-23 624-22 955-21 557-20 389-22 876-22 843-23 009 Enhetskostnad per barn justert for foreldrebetaling 110625 114019 106960 117648 94040 98906 137658 111228 47
Hvordan prioriteres ressursene i den enkelte barnehage? På lik linje med analysene utført under skoleområdet har vi gjennomført en sammenligning av hvordan kostnadene i den enkelte barnehage fordeler seg. På barnehageområdet er det større forskjeller enn på skole. Øvrige driftskostnader er relativt likt på andel på de ulike barnehagene, men innenfor personalrelaterte kostnader er det relativt store forskjeller. (her er ressurser til styrket tilbud til førskolebarn holdt utenom).her er det 2-3 barnehager som skiller seg ut, som vi skal se på neste side. På de bygningsrelaterte kostnadene ser en også at det er betydelige forskjeller, og særlig skiller barnehagen på Åfarnes / Eidsbygda seg ut med en fordeling ganske annerledes fra de andre barnehagene med en høy andel bygningsrelaterte kostnader. 100 % 98 % 96 % 94 % 92 % 90 % 88 % 86 % 84 % Fordeling av totale enhetskostnader pr barnehage og kommunegjennomsnitt Bygningsmessige kostnader pr heltidsbarn Øvrige driftskostnader Personalrelaterte kostnader 48
Personalrelaterte kostnader pr heltidsbarn Gjennomsnittlig personalkostnader pr heltidsbarn (bruttokostnader) er på ca. 120 i snitt for hele kommunen. Her har vi omregnet til heltidsbarn, dvs. antall barn relativt sett med full plass i den aktuelle barnehage. Dette kan gi et noe skjevt bilde i den grad det er vesentlige forskjeller i struktur på hvor store plasser barna har i de ulike barnehagene, men vi mener allikevel at heltidsbarn er et minste felles multiplum for å få sammenlignbare tall for de ulike barnehagene. Mange av barnehagene har kostnader på dette området omtrent på kommunesnittet, men Innfjorden og Åfarnes skiller seg ut med lavere kostnader, og Eidsbygda har høyere kostnader enn gjennomsnittet. 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 Personalrelaterte kostnader pr. heltidsbarn 0 49
Sammensetning personal på barnehagenivå På andel faglærte i barnehagene ser vi at det er tre barnehager som skiller seg ut med en lavere andel faglært arbeidskraft; Vågstranda, Måndalen og Åfarnes. Dette skulle isolert sett tilsi lavere personalrelaterte kostnader forutsatt at ufaglært arbeidskraft er billigere. Sammenlignet med forrige side ser vi imidlertid at disse tre barnehagene har personalrelaterte kostnader nært kommunens totale gjennomsnitt. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Andel faglærte barnehage 50
Øvrige driftskostnader pr heltidsbarn På øvrige driftskostnader ser vi at det er en del forskjeller mellom barnehagene. Eidsbygda barnehage skiller seg ut med relativt høye kostnader til materiell, inventar og innkjøp av mat når vi går inn på tallene og ser hva som er bokført i kommunens regnskap. Leiktun barnehage har også kostnader over kommunens gjennomsnitt på disse postene. 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Øvrige driftskostnader pr. heltidsbarn 3 806 3 563 3 265 2 692 2 389 2 599 4 097 3 243 51
Bygningsmessige kostnader pr. heltidsbarn Bygningsmessige kostnader fordelt etter heltidsbarn viser at de fleste barnehagene har relativt jevne kostnader på dette området. Imidlertid skiller barnehagen på Åfarnes og Eidsbygda seg ut. Her er kostnadene vesentlig høyere enn på de andre barnehagene i kommunen. Disse barnehagene ligger relativt høyt på både avskrivninger og driftskostnader på bygningsmassen. 10000 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Bygningsmessige kostnader pr heltidsbarn 7 392 5 480 4 056 8 479 5 044 9 315 9 056 7 047 52
Bygningsmessige kostnader pr m2 Innenfor skoleområdet så vi at det var stor forskjell mellom fordelte byggkostnader pr elev og pr m2. På barnehageområdet er det mye større samsvar. Dette tyder på at arealet i barnehagene er relativt jevnt fordelt pr barn ift. antall plasser i barnehagen, slik at sammenhengen mellom areal og antall heltidsbarn anses å være kostnadsdriveren på de byggrelaterte kostnadene. 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Bygningsmessige kostnad pr m2 575 533 544 654 265 721 538 540 53
140 000 120 000 100 000 Totale enhetskostnader justert for foreldrebetaling Enhetskostnad per barn justert for foreldrebetaling 127950 117648 114019 110625 106960 110236 98906 94040 80 000 60 000 40 000 20 000 0 54
Totale enhetskostnader ekskl. avskrivninger I tabellen til høyre har vi også sett på totale enhetskostnader pr barn der vi har holdt avskrivninger holdt utenom. Dette viser imidlertid små endringer mellom de ulike enhetene. Dette tyder på at de faste kostnadene knyttet til bygningsholdet (avskrivninger) er relativt likt per barn. 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 Enhetskostnad per barn justert for foreldrebetaling eksl. avskrivninger 0 55
Totale enhetskostnader, kommentarer Som det fremgår av forrige side er har vi beregnet en gjennomsnittlig total enhetskostnad for barnehagene (omregnet til heltidsbarn) fratrukket foreldrebetalingen (definert som egenandel). Dette viser en gjennomsnittlig enhetskostnad for hele kommunen på 111 228 kr pr heltidsbarn. Som vis ser av forrige side er det relativt sett små forskjeller mellom de ulike barnehagene i totale enhetskostnader. Imidlertid skiller Eidsbygda barnehage seg ut med en høyere kostnad, stort sett som følge av høye avskrivninger. Dersom en betrakter avskrivninger som en fast og ikke påvirkbar kostnad (noe vi mener en må gjøre), vil enhetskostnadene reelt sett på påvirkbare kostnader være ganske lik fordelt mellom de ulike barnehagene. 56
Avvik fra gjennomsnittet i totale enhetskostnader I denne fremstillingen har vi sammenlignet den enkelte barnehage med mer/- mindrekostnad i enhetskostnader målt ved avvik fra kommunens gjennomsnitt. Åfarnes og Eidsbygda barnehager som drives felles under Åfarnes oppvekstsenter har noe avvik fra gjennomsnittet med Åfarnes en del under og Eidsbygda en del over snittet. Dersom en legger disse sammen vil det totale ressursforbruket være nærmere snittet, og som vi har vært inne på tidligere er en vesentlig del av merkostnadene knyttet til avskrivninger som ikke er direkte påvirkbare kostnader. Videre ser vi at Innfjorden barnehage skiller seg ut med lave enhetskostnader sammenlignet med gjennomsnittet. Innfjorden har lavere kostnader enn gjennomsnittet på alle de ulike komponentene i vår enhetskostnadsanalyse. 20000 15000 10000 5000 0-5000 -10000-15000 -20000 Avvik enhetskostnad fra gjennomsnittet 57
Oppsummering kostnadsanalyse barnehage Sammenlignet med kostnadsanalysen vi har foretatt på skoleområdet er det vesentlig mindre forskjeller mellom enhetene på barnehageområdet. Enhetskostnadene relativt lik på alle enhetene. Dette tas som en indikasjon på at det jevnt over drives effektivt på barnehage i Rauma. På øvrige driftskostnader er det noe større forskjeller mellom barnehagene, men totalbeløpene her er så vidt små at det ikke har stor betydning for totalen. På de bygningsrelaterte kostnadene er det også relativt sett små forskjeller mellom de ulike barnehagene, men Innfjorden barnehage skiller seg ut som rimelig på dette området, mens Åfarnes barnehage inkl. Eidsbygda fremstår som dyrere enn gjennomsnittet. Totalt sett er det små forskjeller mellom barnehagene, men vi ser at Innfjorden barnehage skiller seg ut som en rimeligere barnehage å drifte enn gjennomsnittet og Eidsbygda barnehage ser ut til å være noe dyrere enn gjennomsnittet. Men vi presiserer nok en gang at utslagene er relativt små her. 58
Innspill til vegen videre på barnehageområdet Kommunen bør identifisere årsakene til at Innfjorden barnehage er vesentlig billigere å drive. Våre analyser kan tyde på at denne enheten drives i overkant billig uten at vi har gått nærmere inn på kvaliteten i tilbudet som gis. Siden Åfarnes barnehage og Eidsbygda barnehage drives felles kan det være at det foreligger noen differansen på inndelingen mellom disse enhetene i regnskapsmaterialet siden den ene barnehagen på noen områder er rimeligere å drive enn gjennomsnittet der den andre barnehagen er dyrere. 59
Vedlegg 1. Faktisk befolkningsutvikling 2000-2012 2. Framskrivninger 1. Alt M 2. Alt L 3. Alt H 3. Befolkningsutvikling 2000-2030 4. Om delkostnadsnøklene 1. Barnehage 2. Grunnskole 60
1. Faktisk befolkningsutvikling 2000-2012 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 0 år 70 75 76 82 83 79 66 71 66 75 63 81 94 1 år 80 71 80 78 81 87 84 72 85 67 84 64 86 2 år 81 80 70 78 80 82 90 84 75 85 70 84 66 3 år 99 83 79 71 74 80 90 87 87 74 87 70 89 4 år 108 101 78 82 72 75 83 92 88 90 79 87 71 5 år 97 112 105 76 84 74 80 82 89 91 90 78 89 6 år 92 96 111 105 80 84 76 80 83 88 96 90 81 7 år 102 89 96 113 107 81 90 75 80 84 92 97 92 8 år 101 103 89 94 111 110 85 90 76 82 84 92 97 9 år 107 106 104 89 91 111 109 86 91 74 84 85 93 10 år 115 111 107 105 90 90 116 111 84 90 75 84 83 11 år 115 120 113 105 106 91 89 116 112 86 89 75 85 12 år 94 117 119 110 110 104 94 91 115 110 87 88 76 13 år 99 93 120 119 109 110 107 93 93 117 111 91 90 14 år 95 98 93 117 119 111 109 108 96 93 116 113 91 15 år 81 97 99 94 120 119 111 113 105 96 93 114 114 0 år 70 75 76 82 83 79 66 71 66 75 63 81 94 1-2 år 161 151 150 156 161 169 174 156 160 152 154 148 152 3-5 år 304 296 262 229 230 229 253 261 264 255 256 235 249 0-5 år 535 522 488 467 474 477 493 488 490 482 473 464 495 1-5 år 465 447 412 385 391 398 427 417 424 407 410 383 401 6-12 år 726 742 739 721 695 671 659 649 641 614 607 611 607 13-15 år 275 288 312 330 348 340 327 314 294 306 320 318 295 6-15 år 1001 1030 1051 1051 1043 1011 986 963 935 920 927 929 902 61
2.1 Framskrivning (alt. M) 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 0 år 74 74 74 74 76 76 78 78 78 78 78 78 78 78 77 76 76 76 1 år 97 76 78 78 78 78 80 80 80 82 82 82 80 80 80 80 80 79 2 år 89 99 80 80 80 80 82 82 82 83 84 84 84 84 82 82 82 82 3 år 69 91 101 82 82 82 82 84 84 84 85 85 86 85 85 84 84 84 4 år 91 71 93 102 84 84 84 84 85 86 86 87 87 87 86 86 86 86 5 år 73 93 74 94 103 85 86 86 86 86 88 88 88 88 88 88 88 88 6 år 91 75 95 75 95 104 86 86 86 87 88 88 88 89 89 90 89 89 7 år 83 92 77 95 77 97 105 88 88 88 88 88 89 90 90 90 90 90 8 år 94 85 93 77 97 77 97 105 88 88 88 89 89 90 90 91 91 91 9 år 99 94 85 94 79 97 79 97 106 89 89 89 90 90 90 91 91 91 10 år 95 99 95 87 94 80 97 79 99 106 90 90 90 90 91 91 92 92 11 år 85 95 100 97 87 95 81 99 80 99 107 90 90 90 91 91 92 92 12 år 87 85 96 100 97 87 96 82 99 81 99 108 90 90 91 91 91 92 13 år 78 87 86 96 102 97 88 96 82 99 82 99 108 91 91 92 92 92 14 år 92 78 89 87 97 102 98 89 96 82 99 82 100 108 92 92 92 92 15 år 92 92 80 89 88 98 102 98 89 98 83 100 83 101 108 92 92 92 0 år 74 74 74 74 76 76 78 78 78 78 78 78 78 78 77 76 76 76 1-2 år 186 175 158 158 158 158 162 162 162 165 166 166 164 164 162 162 162 161 3-5 år 233 255 268 278 269 251 252 254 255 256 259 260 261 260 259 258 258 258 0-5 år 493 504 500 510 503 485 492 494 495 499 503 504 503 502 498 496 496 495 1-5 år 419 430 426 436 427 409 414 416 417 421 425 426 425 424 421 420 420 419 6-12 år 634 625 641 625 626 637 641 636 646 638 649 642 626 629 632 635 636 637 13-15 år 262 257 255 272 287 297 288 283 267 279 264 281 291 300 291 276 276 276 6-15 år 896 882 896 897 913 934 929 919 913 917 913 923 917 929 923 911 912 913 62
2.2 Framskrivning (alt L) 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 0 år 72 71 70 70 68 68 68 67 66 66 66 65 65 64 64 63 63 62 1 år 97 76 74 74 72 72 71 70 70 69 68 68 68 66 66 66 66 65 2 år 89 99 78 76 76 74 74 73 72 72 71 70 70 69 69 68 68 67 3 år 69 91 100 80 78 77 76 76 75 74 73 72 72 71 70 70 70 69 4 år 91 71 92 101 82 80 78 78 76 76 76 74 74 72 72 72 72 71 5 år 73 93 73 94 103 82 81 80 78 78 78 76 76 75 74 74 72 72 6 år 91 75 93 75 94 103 84 82 80 80 80 78 78 76 76 74 74 74 7 år 83 91 76 95 75 95 103 84 83 82 80 80 80 78 78 76 76 74 8 år 94 83 93 77 95 77 95 104 85 84 82 82 80 80 79 78 76 76 9 år 98 94 85 93 78 95 77 96 104 86 84 82 82 80 80 80 78 78 10 år 95 99 95 85 94 79 97 78 97 105 86 85 84 82 81 80 80 78 11 år 85 95 100 95 85 94 79 97 79 97 105 86 86 84 82 82 80 80 12 år 87 85 95 100 96 87 94 80 97 79 97 105 87 86 84 84 82 82 13 år 78 87 86 96 100 96 87 94 80 97 80 97 104 87 86 84 84 82 14 år 92 78 87 86 96 100 96 87 95 80 97 80 97 104 88 86 84 84 15 år 92 92 78 89 87 96 101 97 87 95 81 97 80 97 104 88 86 84 0 år 72 71 70 70 68 68 68 67 66 66 66 65 65 64 64 63 63 62 1-2 år 186 175 152 150 148 146 145 143 142 141 139 138 138 135 135 134 134 132 3-5 år 233 255 265 275 263 239 235 234 229 228 227 222 222 218 216 216 214 212 0-5 år 491 501 487 495 479 453 448 444 437 435 432 425 425 417 415 413 411 406 1-5 år 419 430 417 425 411 385 380 377 371 369 366 360 360 353 351 350 348 344 6-12 år 633 622 637 620 617 630 629 621 625 613 614 598 577 566 560 554 546 542 13-15 år 262 257 251 271 283 292 284 278 262 272 258 274 281 288 278 258 254 250 6-15 år 895 879 888 891 900 922 913 899 887 885 872 872 858 854 838 812 800 792 63
2.3 Framskrivning (alt. H) 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 0 år 75 76 78 80 82 84 86 88 89 91 92 92 92 92 93 93 93 94 1 år 98 78 80 82 84 86 88 90 91 93 94 95 95 95 96 96 97 97 2 år 90 100 82 84 84 86 88 90 92 94 95 97 98 98 99 99 99 99 3 år 70 92 101 84 85 86 88 90 93 95 96 98 99 100 101 101 101 101 4 år 91 72 93 103 86 88 88 90 92 95 96 98 100 101 102 103 103 103 5 år 73 93 74 95 105 88 89 90 92 94 97 98 100 102 103 104 105 105 6 år 91 75 95 76 96 105 90 90 92 94 95 98 100 102 103 105 105 106 7 år 83 92 77 96 77 97 106 90 92 93 94 97 99 101 103 105 107 107 8 år 94 85 94 79 97 79 98 107 91 92 94 96 98 100 103 104 105 107 9 år 99 95 85 94 79 98 79 99 108 92 94 95 97 99 101 103 105 107 10 år 95 100 96 87 96 81 99 81 100 108 94 94 96 98 100 102 105 106 11 år 85 95 100 97 87 96 82 99 82 101 109 94 95 97 99 101 103 105 12 år 87 85 97 102 98 89 96 82 100 82 101 110 94 96 98 100 102 103 13 år 78 87 87 97 102 98 89 98 83 101 84 103 110 95 97 98 100 103 14 år 92 78 89 88 98 102 98 89 98 84 101 84 103 110 96 97 99 101 15 år 93 92 80 89 88 98 103 99 91 99 85 102 86 103 110 97 99 100 0 år 75 76 78 80 82 84 86 88 89 91 92 92 92 92 93 93 93 94 1-2 år 188 178 162 166 168 172 176 180 183 187 189 192 193 193 195 195 196 196 3-5 år 234 257 268 282 276 262 265 270 277 284 289 294 299 303 306 308 309 309 0-5 år 497 511 508 528 526 518 527 538 549 562 570 578 584 588 594 596 598 599 1-5 år 422 435 430 448 444 434 441 450 460 471 478 486 492 496 501 503 505 505 6-12 år 634 627 644 631 630 645 650 648 665 662 681 684 679 693 707 720 732 741 13-15 år 263 257 256 274 288 298 290 286 272 284 270 289 299 308 303 292 298 304 6-15 år 897 884 900 905 918 943 940 934 937 946 951 973 978 1001 1010 1012 1030 1045 64