Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 05.12.2014 Sak: 106/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/5449 Tittel: SAKSPROTOKOLL - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING OG TILTAKSPLAN FOR VANNOMRÅDENE TYRIFJORDEN, SIMOA OG DRAMMENSELVA - HØRING Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Modum kommune er positive til arbeidet med å sikre en helhetlig og bærekraftig bruk av vannressursene og ønsker å bidra til at målene i vannforskriften nås. Modum kommune slutter seg til prinsippene i det framlagte forslaget til regional plan for vannregion Vest-Viken med tilhørende plandokumenter. Miljømålene i vanndirektivet forutsetter tiltaksgjennomføring i en størrelsesorden som det ikke kan forventes at kommunene kan klare på egenhånd. Styrkede økonomiske ressurser er derfor en forutsetning for måloppnåelse innenfor forvaltningsplanens virkeområde. Regional plan for vannforvaltning med tilhørende grunnlagsdokumenter er omfattende og tung å sette seg inn i. Utarbeiding av en kortversjon bør vurderes.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Eken Arkiv: 121 &13 Arkivsaksnr.: 14/5449 REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING OG TILTAKSPLAN FOR VANNOMRÅDENE TYRIFJORDEN, SIMOA OG DRAMMENSELVA - HØRING Rådmannens innstilling: Modum kommune er positive til arbeidet med å sikre en helhetlig og bærekraftig bruk av vannressursene og ønsker å bidra til at målene i vannforskriften nås. Modum kommune slutter seg til prinsippene i det framlagte forslaget til regional plan for vannregion Vest-Viken med tilhørende plandokumenter. Miljømålene i vanndirektivet forutsetter tiltaksgjennomføring i en størrelsesorden som det ikke kan forventes at kommunene kan klare på egenhånd. Styrkede økonomiske ressurser er derfor en forutsetning for måloppnåelse innenfor forvaltningsplanens virkeområde. Regional plan for vannforvaltning med tilhørende grunnlagsdokumenter er omfattende og tung å sette seg inn i. Utarbeiding av en kortversjon bør vurderes. Saksopplysninger: Norge har gjennom ratifiseringen av EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) forpliktet seg til å utarbeide et tilsvarende grunnlag for vannforvaltningen som resten av Europa. Det rettslige grunnlaget for dette er forankret i EØS-avtalen og Norges implementering av EUs vanndirektiv gjennom vannforskriften, jf. vedtak i Stortinget 12.02.2009. Vannforskriften er også hjemlet i forurensningsloven, plan- og bygningsloven og vannressursloven. Det er også naturlig å se forskriften i sammenheng med andre forvaltningsverktøy, herunder naturmangfoldloven og friluftsloven. Konsekvensene av de kravene som blir stilt til den nye vannforvaltningen er at det både på internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå må iverksettes et prosessorientert, målrettet arbeid for å utvikle kunnskapsbaserte forvaltningsplaner for vann. Konseptet inneholder en forventning om at den nye tilnærmingen skal resultere i en bærekraftig og nedbørsfeltbasert vannmiljøforvaltning på tvers av administrative og faglige grenser. Det er i hver vannregion utpekt en vannregionmyndighet (VRM) som skal lede arbeidet med vanndirektivet regionalt mens Klima- og miljødepartementet (KLD) er ansvarlig myndighet for gjennomføringen av det nye vannforvaltningsregimet i Norge. Buskerud fylkeskommune er vannregionmyndighet for vannregion Vest-Viken og har ansvaret for å koordinere forvaltningsplanarbeidet for hele denne vannregionen. De øvrige fylkeskommunene i regionen har rollen som planmyndighet i eget fylke.
Fylkesmannen i hvert fylke har ansvar for å koordinere og kvalitetssikre arbeidet med miljøfaglig beslutningsgrunnlag. Vannregionen Vest-Viken er delt inn i 18 vannområder, og Modum kommune er med i fire av disse: Tyrifjorden VO, Simoa VO, Drammenselva VO og Lierelva VO. Om planarbeidet Planarbeidet startet opp i 2010 og første fase av planarbeidet gikk med til å finne ut hvilke påvirkninger innsjøer, elver, kystvann og grunnvann i Norge blir utsatt for. Hensikten var å legge innhentet kunnskap til grunn for utarbeidingen av regionale tiltaksprogram og forvaltningsplaner. Grunnlagsarbeidet er nå gjort og som et resultat av dette har vannregion Vest-Viken nå lagt ut sitt planforslag med tilhørende grunnlagsdokumenter til høring og offentlig ettersyn i perioden 1.7.2014-31.12-2014. Høringen representer slutten på planprosessen for de plandokumentene som skal gjøres gjeldene for planperioden 2016 2021. Disse hovedelementene inngår i høringen: 1. Regional plan (del I: Planbeskrivelse og planrapport, del II Vannområdene i vannregionen) 2. Regionalt tiltaksprogram 3. Regionalt overvåkingsprogram 4. Handlingsprogram Vannforskriften legger opp til en bred høring av planene for å sikre at alle interesser blir hørt. Etter høringen skal planene justeres i lys av høringsinnspillene, før de blir vedtatt av fylkestingene før sommeren 2015. Planene skal deretter sendes til regjeringen for endelig godkjenning. Miljøtiltakene i vedtatt forvaltningsplan skal iverksettes fra starten av 2016 til slutten av 2021. Det er meningen at de vedtatte forvaltningsplanene med tilhørende plandokumenter skal være retningsgivende for myndighetenes aktivitet og virksomhet i kommende planperiode og at de ulike sektormyndighetene skal gjennomføre tiltakene innenfor rammene av sine myndighetsområder og respektive sektorlover. Målet er at de godkjente plandokumentene vil utløse tiltak og aktiviteter som vil sikre og forbedre vannmiljøet i Norge. Vannområde Drammenselva I Modums del av vannområde Drammenselva er de største utfordringene knyttet til fysiske inngrep (regulering, fiskevandringshindre og bekkelukkinger) og biologisk påvirkning (Gyrodactyls salaris). I tillegg har noen mindre tilløpsbekker i vannområdet utfordringer mht. forurensning fra landbruk og spredte avløpsanlegg. Vannområde Simoa Hovedutfordringen i Modums del av Simoavassdraget er tilførsler av jordpartikler og næringsstoffer fra landbruk og spredte avløpsanlegg. Videre er det noe usikkerhet mht. negative påvirkninger fra gamle avfallsfyllinger. I tillegg er det noen utfordringer knyttet til vassdragsreguleringer, i hovedsak problematikk rundt fiskevandringshindre (ål i Kongsfossen og Haugfossen). Pga. fravær av noe formelt godkjent manøvreringsreglement er det foreslått innkalling til konsesjonsbehandling med fastsettelse av vilkår om vannmiljøtiltak iht. vannressurslovens 66 for Haugfoss kraftstasjon.
Vannområde Tyrifjorden Hovedutfordringen i Modums del av Tyrifjorden vannområde er knyttet til fysiske inngrep og forurensning. Av fysiske inngrep har reguleringen av selve Tyrifjorden negative vannmiljøeffekter, spesielt ved at den har medført forringelse av reproduksjonsarealene for storørretstammen i fjorden. Et annet reguleringstiltak som har store negative konsekvenser er reguleringene ved elvekraftverkene i Kaggefossen, Geithusfoss og Ramfoss, der strekninger av elva er uten minstevannføring. Videre er problemstillingene rundt brå vannstandsreguleringer og tørrlegging av biologisk svært viktige områder i elva nedstrøms reguleringsanleggene, spesielt Kaggefoss og Ramfoss, påpekt som en uheldig påvirkning for vannmiljøet. Konkret foreslås innkalling til konsesjonsbehandling iht. vannressurslovens 66 for kaggefoss kraftstasjon. Når det gjelder forurensning er avrenning av partikler og næringsstoffer fra landbruket, spesielt fra store landbruksområdene i leirjordsområder på Drolsum, Sysle og Snarum noe som påvirker vannmiljøet i negativ retning. Videre påvirker utslipp fra spredte avløpsanlegg vannmiljøet i en del bekker i vannområdet. Vannområde Lierelva Modums del av Liervassdraget er begrenset til en flik av Finnemarka uten bebyggelse. Deler av et gammelt reguleringsanlegg i Nykjua/Solbergvassdraget ligger imidlertid i Modum, og dette er en regulering med negative konsekvenser for vannmiljøet. Felles for alle vannområdene Manglende kunnskap Kunnskapsbasert forvaltning krever godt datagrunnlag. For noen vannforekomster er det gode data, mens det for de aller fleste er dataene mangelfulle eller fraværende. Generelle overvåking og problemkartlegging for vannforekomster med manglende datagrunnlag er derfor tiltak med høy prioritet i tidlig fase i tiltaksperioden fram mot 2021. Fremmede arter Introduksjon av fremmede, uønskede arter er en påvirkning i alle vannområdene. Tiltak mot arter som kjempespringfrø, vasspest, ørekyte, canadagås, m.m. er derfor aktuelle flere steder. Sur nedbør Til tross for reduksjon i svovelkomponenter i avgasser fra industri- og transportsektoren er sur nedbør fortsatt en faktor som i betydelig grad påvirker vannmiljøet i alle vannområdene. Kalkingsaktiviteten foreslås derfor videreført som kompensasjonstiltakmi påvente av ytterligere effekt av internasjonal miljøpolitikk. Økonomiske konsekvenser Vannregionenes gjennomgang av alle tiltaksanalysene viser at det kreves en betydelig innsats for å innfri kravene i vanndirektivet i løpet av planperioden 2016 2021. Det kan i denne sammenheng opplyses at de samlede kostnadene i landets vannområder (105) er stipulert til 16.629 milliarder kr. Eksempelvis er kostnadene for gjennomføring av alle tiltak i Simoa vannområde stipulert til et investeringsbehov på 101 millioner og en årlig driftskostnad på 9,3 millioner. Informasjon i Vannportalen www.vannportalen.no
I vannportalen ligger relevant informasjon om den nye vannforvaltningen, herunder opplysninger om planprosess, relaterte plandokumenter og tiltakslister for vannområdene. Det anbefales å gå inn både på hovedsiden nasjonalt og på regionale sider der informasjonen om de respektive vannregionene ligger. For nærmere opplysninger om de vannområdene som berører Modum vises det til de regionale sidene for vannregion Vest-Viken ligger. En omfangsrik informasjon om planprosess og plandokumenter kan hentes opp ved å trykke på vannregion Vest-Viken og deretter på artikkelen Forslag Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 - høring og offentlig ettersyn. Lenker til dokumenter i vannportalen: Regional plan: http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=36293&amid=3650524&fm_site=31134 Tiltaksanalyser og tiltakstabeller for de enkelte vannområdene: http://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=36293&amid=3644331 Vurdering: Det er enighet om at reint og godt vann gir oss god livskvalitet og gode muligheter til å drive jordbruk, fiske og friluftsliv. Det må derfor være et overordnet mål at også kommende generasjoner får glede av den rike vassdragsnaturen med tilhørende ressurser som vi har tilgang til i dag. Det er et håp at den nye vannforvaltningen vil bidra til å bringe oss i retning av en slik bærekraftig utvikling, men det vil alltid være utfordringer knyttet til at samfunnet har behov for å bruke vannet samtidig som det både er behov for å ta vare på naturmangfoldet og rekreasjons- opplevelses- og folkehelseperspektivet. Hvilke utfordringer og muligheter vannressursene i kommunens nedbørsfelt gir oss og hvordan vannressursene skal fordeles mellom ulike formål som vannkraft, landbruk, industri, drikkevann, natur og friluftsliv på en fornuftig måte er viktige problemstillinger som må inngå i helhetsperspektivet. Videre organisering av vannmiljøarbeidet Vannregion Vest-Viken er en stor region som omfatter et mangfold av nedbørsfelt og vannforekomster og hvor vannmiljøforvaltningen etter vannforskriften involverer et stort antall aktører på tvers av mange administrative grenser, administrative nivåer og politiske organer. Implementeringen av vanndirektivet er derfor en utfordrende og ressurskrevende oppgave. Dersom vi skal lykkes i dette viktige arbeidet er det en forutsetning at prosjekt-, gjennomførings- og fagkompetanse er tilgjengelig og operativ. På grunn av kompleksiteten er det nødvendig at planleggings- og gjennomføringsstrategien inneholder et pedagogisk perspektiv. Et viktig gjennomgangstema i alle faser av vannmiljøarbeidet har vært forankring og medvirkning. Arbeidet har til nå vært gjennomført som prosjekter, ved bl.a. etablering av politiske styringsgrupper og administrative arbeidsgrupper. Fylkeskommunene har etablert en styringsgruppe med representanter fra de fire mest berørte fylkeskommunene for å styrke den regionalpolitiske forankringen (2011-2015).
For vannområde ble det tilsvarende oppnevnt politiske styringsgrupper med underliggende prosjektgrupper for å ivareta medvirkningsperspektivet og behovet for samarbeid og tverrfaglig kompetanse. Arbeidet i de fleste vannområdene har vært koordinert av en prosjektleder som i stor grad har etablert nettverk av faggrupper og/eller fagpersoner som har bidratt med å skaffe tilveie datagrunnlaget fram til tiltaksanalysene. I løpet av 2014 har prosjektlederstillingene i vannområdene som Modum er del av blitt avviklet. Styringsgruppene består fortsatt, men aktiviteten har vært lav etter at tiltaksanalysene ble godkjent og levert inn til vannregionmyndigheten i mars 2014. Resten av 2014 og første halvdel av 2015 er en mellomperiode i vannforvaltningsarbeidet, men når den regionale planen blir vedtatt står tiltaksgjennomføring for tur. Uten en koordinerende og operativ funksjon på plass kan framdriften i arbeidet bli noe tilfeldig. Det kan være flere modeller for organisering av det videre arbeidet. Et alternativ er å videreføre dagens vannområder med egen prosjektorganisering. Et annet alternativ vil være å avvikle dagens vannområdeorganisering og videreføre arbeidet direkte fra vannregionmyndigheten. Rådmannen mener det er viktig at vannregionmyndigheten tar et initiativ til videre organisering av arbeidet. Uansett valg av organisering vil det være behov for ressurser til koordinering av det videre arbeidet. Økonomi De samlede utgiftene i forbindelse med innføring av regional plan, gjennomføring av regionalt tiltaksprogram, overvåkingsprogram og handlingsprogram er stipulert til ca.17 milliarder i første planperiode (2016 2021). Siden det ikke framgår av høringssaken hvordan utgiftene skal dekkes har rådmannen bare tatt stilling til prinsipielle og faglige spørsmål i sin vurdering av denne saken. Staten gir rom for å vurdere om de tiltakene som settes i verk for å bedre tilstanden i vassdragene har en god kost/nytteeffekt, og det gis rom for å prioritere de tiltakene som har de gunstigste kost/nytteeffektene. Uansett prioriteringer vil det innebære et stort økonomisk løft å innfri alle målsetningene som ligger i tiltaksplanene for vannområdene. Vannforskriften er tydelig i prinsippet om at den som står for en negativ påvirkning skal betale tiltakene for å fjerne påvirkningen eller avbøte skadene av den. Videre pålegger vannforskriften alle sektormyndighetene å ta ansvaret for at tiltakene innenfor deres myndighetsområde blir gjennomført. For kommunene innebærer dette at mye av kostnadene blir overført til innbyggerne i form av pålegg og gebyrer, spesielt innenfor landbrukssektoren og VA-sektoren. Uansett vil imidlertid kommunene bli stående igjen med vesentlige kostnader som ikke kan videreføres til noen bestemt «sluttbruker». Eksempelvis vil overvåking og problemkartlegging forut for tiltaksgjennomføringen kreve betydelig ressurser. Kommunens evne til å ta kostnadene for et bedre vannmiljø vil i stor grad avhenge av at vannmiljøarbeidet gis nasjonal prioritet og økte bevilgninger. Det forutsettes derfor at økonomiske overføringer og eventuelle tilskuddsordninger må være på plass i god tid før gjennomføringsfasen. Selv om det er uklart hvilke økonomiske konsekvenser vannforvaltningsplanen vil få for Modum kommune og fordi det er de prinsipielle perspektivene rådmannen har foreslått å slutte seg til har det ikke vært naturlig å vurdere alternative løsninger i denne saken.
Konklusjon Modum kommune er positive til arbeidet med å sikre en helhetlig og bærekraftig bruk av vannressursene og ønsker å bidra til at målene i vannforskriften nås. Modum kommune slutter seg til prinsippene i det framlagte forslaget til regional plan for vannregion Vest-Viken med tilhørende plandokumenter. Miljømålene i vanndirektivet forutsetter tiltaksgjennomføring i en størrelsesorden som det ikke kan forventes at kommunene kan klare på egenhånd. Styrkede økonomiske ressurser er derfor en forutsetning for måloppnåelse innenfor forvaltningsplanens virkeområde. Regional plan for vannforvaltning med tilhørende grunnlagsdokumenter er omfattende og tung å sette seg inn i. Utarbeiding av en kortversjon bør vurderes. Vedlegg: