2013 KOSTRA ELVERUM KOMMUNE Side 0 av 52
Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Valg av sammenligningskommuner... 3 1.2 KOSTRA indikatorer... 4 1.2.1 Prioriteringsindikatorene... 4 1.2.2 Produktivitetsindikatorene... 5 1.2.3 Dekningsgradsindikatorene... 5 1.2.4 Utdypende tjenesteindikatorer... 5 1.3 Definisjoner... 5 2 Befolkning... 5 2.1 Befolkningsutvikling... 6 2.2 Befolkningssammensetning og utgiftsutjevning... 8 2.3 Befolkningsprognoser... 8 2.3.1 Befolkningsvekst i yngre årsklasser... 9 2.3.2 Befolkningsutvikling i de eldre årsklassene.... 9 2.4 Befolkningsstruktur... 10 3 Økonomiske nøkkeltall... 10 3.1 Inntekter... 11 3.1.1 Frie inntekter... 11 3.2 Driftsresultat... 11 3.3 Langsiktig gjeld... 12 4 Behovsprofil... 13 5 Administrasjon, styring og fellesutgifter... 14 6 Barnehage... 17 7 Grunnskole... 22 8 Pleie og omsorgstjenester... 26 9 Kommunehelsetjenesten... 31 10 Sosialtjenesten... 33 11 Barnevern... 36 12 Eiendomsforvaltning... 38 13 Kultur... 41 14 Fysisk planlegging... 44 15 Vann og Avløp... 46 16 Tilrettelegging og bistand for næringslivet... 49 Side 1 av 52
17 Samferdsel... 49 18 Introduksjonsordningen... 50 19 Kirken... 51 20 Brann... 52 Side 2 av 52
1 Innledning Dette dokumentet utarbeides i forbindelse med offentliggjøring av KOSTRA tall. Dokumentet bygger i hovedsak på KOSTRA-tall. Foreløpige KOSTRA tall for 2013 ble publisert 17.03.2014, endelige KOSTRA tall vil bli publisert i juni 2014. KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Det finnes tall om f.eks. pleie- og omsorgstjenester, barnehagedekning og saksbehandlingstid, og man kan sammenligne kommuner med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet. 1.1 Valg av sammenligningskommuner Elverum kommune er en del av Kommunegruppe 7 i KOSTRA, som er mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter. Kommunene i kommunegruppe 7 er kommuner med antall innbyggere mellom 5000 og 19.999. Elverum kommune er i dag større og skal flyttes til en annen gruppe. I dette dokumentet blir Elverum kommune sammenlignet med KOSTRA gruppe 7. For utvalgte nøkkeltall vil sammenligningen utvides til også å gjelde andre sammenlignbare kommuner. Elverum kommune har valgt å bruke oversikten over kommuner som er mest lik oss utarbeidet av kommunal rapport. Kommunal rapport har rangert kommunen ut fra følgende kriterier: 1. Korrigert inntekt 2011, inkludert utbytte og eiendomsskatt (rik eller fattig). 2. Utgiftsbehov 2013 (hvor dyr er kommunen å drive?) 3. Endring i folketall 2009 12 (vekst- eller fraflyttingskommune) 4. Innbyggertall 1.2.2011 (stor eller liten) 5. Avstand innen sone (geografi) 6. Areal (geografi) 7. Folketetthet (kopling av 3 og 6) 8. Andel innbyggere mellom 2 og 5 år (demografi) 9. Andel skoleelever (demografi) 10. Andel innbyggere mellom 67 og 79 år (demografi) 11. Andel mellom 80 og 89 år (demografi) 12. Andel 90 år og eldre (demografi) 13. Opphopningsindeksen i inntektssystemet (levekår) For 2014 har kommunal rapport laget en ny rangering. Rangeringen er basert på de samme kriteriene som nevnt over, men de har endret metoden noe for å vekte hvert enkelt kriterium. I praksis har de lagt langt større vekt på korrigert inntektsnivå og folketall enn tidligere, mens særlig areal har fått mindre betydning. Side 3 av 52
Figur1: Kommuner som ligner på Elverum hvor de største kommuneboksene ligner mest. 1.2 KOSTRA indikatorer Nøkkeltall i KOSTRA er forholdstall som brukes for å beskrive hvordan kommunen disponerer sine ressurser, hvor mange brukere man når og hvor mye den enkelte tjeneste eller bruker «koster». I dette heftet er det 4 indikatorer som står sentralt. Disse er prioritering, produktivitet, dekningsgrad og utdypende tjenesteindikatorer. 1.2.1 Prioriteringsindikatorene Prioriteringer viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål. Prioriteringsindikatorene skal si noe om hvor mye av egne penger kommunen «velger» å bruke til de enkelte tjenesteområdene. En tjeneste kan sies å være prioritert når en kommune bruker en relativt stor andel av sine ressurser på en bestemt tjeneste. I vurderingen av forskjeller i prioritering mellom ulike kommuner er det flere elementer som kan bidra til å forklare eventuelle forskjeller. Kommunen kan ha et relativt høyt utgiftsbehov knyttet til tjenesten. Dette blir delvis korrigert for ved å se på utgifter per person i målgruppen. Men hvis målgruppen er heterogen blir ikke dette fanget opp fullt ut i KOSTRA. Kommunen kan ha prioritert en tjeneste høyt på bekostning av andre tjenester. For å få informasjon om dette kan det være interessant å se på hvor stor andel av utgiftene som går til ulike tjenester, eventuelt korrigert for utgiftsbehov. Det siste kan delvis avhjelpes ved å se på kommunene innenfor samme KOSTRA-gruppe. Kommunen kan ha relativt høye inntekter. Slike elementer bidrar til at forskjeller i utgift per person i målgruppen ikke utelukkende kan tolkes som et resultat av prioriteringer på lokalt nivå. Side 4 av 52
1.2.2 Produktivitetsindikatorene Produktivitet/enhetskostnad viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen. Produktivitetsindikatorene skal si noe om hva det koster å produsere en enhet av tjenesten. Produktiviteten kan sies å være høy dersom ressursbruken er lav i forhold til produksjonen. Når produksjonen blir målt ved antall mottakere blir det imidlertid ikke tatt hensyn til variasjoner i kvaliteten på tjenestene som brukeren mottar. Det blir heller ikke tatt hensyn til variasjoner i brukerens behov eller pleietyngde. Det kan derfor være flere tolkninger av hvorfor en kommune har høye utgifter per mottaker: Produktiviteten er lav, det vi si at man får lite i produksjon igjen i forhold til pengebruken. Kvaliteten er høy, det vil si at brukerne mottar relativt gode tjenester. Enhetskostnadene er høye, det vill si at det er relativt dyrt å produsere tjenester i kommunen vi ser på. Årsaken til dette kan være smådriftsulemper, lange reiseavstander eller et høyt lønnsnivå som skyldes mangel på arbeidskraft. Eksempel: Kostnadene per mottaker kan bli høye i kommuner som har brukere med relativt høy pleietyngde/behov. I dette tilfellet kan høye utgifter per mottaker ikke tolkes som et uttrykk for lav produktivitet. 1.2.3 Dekningsgradsindikatorene Dekningsgrader viser i utgangspunktet hvor bredt tilbudet når ut til de som har behov for de aktuelle tjenestegradene, altså i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. Dekningsgrad defineres generelt som antall brukere av tjenesten / (antall brukere + antall søkere som ikke har fått tjenesten). 1.2.4 Utdypende tjenesteindikatorer Utdypende tjenesteindikatorer viser nøkkeltall som supplerer de ande indikatorene, og ses i sammenheng med de øvrige indikatorene. 1.3 Definisjoner 1. Brutto driftsutgifter viser de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger, korrigert for dobbeltføringer som skyldes intern fordeling av utgifter og internkjøp. Definisjonen for brutto driftsutgifter er: (Kontoklasse 1, drift) Artene (010- -480) +590 -(690-710 -729-790). 2. Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss mva-utgift og avskrivninger, minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Definisjon: (Kontoklasse 1, drift) Artene (010- -290) + 429 +590 -(690,710, 729, 790). 3. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. Utgiftsbegrepet uttrykker hvor mye frie inntekter som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten som er benyttet. Merk at netto driftsutgifter, brutto driftsutgifter mv. har en noe annen oppbygging enn vi bruker i «dagligtale» 2 Befolkning Befolkningssammensetning, levekår og bosettingsmønster er indikatorer som berører utgiftsbehovet til kommunen. Ved sammenligning av KOSTRA tall er det derfor viktig å se på befolkningssammensetningen og befolkningsutviklingen i kommunen. Side 5 av 52
2.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen splittet i aldersgrupper i perioden 2009-2013 har vært som følger: Per 1 jan 2009 2010 2011 2012 2013 2014 0 år 207 221 209 208 222 219 1-5 år 1 194 1 149 1 159 1 153 1 156 1 149 6-12 år 1 613 1 627 1 631 1 662 1 698 1 740 13-15 år 813 802 760 708 716 721 16-66 år 12 972 13 110 13 233 13 340 13 382 13 476 67-79 år 1 809 1 829 1 887 1 962 2 041 2 156 80-89 år 901 923 902 912 904 879 over 90 år 178 173 198 207 224 223 SUM 19 687 19 834 19 979 20 152 20 343 20 563 Figur 2: Befolkningsutviklingen fra 2009-2014 (per 1.januar) Viktig utviklingstrekk: Aldersgruppa 1-5 år, definert som barn i barnehagealder, er relativt stabil fra 2010 til 2014. Dette kan bety at behovet for barnehageplasser ligger på et jevnt nivå. Antall barn i skolealder, 6-12 år og 13-15 år, har samlet sett vært stabile i perioden. Dersom vi ser på disse to gruppene hver for seg, ser vi at det er en endring per gruppe. Barn i barneskolealder har i perioden økt med 8 prosent, mens det er en nedgang i ungdomsskoleelever på 11 prosent.. Den største relative veksten finner vi i gruppen 67-79 år, som har hatt en vekst på 19,2 prosent i perioden Antall over 80 år øker med 23 personer i perioden. Her er det nedgang i gruppen mellom 80-89 år, mens det er en økning på 45 personer i gruppen over 90 år. Dette er en gruppe hvor en beregner et relativt stort behov for pleie- og omsorgstjenester. Befolkningsutviklingen totalt i perioden 2009-2013 har vært som følger: Figur3: Befolkningsutvikling 2000-2014 i Elverum kommune Side 6 av 52
Elverum kommune har hatt en vekst i antall personer gjennom hele perioden. Figur 4: Årlig befolkningsvekst i prosent i Elverum kommune sammenlignet med landet Den relative veksten i Elverum kommune har de siste årene vært lavere enn den relative veksten i landet. Befolkningsveksten er sammensatt av fødselsoverskudd og nettoinnflytting. Disse to faktorene er vist i neste figur. Figur 5: Fødselsoverskudd og nettoinnflytting 2000-2013 I perioden er det i gjennomsnitt blitt født 209 personer per år. Det høye fødselsoverskuddet i 2003 skyldes i hovedsak høyt fødselstall (247 fødte). Side 7 av 52
2.2 Befolkningssammensetning og utgiftsutjevning Det er spesielt fire aldersgrupper i befolkningen som har behov for mange kommunale tjenester. Gruppen 1-5 år har behov for blant annet barnehageplass Gruppen 6-12 år, elever i barneskole Gruppen 13-15 år, elever i ungdomskolen Gruppen 80 år og over er de som har mest behov for institusjonstjenester, omsorgsleiligheter, middagsombringing og andre hjemmebaserte tjenester. Befolkningsdata per 01.01.2013 gir følgende resultat for Elverum sammenlignet med sammenligningskommunene nevnt i kapittel 2. Per 1 jan Elverum Halden Ringsaker Løten Stange Gjøvik Modum Kostragr 07 Landet u/oslo Andel 0 år 1,1 1,0 0,9 1,0 1,1 1,0 1,1 1,2 1,1 Andel 1-5 år 5,6 5,7 5,8 5,4 5,4 5,4 5,6 6,5 6,1 Andel 6-15 år 12,0 11,8 12,0 11,3 11,8 11,4 11,3 13,0 12,4 Andel 16-66 år 65,5 65,8 65,5 66,2 65,9 66,2 66,2 66,1 66,1 Andel 67-79 år 10,5 10,6 11,0 11,4 10,9 10,9 10,7 9,4 9,7 Andel 80 år og over 5,4 5,2 4,8 4,8 5,1 5,0 5,0 3,9 4,4 Figur 6: Alderssammensetning inndelt i grupper Alderssammensetningen i Elverum kommune og kommunene vi har valgt å sammenligne oss med er relativt like. Ringsaker og Løten har noe lavere andel 80 år og over. Sammenligner vi oss med gruppe 7 og landet utenom Oslo, ser vi at Elverum kommune har en eldre befolkning. De ulike aldersgruppenes behov for tjenesteyting sammen med aldersgruppas relative andel av befolkningen blir brukt til å tilpasse rammetilskudd fra staten til den enkelte kommunes utgiftsbehov. 2.3 Befolkningsprognoser SSB har laget prognoser med ulike variabler, siste prognose ble offentliggjort 20.06.2012. Middelsmodellen vil gi en prognose som vist under. Det er denne prognosen som danner grunnlag for rammetilskudd som er lagt inn i økonomiplanen. Per 1. januar 2013 2014 2015 2016 2017 2020 2025 2030 2035 2040 0 år 232 235 239 244 248 259 268 264 261 264 1-5 år 1 143 1 151 1 196 1 214 1 250 1 327 1 412 1 425 1 404 1 397 6-12 år 1 704 1 734 1 743 1 774 1 752 1 786 1 953 2 076 2 111 2 088 13-15 år 706 714 715 709 752 788 784 860 914 930 16-66 år 13 431 13 499 13 553 13 620 13 719 14 066 14 514 14 961 15 322 15 568 67-79 år 2 029 2 149 2 275 2 426 2 508 2 715 3 026 3 016 3 237 3 604 80-89 år 895 868 840 805 795 817 978 1 343 1 513 1 567 over 90 år 209 209 214 211 208 204 188 203 269 392 SUM 20 349 20 559 20 775 21 003 21 232 21 962 23 123 24 148 25 031 25 810 Figur 7: Befolkningsprognose Elverum frem til 2040 Side 8 av 52
2.3.1 Befolkningsvekst i yngre årsklasser Figur 8: Befolkningsutvikling i yngre årsklasser i perioden 2013-2030 Antall barn i barneskolealder vil øke noe frem mot 2020. Ser vi på perioden fra 2020 til 2025 og 2030 viser prognosen en vesentlig større økning i denne aldersgruppen. Prognoser og utviklingstrekk tilsier at den største veksten finnes i sentrum. Dette betyr et større press på skolene i sentrum og økning i antall elever vil være større her. Dette understøtter behovet for en ny skole i sentrum i tråd med hva som er beskrevet i skolestrukturutredningen. Ungdomstrinnet vil få en vesentlig økning i 2017. Frem til 2020 vil ungdomstrinnet øke med rundt 80 elever. Ungdomstrinnet vil igjen øke frem mot 2030 som følge av veksten i barnetrinnet i perioden 2020-2025. 2.3.2 Befolkningsutvikling i de eldre årsklassene. Figur 9: Befolkningsutvikling i eldre årsklasser i perioden 2013-2030 Side 9 av 52
Aldersgruppa 67-79 år har en jevn vekst frem til 2025. Fra 2025 til 2030 vil det holde seg på 2025 nivå. Det forventes at denne gruppa øker med 686 personer frem mot 2020. Aldersgruppa 80-89 år har en jevn nedgang frem mot 2020, men vil etter dette få en vesentlig økning. I 2025 vil Elverum kommune ha 83 personer mer i denne gruppa og i 2030 vil vi ha 448 personer mer i denne gruppa. Aldersgruppa over 90 år vil være relativt konstant frem til 2020. Antall over 90 år vil ha en svak nedgang mellom 2020 og 2025, og i 2030 vil det igjen være på samme nivå som frem mot 2020. Dersom en går ut fra andelen som fikk hjemmetjenester og institusjonsplass i 2013 i ulike befolkningsgrupper, og forutsetter at denne andelen holder seg konstant, vil man få følgende bilde av behovsutviklingen: Figur 10: Beregnet antall tjenestemottaker institusjon og hjemmetjenesten Vi ser at behovet er stabilt i gjeldende økonomiplanperiode, men at det etter 2020 blir en økning i behovet. Dette kan føre til at kvaliteten på disse tjenestene må reduseres. 2.4 Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur, bosettingsmønster og levekår inngår i de variablene som staten legger vekt på når kommunenes utgiftsbehov skal vurderes i inntektssystemet. Det foreligger ikke data for Elverum kommune i de foreløpige KOSTRA tallene. 3 Økonomiske nøkkeltall Kommunens inntekter er i hovedsak skatt og rammeoverføringer fra staten og diverse salgs- og leieinntekter. De statlige rammeoverføringene skal sikre at kommunene kan tilby sine innbyggere tjenester i henhold til lovkrav og standarder. Side 10 av 52
3.1 Inntekter Overføringer fra staten i form av skatt og rammetilskudd, er ikke bundet mot spesifikke tjenesteområder i kommunen, mens andre statlige tilskudd til driftsformål er formålsspesifikke. % av brutto driftsinntekt 2011 2012 2013 Skatt på inntekt og formue 27,9 28,2 29,0 Statlig rammeoverføring 36,8 36,6 36,8 Andre statlige tilskudd til driftsformål 2,1 2,4 3,2 Salgs- og leieinntekter 14,6 13,9 11,8 Andre driftsinntekter 18,4 18,7 19,1 Tabell: viser fordelingen av brutto driftsinntekter for Elverum de tre siste år i prosent. 3.1.1 Frie inntekter Med frie inntekter, menes inntekter som skatt på inntekt og formue, rammetilskudd og eiendomsskatt og som kommunen kan disponere uten andre bindinger enn lover og regler. Salgs- og leieinntekter og utbytte inngår ikke i frie inntekter. Det blir overført midler fra kommuner med små utgiftsbehov til kommuner med store utgiftsbehov gjennom utgiftsutjevningen. Det vil derfor være stor grad av samsvar mellom frie inntekter per innbygger og utgiftsbehovet per innbygger, som vi ser i tabellen under. Utgiftsutjevning 2009 2010 2011 2012 2013 1. Frie inntekter per innbygger 31 568 33 328 40 775 43 711 45 144 2. utgiftsbehov (landet = 100%) 99,28 % 100,25 % 100,06 % 99,83 % 99,48 % 3. Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr -4 387 1 649 519-1 418-4 821 4. Nto.virkn. statl/priv. skoler 3 211 3 528 4 083 4 857 4 671 5. Sum utgiftsutj. mm (3+4) -1 176 5 177 4 602 3 439-150 Tabell: viser utgiftsutjevningen for Elverum fem siste år. Negativt beløp betyr at Elverum blir trukket i rammetilskudd. Tabellen over viser at Elverum kommune de to siste årene objektivt sett trenger mindre midler enn gjennomsnittet i kommunesektoren for å yte et likeverdig tilbud til våre innbyggere. Siden Elverum kommune lå under i utgiftsbehov i 2013, ble Elverum kommune trukket i rammetilskuddet. 3.2 Driftsresultat Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter inklusive avskrivninger. Dette er beløpet kommunen har til rådighet til å dekke kapitalutgifter og investeringer/avsetninger. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat fratrukket eksterne finanstransaksjoner, og kan brukes til finansiering av investeringer eller styrking av egenkapitalen. Fylkesmannen anbefaler at kommunene har et netto driftsresultat på over 3% for å ha nok handlefrihet. Elverum kommune når ikke dette målet og har de to siste årene negative netto driftsresultat som tærer på egenkapitalen. Side 11 av 52
I prosent av brutto driftsinntekt 2011 2012 2013 Brutto driftsresultat 1,10-1,40-0,50 Netto driftsresultat 0,30-2,40-0,30 Tabell: viser brutt og netto driftsresultat for Elverum tre siste år. 3.3 Langsiktig gjeld Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Langsiktig gjeld 2011 2012 2013 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinnt. 71,60 81,00 79,10 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinnt. 198,20 212,20 228,60 - herav Pensjonsforpliktelse % av brutto driftsinnt. 103,80 108,60 115,80 Tabell: viser langsiktig gjeld for Elverum tre siste år Langsiktig gjeld Halden Ringsaker Løten Stange Elverum Gjøvik Modum Landet u/ Oslo Kostragr. 07 Netto lånegjeld i % av brutto driftsinnt. 81,3 46,5 60,6 64 79,1 57,3 33,9 75 77,4 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinnt. 243,4 189,9 203,1 208,8 228,6 195,1 193,6 207,5 198,1 - herav Pensjonsforpliktelse % av brutto driftsinnt. 144,9 114 118 117,5 115,8 116,1 122,4 114,2 101,2 Tabell: viser langsiktig gjeld for Elverum med sammenligningskommuner. Side 12 av 52
4 Behovsprofil Behovsprofil Elverum Kostragruppe 07 Befolkningsdata pr. 31.12 Folkemengden i alt 20 152 20 343 20 563...... Andel kvinner 51,1 51 51,1 49,7 49,7 49,6 Andel menn 48,9 49 48,9 50,3 50,3 50,4 Andel 0 åringer 1 1,1 1,1 1,2 1,2 1,2 Andel 1-5 år 5,7 5,7 5,6 6,5 6,4 6,5 Andel 6-15 år 11,8 11,9 12 13,2 13,1 13 Andel 16-18 år 4,1 4,1 3,8 4,1 4,1 4 Andel 19-24 år 7,9 7,9 8 7,4 7,4 7,4 Andel 25-66 år 54,2 53,8 53,7 55,2 55 54,7 Andel 67-79 år 9,7 10 10,5 8,6 8,9 9,4 Andel 80 år og over 5,6 5,5 5,4 3,9 3,9 3,9 Levekårsdata Andel skilte og separerte 16-66 år 12,6 12,3 12,2 12 11,9 11,7 Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden 2,1 1,8.. 2 1,8 0 Andel uførepensjonister 16-66 år 11,1 11,3 11 9,5 9,6 9,3 Andel enslige innbyggere 80 år og over 63,2 64,8 67,1 64,3 64,6 64,4 Forventet levealder ved fødsel, kvinner 82,1 82,1 82,1 82,9 82,9 82,9 Forventet levealder ved fødsel, menn 77,5 77,5 77,5 78,6 78,6 78,6 Levendefødte per 1000 innbyggere 10,2 10,8 10,4 11,5 11,5 11,2 Døde per 1000 innbyggere 8,6 8,7 9,6 7,3 7,7 7,4 Side 13 av 52
5 Administrasjon, styring og fellesutgifter Finansielle nøkkeltall og adm., styring og kontroll 0427 Elverum EKG07 Kostragruppe 07 Finansielle nøkkeltall i prosent av brutto driftsinntekter Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter (1) 1,1-1,4-0,5 3,0 3,1 2,2 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter (2) 0,3-2,4-0,3 2,5 2,7 2,2 Overskudd før lån og avsetninger i % av brutto driftsinntekter (3) -8,8-16,2-7,8-8,0-4,0-3,8 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter 4,3 4,6 3,6 4,5 4,5 4,2 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 71,6 81,0 79,1 78,6 77,4 77,3 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 14,5 12,3 8,7 19,0 16,2 16,3 Finansieringskilder for investeringene Overføring fra driftsregnskapet, i % av brutto investeringsutgifter 3,2 4,7 9,8 10,1 10,1 11,6 Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v., i % av brutto investeringsutgifter 5,8 13,8 11,9 11,6 22,6 21,6 - Herav salg av fast eiendom 0,6 10,8 0,0 4,1 11,2 5,5 Diverse intern finansiering, i % av brutto investeringsutgifter -8,1-10,6 3,0 4,4-1,0 0,6 - Herav udekket/udisponert i investeringsregnskapet 0,4-0,9 1,2 5,2 1,3 0,4 Bruk av lån (netto), i % av brutto investeringsutgifter 99,1 92,1 75,3 73,4 67,7 65,5 - Herav aksjer og andeler -0,8 0,7-3,1-0,5-0,5-7,1 Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i % av brutto driftsinntekter 27,9 28,2 29,0 33,6 33,3 34,1 Statlig rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter 36,8 36,6 36,8 35,8 36,9 36,2 Andre statlige tilskudd til driftsformål i % av brutto driftsinntekter 2,1 2,4 3,2 2,6 2,6 2,5 Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter 2,1 1,8 1,5 1,0 0,9 0,9 Salgs- og leieinntekter i % av brutto driftsinntekter 14,6 13,9 11,8 13,9 13,5 13,2 Andre driftsinntekter i % av brutto driftsinntekter 18,4 18,7 19,1 13,8 13,4 13,5 Nøkkeltall i kroner per innbygger Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger (4) 62 382 68 460 69 005 55 669 59 520 62 358 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger (5) 52 991 57 481 56 597 45 831 48 291 49 884 Netto driftsutgifter i kroner per innbygger (6) 43 448 48 436 49 385 40 804 43 955 46 066 Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger (7) 63 085 67 522 68 652 57 372 61 430 63 736 Side 14 av 52
Finansielle nøkkeltall og adm., styring og kontroll 0427 Elverum EKG07 Kostragruppe 07 Netto driftsresultat i kroner per innbygger 173-1 641-207 1 439 1 678 1 400 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 45 138 54 659 54 325 45 071 47 565 49 274 Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger 65 495 73 327 79 527 58 863 63 061 64 409 Nøkkeltall for administrasjon og styring Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb. 4 298 4 658 4 317 4 049 4 184 4 181 Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb. 3 872 4 069 3 620 3 689 3 836 3 802 Brutto driftsutgifter for administrasjon, styring og fellesutgifter Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb. 308 387 374 346 318 338 Brutto driftsutgifter til funksjon 110 Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb. 80 62 75 81 90 103 Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb. 2 996 3 098 2 844 3 099 3 234 3 186 Brutto driftsutgifter til funksjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. innb. 230 233 257 159 200 213 Brutto driftsutgifter til funksjon 130 Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb. 684 877 767 363 342 342 1) Indikatoren viser differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter i prosent av driftsinntektene. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. I indikatoren brutto driftsresultat gir imidlertid avskrivningene resultateffekt, og kan følgelig brukes for sammenligning med det resultatorienterte regnskapssystemet, som primært brukes i privat næringsliv. 2) Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs netto renter, netto avdrag og netto tap/gevinst på finansielle instrumenter samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, korrigert fr avskrivninger slik at disse ikke gir resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. 3) Indikatoren viser brutto driftsresultat inkl. motpost avskrivninger fratrukket netto finans (netto renter og netto tap/gevinst på finansielle instrumenter) og netto investeringsutgifter i % av driftsinntektene. Overskudd før lånetransaksjoner måles som kommunens samlede inntekter fratrukket samlede utgifter, ekskl. låne- og avdragsutgifter. Ved å se på sammensetningen av inntektene og utgiftene i både drifts- og investeringsregnskapet, kan det vise om det over tid vil bli en økning i nettogjelden i balanseregnskapet. Side 15 av 52
4) Brutto driftsinntekter er de samlede kommunale driftsinntektene, og inkluderer alt fra skatteinntekter og rammetilskudd til alle slags salgs- og leieinntekter. 5) Korrigerte brutto driftsutgifter er driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Nøkkeltallet viser enhetskostnaden ved kommunens egen tjenesteproduksjon og kan også være en produktivitesindikator. 6) Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. 7) Brutto driftsinntekter er de samlede kommunale driftsinntektene, og inkluderer alt fra skatteinntekter og rammetilskudd til alle slags salgs- og leieinntekter. Brutto driftsutgifter for administrasjon og styring er høyere enn for gruppe 7. Årsaken er i hovedsak høyere utgifter til forvaltning og administrasjonslokaler i Elverum enn i gruppe 7. Ut fra grunnlagstall kan høyere utgifter til administrasjonslokaler, skyldes et større areal enn sammenlignbare kommuner. Erfaringsmessig vil forvaltningsutgiftene være høyere i Elverum, pga. underrapportering i mange kommuner på dette området. Ellers brukes noe mer i Elverum på politisk styring enn i gruppe 7, mens det brukes mindre til administrasjon i Elverum enn i gruppe 7. Elverum har også reduserte utgifter til administrasjon i 2013. Side 16 av 52
6 Barnehage Nøkkeltall barnehage Elverum Kostragr 07 Prioritering Netto driftsutgifter i % av kommunens totale netto driftsutgifter 14,3 13,3 12,9 16,5 16,3 16,1 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner 108787 113372 114013 103069 111173 114949 Dekningsgrader Alle barnehager, andel barn 1-5 år med barnehageplass 92,4 92,5 93,2 89,6 90,6 89,9 0-5 år med barnehageplass 79,2 78,6 79,1 76,7 77,3 76,7 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år 6,2 6,3 5 4,7 4,6 3,5 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 83,6 86,5 85,3 79,6 81,5 79,8 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 98 96,3 98,3 96,1 96,5 96 Kommunale barnehager, andel barn 0 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 0 år 1 0,9 0,9 1,1 0,9 0,8 1-2 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 1-2 år 44,7 46,1 42,2 36,1 38,6 37,4 3-5 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 3-5 år 54,2 54 54,4 48,2 48,3 47,7 med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 95,9 96,5 98,4 92,8 93,9 94,8 med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke 4,1 3,5 1,6 7,2 6,1 5,2 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 54,2 54,6 52,9 48,3 48,9 48,6 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 0-5 år 63,5 62,9... 54,6 55,6... Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager 11608 12094 11425 11989 11970 11789 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 144200 145359 147452 141483 151866 156733 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 47 47 47 48 50 52 Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 38 39 39 35 37 38 Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 34 36,5 36,2 30,4 31,5 31,9 Side 17 av 52
Nøkkeltall barnehage Elverum Kostragr 07 Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning 2,7 0,6 0,6 2,9 3,3 3,1 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning 94,5 97,4 98,3 79,5 81,8 83,5 Andel assistenter med barne- og ungdomsarbeiderfag, barnehagelærer- eller annen pedagogisk utdanning 33,5 27,9 33,1 26,2 27,5 29,7 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 7,7 7,4 8,7 6,1 6,2 6,7 Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, kommunale barnehager.... 12590.... 13279 Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, private barnehager.... 13291.... 13654 Prosentvis fordeling av utgifter på: Funksjon 201 - Opphold og stimulering, konsern 85,4 85,2 86,5 83,4 83,5 83,2 Funksjon 211 - Tilrettelagte tiltak, konsern 3,4 3,7 3,5 7,9 7,8 7,9 Funksjon 221 - Lokaler, konsern 11,2 11,1 10 8,7 8,7 8,9 Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern 40 40 41 40 42 43 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager 5,7 6,1 5,9 6,4 6,4 6,3 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager 6,3 6,1 6,3 6,7 6,6 6,5 Br. driftsutg. til styrket tilbud til førskolebarn per barn som får ekstra ressurser, alle barnehager 28266 23401 22623 58670 59175 57927 Korr. br. driftsutg. til styrket tilbud per barn som får ekstra ressurser, kommunale barnehager 33291 32714 27764 73665 76087 74778 Andel barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i komm. barnehager 1,4 1,3 2,1 3,5 3,5 3,8 Utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage (kr) 16202 16089 14803 12351 13270 13877 Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 5,6 5,6 5,8 5,3 5,4 5,4 Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (m2) 5,3 5,4 5,2 5,4 5,4 5,4 Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 10 timer per dag 0 0 0 30,5 31,3 29,3 Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag 100 100 100 63,6 63,1 65,1 Side 18 av 52
Netto driftsutgifter til barnehager, målt i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter ( budsjettandel eller prioritering), er klart lavere i Elverum enn i gruppe 7. Barnehagens andel av kommunens totale netto driftsutgifter, viser også en nedadgående trend i Elverum. Tross dette er barnehagedekningen i Elverum bedre enn gruppe 7. I Elverum har 79,1 prosent av barn 0-5 år barnehageplass, mens det tilsvarende tallet for gruppe 7 er 76,7prosent. Figur 11: Andel barn med barnehageplass i Elverum fordelt på aldersgrupper. Sammenlignet med andre sammenlignbare kommunene ser vi at barnehagedekningen i Elverum er god. Produktiviteten eller enhetskostnaden per oppholdstime er bedre i Elverum enn i gruppe 7. Elverum har 47 kr. per oppholdstime, mens gruppe 7 har 52 kr per time i 2013. Ut fra korrigerte oppholdstimer per årsverk i basisvirksomhet og antall barn korrigert for alder per årsverk i basisvirksomhet ser det ut til at produktiviteten er høyere i private barnehager enn i kommunale barnehager. Det vil si at de private har flere barn per årsverk. Side 19 av 52
Figur 12: Korrigerte brutto driftsutgifter og overføring til private barnehager i kroner per oppholdstime Sammenligner vi med sammenligningskommunene ser vi det samme. Elverum kommune er den kommunen som har lavest korrigert brutto driftsutgift til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime. Figur 13: Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage. Korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage er en produktivitetsindikator. Elverum er tildels betydelig bedre enn sammenligningskommunene, altså med en høy produktivitet. Side 20 av 52
Figur 14: Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke i prosent Tilgjengeligheten er best i Elverum sammenlignet med de andre sammenligningskommunene. Andel barn i barnehage i Elverum med oppholdstid 33 timer eller mer er 97,1 prosent i Elverum, mens KOSTRA-gruppe 7 har 95 prosent. Side 21 av 52
7 Grunnskole Grunnskoleopplæring Elverum Kostragruppe 07 Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor i % av samlede netto driftsutgifter 24,8 23,2 22,7 27,7 26,7 26,1 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år 91 600 94 843 93 699 85 473 89 290 92 166 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per innbygger 6-9 år 1 578 2 004 2 381 3 526 3 648 2 982 Netto driftsutgifter til skolelokaler, per innbygger 6-15 år 12 641 13 662 12 918 14 206 13 837 14 641 Netto driftsutgifter til skoleskyss, per innbygger 6-15 år 1 947 2 216 2 331 2 115 2 236 2 328 Netto driftsutgifter til voksenopplæring, per innbygger 198 206 274 87 89 101 Dekningsgrader Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 99,8 98,2 98,2 97,5 97,4 97,6 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 4,9 4,6 5,2 3,6 3,4 3,5 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring 3,2 2,8 1,9 1,2 1 1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 10 9,4 8,9 7,9 7,8 7,6 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 17 16,5 15,5 16,3 15,9 15,5 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 21,8 23,4 22,4 27,7 28 27,2 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor, per elev 99 293 104 491 105 635 92 857 97 846 100 890 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev 93 969 98 986 99 796 87 020 91 689 94 634 Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev 75 254 80 707 83 591 69 492 73 783 76 321 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev 79 380 82 821 84 272 70 989 75 102 77 093 Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev 1 409 1 086 1 013 1 456 1 332 1 282 Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev 2 067 916 358 845 813 741 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per komm. bruker 20 604 21 412 23 230 24 930 25 947 25 816 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler per elev 12 638 13 909 13 153 13 849 14 262 15 125 Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss per elev som får skoleskyss 9 031 9 518 10 514 7 765 8 147 8 723 Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole 235 240 222 236 234 236 Side 22 av 52
Grunnskoleopplæring Elverum Kostragruppe 07 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn 15,2 15,2 14,8 14,8 14,7 14,6 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 14,3 14,3 14,8 14 14,2 14,4 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 96,4 96,2 99,1 97,8 98,1 98,3 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 38,3 37,8 39,4...... Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren er i Elverum 22,7 prosent av totalt netto budsjett ( budsjettandel ), en nedgang i forhold til 2012. Kommunegruppe 7 har hatt en nedgang i fra 2012, men har fortsatt en budsjettandel i 2013 på 26,1 prosent. Selv om budsjettandelen i Elverum er lavere enn sammenligningsgruppen, brukes det netto mer midler per innbygger 6-15 år i Elverum enn i denne gruppen. Dette henger sammen med behovsprofilen der vi ser at Elverum kommune har en lavere andel i aldersgruppen 6-15 år enn gruppe 7. Side 23 av 52
Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (undervisning) ligger i Elverum på 84.272 kr per elev i 2013, mot 77.093 kr per elev i gruppe 7. Det samme forholdet gjør seg gjeldende om vi ser på grunnskolesektoren (undervisning, lokaler, skyss, mv). Utgiftene til undervisningsmateriell, inventar og utstyr lå i 2013 lavere i Elverum enn i gruppe 7, det samme gjelder utgifter til skolelokaler og SFO. Elverum bruker mest til skoleskyss i forhold til gjennomsnitt for gruppe 7. Figur 15: Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor og lønnsutgifter per elev. Sammenligner vi med de andre sammenligningskommunene ser vi at det kun er Modum som har lavere korrigert brutto driftsutgift til grunnskolesektoren per elev enn Elverum kommune. Når vi ser på lønnsutgiftene per elev derimot, ser vi at Elverum kommune er den som har nest høyest utgift av kommunene. Det som driver utgiftene i grunnskolen vil først og fremst være lærertetthet per elev, skolestruktur (elever per skole, antall skoler, og lignende), lærernes ansiennitet/lønnsnivå, skoleskyss/skolelokaler, samt utgifter til undervisningsmateriell. Ser man på 2013, ligger Elverum noe lavere enn gruppe 7 i elever per skole. Gruppestørrelsene i grunnskolen i Elverum ligger på 14,8, imot 14,4 i gruppe 7. Antall elever per skole samt gruppestørrelse er noe større i Elverum på tross av at vi har tre små skoler. Dette betyr at gruppestørrelsen i realiteten er større på store skoler. Korrigert brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud ligger lavere enn for gruppe 7. Ser vi på utviklingen ser vi at mens korrigert brutto driftsutgift til skolefritidstilbud reduseres i gruppe 7 har Elverum en økning på 8,5 prosent. Sammenligner vi med sammenligningskommunene får vi det samme bildet. Kun Gjøvik har lavere brutto driftsutgift til skolefritidstilbud enn Elverum i 2013. Løten, Stange, Gjøvik og Modum har alle en nedgang i korrigert brutto driftsutgift fra 2012 til 2013, mens Halden og Ringsaker sammen med Elverum har en økning. Når det gjelder foreldrebetaling for skolefritidsordningen ligger Elverum høyest av sammenligningskommunene. Side 24 av 52
Figur 16: Dekningsgrad, andel innbyggere i målgruppen som har SFO plass og andel med full plass. Andel innbyggere 6-9 år som har SFO plass ligger på samme nivå i Elverum som for gruppe 7. Vi ser heller ingen store avvik på dette området sammenlignet med de andre kommunene. Elverum kommune skiller seg imidlertid ut når det gjelder andel elever i SFO med fulltids plass. Her ligger Elverum lavest av alle. En stor andel elever som ikke har full SFO plass kan medføre økte utgifter da åpningstider og bemanning i mange tilfeller vil være den samme som ved en høyere andel elever med full SFO plass. Skolestruktur kan også ha en innvirkning på utgifter knyttet til dette. Side 25 av 52
8 Pleie og omsorgstjenester Nøkkeltall for Pleie og omsorg Elverum Kostragruppe 7 PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE SAMLET Prioritering Netto driftsutgifter i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 29,5 29,7 28,6 28,2 28,6 27,8 Institusjoner - andel av netto driftsutgifter til plo 56,5 56,7 58,1 44,3 44,8 45,4 Tjenester til hjemmeboende - andel av netto driftsutgifter til plo 38,1 38,4 37,7 50,5 50,5 50,0 Aktivisering, støttetjenester - andel av netto driftsutgifter til plo 5,4 4,8 4,2 5,3 4,8 4,7 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over 231 136 259 085 272 648 296 293 324 713 332 071 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over 83 947 92 221 92 222 92 430 98 462 96 666 Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 78,0 76,0 78,0 74,0 75,0 76,0 Produktivitet / Enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester 382 466 418 403 426 458 307 714 337 898 342 535 Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg 692 689 614 431 634 925 607 516 647 790 653 446 Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,48 0,59 0,59 0,44 0,46 0,46 HJEMMETJENESTER Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år 15 17 17 19 20 21 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år. 61 55 58 70 64 62 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over. 279 256 260 322 310 313 Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 215 881 240 783 240 418 182 099 201 548 201 799 Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg 1,1 0,9 1,0 1,6 1,5 1,6 Utdypende tjenesteindikatorer for hjemmetjenester Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 8,0 9,0 9,3 5,8 5,7 5,9 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år + 4,2 4,7 9,4 12,7 13,2 13,4 Side 26 av 52
Nøkkeltall for Pleie og omsorg Elverum Kostragruppe 7 Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over 43,7 42,3 38,6 41,3 40,9 39,3 Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning 49,5 52,2 25,0 43,8 46,5 42,8 Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning 2,6 2,9 0,0 3,8 3,8 3,2 INSTITUSJONER FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Prioritering Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 22,4 22,1 22,2 17,1 16,7 16,4 Dekningsgrader Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 17,8 17,6 18,1 17,7 17,4 17,2 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 27,0 27,0 22,0 27,0 27,0 26,0 Andel beboere på institusjon under 67 år 5,4 4,9 5,2 10,2 8,9 9,8 Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon 6,3 6,7 6,2 5,0 4,9 4,5 Andel beboere 80 år og over i institusjoner 80,4 78,5 77,8 70,9 71,4 70,5 Andel innbyggere 67-79 år som er beboere på institusjon 1,5 1,8 1,7 1,5 1,5 1,4 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 14,7 15,5 15,0 12,7 12,7 12,2 Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 19,1 19,1 14,1 14,2 17,0 17,5 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 4,0 4,0 4,0 4,7 5,8 7,7 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,4 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,2 0,5 0,2 0,3 0,4 0,4 Produktivitet/Enhetskostnader kommunale institusjoner Andel kommunale institusjonsplasser av totalt antall institusjonsplasser 100,0 100,0 100,0 93,8 93,8 94,3 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 880 477 963 970 1 000 548 839 826 929 884 973 563 Korr.bto.driftsutg, pleie, av korr.bto.driftsutg, institusjon i prosent 88,5 88,9 90,8 89,9 89,9 89,8 Korr.bto.driftsutg, pleie, av korr.bto.driftsutg, institusjon i kroner 779 222 856 969 908 498 755 004 835 966 874 260 Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter 14,0 14,1 13,8 13,7 13,3 13,5 Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år + 884,0 882,0 779,0 791,0 786,0 778,0 IPLOS - Utdypende indikatorer basert på ny informasjon fra IPLOS Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov 53,2 52,6 46,0 42,0 42,8 42,9 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 16,7 15,8 22,9 23,7 23,4 23,5 Side 27 av 52
Nøkkeltall for Pleie og omsorg Elverum Kostragruppe 7 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 11,3 13,6 14,2 8,2 8,2 8,6 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 3,5 3,6 3,6 4,5 4,3 4,5 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 10,4 11,0 11,6 9,1 9,0 9,3 Andel i institusjon med omfattende bistandsbehov: Tidsbegrenset opph. 22,2 19,6 43,2 42,4 37,7 43,6 Andel i institusjon med omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold 72,9 67,7 82,9 79,2 80,9 82,5 Andel aleneboende mottakere utenfor inst. med både hjemmetj. og støttetj. 44,7 41,8 41,2 34,3 33,0 34,2 Netto driftsutgifter av PLO i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter (budsjettandel/prioritering) ligger høyere enn gruppe 7, men har vist en nedadgående tendens fra 2012. Ser vi på netto driftsutgifter per innbygger 67 år og over ser vi at Elverum ligger lavere enn gruppe 7. Dette har sammenheng med at Elverum har en større andel av de eldre aldersgruppene enn gruppe 7. Elverum er i motsetning til gruppe 7, en «institusjonskommune», dette ser vi ut fra tallene plasser i institusjon som viser at Elverum har 22,2 prosent av mottakere av pleieog omsorgtjenester i institusjon mens i gruppe 7 er det 16,4 prosent. Produktiviteten vist gjennom korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester viser at Elverum har dårligere produktivitet med 426.458 kr per mottaker enn gruppe 7, som har 342.535 kr per mottaker. En betydelig forskjell. Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester per mottaker er høyt i Elverum mot Gruppe 7, i Elverum ligger årsverk per mottaker på 0,59 mot 0,46 i gruppe 7.De økonomiske konsekvensene av et så høyt antall årsverk er store. Side 28 av 52
Figur 17: Korrigert brutto driftsutgift til PLO samlet og årsverk per mottaker Sammenligner vi med andre sammenlignbare kommuner ser vi at Elverum har høyest korrigert brutto driftsutgift per mottaker. Vi ser også at Elverum ligger høyest på antall årsverk i brukerrettede tjenester per mottaker, noe som har stor innvirkning på kostnad per bruker. Antall brukere av hjemmetjenester pr 1000 innbyggere ligger på 335 i Elverum. I Gruppe 7 er tilsvarende tall 396 pr 1000 innbyggere. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) er på 240 418 kr i Elverum, mot 201 799 kr i gruppe 7. Andel hjemmetjeneste mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år + er på 9,4 prosent i Elverum og 13,4 prosent i gruppe 7. Figur 18: Andel mottakere med omfattende bistandsbehov og andel hjemmeboere med høy timeinnsats Grafen over viser andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov og andel hjemmeboere med høy timeinnsats. Her ser vi at Elverum er den kommunen som har rapportert lavest andel med Side 29 av 52
omfattende bistandsbehov (sett bort fra Løten som ikke har rapportert), samtidig ser vi at Elverum har størst andel hjemmeboere med høy timeinnsats etter Modum. Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester er 22,2 i Elverum mot 16,4 i gruppe 7. Elverum prioriterer altså institusjonstjenesten høyere. Grafene under viser korrigert brutto driftsutgift for hjemmetjenesten og institusjonstjenesten (pleiedel) sammenlignet med sammenligningskommunene. Figur 19: Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenesten. Figur 20: Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon, pleiedel. Side 30 av 52
9 Kommunehelsetjenesten Nøkkeltall for kommunehelse Elverum Kostragruppe 07 Prioritering Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 4,4 4,5 4,4 4,2 4,2 4,2 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år 6756,0 8910,0 8106,0 5351,0 5949,0 6172,0 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år 1789,0 2380,0 2147,0 1493,0 1654,0 1728,0 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger 154,0 198,0 260,0 112,0 148,0 195,0 Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger 1301,0 1355,0 1447,0 1208,0 1238,0 1263,0 Dekningsgrad Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 12,2 11,1 11,6 8,6 8,8 9,2 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,0 9,4 8,6 7,6 7,9 7,9 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst 63,0 50,0 93,0 70,0 72,0 75,0 Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke 100,0 101,0 99,0 95,0 98,0 98,0 Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder 100,0 92,0 98,0 91,0 94,0 92,0 Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder 95,0 66,0 94,0 92,0 91,0 93,0 Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn 107,0 0,0 293,0 84,0 89,0 93,0 Årsverk av leger pr. 10 000 innbyggere 0-5 år. 6,6 7,9 8,8 4,6 4,6 4,5 Årsverk av fysioterapeuter pr. 10 000 innb. 0-5 år. 2,9 4,0 6,9 5,1 5,9 5,1 Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år. 52,9 53,7.. 57,5 58,0.. Årsverk av jordmødre pr. 10 000 fødte. Funksjon 232 34,0 77,3.. 33,2 41,5.. Produktivitet/Enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr. innbygger 2255,0 2529,0 2628,0 2033,0 2149,0 2281,0 Brutto driftsutgifter per innbygger 0-5 år. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste. 7634,0 10009,0 9410,0 5941,0 6581,0 6786,0 Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern mm.) Årsverk av leger pr. 10 000 innbyggere 0,7 0,6 0,5 0,4 0,5 0,5 Diagnose, behandling og re- /habilitering. Årsverk av leger pr. 10 000 innbyggere 10,2 9,1 9,7 7,2 7,3 7,6 Andel timer av kommunalt ansatte leger og turnuskandidater 4,0 4,3 4,0 13,7 13,3 12,1 Årsverk av fysioterapeuter pr. 10 000 innbyggere 8,4 7,1 6,7 6,4 6,4 6,4 Side 31 av 52
Nøkkeltall for kommunehelse Elverum Kostragruppe 07 Re-/habilitering Årsverk av kommunale fysioterapeuter pr. 10 000 innbyggere 1,5 2,5 1,3 2,5 2,8 2,8 Årsverk av private fysioterapeuter per avtalehjemmel 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 Fastlegeregisteret Gjennomsnittlig listelengde 1 113 1 118 1 030 1 194 1 202 1 172 Gjennomsnittlig listelengde korrigert for kommunale timer 1 323 1 292 1 143 1 334 1 337 1 281 Antall åpne fastlegelister 4 6 10 126 133 150 Reservekapasitet fastlege 101 101 110 104 105 104 Budsjettandelen (prioritering) for Elverum kommune ligger på 4,4 prosent, omtrent uendret i fra tidligere år og noe høyere enn gruppe 7. Det satses noe mer på forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste enn i gruppe 7. Også når det gjelder forebygging, diagnose, behandling og rehabilitering satses det mer per innbygger enn i gruppe 7. Antall legeårsverk i 2013 ligger på 11,6 pr 10 000 innbyggere, høyere enn gruppe 7 og noe høyere enn 2012. Antall fysioterapiårsverk er høyere enn i gruppe 7, men er noe redusert i forhold til tidligere år. Side 32 av 52
10 Sosialtjenesten Elverum Kostragruppe 07 Prioritering Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 1709 1900 2136 1264 1376 1527 Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter 3,9 3,9 4,2 3,1 3,1 3,3 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 2817 3145 3540 2066 2252 2511 Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, 20-66 år 914 870 803 872 962 972 Andel netto driftsutg. til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 32,5 27,7 22,7 42,2 42,7 38,7 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20-66 år 1627 1926 2324 1041 1044 1235 Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb. 20-66 år 276 349 413 152 246 304 Dekningsgrader Sosialhjelpsmottakere 532 491 540 294 : : Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år 4,4 4 4,4 3,7 : : Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år 4,2 3,7 4,1 3,5 : : Årsverk i sosialtjenesten 13 15 11 8,65 9,32 9,28 Årsverk i sosialtjenesten pr. 1000 innbygger 0,65 0,74 0,53 0,67 0,72 0,71 Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner 94 771 128 456 124 313 65 562 : : Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker 61 906 89 024 92 257 31 720 : : Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker 52 013 74 998 71 798 30 677 : : Lønnsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kronner 43 060 63 627 60 611 24 506 : : Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned 7 491 7 896 8 696.. : : Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år 4,3 4,4 4,3 : : : Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år 5 5,3 5,4 : : : Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 188 172 204 87 : : Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 55,1 55 50,4 41,3 : : Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak pr. innbygger 20-66 år 150 148 218 215 214 233 Side 33 av 52