Nøkkeltall og indikatorer

215 Nøkkeltall og indikatorer VEDLEGG TIL HANDLINGSPLAN 216-219

Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Valg av sammenligningskommuner og grupper... 4 Kvalitetsindikatorene... 4 Prioriteringsindikatorene... 4 Produktivitetsindikatorene... 5 Dekningsgradsindikatorene... 5 Utdypende tjenesteindikatorer... 5 Lenker til andre kilder... 5 Befolkning... 6 Befolkningsutvikling... 6 Befolkningssammensetning og utgiftsutjevning... 8 Befolkningsprognoser... 9 Befolkningsutvikling i yngre årsklasser... 1 Befolkningsutvikling i de eldre årsklassene... 11 Befolkningsstruktur... 12 Økonomiske nøkkeltall... 13 Inntekter... 13 Frie inntekter... 14 Driftsresultat... 15 Andel netto driftsutgifter: Hvor brukes budsjettet?... 16 Netto driftsutgifter i forhold til målgruppe... 17 Langsiktig gjeld... 17 Likviditet... 18 Administrasjon, styring og fellesutgifter... 18 Grunnlagsinformasjon... 18 Nøkkeltallsanalyse... 18 Barnehage... 19 Grunnlagsdata... 19 Produktivitet... 2 Sammenlignet med andre kommuner... 21 Brukertilfredshet... 21 Sammenlignet med andre kommuner... 22 Dekningsgrader... 22 Andel barn 1 5 år med barnehageplass... 22 Sammenlignet med andre kommuner... 23 1

Minoritetsspråklige barn - utviklingen i Orkdal... 24 Sammenlignet med andre kommuner... 24 Grunnskole og sfo... 25 Grunnlagsdata... 25 Elevenes læringsmiljø... 27 Læringsresultater... 28 Lesing 5. trinn... 28 Eksamensresultater... 29 Tilpasset opplæring... 3 Gjennomføring av videregående opplæring... 31 Pleie og omsorgstjenester... 33 Grunnlagsinformasjon... 33 Beskrivelse av tjenesten... 33 Prioritering... 35 Produktivitet/enhetskostnader... 39 Kvalitet... 43 Kommunehelsetjeneste... 45 Grunnlagsinformasjon... 45 Prioritering... 46 Dekningsgrad... 46 Kvalitet... 48 Sosialtjeneste... 49 Grunnlagsinformasjon... 49 Prioritering... 5 Dekningsgrad... 51 Utdypende tjenesteindikatorer... 53 Sysselsettingstiltak... 56 Barneverntjeneste... 57 Grunnlagsinformasjon... 57 Prioritering... 57 Netto driftsutgifter per innbygger -17 år... 57 Netto driftsutgifter per barn i barnevernet.... 58 Fordeling av kostnad i barnevernet... 59 Dekningsgrad... 59 Produktivitet... 6 Kvalitet... 63 2

Kultur og fritid... 66 Grunnlagsinformasjon... 66 Prioritering... 66 Bibliotek 67 Kino 67 Idrett 68 Tekniske tjenester... 69 Samferdsel... 69 Grunnlagsinformasjon... 69 Nøkkeltallsanalyse... 69 Brann-, ulykkesvern og feiing... 7 Plansak, byggesak, oppmåling... 71 Plansak 71 Byggesak... 71 Oppmåling... 72 Avgiftsbelagte tjenester... 72 Vannforsyning... 72 Avløp og septiktømming... 74 Renovasjon... 75 Eiendomsdrift... 76 Grunnlagsinformasjon... 76 Nøkkeltallsanalyse... 76 Energikostnad... 77 Vedlikehold... 78 Korrigerte brutto driftsutgifter... 79 Areal per bruker/målgruppe... 8 Kirken... 81 Grunnlagsinformasjon... 81 Nøkkeltallsanalyse... 81 3

Innledning Dette dokumentet er et vedlegg til rådmannens notat til handlingsplan 216-219 og budsjett 216 for Orkdal kommune. Indikatorer og nøkkeltall er ment å gi en bakgrunn og beslutningsstøtte for handlingsplanen. Det meste av dokumentet bygger på KOSTRA-tall. KOSTRA er den formelle rapporteringen som kommunen avlegger til staten. Data rapporteres stort sett i februar året etter og med telletidspunkt i desember. Det vil si at per november 215 er tallene fra 214 det siste en har. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: Prioriteringer - hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål Dekningsgrader - tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet Produktivitet/enhetskostnader - kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen Utdypende tjenesteindikatorer - nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene Valg av sammenligningskommuner og grupper Orkdal er en del av Kommunegruppe 7 i KOSTRA, som er mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, og lave frie disponible inntekter. I Sør-Trøndelag er det tre andre kommuner som er med i denne kommunegruppen, Skaun, Melhus og Malvik. Orkdal har god kontakt med alle tre kommunene, og en er med i interkommunale samarbeid med Skaun. Fra og med analysen av 211 velges følgende sammenligningskommuner og grupper: Skaun, Melhus, Malvik, Kommunegruppe 7, Sør-Trøndelag, og Landet (med Oslo). Kvalitetsindikatorene Kvalitetsindikatoren skal vise egenskaper og kjennetegn som tjenesten har som vedrører dens evne til å tilfredsstille (fastsatte) krav eller behov (som er antydet), og er fokusert på objektivt målbare indikatorer. Indikatorene er vurdert til å beskrive enten resultat-, produkt-, prosess- eller strukturkvalitet, og kan grupperes etter denne inndelingen. Prioriteringsindikatorene Prioriteringsindikatorene skal si noe om hvor mye av egne penger kommunen velger å bruke til de enkelte tjenesteområdene. En tjeneste kan sies å være høyt prioritert når en kommune bruker en relativt stor andel av sine ressurser på en bestemt tjeneste. I vurderingen av forskjeller i prioritering mellom ulike kommuner er det flere elementer som kan bidra til å forklare eventuelle forskjeller: Kommunen kan ha et relativt høyt utgiftsbehov knyttet til tjenesten. Dette blir delvis korrigert for ved å se på utgifter per person i målgruppen. Men hvis målgruppen er heterogen (ulike målgrupper har forskjellig behov) blir ikke dette fanget opp fullt ut i KOSTRA. Kommunen kan ha prioritert en tjeneste høyt på bekostning av andre tjenester. For å få informasjon om dette kan det være interessant å se på hvor stor andel av utgiftene som går til ulike tjenester, eventuelt korrigert for utgiftsbehov. Det siste kan delvis avhjelpes ved å se på kommuner innenfor samme KOSTRA-gruppe. Kommunen kan ha relativt høye inntekter. Slike elementer bidrar til at forskjeller i utgifter per person i målgruppen ikke utelukkende kan tolkes som et resultat av prioriteringer på lokalt nivå. 4

Produktivitetsindikatorene Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen. Produktivitetsindikatorene skal si noe om hva det koster å produsere en enhet av tjenesten. Produktiviteten kan sies å være høy dersom ressursbruken er lav i forhold til produksjonen. Når produksjonen blir målt ved antall mottakere blir det imidlertid ikke tatt hensyn til variasjoner i kvaliteten på tjenestene som brukerne mottar. Det blir heller ikke tatt hensyn til variasjoner i brukernes behov eller pleietyngde. Det kan derfor være flere tolkninger av hvorfor en kommune har høye utgifter per mottaker: Produktiviteten er lav, det vil si at man får lite produksjon igjen i forhold til pengebruken Kvaliteten er høy, det vil si at brukerne mottar relativt gode tjenester Enhetskostnadene er høye, det vil si at det er relativt dyrt å produsere tjenester i den kommunen vi ser på, for eksempel på grunn av smådriftsulemper, lange reiseavstander eller et høyt lønnsnivå som skyldes mangel på arbeidskraft. Eksempel: Kostnadene per mottaker kan bli høye i kommuner som har brukere med relativt høy pleietyngde/behov. I dette tilfellet kan høye utgifter per mottaker ikke tolkes som et uttrykk for lav produktivitet. Dekningsgradsindikatorene Dekningsgrader viser tjenestetilbudet i forhold til målgruppen for tilbudet. Utdypende tjenesteindikatorer Utdypende tjenesteindikatorer viser nøkkeltall som supplerer de andre indikatorene. Lenker til andre kilder Årsmelding 214 5

Befolkning Befolkningssammensetning, levekår og bosettingsmønster, er indikatorer som berører utgiftsbehovet til kommunen. For å gi innbyggerne et minimumsnivå av tjenester, er en viss andel av kommunens finansiering knyttet til dette. Orkdal er definert til å ha lave bundne kostnader ut fra demografi og geografi. Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i perioden 29-215 har vært som følger: Pr 1. jan 29 21 211 212 213 214 215 162 169 127 136 12 142 141 1-5 697 744 778 79 771 753 744 6-12 985 962 988 978 1 12 1 8 1 55 13-15 411 422 416 417 418 459 443 16-66 7 42 7 444 7 498 7 528 7 551 7 548 7 558 67-79 993 1 11 1 28 1 52 1 13 1 15 1 221 8-89 426 445 444 447 459 47 462 9+ 84 79 86 81 85 98 98 sum 11 16 11 276 11 365 11 429 11 519 11 628 11 722 Viktige utviklingstrekk: Fødselstallet viser store variasjoner fra år til år. I 21 var det oppe i 169, og i 213 nede i 12, mens de siste årene har vært stabile med rett i overkant av 14 Store variasjoner gjør prognosene for behovet for barnehageplasser mer usikre. Aldersgruppa 1-5 år, definert som barn i barnehagealder, hadde en vekst fra 29 til 212. Dette skyldes de store fødselstallene fra 27 til 21. På grunn av lavere fødselstall var det en topp i 212 på 79. Antall barn i skolealder, 6-12 år og 13-15 år har økt med nesten 1 personer i perioden. Antallet barn i barneskolealder har ikke vært høyere enn nå. De eldre i aldersgruppene 67-79 år og 8-89 år er de gruppene som har hatt den største relative veksten de siste årene når en ser bort fra barn i barnehagealder. Den eldste aldersgruppa, 9 år og eldre, er den minste aldersgruppa, men har relativt stort behov for pleie- og omsorgstjenester. Antallet eldre i denne aldersgruppen varierer relativt mye fra år til år. 6

Personer Befolkningsutviklingen i perioden 2 215 har vært som følger: 12 115 11 15 1 Befolkning 95 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Befolkning 125 13 1381 1388 1448 1512 1632 1812 1118 1116 11276 11365 11429 11519 11628 11722 Det var en svak vekst i perioden 2 24, og en sterk vekst i perioden 25 29. Etter dette har veksten flatet ut igjen, men er fremdeles større enn veksten før 25. Som vi ser i neste figur var befolkningsveksten i Orkdal i perioden 25 27 også langt over veksten i landsmålestokk. 2,5% Årlig befolkningsvekst i % 2,% 1,5% 1,%,5%,% 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Orkdal,49%,79%,7%,58%,61% 1,14% 1,69% 1,91% 1,29% 1,4%,79%,56%,79%,94%,84% Landet,56%,46%,62%,55%,63%,73%,88% 1,2% 1,31% 1,23% 1,28% 1,33% 1,27% 1,13% 1,11% Fra 27 var det en kraftig økt vekstrate for landet, og dette gjør at Orkdal ligger under landsgjennomsnittet i perioden 28-214. Befolkningsveksten er sammensatt av fødselsoverskudd og nettoinnflytting. Disse to faktorene er vist i neste figur. 7

Personer 2 15 1 5 Fødselsoverskudd og nettoinnflytting 2-214 -5 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Fødselsoverskudd 2 9-14 -8 8 11 45 56 75 65 25 21 19 53 27 Nettoinnflytting 48 72 21 67 59 17 137 15 71 51 63 39 73 54 67 I årene 26 29 var fødselsoverskuddet stort. Det skyltes i hovedsak uvanlig høye fødselstall. Det var årlig 152-169 fødte i perioden, mens det i perioden 2-25 i gjennomsnitt var 116 fødte per år. De siste fire årene har fødselstallene variert mye, med 12 i 212 og ca. 14 de to siste årene. Faktorer som påvirker tilflyttingen er sysselsetting og konjunkturer, kommunikasjonsendringer mot Trondheim, og boligutbygging i Orkdal og Trondheimsregionen. Netto tilflytting var ekstra stor i årene 25-27, en periode som falt sammen med gode konjunkturer og at nyveien til Trondheim ble åpnet. Befolkningssammensetning og utgiftsutjevning Spesielt fire aldersgrupper i befolkningen har behov for mange kommunale tjenester Gruppen 1-5 år har behov for blant annet barnehageplass Gruppen 6-12 år, elever i barneskolen. Gruppen 13-15 år, elever i ungdomskolen. Gruppen 8 år og over er de som har mest behov for institusjonstjenester, omsorgsleiligheter, middagsombringing og andre hjemmebaserte tjenester. Disse aldersgruppene vil derfor bli viet spesiell oppmerksomhet både når det gjelder alderssammensetning i 214 og befolkningsprognoser. Befolkningsdata per 1.1.215 gir følgende resultat for Orkdal og sammenligningskommunene: Orkdal Melhus Skaun Malvik KG. 7 Sør-Tr. Landet Andel åringer 1,2 1,3 1,7 1,1 1,2 1,2 1,1 Andel 1-5 år 6,3 6,5 8,2 6,9 6,4 6,1 6,1 Andel 6-15 år 12,8 13,7 14 14,5 13,1 11,6 12 Andel 16-18 år 3,7 4,2 3,8 4,6 4,1 3,7 3,8 Andel 19-24 år 6,8 7,8 6,7 7 7,2 9,1 7,9 Andel 25-66 år 54,1 52,9 53,7 54,6 54,8 54,8 55 Andel 67-79 år 1,4 9,5 8,6 8,5 9,7 9,4 9,7 Andel 8 år og over 4,8 4,1 3,4 2,7 3,7 4,1 4,3 Vi kan lese følgende ut av tabellen: Orkdal skiller seg ut med en klart større andel eldre Skaun og Malvik skiller seg ut med en yngre befolkning enn de andre. 8

Melhus er på nivå med Skaun og Malvik for barn i skolealder. De ulike aldersgruppenes behov for tjenesteyting sammen med aldersgruppas relative andel av befolkningen blir brukt til å tilpasse rammetilskuddet fra staten til den enkelte kommunes utgiftsbehov. Befolkningsprognoser I SSBs prognoser for utviklingstrekkene i befolkningen ligger forventninger om at: Personer over 67 dobles frem mot 26 Forventet levealder øker Flyttemønstre omtrent som de 5 siste årene Etter hvert redusert innvandring SSB har laget prognoser med ulike variabler, siste prognose offentliggjort i juni 214. Middel-modellen (middels fruktbarhet, middels utvikling i levealder, middels innenlands flytting og middels netto innvandring) gir prognose som vist i tabellen for Orkdal. For 215 er det tatt med både prognose (P215) og faktisk innbyggertall pr 1.1. 215. Pr 1. jan P215 215 216 217 218 219 22 225 23 235 24 år 127 141 127 126 127 127 127 128 13 136 137 1-5 år 741 744 78 689 679 685 673 687 689 78 721 6-12 år 1 66 1 55 1 97 1 12 1 13 1 137 1 129 1 47 1 58 1 6 1 77 13-15 år 444 443 443 417 445 436 468 51 462 473 477 16-66 år 7 592 7 558 7 617 7 689 7 693 7 74 7 76 7 946 8 15 8 246 8 36 67-79 år 1 214 1 221 1 288 1 328 1 49 1 461 1 511 1 769 1 866 1 951 2 38 8-89 år 465 462 461 448 443 451 453 525 725 873 977 9 år og eldre 1 98 95 13 99 13 19 118 121 154 225 Totalt 11 749 11 722 11 836 11 92 12 25 12 14 12 23 12 73 13 21 13 61 13 958 Prognosene fra SSB oppdateres annethvert år. I prognosene som ble publisert i 212, viste prognosene en større befolkningsøkning enn prognosene fra 214. Det kommer en ny prognose neste sommer. 9

PERSONER Befolkningsutvikling i yngre årsklasser 25 Befolkningsutvikling 1-15 år 29-226 2 15 1 5 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 13-15 år 411 422 416 417 418 459 443 443 417 445 436 468 482 519 522 526 51 479 6-12 år 985 962 988 978 112 18 155 197 112 113 1137 1129 1115 189 163 151 147 152 1-5 år 697 744 778 79 771 753 744 78 689 679 685 673 68 682 685 685 687 685 Antall barn i barnehagealder nådde en topp i 212 med 79 barn. I vedtatt handlingsplan 215-218 ble det bestemt at barnehagekapasiteten skulle bygges ned ut ifra SSB sine prognoser. Det viser seg imidlertid at prognosene for SSB er for beskjedne med tanke på antall fødte og at kapasiteten ikke kan tas ned i kommende handlingsplanperiode. Dette er grundigere omtalt i Rådmannens notat. Antall barn i barneskolen vil øke med ca. 8 elever i handlingsplanperioden, for så gå nedover mot dagens nivå. Ungdomstrinnet nådde en topp i 214 med knapt 46 elever, og vil ikke nå dette nivået igjen før i 22. På lengre sikt kan bildet endre seg noe, men da er usikkerheten rundt prognosen også større. Vi tar likevel med prognosen fram til 24, med sprang på 5 år: 1

PERSONER PERSONER Befolkningsutvikling yngre årsklasser 21-24 MMMM fra 216 12 1 8 6 4 2 21 215 22 225 23 235 24 1-5 år 744 744 673 687 689 78 721 6-12 år 962 155 1129 147 158 16 177 13-15 år 422 443 468 51 462 473 477 For barnehagene er det bare marginale behovsendringer fram til 24. Barneskolene når en topp 22, og får en jevn svak vekst etter 225 I forhold til 215 vil barnetallet i 24 ha økt med ca. 2 Ungdomstrinnet får en topp rundt 224 på 526 elever, en økning på ca. 8 i forhold til 215 Befolkningsutvikling i de eldre årsklassene Befolkningsutviklng eldre 29-221 18 16 14 12 1 8 6 4 2 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 67-79 år 993 111 128 152 113 115 1221 1288 1328 149 1461 1511 1584 8-89 år 426 445 444 447 459 47 462 461 448 443 451 453 455 9 år og eldre 84 79 86 81 85 98 98 95 13 99 13 19 19 For aldersgruppa 67-79 år vil en ha en jevn vekst i hele perioden. Aldersgruppa 8-89 år vil være rundt 45 i hele perioden 212-216, for så å bli litt redusert til 22. Aldersgruppa 9 år og eldre vil være relativt konstant i handlingsplanperioden, for så å få en svak vekst til 22. 11

PERSONER Innen pleie og omsorg vil en da på kort sikt få en liten behovsvekst på grunn av veksten blant de yngste eldre. På lengre sikt vil bildet endre seg dramatisk: Befolkningsutvikling eldre 29-239 MMMM fra 216 25 2 15 1 5 29 212 215 218 221 224 227 23 233 236 239 67-79 år 993 152 1221 149 1584 1727 188 1866 195 1992 22 8-89 år 426 447 462 443 455 52 614 725 825 893 959 9 år og eldre 84 81 98 99 19 117 11 121 141 172 22 Fra rundt 224 vil en få en kraftig vekst i aldersgruppa 8-89 år, og fra rundt 23 i den eldste aldersgruppa. Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur, bosettingsmønster og levekår inngår i de variablene som staten legger vekt på når kommunenes utgiftsbehov skal vurderes i inntektssystemet. Orkdal Melhus Skaun Malvik KG 7 Sør Tr Landet Andel skilte og separerte 16-66 år 1,5 9,1 1,4 9,4 11,6 9,5 1,9 Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden 2,2 1,7 1,5 1,6 1,5 1,7 1,6 Andel uførepensjonister 16-66 år 13 9,2 8,9 8,5 9 8,9 8,8 Andel enslige innbyggere 8 år og over 67,3 62,3 6,3 61,6 62,7 64,6 64,8 Forventet levealder ved fødsel, kvinner 82,9 82,9 82,9 82,9 82,9 82,9 82,9 Forventet levealder ved fødsel, menn 79 79 79 79 78,7 79 78,4 Levendefødte per 1 innbyggere 11,9 12,8 16,6 11 11,3 12,1 11,4 Døde per 1 innbyggere 9,6 7,2 5,5 4,5 7,5 7,3 7,8 Samlet fruktbarhetstall 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 Orkdal har en høyere andel skilte og separerte enn de andre kommunene og snittet for Sør-Trøndelag. Vi har også en høyere andel enslige forsørgere, uføretrygdede og enslige innbyggere over 8 år enn både sammenligningskommunene og snittene. Skaun har en langt høyere andel med fødte barn pr 1 innbyggere enn alle andre i sammenligningsgrunnlaget. Skaun har den desidert høyeste andelen innflytting, mens Orkdal har den laveste andelen både innflytting og utflytting. 12

Orkdal Melhus Skaun Malivk KG. 7 Sør Tr. Landet Innflytting per 1 innbyggere 44,5 54,1 77,9 71,8 68,2 58,3 59,6 Utflytting per 1 innbyggere 38,8 55 52,7 68,8 59,7 5,5 52,2 Netto innflytting 5,7 -,9 25,2 3 8,5 7,8 7,4 Innvandrerbefolkningen 1 i Orkdal har økt de siste årene, og har sammen med Malvik høyest andel blant sammenligningskommunene. Vi er imidlertid langt under snittene for kommunegruppe 7, Sør-Trøndelag og landet. Arbeidsinnvandringen er en av grunnene til økningen. Orkdal Melhus Skaun Malivk KG. 7 Sør Tr Landet Andel innvandrerbefolkning 7,4 6,5 5 8,4 12,7 11,1 15,6 Andel innvandrerbefolkning -5 år 8 6,6 5,4 7,5 14 12,1 17,7 Andel innvandrerbefolkning 1-5 år 7,7 5,3 5,7 7 13,5 11,8 17,4 Andel innvandrerbefolkning -16 år 7,8 5,5 4,4 6,3 11,7 9,9 15,4 Orkdal har et stort og variert næringsliv, og relativt få pendler ut av kommunen. Det er kort gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret, og relativt mange er bosatt i tettsteder. Orkdal Melhus Skaun Malivk KG. 7 Sør Tr Landet Andel av befolkningen som bor i tettsteder 69,3 61,6 59,9 85,5 75 78,2 79,6 Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 5,9 9,2 6,4 8,6 6,2 8 7,4 Andel arbeidsledige 15-29 år 2,4 2,3 2,8 1,7 2,3 2,1 2,2 Andel arbeidsledige 3-74 år 1,4 1,4 1,5 1,9 1,7 1,5 1,7 Andel av befolkningen 2-66 år som pendler ut av bostedskommunen 24,4 49,2 28,6 29,7 29,6 24,4 51,8 Økonomiske nøkkeltall Kommunenes inntekter er i hovedsak skatt og rammeoverføringer fra staten og diverse salgs- og leieinntekter. De statlige rammeoverføringene skal sikre at kommunene kan tilby sine innbyggere tjenester i henhold til lovkrav og standarder. I inntektssystemet skal demografiske forskjeller utlignes og kompenseres for. I tillegg til overføringene fra staten, har mange kommuner inntekter i form av aksje- og eierutbytte. Dette gjelder blant annet Orkdal, som har eierandel i TrønderEnergi og eier Orkdal Energi. Inntekter Overføringer fra staten i form av skatt og rammetilskudd, er ikke bundet mot spesifikke tjenesteområder i kommunen, mens andre statlige tilskudd til driftsformål er formålsspesifikke. I andre statlige tilskudd til driftsformål ligger blant annet integreringstilskuddet og skjønnstilskuddet til barnehage (tom 21). Andre driftsinntekter består av refusjoner, inklusive refusjon sykepenger, overføringer fra andre kommuner og private, samt egne særbedrifter. Salgs- og leieinntekter inneholder også gebyrer. 1 Innvandrere omfatter førstegenerasjons innvandrere uten norsk bakgrunn og andregenerasjonsinnvandrere. 13

i% BDI 21 211 212 213 214 Skatt på inntekt og formue 31,1 26,7 26,3 26,9 26,5 Statlig rammeoverføring 23,3 36,6 36,2 35 36,2 Andre statlige tilskudd til driftsformål 6,2 2,2 3 3,1 3,1 Salgs- og leieinntekter 19,1 18,2 17,7 17,5 17,2 Andre driftsinntekter 2,2 16,3 16,7 17,5 16,9 Frie inntekter Med frie inntekter, menes inntekter som skatt på inntekt og formue, rammetilskudd og eiendomsskatt som kommunen kan disponere uten andre bindinger enn lover og regler. Kommunen har en del andre inntekter som salgs- og leieinntekter og utbytte av investeringer som ikke inngår i dette nøkkeltallet. Gjennom inntektssystemet for kommunesektoren er det en del mekanismer (utgifts- og inntektsutjevning) som overfører midler mellom kommunene ut fra utgiftsbehov og inntektsnivå. Utgiftsutjevningen overfører midler fra kommuner med små utgiftsbehov til kommuner med store utgiftsbehov. Det er derfor stor grad av samsvar mellom frie inntekter per innbygger og utgiftsbehov per innbygger, som vi ser i tabellene under. 21 211 212 213 214 Frie inntekter i kroner per innbygger 32 836 4 993 44 159 45 546 47 374 Utgiftsbehov (Landet =1) 98,67 % 99,34 % 1,79 % 1,14 % 11,61 % Trekk/tilskudd utgiftsutjevningen, tall i 1-2 815-755 6 364 3 263 11 292 Det samlede utgiftsbehovet for alle landets kommuner er 1 %. Utgiftsbehovet ut fra befolkningssammensetningen i kommunene vil dermed variere mellom kommunene. Objektivt trengte Orkdal i 214 1,61 % mer midler enn gjennomsnittet i kommunesektoren for å yte et likeverdig tilbud til våre innbyggere. Orkdal har tidligere vært under landsgjennomsnittet i utgiftsbehov, men har fra 212 ligget over landsgjennomsnittet. Siden Orkdal kommune lå over landsgjennomsnittet i utgiftsbehov, fikk Orkdal i 214 11,292 mill. kr i utgiftsutjevning gjennom rammetilskuddet. I 215 er Orkdal,224% over landsgjennomsnittet og får 14,78 mill. i utgiftsutjevning. Det andre elementet for utjevning i inntektssystemet er inntektsutjevning, der det overføres midler fra skattesterke kommuner til skattesvake kommuner. I inntektssystemet brukes utgiftsutjevning og inntektsutjevning mellom kommunene til å gjøre det mulig for alle kommuner å kunne gi et rimelig likt tjenestetilbud. For sammenligningskommunene er de frie inntektene sammensatt slik: 14

Aksetittel Frie inntekter i kr per innbygger 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % -2 % -4 % Skatt Inntektsutjevni Innbyggertilsk Utgiftsutjevnin Annet ng udd g Malvik 22 836 959 22 361-1 287 26 Melhus 2 426 3 238 22 598 691 65 Skaun 18 53 4 349 21 525 1 148 57 Orkdal 2 26 3 542 22 582 963 26 Driftsresultat Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter inklusive avskrivninger. Det er beløpet kommunen har til rådighet til dekning av kapitalutgifter og investeringer/avsetninger. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat fratrukket avskrivninger og tillagt eksterne finanstransaksjoner, og kan enten brukes til finansiering av investeringer eller styrking av egenkapitalen. Fylkesmannen anbefalte inntil 213 at kommunene burde ha et netto driftsresultat på over 3 % for å ha nok handlefrihet. På grunn av endring av føring av momskompensasjon fra investeringer er dette måltallet redusert til 1,75 % fra og med 214. Orkdal kommune nådde dette måltallet i 211-213. i% BDI 21 211 212 213 214 Brutto driftsresultat 1,6 3,5 1,1-1 Netto driftsresultat 2,9 4,6 6,5 4,7 1,4 Vi ser at i 214 er netto driftsresultat under fylkesmannens anbefaling. I netto driftsresultat ligger imidlertid også to poster som det burde vært korrigert for: Premieavviket, som er en kostnad som ikke er utgiftsført, og en inntekt som prinsipielt sett ikke er en driftsinntekt, nemlig kompensasjon for merverdiavgift fra investeringer. Dersom en korrigerer for dette får en et mere reelt nøkkeltall: 211 212 213 214 Premieavvik i 1. kr -1 229 14 994 2 938 14 94 Momskompensasjon fra investeringer i 1. kr 24 457 2 331 14 493 Sum korrigeringer 23 228 35 325 17 431 14 94 Netto driftsresultat før korrigeringer 3,9 % 5,9 % 4, %,7 % Netto driftsresultat etter korrigeringer,7 % 1,4 % 1,9 % -1,1 % Etter korrigering for premieavvik var det i 214 et negativt netto driftsresultat. For sammenligningskommunene varierer netto driftsresultat noe. i% av BDI Orkdal Melhus Skaun Malvik K.gr 7 Sør- Tr. Landet Brutto driftsresultat -1 -,4 2,6 1,9 1,1,2,5 Netto driftsresultat 1,4-5,1,2 1,6,9 1,3 15

Andel netto driftsutgifter: Hvor brukes budsjettet? Kommunen har mange både store og små oppgaver. I 214 ble midlene brukt slik: Administrasjon og styring (8,2%) Barnehage (15,8%) Grunnskoleopplæring (25,2%) Helse og omsorg (37,4%) Sosialtjenesten (5,3%) Barnevern (3,4%) VAR- sektoren (-1,1%) Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø (,6%) Kultur (3,7%) Kirke (1,1%) Samferdsel (2,8%) Bolig (-,5%) Næring (,4%) Brann og ulykkesvern (1,2%) Interkommunale samarbeid ( 27-samarbeid) (,1%) Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvar (,2%) Andel av netto driftsutgifter I% av NDU 21 211 212 213 214 Administrasjon og styring 9,9 8,5 8,8 8,2 8,2 Barnehage 1,3 15,9 16,9 15,2 15,8 Grunnskoleopplæring 31,5 26,2 26,9 25,6 25,2 Helse og omsorg 39 33,3 36,1 35,3 37,4 Sosialtjenesten 6,7 5 4,9 5 5,3 Barnevern 3,5 3,3 3,2 3,1 3,4 Vann, avløp, renovasjon/avfall -2,5-2 -2,2-2,1-1,1 Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø 1,3,7,6,7,6 Kultur 5,9 3,9 4 3,8 3,7 Kirke 1,5 1,3 1,2 1,1 1,1 Samferdsel 2,7 2,4 2,7 2,7 2,8 Bolig -,1 -,2,2 -,5 Næring,2,4,3,2,4 Brann og ulykkesvern 1,5 1 1,1 1 1,2 Interkommunale samarbeid ( 27- samarbeid),1-1,3,3,1 Tjenester utenfor ordinært komm. ansvar,8,6,1,2 Grunnskoleopplæring, helse og omsorg og barnehage brukte til sammen 78 % av netto driftsutgifter i 214 16

Netto driftsutgifter i forhold til målgruppe For å si noe om hvordan en kommune prioriterer de ulike tjenestene, kan en se på netto driftsutgifter for området fordelt på innbyggere i målgruppen. En del tjenester har primærbrukere fra bare deler av befolkningen som for eksempel grunnskole hvor brukerne stort sett er barn og unge i alderen 6-15 år. Netto driftsutgifter Orkdal Melhus Skaun Malvik K.gr 7 Sør- Tr. Landet Administrasjon og styring, per innbygger 4 73 4 14 4 171 3 233 4 71 4 18 4 4 Barnehager per innbygger 1-5 år 124 444 125 256 118 841 128 598 123 8 134 181 129 446 Grunnskolesektor per innbygger 6-15 år 98 267 1 27 92 85 91 627 94 321 1 546 1 988 Kommunehelse per innbygger 1 965 2 522 2 57 2 875 1 988 2 439 2 285 Pleie og omsorg per innbygger 67 år og eldre 13 214 121 281 97 366 96 921 12 13 17 183 114 684 Sosialtjenester pr innbygger 2-66 år 2 93 1 998 1 781 2 24 2 515 2 981 3 54 Barnevern per innbygger -17 år 7 45 6 444 5 21 5 651 7 313 7 694 8 14 Fys. Planlegging, kulturminner per innbygger 278 1 152 487 495 442 666 621 Kultur per innbygger 1 842 1 312 1 769 1 916 1 452 2 161 2 9 Kirke per innbygger 521 498 393 421 469 551 539 Samferdsel per innbygger 1 448 716 89 1 123 722 1 97 818 Brannberedskap og ulykkesvern per innbygger 549 638 366 687 478 622 668 I forhold til sammenligningsgruppene er Orkdal høg på samferdsel, kirke og sosialtjeneste, og låg på Fysisk planlegging/kulturminner og kommunehelse. For grunnskole er Orkdal høy i forhold til Skaun, Malvik og kommunegruppe 7, men lav i forhold til Melhus, Sør-Trøndelag og landet. Langsiktig gjeld Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er langsiktig gjeld uten pensjonsforpliktelser og fratrukket totale utlån (formidlingslån og ansvarlige lån) og ubrukte lånemidler. Dette innebærer at bla. kommunens ansvarlige lån til Orkdal Energi på kr. 1 mill. er fratrukket i netto lånegjeld. i% av BDI 21 211 212 213 214 Netto lånegjeld 44,1 49,6 52,9 56,7 58,4 Langsiktig gjeld 17,7 171,9 178,9 187,2 193,5 - herav Pensjonsforpliktelse 97,9 14,8 16,8 112,4 116 Orkdal har den laveste andelen netto lånegjeld av kommunene. Vi har lavere langsiktig gjeld enn sammenligningskommunene, og er relativt lav på pensjonsforpliktelser. i% av BDI Orkdal Melhus Skaun Malvik KG 7 Sør- Tr. Landet Netto lånegjeld 58,4 99,9 66,5 98,5 77,3 9,5 74 Langsiktig gjeld 193,5 251 23,6 272,6 25,1 23,4 213,6 - herav Pensjonsforpliktelse 116 12 119,5 119,6 19,6 119,1 119,2 17

Likviditet 211 212 213 214 Omløpsmidler 26 522 25 131 239 43 275 438 - Kortsiktig gjeld 111 349 132 87 124 55 127 639 Arbeidskapital 95 173 117 323 114 881 147 8 Arbeidskapitalen minket med 11 mill. fra 21 til 211, men økte med 33 mill. fra 213 til 214. Likviditeten er fortsatt relativt god. Nøkkeltall for likviditet er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likvidtetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 2 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 1 Et annet relevant nøkkeltall er Arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter. 211 212 213 214 Likviditetsgrad 1 1,9 1,9 1,9 2,4 Likviditetsgrad 2 1,2 1,2 1,2 1,3 Arbeidskapital ex premieavvik i % av driftsinntekt 11,3 12,2 11,4 12,8 Tabellen viser at verdiene for likviditetsgrad 1 og 2 var stabile i perioden 211-213, for så å gå opp i 214 slik at begge verdiene ligger over nedre grenseverdi. Ifølge KOSTRA-tall for 214 er landsgjennomsnittet for arbeidskapital i % av driftsinntekter 13, %, og Orkdal er litt dårligere enn dette. Administrasjon, styring og fellesutgifter Grunnlagsinformasjon Brutto driftsutgifter i kr per innbygger 21 211 212 213 214 Politisk styring 362 452 455 526 54 Kontroll og revisjon 7 75 8 85 81 Administrasjon 276 316 3165 3322 3646 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 336 257 341 317 167 Administrasjonslokaler 353 373 319 371 429 Nøkkeltallsanalyse Brutto driftsutgifter til politisk styring ligger over alle de Orkdal kommune sammenlignes med, også snittet for Sør-Trøndelag og Landet. Det er bare Melhus som bruker mindre på kontroll og revisjon. Brutto driftsutgifter til administrasjon er høyere i Orkdal enn i resten av sammenligningsgrunnlaget. Det samme er brutto driftsutgifter til administrasjonslokaler Brutto driftsutgifter til forvaltning i eiendomsforvaltningen er lavest i Orkdal 18

Brutto driftsutgifter i kr per innbygger Orkdal Melhus Skaun Malvik KG 7 Sør- Landet Tr. Politisk styring 54 396 375 382 323 362 345 Kontroll og revisjon 81 63 13 9 1 17 18 Administrasjon 3646 3184 3399 23 346 3376 3335 Forvaltningsutgifter i 167 494 28 352 245 39 237 eiendomsforvaltningen Administrasjonslokaler 429 383 396 374 364 342 363 Barnehage Grunnlagsdata 212 213 214 -åringer med barnehageplass i kommunale barnehager 3 11 14 1-5 åringer med barnehageplass 741 713 71 1-åringer med barnehageplass 15 91 124 2-åringer med barnehageplass 151 137 121 1 2-åringer med barnehageplass 256 228 245 3-åringer med barnehageplass 169 151 143 4-åringer med barnehageplass 164 17 15 5 åringer med barnehageplass 152 164 172 3-5 - åringer med barnehageplass 485 485 465 6 - åringer med barnehageplass 2 Barn med barnehageplass 744 724 726 Barn med barnehageplass fra språklige og kulturelle minoriteter 39 47 48 Barn med barnehageplass i kommunale barnehager 699 683 686 Barn med barnehageplass i private barnehager 45 41 4 Ansatte i alt kommunale barnehager 197 189 198 Ansatte i alt med barnehagelærerutdanning kommunale barnehager 88 88 87 Antall årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager 156 149 152 -åringer i kommunen 12 142 141 19

Antall barn i målgruppen vs. barn i barnehage 9 8 7 6 5 4 3 2 1 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 -åringer med barnehageplass 4 2 1 4 3 2 3 11 14 -åringer i kommunen 121 121 152 152 162 169 127 136 12 142 141 1-5 åringer med barnehageplass 451 495 527 579 614 685 699 733 741 713 71 1-5 åringer i kommunen 639 639 647 677 697 744 778 79 771 753 744 -åringer med barnehageplass -åringer i kommunen 1-5 åringer med barnehageplass 1-5 åringer i kommunen Figuren over viser antall barn i målgruppen målt opp mot hvor mange av de som er i barnehage. Det er viktig å merke seg at telletidspunktet for antall barn i barnehage er per 15. desember. I Orkdal er det rullerende opptak for ettåringen og innflyttere. Dette medfører at barn som starter i barnehage etter telletidspunktet ikke er med i grunnlaget. Det er -åringen som rulleres inn påfølgende år. Som en ser er det stadig flere barn i målgruppen som benytter seg av tilbudet sammenlignet med tidligere. Men en ser også av figuren at antall barn i barnehage hadde en topp i 211 og er nå på tur ned. Dette kommer av at de store fødselskullene er på tur ut av barnehagen. Produktivitet Orkdal Malvik Melhus Skaun K-gr.7 Sør-Tr. Landet Antall kommunale barnehager 1 9 11 7 196 216 2 883 Antall private barnehager 1 9 9 1 244 23 3 312 Orkdal kommune har en effektiv barnehagestruktur med få og store barnehager. Private barnehager er stor tjenesteleverandør i de kommunene vi sammenlikner oss med. Kommunalt tilskudd til private barnehager føres i sin helhet på barnehagefunksjon, selv om det også inneholder administrasjons- og rentekostnader av investeringer som i kommunens regnskap ikke føres på barnehagedrift. Utviklingen i Orkdal 212 213 214 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager 12 152 12 47 11 931 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 146 144 144 88 154 92 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime 49 49 52 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager, sier noe om voksentettheten, viser at det har vært en nedgang i antall oppholdstimer per årsverk de siste tre årene. Videre ser en at korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstime har økt. 2

Sammenlignet med andre kommuner Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime Orkdal Malvik Melhus Skaun K - gr. 7 Sør-Tr. Landet 11 931 11 622 11 359 11 946 11 82 11 614 11 36 154 92 173 1 156 942 149 726 162 533 171 71 178 12 52 57 52 5 54 56 59 Når en sammenligner kommuner ser en at Orkdal ikke er så ulik Skaun når er ser på korrigerte oppholdstimer per årsverk. Ser en på korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager er det spesielt Malvik som skiller seg ut. Brukertilfredshet Orkdal Resultat for brukerne 5,3 5,1 Trivsel 5,3 5,2 Brukermedvirkning 5, 4,8 Respektfull behandling 5,5 5,4 Tilgjengelighet 5,4 5,4 Informasjon 4,9 4,8 Fysisk miljø 4,9 4,7 Helhetsvurdering 5,4 5,2 Landet Resultatene viser at foreldrene er godt fornøyd med barnehagetilbudet i Orkdal. Orkdal skårer over landsgjennomsnittet på de fleste kategoriene. Høyst skåre er på respektfull behandling og tilgjengelighet, men det skåres lavest på informasjon og fysisk miljø. Kvalifikasjon og kompetanse BARNEHAGELÆRER OG BARNE - OG UNGDOMSARBEIDER 7 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel ansatte av øvrige ansatte som er barne- og ungdomsarbeidere 6 5 4 3 44,3 46 43,4 44,2 2 212 213 214 21

Sammenlignet med andre kommuner ANDEL ANSATTE MED BARNEHAGELÆRERUTDANNING Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 7 6 5 4 3 2 1 43,4 41,1 39,4 32,8 31,4 32 34,6 Orkdal Malvik Melhus Skaun K - gr. 7 Sør-Tr. Landet Orkdal kommune har en høyere andel ansatte med barnehagelærerutdanning enn de kommunene vi sammenligner oss med. Dette forklares med at Orkdal kommune for det meste har organisert barnehageavdelingene i grupper på 26 storbarn/14 småbarn og med to pedagoger og to assistenter/barne- og ungdomsarbeidere. Dekningsgrader Andel barn 1 5 år med barnehageplass ANDEL BARN 1-5 ÅR MED BARNEHAGEPLASS 1 95 96,1 94,7 95,4 9 85 8 212 213 214 Andel barn i målgruppen med barnehageplass har vært stabilt de tre siste årene. 22

Utvikling i dekningsgrad 12 1 8 6 4 2 Andel barn 1-2 år med barnehageplass Andel barn 3-5 år med barnehageplass 29 21 211 212 213 214 82,4 79,4 84,8 89,8 85,1 89,1 99,1 97,9 98,1 99,8 1 99,1 Andel barn 1-2 år med barnehageplass Andel barn 3-5 år med barnehageplass I figuren over ser en utvikling i dekningsgrad over år. Som en ser av figuren har dekningsgraden hos storbarn vært stabil hele tiden, det er hos småbarn at den har økt. Sammenlignet med andre kommuner ANDEL BARN 1-5 ÅR MED BARNEHAGEPLASS 1 98 96 94 92 9 88 86 84 82 8 95,4 94 93 91,1 9,5 9,2 89 Orkdal Malvik Melhus Skaun K - gr. 7 Sør-Tr. Landet Figuren viser at Orkdal har en langt større andel av barn i målgruppen i barnehage. Dette er nok en konsekvens av fleksible opptaksordninger. 23

Minoritetsspråklige barn - utviklingen i Orkdal M I N O R I T ETS SPRÅKLIGE BA R N - UTVIKLINGEN I O R KDA L 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 79,6 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Andel minoritetsspråklige barn i barnehage med barnehageplass 97,9 82,5 5,2 6,5 6,6 212 213 214 Sammenlignet med andre kommuner MINORITETS SPRÅKLIGE BA RN 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass 87,3 82,5 79,8 73,4 74,9 58,3 49,2 1,9 14,4 6,6 1 3,8 4,9 3,7 Orkdal Malvik Melhus Skaun K - gr. 7 Sør-Tr. Landet For integrering og språkopplæring er det viktig at minoritetsspråklige barn er i barnehage på lik linje med øvrige barn. Figurene over viser at Orkdal har mange av de minoritetsspråklige barna i barnehagen i forhold til sammenligningskommunene, det er bare Melhus som har en høyrere andel enn Orkdal. 24

Grunnskole og sfo Grunnlagsdata 212 213 214 Antall kommunale grunnskoler 6 6 6 Antall elever 143 1466 1489 Antall elever med morsmålsopplæring 32 42 32 Antall elever som får skoleskyss 426 486 513 Antall elever i kommunal SFO 344 359 366 Antall årsverk innenfor grunnskolesektor 197,8 29,1 19,1 Antall lærere i grunnskolen 175 172 163 Antall assistentårsverk 34,6 39,3 32,1 Antall årsverk i PPT 5,4 5,95 5,9 Antall årsverk for undervisningspersonale 125,5 125,2 117,9 Antall elever per årsverk til undervisning 12,7 13,3 14,1 Antall assistentårsverk i undervisningen 21 23 19 Lærertetthet 1.-7. trinn 12,9 14,4 15,4 Lærertetthet 8.-1. trinn 16,2 15,2 15,9 Lærertetthet i ordinær undervisning 16,3 18, 18, Lærertimer som gis til undervisning 8 286 78 29 75 137 Undervisningstimer totalt per elev 56 53 5 Antall elever i grunnskole har de siste tre årene økt fra 143 til 1489 elever. Dette er en økning på 59 elever. Hvis en ser på prognoser for grunnskole ser en også at elevtallet vil fortsette å øke i handlingsplanperioden. Gruppestørrelser i grunnskolen deles inn i barnetrinn og ungdomstrinn. En kan se at lærertettheten er noe høyrere på barnetrinnet enn den er på ungdomstrinnet. Lærertettheten i ordinær undervisning har avtatt, noe som forteller oss at en lærer har flere elever å ivareta nå i 214 enn det den hadde i 212. Utviklingen i Orkdal 212 213 214 Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent av samlede netto driftsutgifter i 26,5 25,4 25, kommunen Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6 15 år 96 976 96 74 98 267 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev 1 352 12 158 13 713 Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev 79 434 82 34 83 869 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev 78 919 8 347 8 742 Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev 1 58 1 617 1 328 Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev 994 8 794 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per bruker 23 73 22 298 26 332 Det er en nedgang i driftsutgifter til undervisningsmateriell og inventar og utstyr per elev i treårsperioden. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev har de siste tre årene økt noe. I tabellen nedenfor ser en nærmere på de tre elementene dette måleparametret er satt sammen av. 25

9 8 7 6 5 4 3 2 1 Korrigerte BDU til grunnskole (22), per elev Korrigerte BDU til skolelokaler (222), per elev Korrigerte BDU til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss 212 213 214 78 919 8 347 8 742 18 852 19 38 2 193 8 493 7 226 7 988 Korrigerte brutto driftsutgifter per elev har økt noe for undervisning og skolelokaler, mens den har hatt en liten nedgang for skoleskyss de siste tre årene. Netto driftsutgifter grunnskolesektor i % av kommunens samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6 15 år Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev i grunnskolen Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev i grunnskolen Lønnsutgifter til grunnskole. Skolelokaler og skoleskyss. Per elev Orkdal Malvik Melhus Skaun Sør- Trøndelag Kostragruppe 7 Landet utenom Oslo 214 214 214 214 214 214 214 25, 29, 26,3 27,8 23,3 26, 24, 98 267 91 627 1 27 92 85 1 547 94 712 11 21 13 713 12 225 14 136 97 688 16 118 97 647 13 633 83 869 83 661 82 32 77 951 83 85 79 645 83 891 8 742 83 732 82 25 79 31 84 24 8 582 85 843 1328 981 1336 1321 1312 1345 1412 794 527 1555 911 729 757 88 83 869 83 661 82 32 77 951 83 85 79 645 83 891 26

I tabellen overfor vises måleparametre for Orkdal og sammenligningsgrunnlaget. Også her ønsker en å se nærmere på fordelingen mellom undervisning, skolelokaler og skoleskyss. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Korr. BDU til grunnskole (22), per elev Korr. BDU til skolelokaler (222), per elev Korr. BDU til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Orkdal Malvik Melhus Skaun K-gr. 7 Sør-Tr. Landet 8 742 83 732 82 25 79 31 8 62 84 24 86 7 2 193 16 661 18 884 15 8 15 576 2 19 17 486 7 988 8 723 8 567 7 326 8 621 8 842 9 68 Korr. BDU til grunnskole (22), per elev Korr. BDU til skolelokaler (222), per elev Korr. BDU til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss Av figuren over ser en at Orkdal bruker omtrent like mye som kommunegruppe 7 til undervisning. Det er bare Skaun som ligger lavere en Orkdal. Orkdal ligger under alle andre i sammenligningsgrunnlaget. For skolelokaler er Orkdal høyrere enn alle de vi sammenligner oss med. Skoleskyss viser at det bare er Skaun som er lavere enn Orkdal. Elevenes læringsmiljø Nasjonalt Sør-Trøndelag Skaun Melhus Malvik Orkdal 1,2 1,3 1,3 1,2 1,2 1,3 7. trinn 4,4 4,3 4,4 4,5 4,5 4,2 1, 1,5 2, 2,5 3, 3,5 4, 4,5 5, Trivsel Mobbing på skolen 27

Nasjonalt Sør-Trøndelag Skaun Melhus Malvik Orkdal 1. TRINN 1,2 4,2 1,3 4,1 1,2 4,1 1,6 3,9 1,2 4,3 1,3 4,3 1, 1,5 2, 2,5 3, 3,5 4, 4,5 5, Trivsel Mobbing på skolen Tabellene over viser resultater fra undersøkelser for elevenes læringsmiljø. Resultatene for trivsel kommer fram på en skala fra 1 5 der 5 er best, mens resultater på mobbing i skolen er motsatt: på en skala fra 1 5 der 1 er best. Undersøkelsene er gjort for 7. og 1. trinn. Resultatene viser at Orkdal har noe mer mobbing enn på landsbasis både på 7. trinn og 1. trinn. Her ligger Orkdal på 1,3 for begge trinnene mens det på landsbasis er 1,2 for de samme trinnene. Av undersøkelsene kommer det også frem at elevene på 1. trinn i Orkdal trives bedre på skolen enn 7. trinnselevene. På 1. trinn er skårer Orkdalselevene høyest og er høyere enn alle sammenligningskommunene. Læringsresultater Lesing 5. trinn Lesing 5. trinn Landet 23,2 5,6 26,2 Skaun 23,6 5,9 25,2 Malvik 27,4 44,7 27,9 Melhus 26,9 51,8 21,2 Orkdal 24, 45,6 3,4 Årlivoll 21,4 57,1 21,4 Ork B 6,1 54,5 39,4 Grøtte 48,8 39 12,2 Gjølme 29,4 35,3 35,3 Evjen 45 55 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 28

Resultatene viser at 24 % av elevene på 5. trinn i Orkdal skårer på det laveste mestringsnivået i lesing. Orkdal ligger da omtrent på landsgjennomsnittet. Det er store forskjeller mellom skolene i kommunen. Evjen har ingen som skårer på det laveste nivået og 55 % som skårer på høyeste nivå. Eksamensresultater UTVIKLINGEN I O R KDA L 21-211 211-212 212-213 213-214 214-215 Norsk sidemål 2,8 Norsk hovedmål 3, Matematikk 2,8 Engelsk,,5 1, 1,5 2, 2,5 3, 3,5 4, 4,5 5, For alle eksamensresultater er det en tilbakegang i hele perioden i Orkdal. Det er en trend som vises for hele landet. Det snakkes om at hele landet har en utfordring knyttet til realfag. Resultatene i matematikk har gått tilbake og ligger på 2,8 i snitt. Det samme gjelder norsk sidemål. Snittet i norsk hovedmål ligger på 3,. Snittet i engelsk ligger høyere enn de andre skriftligfagene, men også i dette faget har det vært en liten tilbakegang. 3,4 29

Tilpasset opplæring Andel elever med vedtak om spesialundervisning - utviklingen i Orkdal kommune 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Andel elever (%) som får spesialundervisning 9,5 7,8 3,8 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel elever som har vedtak om spesialundervisning har gått tilbake fra 9,5 % i 212 til 7,8 % i 214. Årsak til nedgangen i spesialundervisning fra 212 er målrettet arbeid med å bedre tilpasset opplæring for alle elevene i Orkdalsskolene. Spesialundervisning sammenlignet med andre kommuner SPESIALUNDERVISNING 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 9,4 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 8,4 8,2 7,8 8,1 7,3 7,2 Orkdal Malvik Melhus Skaun Sør-Tr. K-gr. 7 Landet Orkdal kommune ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder andel elever med spesialundervisning. Malvik har høyest andel av sammenligningskommunene med 9,4 %. 3

4 5 5 6 6 8 8 9 9 1 16 14 16 15 15 2 2 19 2 22 48 52 52 51 5 Gjennomføring av videregående opplæring GJENNOMFØRING VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 25 26 27 28 29 A N D E L E L E V E R F U L L F Ø R T P Å N O R M E R T T I D A N D E L E L E V E R F U L L F Ø R T P Å M E R E N N N O R M E R T T I D A N D E L E L E V E R F O R T S A T T I V I D E R E G Å E N D E O P P L Æ R I N G A N D E L E L E V E R G J E N N O M F Ø R T V K I I E L L E R G Å T T O P P T I L F A G P R Ø V E, I K K E B E S T Å T T A N D E L E L E V E R S L U T T E T U N D E R V E I S Andel elever som ikke gjennomfører videregående opplæring er 26 % etter siste telling. Tallet har ikke endret seg vesentlig de siste 5 årene. 31

G J E N NOMFØRI NG - STUDIESPESIALISERIN G O G Y R KESFAG Begge opplæringer Studiespesialisering Yrkesfag 8% 7% 69% 6% 5% 5% 4% 3% 33% 32% 2% 1% 18% 15% 12% 9% 5% 13% 6% 8% 4% 2% 6% % Andel fullført på normert tid Andel fullført på mer enn normert tid Andel fortsatt i vgo Andel gj.ført VKII eller fagprøve, ikke bestått Andel sluttet underveis Det er de to grafene til høyre som samlet viser frafallsprosenten. Tallene viser at frafallsprosenten er høyest i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene med 36 % av elevene. Frafallsprosenten på studiespesialisering er på 14 %. 32

Pleie og omsorgstjenester Grunnlagsinformasjon 212 213 214 Totalt ant. mottakere av pleie- og omsorgstjenester 478 469 48 Hjemmetjenester Ant. mottakere av hjemmetjenester -66 år 138 133 144 Ant. mottakere av hjemmetjenester 67-79 år 61 55 62 Ant. mottakere av hjemmetjenester 8 år og over 157 159 152 Ant. mottakere av hjemmetjenester i alt 356 347 358 Ant. mottakere av støttekontakt 79 92 96 Ant. pårørende som mottar omsorgslønn 35 34 31 Ant. hjemmeboende med høy timeinnsats 19 21 22 Ant. mottakere av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 12 12 12 Ant. mottakere av matombringing 141 149 159 Ant. mottakere av trygghetsalarm 2 26 22 Ant. beboere i bolig med heldøgns bemanning 35 39 27 Institusjon Ant. kommunale sykehjemsplasser 117 117 117 Ant. sykehjemsbeboere 117 117 114 Ant. mottakere av avlastning 16 13 13 Ant. beboere i institusjon under 67 år 1 13 1 Ant. beboere i institusjon 67-79 år 25 15 18 Ant. beboere i institusjon 8 år og over 88 97 96 Ant. beboere i institusjon i alt 123 125 124 Ant. beboere på tidsbegrenset opphold 22 19 21 Ant. beboere på langtidsopphold 11 16 13 Ant. plasser i skjermet enhet for demente 16 16 16 Ant. plasser avsatt til habilitering og rehabilitering 8 8 8 Ant. plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 22 23 23 Andel brukertilpasset enerom med eget bad/wc 54 6 6 Ant. årsverk av leger i institusjon 2,11 2,11 2,11 Ant. årsverk av fysioterapeuter i institusjon,92,92,92 Beskrivelse av tjenesten KOSTRA deler pleie og omsorg inn i fire funksjoner Tjeneste 234: Aktiviteter og støttetjenester Tjeneste 254: Kjernetjenester til hjemmeboende Tjeneste 253: Bistand, pleie, omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede Tjeneste 261: Institusjonslokaler Pleie og omsorg er en stor del av den kommunale tjenesteproduksjonen. Regnskapet for 214 viser en samlet netto kostnad på 183 273 kr på området, som utgjør ca. 37,4 % av kommunens nettobudsjett. 33

Tjenesteproduksjonen og budsjett er fordelt på mange enheter: Kr i hele tusen 234 254 253 261 Aktivisering Hjemmeboende Institusjoner Institusjonslokaler Totalt Andel Rådmannen 31 1 847 1 34 11 3 193 1,75 % Hjemmetjenesten -111 44 81 44 699 24,44 % Boliger hj.tjeneste 34 876 3 222 38 98 2,83 % Orkdal helsetun 1181 74 619 1 698 77 498 42,38 % Helse og familie 2 66 5 518 379 264 8 227 4,5 % Kvalifisering og arbeid 2 957 2 957 1,62 % Kultur og fritid 2 642 1 2 2 645 1,45 % Tekniske tjenester 146 42 5 2 555 3,3 % Totalt 8 912 87 454 79 526 6 975 182 867 1, % Orkdal helsetun og Hjemmetjenesten med boligene er store enheter mens det øvrige er spredt på flere små andeler på flere enheter. Innholdet i de ulike tjenestene innenfor pleie og omsorg er: Tjeneste 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede Eldresentre og dagsenter for hjemmeboende, aktivitetssentre for utviklingshemmede, aktivisering av funksjonshemmede barn, transporttjenester, støttekontakt, matombringing, kjøp/drift/vedlikehold av trygghetsalarm, vaktmester, ferietilbud og andre velferdstiltak for eldre og funksjonshemmede, frivilligsentraler Tjeneste 254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende Kommunale pleie- og omsorgstjenester ytt til personer som bor i eget hjem (inkludert tjenester til beboere i boliger for eldre og funksjonshemmede med eller uten fast bemanning) som registreres i IPLOS med vedtak knyttet til antall timer per uke. Tjenestene er praktisk bistand, brukerstyrt personlig assistent, avlastning utenfor institusjon, omsorgslønn og pleie og omsorg utenfor institusjon (inkludert bistand som ledd i kommunens psykiske helsearbeid). Tjeneste 253 og 261. Bistand, pleie, omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede samt institusjonslokaler Direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse med bistand, pleie og omsorg i institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede, jfr. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 5 og 6 c. I tillegg inkluderer dette også dag- og nattopphold samt tidsbegrenset opphold på slike institusjoner, f.eks. re-/habilitering og avlastning, samt servicefunksjoner som kjøkken, kantine/kiosk, vaskeri og aktivitør. Funksjonen omfatter videre medisinske forbruksvarer, tekniske hjelpemidler, inventar/utstyr, administrasjon/ledelse, inntekter av oppholdsbetaling, utgifter til hjelp og betjening av avlastningsboliger og døgnmulkter for utskrivingsklare sykehuspasienter. 34

Prosent Prioritering Som vi ser av grafen under så har Orkdal eldst befolkning av alle sammenligningsgruppene: 16, 14, 12, 1, Andel eldre pr. 31.12.214 8, 6, 4, 2, - Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S.Tr. Landet Andel 8 år og over 4,8 3,4 4,1 2,7 3,7 4,1 4,3 Andel 67-79 år 1,4 8,6 9,5 8,5 9,7 9,4 9,7 I Orkdal har andelen 67-79 år økt de siste årene, mens andelen over 8 år har vært forholdsvis stabil. 211 212 213 214 Andel 67-79 år 9,2 9,6 9,9 1,4 Andel 8 år og over 4,6 4,7 4,9 4,8 Det er vanlig å anta at eldre har behov for mere pleie og omsorgstjenester enn yngre. Andelen netto driftsutgifter for et område bør avspeile behovet for tjenesten, i denne sammenhengen andel eldre. 35

N E T TO DRIFTSUTGIFTER P L E I E O G O M S O RG I PRO S E NT AV KO M M UNENS TOTA L E N E T TO DRIFTSUTGIFTER 35, % 3, % 25, % 31,4 % 25,3 % 31,8 % 23,8 % 29, % 28,9 % 3,5 % 2, % 15, % 1, % 5, %, % Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S.Tr. Landet Vi ser at prioriteringen i stor grad avspeiler alderssammensetningen. Men Orkdal bruker en større andel til å drifte pleie- og omsorgstjenester enn landet og sammenligningskommunene med unntak av Melhus som er på samme nivå Orkdal har en relativt stor andel eldre, og behovet for pleie- og omsorgstjenester skulle derfor være stort. Dersom en måler innsatsen i forhold til forskjellige brukergrupper så kan en se den reelle innsatsen. 36

Netto driftsutgifter pleie og omsorg per innbygger 45 4 35 3 25 2 15 1 5 - Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S.Tr. Landet Per innbygger 15 682 11 72 16 52 1 885 13 688 14 443 16 45 Per innbygger 8 år og over 328 259 343 11 399 62 42 553 366 459 352 487 376 11 Per innbygger 67-79 år 15 553 135 959 174 131 127 656 141 539 154 15 165 13 Sammenlignet med andre bruker Orkdal lite per innbygger i den eldste aldersgruppen. Dette gjør at Orkdal ikke kommer så høgt som ventet ut fra alderssammensetning når en måler i innsats per innbygger. Det er personer i alle aldre på institusjon, men som du ser under så er de aller fleste fra de eldre aldersgruppene. Skaun og Malvik har ikke registrerte tall for gruppene under 8 år. 37

Prosent Prosent B E B O E R E P Å I N S T I T U S J O N I N N D E L T I A L D E R S G R U P P E R 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S.Tr. Landet 8 år og oppover 77,4 % 76, % 7,2 % 73, % 68,2 % 7,3 % 7,3 % 67-79 år 14,5 %, % 23,1 %, % 2,4 % 18,2 % 18,3 % Under 67 år 8,1 %, % 6,6 %, % 11,4 % 11,5 % 11,4 % Andelen av de eldre som er i institusjon varierer fra kommune til kommune, i hovedsak ut fra ulikheter i hvordan tjenestetilbudet er oppbygd: A N D E L B E B O E R E I I N S T I T USJON A V DE E L D R E A L D E R S G R U P P E N E 18, % 16, % 14, % 12, % 1, % 8, % 6, % 4, % 2, %, % Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S.Tr. Landet 67-79 år 1,5 % 1,9 % 1,4 % 1,9 % 1,6 % 8 år og over 17,1 % 14,5 % 12,9 % 12,6 % 11,8 % 17, % 13,7 % 38

Prosent Personer Mens Orkdal kommer høgt i andel beboere i institusjon, så kommer vi lavt i andel med hjemmetjenester: MOTTAKERE AV HJEMMETJENESTER PER 1 INNBYGGERE 4 35 3 25 2 15 1 5 Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S.Tr. Landet -66 år 14 9 26 19 19 15 19 67-79 år. 51 47 58 63 61 64 69 8 år og over. 271 344 315 296 318 319 331 Som vi ser av de to siste figurene er Orkdal fortsatt en institusjonstung kommune. Med 47, % av kostnadene til institusjonsdrift ligger Orkdal under sammenligningskommunene, men over landssnittet. F O R D E L I N G A V A N D E L P L E I E O G O M S O R G S T J E N E S T E R 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Orkd Melhu Malvi K.gr. Lande Skaun S.Tr. al s k 7 t Aktivisering, støttetj. (f234) 5, 7, 4, 7, 5, 6, 5, Tjenester til hj.boende (f254) - 48, 42, 46, 46, 52, 45, 49, Institusjoner (f253+261) 47, 51, 5, 47, 44, 5, 45, Produktivitet/enhetskostnader Gjennomsnittskostnad per tjenestemottaker skjuler store individuelle variasjoner, det kan for eksempel være et spekter fra 1 time per uke til full heldøgns dekning. Sammenligning av gjennomsnittskostnader bør derfor brukes med varsomhet innenfor hjemmebaserte tjenester, og bør kombineres med konkrete undersøkelser dersom de skal brukes. 39

Kroner B R U T T O D R I F T S UT G I F T E R P E R T J E N E S T E M O T T A K E R 1 4 1 2 1 8 6 4 2 - Orkd Melhu Malvi K.gr. Lande Skaun S.Tr. al s k 7 t Totalt PLO-tjenester 45 86 463 622 374 382 343 858 377 74 411 767 39 232 Hjemmetjenester 272 835 252 869 191 934 28 228 967 236 664 238 148 Institusjon, pr. kommunal plass 861 623 1 88 1 333 1 997 333 1 27 8 1 5 1 1 35 8 Bare Skaun har større kostnad per tjenestemottaker enn Orkdal. De har lavere kostnad per tjenestemottaker i hjemmetjenesten, men høyere kostnad per institusjonsplass. Orkdal er desidert lavest på institusjonsdrift per kommunal plass. Dette er imidlertid den mest kostbare tjenestetypen, og med relativt mange institusjonsplasser og høy kostnad per tjenestemottaker i hjemmetjenesten blir gjennomsnittskostnaden per tjenestemottaker likevel høy. Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, -66 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67-79 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 8 år og over Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon Orkdal Skaun Melhus Malvik KG7 S.Tr. Landet 23,6.. 1,5 16,7 18,6 21,9 19,8 14,5.. 15,9 13,9 14,4 13,6 13,4 13,8.. 1,6 9,3 13,5 11,2 12,4 27,2 23 22,4 18,9 22,9 23,2 24,4 1,1 8,2 7,6 8,7 9,2 8,9 9 3,5 5,7 6,2 5,5 4,6 3,7 4,6 8,5 14,4 8,2 8,7 1 9,6 1,4 Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 6,1 1,9 3,2 6,1 6,5 6,9 6,9 4

AN TALL MOTTAKERE I tabellen under ser en utviklingen over tid i forhold til bistandsbehov og tildelte ressurser. Utviklingen er litt forskjellig fra gruppe til gruppe. 211 212 213 214 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, - 19,4 23,2 23,3 23,6 66 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67-13,2 13,1 12,7 14,5 79 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 8 11,8 1,8 1,7 13,8 år og over Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 24,2 26 26,7 27,2 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 9,1 9,2 9,4 1,1 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 3,7 3,5 4,1 3,5 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor 8 8,3 8,7 8,5 institusjon Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 5,6 5,3 6,1 6,1 Tallet på mottakere av hjemmetjenester har vært relativt konstant. Mottakere av hjemmetjenester 4 35 3 25 2 15 1 5 211 212 213 214-66 år 134 138 133 144 67-79 år 68 61 55 62 8 år og over 152 157 159 152 Totalt 354 356 347 358 Andel med omfattende bistandsbehov har utviklet seg som vist nedenfor. 41

Prosent PERSONER Andel brukere med omfattende bistandsbehov Institusjon: Tidsbegrenset opphold. 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1, - 211 212 213 214 33,3 54,5 68,4 61,9 Institusjon: Langtidsopphold 74,2 76,2 79,2 81,6 Aleneboende utenfor inst. med både hj.tj. og støttetj. 56,5 53,3 51, 51,2 I institusjon har andel brukere med omfattende tjenestebehov gått betydelig opp fra 211 til 213. For aleneboende utenfor institusjon har imidlertid andelen gått litt ned. A N DEL B RUKERE M E D O M FAT T E NDE B I S TA NDSBEHOV 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S.Tr. Landet Institusjon: Tidsbegrenset opphold. 61,9 22,7 4,3 39,3 42,4 Institusjon: Langtidsopphold 81,6 9,9 81,8 83,2 81,7 Aleneboende utenfor inst. med både hj.tj. og støttetj. 51,2 61,5 47,3 43,3 36,7 45,1 37,8 I institusjon har Orkdal høyest andel med omfattende bistandsbehov av samtlige for tidsbegrenset opphold. For aleneboende utenfor institusjon med omfattende bistandsbehov er også andelen høyest i Orkdal. 42

Timer per uke Kvalitet Orkdal ligger lavt i forhold til skjermede plasser for personer med demens. For antall plasser til rehabilitering ligger Orkdal relativt likt med andre, bortsett fra Skaun som ligger mye høyere. Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 8 år over Orkdal Skaun Melhus Malvik KG7 S.Tr. Landet 19,7 22 19,1 19 18,7 13,7 24 52,9 21 28,6 16,3 23,8 6,8 2 8,6 8 7,4 2,9 19,1 16,1 17,4 17,1 19,9 18,7 Som vist i figuren nedenfor ligger Orkdal relativt høyt i forhold til legetimer i sykehjem, mens det er motsatt for fysioterapitimer. L E G E T I M E R O G F Y S I O T E R AP I T I M E R I S Y K E H J E M,8,7,6,5,4,3,2,1 Orkd Skau Melh Malv K.gr. Land S.Tr. al n us ik 7 et Legetimer pr. uke pr. beboer,69,41,33,42,52,41,49 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer,29,54,58,51,39,34,39 43

Prosent Andel plasser A N D E L P L A S S E R I E N E R O M I P L E I E - O G O M S O R G S I N S T I T US J O N E R 12 1 8 6 4 2 Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S.Tr. Landet Andel plasser i enerom 96,6 1 1 1 95,1 94,2 95 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc 51,3 8 98,1 17,7 81,3 75,6 81,2 I bildet for fagutdanning ligger Orkdal over landssnittet og sammenligningskommunene med unntak av Skaun. A N D E L Å R S V E R K I B R U K E R R E T T E DE T J E N E S T E R M / F A G UT DANNING 88 86 84 82 8 78 76 74 72 7 68 Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S.Tr. Landet Andel årsverk 84 87 81 78 75 8 75 Orkdal ligger høyere enn landet og over sammenligningskommunene med unntak av Malvik. 44

Prosent A N DEL L E G E M E LDT S Y KEFRAVÆR I B RUKERRETTET T J E N E STE 16 14 12 1 8 6 4 2 Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S.Tr. Landet Sykefravær 11,1 9,8 1,2 14,5 8,8 1,1 8,9 Kommunehelsetjeneste Grunnlagsinformasjon 211 212 213 214 Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll 18 94 9 95 Antall fødte i løpet av året 138 116 139 139 Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt 132 111 138 132 Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder 181 146 148 127 Antall barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn 159 131 177 178 Antall fastlegeavtaler 1 1 1 1 Antall åpne fastlegelister 4 7 4 1 Antall kvinnelige leger 4 5 5 5 Antall pasienter på fastlegeliste 11 678 11 7 11 93 12 43 Beregnet kapasitet hos fastlege 11 815 12 215 12 65 11 915 Timer pr. uke til kommunalt arbeid av fastleger 43 91 91 91 Antall personer med videreutdanning i psykisk helsearbeid (khelse + plo) 7 7 8 9 Antall avtalehjemler for private fysioterapeuter, fulltid 3 3 3 3 Antall avtalehjemler for private fysioterapeuter, deltid (fom 4-1 prosent) 5 5 5 5 45

Kroner Kroner Prioritering N E T T O D R I F T S U T G I F T E R T I L F O R E B Y G G I N G Helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb -5 år Helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb -2 år Forebyggende arbeid, helse pr. innbygger 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S-Tr. Landet 7 17 5 939 7 81 9 283 7 22 8 615 7 437 2 16 1 98 2 15 2 498 1 946 2 472 2 99 98 389 32 212 157 153 159 Til forebyggende helsearbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten er det relativt små variasjoner mellom sammenligningskommunene. Orkdal er relativt lik kommunegruppa, men området er lågere prioritert enn i de andre sammenligningsgruppene unntatt Skaun. Forebyggende arbeid er lågt prioritert i Orkdal. 2 5 N E T T O D R I F T S U T G P R. I N N B Y G G E R T I L D I A G N O S E, B E H A N D L I N G O G R E H A B I L I T E R I N G 2 1 881 1 915 1 661 1 588 1 5 1 337 1 8 1 34 1 5 Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S-Tr. Landet Til diagnose, behandling og rehabilitering bruker Orkdal relativt lite, bare Skaun og kommunegruppe 7 ligger under. Dette er i hovedsak kostnader til kommunelegene, legevakt og fysio-/ergoterapi. Dekningsgrad Nøkkeltallene for årsverk i kommunehelsetjenesten er små tall målt per 1 innbyggere. Nøkkeltallene er derfor følsomme for små endringer i grunnlagstall. Vakanse i en stilling vil gjøre store utslag. Gruppesnittene er derfor sikrere sammenligningsgrunnlag enn enkeltkommuner. 46

Aksetittel Årsverk per 1 innb. Å R S V E R K I KOMMUNEHELSETJENESTEN P E R 1 I N N B Y G G E R E 12 1 8 6 4 2 Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S-Tr. Landet Legeårsverk 1,5 7,4 1,8 11,3 9,1 9,7 1,3 Fysioterapiårsverk 7,7 6,5 6,8 8 8,1 8,4 8,9 Årsverk av ergoterapeuter (khelse+plo) 4,1 1,8 4,5,7 2,9 5,8 3,6 Orkdal ligger litt over gjennomsnittet av sammenligningsgruppene for antall årsverk innen kommunehelsetjenesten for leger, fysioterapi og ergoterapeuter. 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Å R S V E R K AV H E L S E S Ø S T R E P R. 1 I N N B Y G G E R E - 5 Å R. 83,6 1,5 73,4 Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S-Tr. Landet 65,7 5 62,4 For helsesøstre ligger Orkdal høgt i årsverk sammenlignet med andre. Fastlegene Orkdal Skaun Melhus Malvik KG7 S-Tr. Landet Gjennomsnittlig listelengde 1 24 1 254 1 136 1 18 1 161 1 14 1 132 (personer) Reservekapasitet fastlege (>1 % viser ledig kapasitet) 99 % 14 % 12 % 19 % 16 % 15 % 15 % Orkdal har relativt stor listelengde og lav reservekapasitet for fastlegene. 47

Prosent Kvalitet 12% 1% 8% A N D E L N Y F Ø D T E M E D H J E M M E B E S Ø K I N N E N TO U K E R ETTER H J E M K O M S T 95% 11% 98% 74% 85% 88% 82% 6% 4% 2% % Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 S-Tr. Landet De siste årene har andelen for Orkdal variert mellom 96 og 15. I praksis betyr det full dekning. 48

Sosialtjeneste Grunnlagsinformasjon 212 213 214 Sosialhjelpsmottakere 364 327 333 Sosialhjelpsmottakere i alderen 18-66 år 356 323 33 Sosialhjelpsmottakere i alderen 18-24 år 8 84 94 Sosialhjelpsmottakere med forsørgerplikt for barn under 18 år 17 88 85 Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned 4 323 4219 45126 Gjennomsnittlig stønadslengde 5,1 6,1 6, Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år 4,6 4,5 4,7 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år 5,3 6,6 6,6 Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere med sosialhjelp som 5,4 6,6 6,2 hovedinntektskilde Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 13 158 163 Sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 13 111 127 Sosialhjelpsmottakere med trygd/pensjon som hovedinntektskilde 12 133 12 Sosialhjelpsmottakere med arbeidsinntekt som hovedinntektskilde 57 39 52 Sosialhjelpsmottakere med andre inntekter som hovedinntektskilde 57 44 34 Sosialhjelpsmottakere med heltid som arbeidssituasjon 2 17 2 Sosialhjelpsmottakere med deltid som arbeidssituasjon 45 38 42 Sosialhjelpsmottakere med arbeidsledig som arbeidssituasjon 93 84 89 Sosialhjelpsmottakere med ikke arbeidssøker som arbeidssituasjon 18 99 99 Sosialhjelpsmottakere med annen arbeidssituasjon 62 5 49 Stønadssats per måned for enslige 5 373 55 56 Stønadssats per måned for ektepar/samboere 8 924 91 93 Stønadssats per måned for personer i bofellesskap 2 743 455 465 Tilleggssats per måned for ett barn i alderen - 5 år 2 49 21 215 Tilleggssats per måned for ett barn i alderen 6-1 år 2 724 28 285 Tillegg per måned for ett barn i alderen 11-17 år 3 415 35 36 Åpningstid for sosialtjenesten, timer per uke 3 3 3 Sosialhjelpsmottakere med kvalifiseringsprogram som arbeidssituasjon 14 14 13 Mottakere av introduksjonsstønad 52 52 45 49

Kroner Prioritering N E T T O D R I F T S U T G I F T E R T I L S O S I A L T J E N E S T E R P E R I N N B Y G G E R 2-66 Å R 4 3 5 3 2 5 2 1 5 1 5 - Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Tilbud til pers. med rusprobl. 3 322 184 281 27 439 545 Økonomisk sosialhjelp 1 265 832 815 1 82 1 291 1 513 1 674 Råd, veiledning og sos.forebyggend arb. 1 662 628 999 661 1 28 1 31 1 284 Orkdal har høye kostnader til sosialtjenester i forhold til sammenligningskommunene. Sør-Trøndelag og landet har høyere kostnader per innbygger 2-66 år enn Orkdal. Dette passer inn i bildet av at Orkdal er en kommune med relativt store sosiale problemer. Netto driftsutgifter til sosialtjenester per innbygger 2-66 211 212 213 214 år Råd, veiledning og sos.forebyggende arbeid 851 1167 1351 1662 Økonomisk sosialhjelp 1316 1115 1161 1265 Tilbud til pers. med rusproblemer 54 - - 3 Totalt 2221 2282 2512 293 Netto driftsutgifter til sosialtjenester per 211 212 213 214 innbygger 2-66 år Råd, veiledning og sos. forebyggende arbeid 851 1 167 1 351 1 662 Økonomisk sosialhjelp 1 316 1 115 1 161 1 265 Tilbud til pers. med rusproblemer 54 - - 3 Totalt 2 221 2 282 2 512 2 93 5

Årsverk Personer Dekningsgrad A N D E L S O S I A L H J E L P S M O T T A K E R E 6, 5, 4, 3, 2, 1, Andelen i forhold til innbyggere i alderen 2-66 år Andelen i alderen 2-66 år, av innbyggerne 2-66 år - Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet 4,8 2,9 3,2 3,4 - - 4,2 4,5 2,8 3, 3,3 - - 4, Av sammenligningsgruppene har Orkdal den høyeste andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2-66 år. Dette forklarer de høye netto driftsutgiftene per innbygger. De aller fleste sosialhjelpsmottakerne er over 2 år. 1,4 Å R S V E R K P R. 1 I N N B Y G G E R 1,2 1,8,6,4,2 Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Årsverk pr. 1 innbygger,62,44,92,76,71 1,2 1,17 Til tross for at Orkdal har en større andel sosialhjelpsmottakere enn sammenligningskommunene er det rapportert inn færre årsverk per 1 innbyggere enn de andre med unntak av Skaun. 51

Kroner KRONER ANTALL PERSONER Antall sosialhjelpsmottakere 39 38 37 36 35 34 33 32 31 3 211 212 213 214 Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten per mottaker 4 35 3 25 2 15 1 5-211 212 213 214 Antall sosialhjelpsmottakere er redusert mye fra 211 til 213 og litt opp til 214. Driftsutgiftene er doblet fra 211 og frem til 214.. K O R R I G E R T E D R I F T S UT G I F T E R T I L S O S I A L T J E N E S T E N P R. M O T T A K E R 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker - Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet 33 892 3 376 43 82 32 846 - - 44 849 52

Personer Personer Orkdal har lavere kostnader per mottaker av sosialtjenester enn landssnittet og Melhus kommune. Utdypende tjenesteindikatorer S O S I A L H J E L P S M O T T A KE R E E T T E R H O V E D I N N T E KT S KI L D E 4 35 3 25 2 15 1 5 211 212 213 214 Andre inntekter 57 57 44 34 Arbeidsinntekt 61 57 39 52 Trygd/pensjon 125 12 133 12 Sosialhjelp 135 13 111 127 Antall sosialhjelpsmottakere er redusert noe fra 211 og frem til 214. Reduksjonen gjelder for alle gruppene. S O S I A L H J E L P S M O T T A KE R E E T T E R A R B E I DS S I T U A S J O N 4 35 3 25 2 15 1 5 211 212 213 214 Annen arbeidssituasjon 61 62 5 49 Ikke arbeidssøker 119 18 99 99 Arbeidsledig 96 93 84 89 Deltid 43 45 38 42 Heltid 27 2 17 2 De største gruppene av sosialhjelpsmottakere er ikke arbeidssøker og arbeidsledig. 53

Måneder Personer 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 A N D E L M O T T A KE R E M E D S O S I A L H J E L P S O M H O V E D I N N T E K T S K I L D E 38,1 38,3 42,3 35,4 Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet 47,3 Andelen mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde ligger betydelig lavere enn landssnittet og omtrent på samme nivå som sammenligningskommunene med unntak av Melhus som ligger noe høgere. G J E N N O M S N I T T L I G S T Ø N A D S L E N G DE I M Å N E D E R 7 6 5 4 3 2 1 Orkdal Skaun Melhus Malvik Mottakere 18-24 år 4,7 3,8 4,2 3,6 Mottakere 25-66 år 6,6 4,2 4,5 4 Orkdal ligger over de andre i stønadslengde. Orkdal skiller seg spesielt ut for aldersgruppa 25-66 år. 54

Prosent Prosent A N D E L S O S I A L H J E L P S M O T T A K E R E M E D S T Ø N A D I 6 M Å N E D E R E L L E R M E R 6 5 49 4 3 28 3 24 34 3 35 2 1 Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Orkdal ligger betydelig over de andre i andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer. A N D E L A V S O S I A L H J E L P S M O T T A KE R E S O M H A R F Å T T U T A R B E I D E T I N D I V I DUELL P L A N 12, 1,81 1, 8, 6, 4, 2, - 6,77 4,26 3,36 2,5 - - Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet I følge forskrift om individuell plan i arbeids- og velferdsforvaltningen er formålet med individuell plan å bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, herunder å sikre at det til enhver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren, kartlegge tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester på ulike område, vurdere og koordinere tiltak som kan bidra til å dekke tjenestemottakerens bistandsbehov og styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere 55

Kroner og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene. Tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester og deltakere i kvalifiseringsprogram har rett til å få utarbeidet individuell plan (IP). Diagrammet viser at Orkdal er bedre enn sammenligningsgruppene på dette. Men alle gruppene scorer lavt. Sysselsettingstiltak 9 8 N E T T O D R I F T S U T G. T I L K O M M U N A L E S Y S S E L S E T T I N G S T I L T A K P R. I N N B Y G G E R 2-6 6 Å R 787 7 6 538 5 4 3 31 365 293 271 242 2 1 Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Innsatsen i sysselsettingstiltak er relativt stor i Orkdal, bare Melhus ligger over. I Orkdal er det Orkdalstorget som inngår her. 56

Kroner Barneverntjeneste Grunnlagsinformasjon 211 212 213 214 Barn med undersøkelse eller tiltak 195 19 181 18 Undersøkelser i alt 89 97 82 87 Undersøkelser avsluttet 73 89 65 69 Undersøkelser som førte til tiltak 42 48 21 28 Barn med tiltak i løpet av året 154 148 13 126 Barn med bare hjelpetiltak i løpet av året 127 124 15 96 Barn med omsorgstiltak i løpet av året 27 24 25 3 Barn med tiltak i opprinnelig familie (funksjon 251) 12 15 87 81 Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (funksjon 52 43 43 45 252) Barn med tiltak per 31.12 16 114 1 94 Barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan 95 97 59 41 Barn med hjelpetiltak per 31.12 85 93 76 66 Barn med omsorgstiltak per 31.12 21 21 22 28 Sum stillinger i alt 5,8 5,8 7,4 7,8 Stillinger med fagutdanning 5 5 6,9 7,3 Antall barn -17 år 2 6 2 616 2 635 2 655 Undersøkelser med behandlingstid over tre måneder 7 5 13 8 Orkdal er i et interkommunalt samarbeid om barnevern sammen med Agdenes, Meldal og Skaun. Skaun ble med i samarbeidet fra 211. Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger -17 år Orkdal har størst kostnad til barnevern av sammenligningskommunene bortsett fra Meldal, men ligger under kommunegruppa, Sør-Trøndelag og landet. N E T T O D R. U T G. 2 1 4 P E R I N N B Y G G E R - 1 7 Å R 14 12 1 8 6 4 2 12 658 7 45 7 313 7 694 8 14 6 68 6 444 5 21 5 651 Orkdal Skaun Meldal Agdenes Melhus Malvik K.gr. 7 S-Tr. Landet 57

Kroner Når en ser bort fra Meldal så ligger Orkdal høgt i forhold til sammenligningskommunene, omtrent på nivå med kommunegruppa og Søt-Trøndelag, men under landsgjennomsnittet. Utviklingen over tid viser at det har vært en stor kostnadsvekst. Netto driftsutgifter per barn i barnevernet. N E T T O D R I F T S U T G I F T E R P E R B A R N 35 3 25 2 15 1 5 Orkdal Skaun Meldal Agdenes Melhus Malvik Landet Orkdal Skaun Meldal Agdenes Melhus Malvik Landet Netto dr.utg. per barn i barnevernet 19 889 94 658 143 943 13 789 9 81 17 812 18 497 Netto dr.utg. per barn med tiltak 156 984 133 234 326 328 667 139 787 156 112 167 956 Meldal og Agdenes skiller seg ut med høgt forbruk, spesielt per barn med tiltak. Orkdal ligger godt under disse, men ligger likevel høgt. 58

Prosent Prosent Fordeling av kostnad i barnevernet 12, F O R D E L I N G A V KOSTNAD I B A R N E V E R N E T 1, 8, 6, 4, 2,, Orkdal Skaun Meldal Agdenes Melhus Malvik K.gr. 7 S-Tr. Landet Saksbehandling 28, 36,7 27,7 46,9 32,9 41,2 32,3 33, 33,1 I opprinnelig familie 11, 1,7 8,1 31,1 1,9 18,5 14 13,4 12,2 Utenfor opprinnelig familie 61, 52,6 64,2 22,1 56,2 4,3 53,7 53,6 54,7 Kostnadsfordelingen henger sammen med både antall barn i barnevernet og hvilke tiltak som er satt inn. Andelen saksbehandling vil bli høg dersom det er få barn på tiltak, og låg dersom det er relativt mange barn i statlige institusjoner. Orkdal har en høy andel av kostnaden utenfor opprinnelig familie. Agdenes har få i denne gruppa, og saksbehandling og tiltak i familien får dermed en større andel. Dekningsgrad A N D E L B A R N I B A R N E VE R N E T I F O R H O L D T I L A N T A L L I N N B Y G G E R E - 1 7 Å R 6, % 5, % 4, % 3, % 2, % 1, %, % Orkdal Skaun Meldal Agdenes Melhus Malvik Landet Barn med undersøkelse 3,1 % 2,6 % 4,3 % 4, % 4,5 % 3,4 % 4,3 % Barn med barnevernstiltak 4,7 % 3,9 % 5,4 % 1,8 % 4,6 % 3,6 % 4,8 % 59

Prosent I Orkdal er det relativt få barn med undersøkelse i barnevernet, mens det for barn med tiltak er nær gjennomsnittet. Utviklingen over tid har vært som følger i andal barn med barneverntiltak: Vi ser at andel barn på tiltak er redusert i perioden. Produktivitet 7, % 6, % A N D E L U N D E R S Ø KE L S E R S O M F Ø R E R T I L T I L T A K 59,5 % 59,8 % 56,6 % 5, % 4, % 3, % 4,6 % 29,2 % 43,7 % 2, % 1, %, %, % Orkdal Skaun Meldal Agdenes Melhus Malvik Landet I Orkdal fører 4 % av undersøkelsene til tiltak. Bare Meldal og Agdenes har lavere andel. 6

Kroner B R U T T O D R I F T S UT G I F T E R P E R B A R N M E D T I L T A K 4 35 3 25 2 15 1 5 Orkdal Skaun Meldal Agdenes Melhus Malvik Landet Orkdal Skaun Meldal Agdenes Melhus Malvik Landet Barn med tiltak i opprinnelig familie 26 864 2 418 32 56 24 927 37 542 33 46 Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie 31 289 23 333 36 278 27 29 285 828 338 257 Barn med tiltak, gjennomsnitt 124 873 84 19 169 744 174 667 95 517 95 144 139 5 Figuren illustrerer den store kostnadsforskjellen det er mellom å ha tiltak i opprinnelig familie i forhold til å ha tiltak utenfor opprinnelig familie. (Agdenes har så få tiltak at de av personvernmessige grunner ikke oppgis. Det er bare tall for tiltakene samlet). Orkdal har relativt lave driftsutgifter per barn i opprinnelig familie, bare Skaun og Melhus ligger lavere. For barn utenfor opprinnelig familie er det bare Meldal og landet som har høyere kostnad per barn. For barn med tiltak utenfor opprinnelig familie har utviklingen vært slik: Vi ser en kraftig kostnadsvekst. For Orkdal har kostnadene per barn økt fra 211 kr i 211 til 31 kr i 214. Dette kan ha sammenheng med den sterke økningen i satsene i statlige institusjoner, fra 35 kr /mnd per barn til 65 kr/*mnd per barn. 61

PERSONER For barn i opprinnelig familie har utviklingen vært slik: Kostnadene er bare tiendeparten i forhold til tiltak utenfor opprinnelig familie, og for Orkdal er gjennomsnittskostnaden redusert fra 211. Antall barn med tiltak i Orkdal 211-214 Barn med tiltak i opprinnelig familie 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie 211 212 213 214 12 15 87 81 52 43 43 45 Barn med tiltak i løpet av året 154 148 13 126 I perioden 211-214 har det vært en nedgang i antall barn på tiltak. 62

Antall årsverk Kvalitet S T I L LINGER MED FAG UTDA NNING P E R 1 BA RN - 1 7 Å R 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, 4,1 4,2 4,2 3,4 3,5 3,5 2,7 2,5 2,6 Orkdal Skaun Meldal Agdenes Melhus Malvik K.gr. 7 S-Tr. Landet Orkdal er med i interkommunalt barnevern sammen med Agdenes, Meldal og Skaun. En skulle derfor vente at det var relativt lik bemanning per barn -17 år i den enkelte kommune. Rapportering av årsverk går imidlertid ut fra avtalt fordeling i inngåtte avtaler, og dermed historisk avvik i innsats ved avtaleinngåelsen. De små kommunene Agdenes og Meldal får derfor rapportert størst innsats. Det har vært en økning i stillinger fra 211 til 214, pga. statlige tilskudd for å få økt bemanning. Likevel er bemanningen fremdeles relativt låg. 63