Statistikknotat, juli 2016 Dette notatet fokuserer først og fremst på resultatene fra SSBs levekårsundersøkelse i 2015, men presenterer også to nylig publiserte artikler som er interessante for folkehelsearbeidet. Denne utgaven av levekårsundersøkelsen fokuserte blant annet på helse og levekår, og inneholder derfor en del verdifull tilleggsinformasjon til den eksisterende kunnskapsbasen vår. Innhold SSBs levekårsundersøkelse 2015... 2 Oppsummering... 2 Fysisk aktivitetsnivå... 3 Stillesittende... 5 Mosjonerer ukentlig eller oftere... 6 Sport, trening og fysisk aktivitet... 7 Reisemåte til jobb, skole og lignende... 8 Alkohol og tobakk... 9 Drikker alkohol ukentlig... 9 Røykevaner... 10 Snusvaner... 12 Under- og overvekt... 13 Kosthold... 15 Nytt fra forskningen... 16 Flere gode leveår... 16 Frukt er sunnere enn vi var klar over... 16 Kildehenvisninger... 17 Spørsmål eller kommentarer? Ta kontakt med Rune Slettebak, rådgiver i Rogaland fylkeskommune E-post: rune.slettebak@rogfk.no, telefon: 51 92 10 29
SSBs levekårsundersøkelse 2015 Statistisk sentralbyrå gjennomfører jevnlig levekårsundersøkelser med ulike tema. I 2015- undersøkelsen ble det stilt en rekke spørsmål knyttet til helseforhold og levevaner 1. Dette utgjør et verdifullt supplement til det vi allerede vet på dette området, og medfører også at vi må revurdere status innenfor flere områder. Et representativt utvalg av innbyggerne i hvert fylke er inkludert, i Rogaland 421 personer i alderen 16 år eller eldre (209 menn og 212 kvinner). Selv om tallene er representative, er de forbundet med en viss usikkerhet, og må tolkes med varsomhet. Dette gjelder særlig om vi også ser på kjønnsforskjeller. Oppsummering Den vesentligste nyheten i dette datamaterialet er at det fysiske aktivitetsnivået i Rogaland ikke framstår like ille som materialet som har vært tilgjengelig så langt har tydet på 2. 74 prosent av respondentene fra Rogaland oppgir at de mosjonerer hver uke, mens 52 prosent oppgir at de bruker mer enn to og en halv time i uka på sport, trening og annen fysisk aktivitet samme nivå som landet totalt sett. Det er imidlertid grunn til å tro at disse nivåene er noe overdrevet (se side 3 for mer om dette), men Rogaland beveger seg uansett fra nær jumboplass til å være på nivå med landsgjennomsnittet. Den mest pålitelige indikasjonen på fysisk aktivitetsnivå vi har, tilsier at snaut en tredjedel av befolkningen i både Rogaland og landet totalt sett innfrir Helsedirektoratets anbefaling om å være i moderat fysisk aktivitet minst to og en halv time i uka, eller i høy aktivitet minst en time og femten minutter. Også i forhold til andel dagligrøykere plasserer denne undersøkelsen Rogaland på landsgjennomsnittet. Vi har tidligere påpekt en bekymringsverdig tendens til at nedgangen i andel røykere i Rogaland avtar for aldersgruppen 16-44 år. Tallene vi har brukt så langt er gjennomsnitt for femårsperioder, mens dette er for kun 2015. De er med andre ord mer oppdatert, men også mer følsomme for tilfeldige svingninger. Resultatene fra undersøkelsen tyder på at omtrent halvparten av innbyggerne i Rogaland har helseutfordringer knyttet til kroppsvekt. De fleste av disse veier for mye 46 prosent av respondentene har en kroppsmasseindeks (KMI) på 25 eller høyere. I tillegg kommer seks prosent som klassifiseres som undervektige. Undersøkelsen inneholder noen spørsmål knyttet til kosthold. Ut fra dette ser det ut til at seks prosent av rogalendingene spiser fisk daglig, mens drøyt halvparten spiser frukt og grønnsaker daglig. Her er nivåene i Rogaland tilsvarende nivåene for landet totalt sett. 1 For mer informasjon, se SSBs nettsider om levekårsundersøkelsen 2015 2 Se Oversikt over folkehelsen i Rogaland side 117 og utover for mer om dette. 2
Fysisk aktivitetsnivå Lavt fysisk aktivitetsnivå ble utpekt som en hovedutfordring i Rogaland i oversikten over folkehelsetilstanden som ble ferdigstilt i 2015. Tallene fra SSBs levekårsundersøkelse i 2015 gir oss et betydelig bedre datagrunnlag, og det er også nødvendig å revurdere situasjonen mht. fysisk aktivitetsnivå. Figur 1. Oppsummering av indikatorer på fysisk aktivitetsnivå i Levekårsundersøkelsen 2015 3 Figuren framstiller Rogalands nivåer (mørk blå linje) på syv ulike spørsmål fra Levekårsundersøkelsen, sett i forhold til landstotalen (stiplet grønn linje) og de andre fylkene (lysegrå linjer). Det er relativt små forskjeller mellom fylkene, men Rogaland har resultater som er på linje med landsgjennomsnittet eller bedre på samtlige spørsmål. Dette er gledelig, men også overraskende, siden dataene som har vært tilgjengelige så langt har tydet på det motsatte. Personer som svarer på spørreundersøkelser og egen fysisk aktivitet har en tendens til å oppgi høyere aktivitetsnivå enn det som kommer fram når de i stedet blir utstyrt med måleapparat som registrerer aktiviteten [1, p. 99f]. En undersøkelse som benyttet aktivitetsmåler og som dermed er mer pålitelig enn spørreundersøkelser ble gjennomført på vegne av Helsedirektoratet i 2014 og 2015 [1]. Her kommer det fram at på landsbasis tilfredsstiller 32 prosent av respondentene anbefalingen om å være i moderat fysisk aktivitet minst to og en halv time i uka, eller i høy aktivitet minst en time og femten minutter. Denne anbefalingen har mye til felles med Levekårsundersøkelsens spørsmål om hvorvidt 3 Svarfordelingen på alternativene «mosjonerer» og «sitter i ro» er omvendt i forhold til originalspørsmålene, som var «mosjonerer ikke» og «sitter i ro mer enn 10 timer» for å gjøre figuren mer lettlest. 3
respondenten er fysisk aktiv eller trener minst to og en halv time i uka. Vi ser imidlertid at 52 prosent av respondentene i Levekårsundersøkelsen svarer bekreftende på dette, mot 32 prosent i Helsedirektoratets kartlegging. Det er derfor grunn til å ta nivåene som kommer fram i Levekårsundersøkelsen med en betydelig klype salt. Samtidig har vi ingen grunn til å tro at Rogalendingene overdriver mer enn andre, så det positive nivået i forhold til andre fylker trekkes ikke i tvil av dette. Så lenge Rogaland er på nivå med landstotalen i SSBs undersøkelse, framstår dermed resultatet fra undersøkelsen med aktivitetsmåler, hvor snaut en tredjedel innfrir anbefalingen om fysisk aktivitetsnivå, som det mest pålitelige også for Rogaland. Hvorfor er 2015-tallene så annerledes fra 2012-tallene? - Feil: det kan være skjevheter i dataene det ene eller andre året. - Spørsmålsformulering: spørsmålet fra 2012 ble ikke gjentatt i 2015. Disse resultatene er derfor ikke direkte sammenlignbare. I 2012-undersøkelsen ble respondentene spurt hvor mange timer i uken de utførte fysisk aktivitet som de ble svette eller andpustne av. 4 Spørsmålsformuleringene i 2015- undersøkelsen som ligger nærmest opp mot dette, er «mosjonerer ukentlig eller oftere» og «bruker mer enn 2,5 timer på sport, trening og andre fysiske aktiviteter en vanlig uke». På det første spørsmålet gjør Rogaland det noe bedre enn landsgjennomsnittet, på det andre er nivået likt med landet totalt sett. Om vi sammenligner nivåene som i 2012-undersøkelsen svarte at de var fysisk aktive mer enn tre timer i uka med nivåene som i 2015 svarte at de bruker mer enn 2,5 timer i uka på sport, trening og annen fysisk aktivitet, så er det ingen tydelig systematikk i forskjellene per fylke. De fleste har et høyere nivå i 2015, men det er naturlig siden terskelverdien i 2012- spørsmålet er høyere (tre timer i stedet for to og en halv). Sør-Trøndelag og Rogaland har de største økningene i aktivitetsnivå (hhv. 10 og 8 prosentpoeng), mens gjennomsnittet er 3,2. - Alderssammensetning: 2012-tallene er aldersstandardisert. Dette innebærer at nivåene i Rogaland, som har en ung befolkning, omarbeides til å framstå slik de ville være om aldersfordelingen var den samme som landet totalt sett. De aldersstandardiserte nivåene for Rogaland framstår med andre ord dårligere enn de faktisk observerte nivåene. 4 Presis spørsmålsformulering: «Hvis du tenker på fysisk aktivitet og trening de siste 12 månedene Omtrent hvor mange timer i uka utfører du hard fysisk aktivitet, slik at du blir svett og andpusten? 1) Ingen, 2) Under 1 time per uke, 3) 1-2 timer per uke, 4) 3-5 timer per uke, 5) 6 timer eller mer per uke» 4
En sammenligning av differansen mellom 2012- og 2015-tallene og fylkenes gjennomsnittsalder viser ingen tydelig sammenheng mellom disse 5. I den grad det er en sammenheng, går den motsatt vei av det vi kan forvente hvis forskjellene skyldes standardiseringen. - Forbedring: det kan hende at befolkningen i Rogaland har blitt mer fysisk aktiv. Det er i tilfelle en endring som har skjedd i noen fylker, samtidig som det har skjedd en nedgang i andre. Spørsmålene i 2012 og 2015 er som nevnt ikke direkte sammenlignbare, men fylkesvise forskjeller i nivåene på spørsmålene kan gi en pekepinn på om befolkningene faktisk er mer fysisk aktive, eller om det er snakk om mer tilfeldige svingninger. Det har enten skjedd en betydelig forbedring i aktivitetsnivået i Rogaland og Sør-Trøndelag fra 2012 til 2015, eller så skyldes avvikene målefeil i en eller begge undersøkelsene eventuelt en kombinasjon av disse. Stillesittende Sitter i ro 10 timer eller mer på hverdager (jobb, skole og fritid) Syv prosent av respondentene i Rogaland har svart at de sitter i ro 10 timer eller mer på hverdager. Landsgjennomsnittet er åtte prosent. Akershus og Oslo har de høyeste nivåene, men 11 prosent hver, mens Telemark og Møre og Romsdal har de laveste nivåene, med fem prosent hver. 5 I den grad det er en sammenheng, så går den motsatt vei av det effekten av standardiseringen skulle tilsi: vi ser en svak tendens til at fylker med høyere gjennomsnittsalder i mindre grad opplever at 2015-nivåene er lavere. 5
Mosjonerer ukentlig eller oftere Figur 2. Andel som mosjonerer ukentlig eller oftere. Begge kjønn, fylker og landstotal 74 prosent av respondentene i Rogaland har svart at de mosjonerer minst en gang i uken. Kvinner mosjonerer noe mer enn menn, både i Rogaland og landet totalt sett. 14 prosent av Rogalendingene i undersøkelsen oppgir at de mosjonerer aldri, mot 16 prosent for landet totalt sett. 6
Sport, trening og fysisk aktivitet Figur 3. Andel som bruker mer enn 2,5 timer på sport, trening og andre fysiske aktiviteter per uke. Begge kjønn, fylker og landstotal. Drøyt halvparten av respondentene i Rogaland oppgir at de bruker mer enn to og en halv time i uka på sport, trening og andre fysiske aktiviteter. Dette er på nivå med landsgjennomsnittet, og skiller seg lite fra de fleste andre fylkene. I landet totalt sett er det noe flere menn som svarer bekreftende på dette spørsmålet, mens i Rogaland er det flere kvinner 55 prosent, mot 50 prosent av mennene. 7
Reisemåte til jobb, skole og lignende Syv prosent av respondentene i Rogaland oppgir at de benytter sykkel for å ta seg til og fra jobb, skole ol., en halv time eller mer per dag. Til sammenligning er landstotalen seks prosent. 28 prosent svarer at de går til fots minst en halv time daglig, noe som er samme nivå som landet totalt sett. Figur 4. Andel som går til/fra jobb på hverdager, en halv time eller mer per dag. Begge kjønn, fylker og landstotal 2015. Drøyt hver fjerde respondent går en halv time eller per til og fra jobb per dag, både i Rogaland og landet totalt sett. Oslo skiller seg betydelig ut med høyere andel. 8
Alkohol og tobakk Drikker alkohol ukentlig Figur 5. Andel som drikker alkohol en gang per uke eller oftere. Begge kjønn, fylker og landstotal 2015. Både i Rogaland og for landet totalt sett ser vi en tendens til at menn oftere enn kvinner svarer at de drikker alkohol minst en gang i uken. I Rogaland er kjønnsforskjellene imidlertid noe sterkere enn i totalverdiene for landet. Fem prosent av respondentene i Rogaland vurderes å ha et skadelig alkoholforbruk, mot fire prosent for landet totalt sett. Her er det imidlertid nødvendig å være oppmerksom på at tallene er usikre. 9
Røykevaner Figur 6. Andel som oppgir at de røyker daglig. Begge kjønn, fylker og landstotal 2015. Røyking har blitt framhevet som en av de viktigste folkehelseutfordringene i Rogaland. Ikke først og fremst på grunn av høye nivåer, men på grunn av at nedgangen i andel røykere viser tegn til å stagnere. Det gjelder særlig i aldersgruppen 16-44 år. Siden tallene fra Levekårsundersøkelsen ikke kan brytes ned på alder, vet vi ikke om dette fortsatt gjelder. Andelen dagligrøykere i Rogaland ser ut til å være rundt 13 prosent, tilsvarende nivået for hele landet. Tallene i denne undersøkelsen er gjennomgående noe lavere enn de vi har fra Norgeshelsa. Det er ikke uventet, siden tallene der oppgis som gjennomsnitt over femårsperioder, mens dette kun er det siste året i perioden, og det er en nedadgående trend i materialet. Det kan leses som et tegn på at nedgangen fortsetter. Figur 7, nedenfor, er tatt med for å illustrere utviklingen over tid. Her ser vi også at Rogaland ligger nokså stabilt høyere enn landsgjennomsnittet. Når dette ikke kommer til syne i tallene som foreligger for 2015, kan dette skyldes enten en betydelig nedgang i Rogaland, eller tilfeldige svingninger i datamaterialet. 10
Figur 7. Andel dagligrøykere i Rogaland og landet totalt, aldersgruppen 16-24 år og befolkningen totalt. Femårige gjennomsnitt, 1996-2000 2011-2015. I perioden 2011-2015 var det i gjennomsnitt 17 prosent av respondentene i Rogaland som røykte daglig, mot 14 prosent på landsbasis (hhv. ni og syv prosent i aldersgruppen 16-24 år). Merk at det har kommet til to tidsperioder etter at «Oversikt over folkehelsen i Rogaland» ble ferdig nivået i oversiktsdokumentet (2009-13) er merket med en stiplet linje. I tillegg til de 13 prosentene som oppgir i Levekårsundersøkelsen 2015 at de røyker daglig, svarer åtte prosent i Rogaland at de røyker av og til. Dette forteller om hyppigheten av røykingen, men det forteller bare indirekte om hvor mange sigaretter som faktisk røykes. Rogalendingene som svarer at de røyker, oppgir i gjennomsnitt å røyke 32 sigaretter per dag. Dette er, sammen med Troms, de høyeste nivåene i landet. Disse tallene må imidlertid behandles med enda større forsiktighet enn undersøkelsen for øvrig, da de i Rogalands tilfelle er basert på 13 prosent av de 421 respondentene fra Rogaland, dvs. 55 personer. Dette gjør tallene følsomme for tilfeldige variasjoner, så det er betydelig større risiko for feil her enn i undersøkelsen for øvrig. 11
Snusvaner Mens resultatene for dagligrøyking tyder på at Rogaland ligger omtrent på landsgjennomsnittet, ser forbruket av snus til å være lavere. Syv prosent oppgir å bruke snus daglig, mens tre prosent oppgir å bruke det av og til. Til sammenligning er de nasjonale nivåene henholdsvis ni og fire prosent. Figur 8. Andel som oppgir at de bruker snus daglig. Begge kjønn, fylker og landstotal 2015. Fra et folkehelseperspektiv er det omdiskutert om snusbruk er positivt eller negativt. Snus har betydelige helseskadelige effekter, men er samtidig mindre ille enn røyking [2]. Det benyttes også som et hjelpemiddel i en gradvis avvenning fra tobakk. Dette gjør at det er noe mer innviklet å tolke betydningen av nivåene her fra et folkehelseperspektiv. 12
Under- og overvekt Problemet med undervektighet har i stor grad kommet i skyggen av overvektsproblemene i befolkningen. Levekårsundersøkelsen har imidlertid undervekt med som en egen kategori, noe som gjør at vi kan få et visst innblikk i situasjonen på fylkesnivå. Figur 9. Undervektige (personer med kroppsmasseindeks under 18), begge kjønn, fylker og landstotal 2015. Seks prosent av respondentene i Rogaland klassifiseres som undervektige. Både her og på landsbasis er det omtrent dobbelt så mange kvinner som menn. Spiseforstyrrelser er en vanlig årsak til undervekt, men det kan også forårsakes av for eksempel kreft. Kroppsmasseindeks Kroppsmasseindeks beregnes ved å dele vekten i kg med kvadratet av høyden. KMI under 18,4 regnes som undervektig, 20-25 anses som normal vekt, 25-30 defineres som overvekt og over 30 som fedme 6. En person som 170 cm høy er dermed helt på grensen til undervektig hvis vedkommende veier 52 kg. En vekt på 65 kg plasserer vedkommende omtrent midt i normalvektsområdet, mens ved 73 kg passeres grensen for overvekt. Fedmegrensen for vedkommende ligger ved 87 kg. 6 Merk at definisjonene varierer noe fra sted til sted. 13
Drøyt hver tredje respondent i Rogaland er overvektig (KMI mellom 25 og 30), i tillegg til at drøyt hver tiende har fedme. Mens kvinnene er overrepresentert blant de undervektige, er situasjonen omvendt når det gjelder overvekt. I Rogaland er 43 prosent av de mannlige respondentene overvektige, men bare 26 prosent av de kvinnelige. Figur 10. Andel med overvekt (KMI 25-30) eller fedme (KMI over 30), begge kjønn, fylker og landstotal 2015. Figur 10 illustrerer hvordan Oslo har tydelig lavere andeler med overvekt eller fedme, noe som bidrar til at de fleste fylkene havner over landsgjennomsnittet. Rogaland gjør det i denne forbindelsen relativt godt, men det er samtidig en betydelig folkehelseutfordring at nesten halve befolkningen kan klassifiseres som overvektig. Hvis vi ser disse i sammenheng med de undervektige, tyder dette på at drøyt halvparten av befolkningen i Rogaland har vektrelaterte helseutfordringer. Selv om under- og overvekt er helt ulike problemstillinger, kan begge relateres til et sterkt forventningspress om å være slank og sprek. Dette presset øker risikoen for at personer pådrar seg spiseforstyrrelser, og det øker stigmaet ved overvekt i tillegg til de andre helseutfordringene det medfører. 14
Kosthold Undersøkelsen inneholder noen spørsmål om kosthold, knyttet til hvor ofte respondentene spiser fisk, frukt og grønt, samt konsum av sukkerholdig drikke 7. Seks prosent spiser fisk daglig, både i Rogaland og landet totalt sett. Nivåene varierer fra tre prosent i Buskerud og Møre og Romsdal til 10 prosent i Nordland. Figur 11. Andel som spiser grønnsaker daglig, begge kjønn, fylker og landstotal 2015. Drøyt halvparten av respondentene i både Rogaland og landet totalt sett spiser grønnsaker daglig. Andelene som spiser frukt daglig er omtrent de samme for Rogaland og landet totalt sett, hhv. 55 og 54 prosent. Kvinner spiser i større grad frukt og grønt enn menn drøyt 60 prosent av kvinnene og snaut 50 prosent av mennene spiser dette daglig. 7 Undersøkelsen inneholder også spørsmål om frokost- og middagsvaner, samt konsum av juice, melk og søtsaker, men disse variablene er «prikket», dvs. informasjonen er ikke tilgjengelig fra SSB. 15
Nytt fra forskningen Her presenteres noen utvalgte forskningsresultater som er publisert i det siste, og som er relevante for folkehelsearbeidet. Flere gode leveår I perioden fra 1991 til 2011 økte forventet levealder i England ved 65 år med 4,5 år for menn og 3,6 år for kvinner. Samtidig økte forventet antall år uten nedsatte kognitive evner med 4,2 år for menn og 4,4 år for kvinner. Dette er et av flere resultater fra en nylig publisert studie[3] som viser at økningen i forventet levealder i den Engelske befolkningen akkompagneres av bedre helse i eldre år. Forutsatt at en tilsvarende utvikling forekommer i Norge, tyder dette på at effekten av den stigende alderen i befolkningen modereres noe av at de eldre har bedre helse enn tidligere. Dette fjerner på ingen måte behovet for å styrke helsevesenet for å møte utfordringene som følger en eldre befolkning, men det viser at vi må være forsiktige med å anta at framtidens helse hos eldre vil være et speilbilde av fortidens. Frukt er sunnere enn vi var klar over Resultatene fra en nylig publisert kinesisk studie[4] tyder på at de beskyttende effektene av frukt kan være større enn tidligere antatt. Sammenlignet med personer som sjelden eller aldri spiste frukt, hadde deltakerne som spiste frukt hver dag tydelig lavere risiko for hjertesykdom, hjerneslag og hjerneblødning 8. Erfaringene med gratis skolefrukt er interessante i denne sammenhengen. Elevene som fikk gratis skolefrukt økte fruktinntaket betydelig[5], og en oppfølgingsevaluering tre år senere tyder på at det økte fruktkonsumet har fortsatt [6]. Det er også forskningsresultater som tyder på at gratis skolefrukt kan bidra til å forebygge framtidig overvekt [7], men disse resultatene er noe mer usikre. Ungkost-undersøkelsen 9, som ble presentert i juni 2016, viser at kostholdet til barn og unge stort sett er i tråd med anbefalingene, men at dagens 9- og 13-åringer spiser for lite frukt, grønnsaker og fisk, og at de har et for høyt inntak av mettet fett og mat med tilsatt sukker. 8 Artikkelen er ikke gratis tilgjengelig, men en omtale fra Tidsskrift for Den norske legeforening kan leses her. 9 Se Folkehelseinstituttets nettsider: https://www.fhi.no/nyheter/2016/ungkost-2015/ 16
Kildehenvisninger [1] Hansen, Bjørge H., Anderssen, Sigmund A., Steene-Johannesen, Jostein, Ekelund, Ulf, Nilsen, Ada K., Dehli Andersen, Inge, Dalene, Knut Erik, and Kolle, Elin, Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge - Nasjonal kartlegging 2014-2015, Helsedirektoratet, Oslo, IS-2367, 2015. [2] K. E. Lund, Tobacco harm reduction in the real world: has the availability of snus in Norway increased smoking cessation?, Drugs Alcohol Today, vol. 13, no. 2, pp. 92 101, 2013. [3] C. Jagger, F. E. Matthews, P. Wohland, T. Fouweather, B. C. Stephan, L. Robinson, A. Arthur, and C. Brayne, A comparison of health expectancies over two decades in England: results of the Cognitive Function and Ageing Study I and II, The Lancet, vol. 387, no. 10020, pp. 779 786, 2016. [4] H. Du, L. Li, D. Bennett, Y. Guo, T. J. Key, Z. Bian, P. Sherliker, H. Gao, Y. Chen, L. Yang, J. Chen, S. Wang, R. Du, H. Su, R. Collins, R. Peto, and Z. Chen, Fresh Fruit Consumption and Major Cardiovascular Disease in China, N. Engl. J. Med., vol. 374, no. 14, pp. 1332 1343, 2016. [5] E. Bere, M. Hilsen, and K.-I. Klepp, Effect of the nationwide free school fruit scheme in Norway, Br. J. Nutr., vol. 104, no. 4, pp. 589 594, 2010. [6] E. Bere, M. B. Veierød, Ø. Skare, and K.-I. Klepp, Free school fruit sustained effect three years later, Int. J. Behav. Nutr. Phys. Act., vol. 4, no. 1, p. 5, 2007. [7] Bere, Elling, Klepp, Knut-Inge, and Øverby, Nina C., Free school fruit: can an exstra piece of fruit every school day contribute to the prevention of future weight gain?, Food Nutr. (Roma), vol. 2014, no. 58, 2014. 17