Magasinet for hele jus-norge NR 8 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt George Mitchell: Jorda rundt på 61 advokatkontorer Drømmejobbene er kartlagt Lagdommer kritiserer DAs personalpolitikk 60 år siden Nürnberg Politikere vs. Embetsmenn MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND
NORSK LOVKOMMENTAR NETTUTGAVE Nytt tillegg - Juridiske tidsskrifter fra Gyldendal Akademisk Juridiske tidsskrifter fra Gyldendal Akademisk er nå tilgjengelige som egen tilleggsmodul i Norsk Lovkommentar. Modulen inneholder alle årganger, og nyheter legges inn fortløpende. Ved å abonnere på tidsskriftene, vil de være søkbare og med lenker fra lover, kommentarer og dommer til relevante artikler. Norsk Lovkommentar er et juridisk oppslags- og referanseverk, som inneholder alle gjeldende lover med kommentarer. Kommentarene viser til andre paragrafer, lover, dommer, forarbeider, forskrifter og annen juridisk litteratur av betydning. Kommentarene er skrevet av mer enn 230 norske jurister, som er blant landets fremste eksperter på de lovområder de har kommentert. - Tidsskrift for eiendomsrett - Tidsskrift for erstatningsrett - Tidsskrift for forretningsjus - Tidsskrift for strafferett - Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål For bestilling eller prøvetilgang se www.rettsdata.no eller ta kontakt med vår salgsavdeling på telefon 22990420
Innhold 5 6 Leder George Mitchell Advokaten og politikeren på norgesbesøk. 6 Globale George Den kjente amerikanske advokaten og tidligere senatoren George Mitchell snakker om globalisering, juss, politikk og seg selv. 12 14 Fikk kremjobben Jobb i politi og påtalemyndighet er populært. Jurist leder akademikere Curt A. Lier skal lede akademikere i staten. 20 Full utskifting Frps Siv Jensen vil ha debatt om deler av embetsverket bør byttes ut ved regjeringsskifter. 16 Siden sist 20 26 28 Juss og politikk Hva er politiske signaler? Granskninger Jurister etterlyser rettssikkerhet. Nürnberg-prosessen 60 år siden siste akt av 2. verdenskrig. 35 Angriper personalpolitikk Lagdommer Mats Stensrud er kritisk til Domstolsadministrasjonens personalpolitikk. Men velger å ikke gå til sak om sidegjøremål. 34 35 49 Juristkontakts faste spaltist Leder av Juristforbundets hovedstyre Kari Østerud. Leserne mener Mats Stensrud om sidegjøremål Fredrik S. Heffermehl om bevisbedømmelse Pål S. Jensen om Sandefjord-modellen Jim Krüger Olsen om inkasso Sverre Kvilhaug om barnevernssaker Stilling ledig 28 12 Siste akt Det er 60 år siden Nürnberg-prosessen. Erfaringene har vært viktige for senere tribunaler. Drømmejobbene Politijurist Ellen Andresen har en jobb mange ferske jurister misunner henne. Drømmejobbene er kartlagt. 54 Juristforbundets informasjonssider Hva skjer i Norges Juristforbund Informasjon, arrangementer og medlemstilbud Roadshow Marianne Kringlebotn om ordensstraff Rettssikkerhetspris Jurister i nye jobber og med runde år Kari Kommunene driver rett og slett med juss, og det gjør de fleste kommuner uten å ha en eneste jurist ansatt. Østerud, på side 30 Juristkontakt 8 2006 3
Frigjør verdifull tid Bruker ditt advokatfirma mye tid på økonomi og finansiell administrasjon? Da har vi noe interessant å fortelle deg. Vi har utviklet en rekke produkter og tjenester som nettopp har til formål å forenkle og effek tivisere hverdagen for advokatfirmaer. Vi tilbyr en skreddersydd totalløsning som blant annet kan omfatte: En enkelt kontaktperson, som fungerer som binde ledd mellom deg og Nordeas samlede kompetansetilbud En spesialutviklet klientkonto Investeringsløsninger for bedriftens overskuddslikviditet Individuelle pensjonsløsninger. Advokatforeningen anbefaler vår obligatoriske tjenestepensjon Forsikringsløsninger som ivaretar både firmaet og den enkelte advokat Privat investeringsrådgivning for partnere og med arbeidere Vil du vite mer om mulighetene? For mer informasjon kontakt ditt nærmeste bankkontor eller besøk oss på www.nordea.no Gjør det mulig
Hvem skal lage spillereglene? Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, PDC Tangen inge.martinsen@pdctangen.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 25. oktober 2006 Forsidefoto: Christian Clausen Teknisk produksjon: PDC Tangen, Aurskog Utgiver: Norges Juristforbund Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Tips redaksjonen: omg@jus.no eller 22 03 50 19 mob. 48 24 83 52 Det har vært mange offentlige granskninger opp gjennom årene, men etter at UDI ble gransket kommer krav om at granskerne må granskes. Også Justisdepartementet skal se på måten granskninger gjennomføres. Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg hadde samlet flere kritikere av granskninger til et møte nylig, blant annet tidligere UDI-direktør Trygve G. Nordby, for å snakke om det man mener er manglende rettssikkerhet ved slike granskninger. Juristene ville, ikke overraskende kan man vel si, lovregulere granskninger på en annen måte enn i dag. Det blir på mange måter en kamp mellom politikere og jurister om hvem som skal ha «makten» ved slike granskninger. Også dette blir en del av debatten om rettsliggjøring. Om politikerne er villig til å gi mer makt til jurister og advokater i forbindelse med granskninger blir interessant å se. Juristene har sin metodikk og sin måte å jobbe på. Og ofte en annen virkelighetsforståelse enn politikerne. Men for alle del: Det sitter jo jurister i granskningskommisjoner allerede i dag. Stortingsrepresentant Per Kristian Foss, som deltok på møtet i Advokatforeningen, minnet om at alle som har blitt gransket antakelig har følt det som svært ubehagelig, enten det har vært i forbindelse med bankkrisen eller de hemmelige tjenester. Granskningssystemet har ikke blitt problematisert tidligere og Foss antydet at krav om endring dukker opp når det granskes noe man mente ikke skulle granskes. Om han og andre folkevalgte vil ha granskninger inn på et mer «juridisk spor» er kanskje usikkert. Hvilken vei det går avhenger nok en del av hvem som skal sitte i det utvalget Justisdepartementet setter til å lage nye retningslinjer. Så får vi se om det i framtiden kommer et regelverk som gjør det vanskeligere å gjennomføre granskninger. Hvis det blir ren juristmat, blir nok ikke de folkevalgte så fornøyd. Da blir nok juristene beskyldt for å lage enda mer arbeid til seg selv. En slik granskning dreier seg om politikk, sa Manuela Ramin Osmundsen sa på samme møte. «Kanskje det brukes av departementene for å bli kvitt ledere som ikke gjør det politikerne vil, siden vi har så sterkt ansettelsesvern i Norge», lurte hun på. At det dreier seg om politikk er jo så sin sak. Men om det er en skjult måte å bli kvitt ledere på er mer problematisk. Forholdet mellom embetsverket og politikere var tema på et annet møte, i regi av Juristforbundet. Der tok Frps Siv Jensen til orde for at man får en debatt om ikke deler av embetsverket bør skiftes ut ved regjeringsskifter. Eller om man skal bruke mer åremål. Uten at det etter hennes mening bør føre til bruk av ventelønn. Vinklingene og temaene er mange enten man snakker om granskninger eller forholdet mellom politikk og forvaltning. Og som Stein Ørnhøi sier på samme møte: Det er ikke noe gitt svar på disse tingene. Det viktigste er at vi hele tiden er bevisst på disse spenningene og synliggjør dem. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no Juristkontakt 8 2006 5
6 Juristkontakt 8 2006
Advokaten og politikeren George Mitchell i Norge George går globalt Foreldrene hadde ingen utdannelse. Moren kunne ikke lese og skrive engelsk. Faren var vaktmester. Han ble ikke født med en sølvskje i munnen, men amerikanske George Mitchell har kommet langt siden han jobbet seg gjennom college og jusstudier. Advokaten, og den tidligere senatoren, var på norgesbesøk som styreformannen i et verdensomspennende advokatfirma, og er en av dem som leder an i utviklingen av globale aktører i advokatmarkedet. Globalisering er noe som også leverandører av juridiske tjenester må forholde seg til. Men globalisering er et ladet ord. Det er viktig at vi har en ærlig tilnærming til det, sier han. Tekst: Ole-Martin Gangnes Foto: Christian Clausen George J. Mitchell er styreformann i det globale advokatfirmaet DLA Piper. Til Norge og Oslo har han kommet for å besøke den norske avdelingen av advokatfirmaet. Etter at Dla Nordic fusjonerte med DLA Piper, har det blitt verdens nest største advokatfirma. Selskapet har rundt 3200 advokater fordelt på 61 kontorer i 23 land. Mitchell er på rundreise til alle 61 kontorene. Flere i USA og Storbritannia, mange steder ellers i Europa, Beijing, Hong Kong, Dubai, Moskva osv. Reiseprogrammet er tøft. Han tok seg likevel tid til en prat med Juristkontakt om juss, politikk og sitt eget liv. Ja, det er et tett program. Det verste er tidsforskjellene, sier han og kveler et gjesp. Mitchell merker effekten av jetlag, foredrag og lange møter. Alle vil ha en bit av den profilerte advokaten og tidligere senatoren. Jeg sier ikke ofte nei. De rundt meg klager på at jeg jobber for mye, sier han til Juristkontakt. 73-åringen har mindre barn i et ekteskap nummer to og bor nå i New York. I tillegg til å være styreformann i DLA Piper er han også styreformann i Walt Disney Company. Hvis han ikke er opptatt med å skrive bøker. Eller noen av de mange andre styrene han er involvert i innen humanitære formål, universiteter, institutter osv. CVen er lang. Han har vært både påtalejurist, privatpraktiserende advokat og dommer. Alt på mange forskjellige nivåer. Før han involverte seg for fullt i politikk var han føderal delstatsdommer, Federal Judge, for staten Maine. Juristkontakt 8 2006 7
GEORGE MITCHELL Nord-Irland Men det er ikke først og fremst som jurist Mitchell er kjent. For dem som har fulgt med i amerikansk og internasjonal politikk de siste årene er det vanskelig ikke å ha hørt om Mitchell. Han har en lang politisk karriere bak seg i det amerikanske senatet for Demokratene og staten Maine, der han kommer fra. I senatet satt han fra 1980 til 1995, på slutten som senatets majoritetsleder. Han var blant annet sentral i arbeid med lovgivning på miljøvernområdet og i helsespørsmål. Den første nasjonale amerikanske loven om oljeforurensing ble til etter hans arbeid. I 1994 tilbød daværende president Bill Clinton ham en plass i Høyesterett, noe han avslo for å fokusere på helselovgivning som den gang var til behandling i Senatet. Etter 1995 har han vært aktiv i fredsprosessen for Nord-Irland. Han ledet forhandlinger mellom partene, noe som bidro til at de til slutt undertegnet en historisk fredsavtale i 1988. Mitchell ble også bedt av president Clinton, samt israelske og palestinske ledere, om å lede den internasjonale komi- teen som gransket vold i Midt-Østen. Komiteens anbefalinger kommer fram Mitchel-rapporten, en rapport godt kjent i Norge blant annet fordi Thorbjørn Jagland deltok. Før han treffer Juristkontakt har forresten Mitchell hatt møte med Jagland og Kjell Magne Bondevik i forbindelse med fredssenteret Bondevik og Jagland har etablert. Mitchells CV er lang også på politikkens område. Ville bli lærer Men det er jurist han er av utdanning og yrke. Og det er det han har gått tilbake til nå som han, i alle fall foreløpig, har trappet ned det politiske arbeidet. Lå det i kortene at du skulle studere juss, var det fullt av advokater i familien eller noe slikt? Nei det var det ikke. Foreldrene mine hadde ingen utdannelse. Faren min 8 Juristkontakt 8 2006
GEORGE MITCHELL var vaktmester på en skole. Han hadde irsk bakgrunn. Moren min var immigrant fra Libanon. Hun emigrerte til USA da hun var 18 år, og jobbet i tekstilindustrien hjemme i Main i alle år. Selv om foreldrene ikke hadde utdannelse, var de opptatt av at barna skulle få det. Ja, vi fikk oss alle en god utdannelse. Selv ville jeg egentlig bli lærer, forteller han. Men det forandret seg da Mitchell tjenestegjorde i forsvaret. Jeg var stasjonert i Berlin på femtitallet. Da møtte jeg flere jurister, og jeg syntes faget virket spennende. Jeg var da midt i tjueårene. Og etter hvert begynte jeg å studere juss. Svarte studiet til forventningene? Absolutt. Jeg elsket faget. Etter studiene klatret han raskt i den juridiske verden. Den siste jobben han hadde før han ble utnevnt som senator var delstatsdommer. Det var i 1980 han ble utnevnt til senator. Mannen som hadde posisjonen, senator Edmund Muskie, gikk av for å fylle en plass i regjeringen. Plassen stod tom og Mitchel ble spurt. Jeg fikk en time til å tenke meg om på. Broren min sa: Du er gal hvis du tror du har noe der å gjøre det har alltid vært et konkurranseforhold mellom oss. Han er for øvrig en ganske kjent idrettsmann i Maine. Det var den reaksjonen som fikk meg til å bestemme meg for et raskt ja, ler Mitchell. Han fikk raskt innføring i praktisk politikk. Jeg stemte i min første sak to minutter etter at innsettelsesseremonien var avsluttet. Og ikke lenge etter den samme dagen fikk jeg beskjed om at jeg skulle tale foran en forsamling revisorer om et tema jeg ikke visste noe om. De visste i alle fall mer enn meg. Jeg spurte assistenten min på kontoret om hvordan han trodde jeg skulle klare noe slikt. Det gikk ikke, klagde jeg. «Med den holdningen kommer du ikke langt i politikken», var svaret jeg fikk fra ham. Og talen ble holdt. Selv om han ikke kom inn i politikken som folkevalgt, han ble utnevnt, vant han på det førstkommende valget i 1982 og satt i senatet i 14 år. I 1988 fikk han hele 81 prosents oppslutning det største valgskredet i Maines historie. Ærlig tilnærming Som styreleder i et globalt advokatfirma, og som engasjert i internasjonale spørsmål, er temaet globalisering noe Mitchell er opptatt av. Både i advokatbransjen og på andre felt. For noen er den økte globaliseringen en drøm som går i oppfyllelse, mens andre kjemper imot med nebb og klør. Debatten om globalisering er ikke ny. Hvis vi tar utgangspunkt i handelsbarrierene fra før 2. verdenskrig, så ville man gjøre noe med disse etter krigen. Vi fikk en utvikling mot WTO og GAT. Dette skjedde til protester og motstand fra den amerikanske kongressen. Vi ser det samme nå. Globalisering og færre handelsbarrierer er kontroversielt, også den dag i dag i USA. Globalisering er et veldig ladet ord. Jeg mener at det er veldig viktig at vi har en ærlig tilnærming til temaet. Det gjelder alle parter i en slik debatt. På den ene siden: Handelsavtaler er ikke det viktigste på lista for å oppnå en vellykket økonomi. Det er fortsatt nye ideer, gode produkter osv. som vil være det viktigste. Dessuten må en være ærlig å snakke om også bakdelene. Jeg snakker om det som går på arbeidsforhold, helse osv. Vi kan ikke få et system med en enveis tapping av regioner, sier han. Men for Mitchell handler også globalisering om en tro på at handel kan bidra til å løse problemer og konflikter. Jeg pleier alltid å si til folk som driver handel: Businessmenn og -kvinner kan være fredsmakere. Det skal de tenke på når de driver business. De kan bidra til å skape både jobber og håp. Det var det mange trodde på når man ville øke handel mellom landene etter siste verdenskrig. Handel kan bidra til fred. Mitchell er også opptatt av at utdanning blir viktigere. Han oppfordrer unge Juristkontakt 8 2006 9
mennesker til å ta utdanning, og er aktiv på det området via et utdanningsfond. Der deler vi hvert år ut stipend til utdanning. Utdanning har utrolig mye å si for et land. Bare se på Irland. Der har de hatt en eventyrlig utvikling og utdanningsnivået har vært sentralt. Kunnskapsnivået øker. Jeg tror det vil bli færre som klarer å slå seg fram uten noen utdannelse i framtiden. Forandring Han trekker opp politiske utfordringer det ikke er noe entydig svar på. Vi har andre utfordringer i dette århundret. De to foregående har vært preget av store kriger i Europa. I dag er det neppe noen mulighet. I stedet har vi andre trusler, som spredning av atomvåpen, terrorisme og ikke minst en desentralisering av terror. Det gjør den vanskeligere å bekjempe og krever antakelig andre strategier enn for bare fire, fem år siden. Dessuten har vi en stor utfordring med energiavhengighet. Olje og gass befinner seg i vanskelige deler av verden. Løsningen er ikke en stor sammenfattende strategi. Men en ting kommer uansett til å være viktig. Vi må styrke båndene både militært og ikke-militært. Med det siste tenker jeg på både diplomatisk og økonomisk, sier han. Mithell registrerer at forandring skjer raskt. Mitt budskap er at vi må venne oss til konstant forandring. Og det kommer raskere. De løsningene vi har nå, er kanskje ikke nyttige om fem år. Men vi skal huske at politikere ikke alltid omfavner forandringer. Ofte tvinger det seg fram til politisk motvilje. Hvordan påvirker globalisering advokatbransjen? Vi ser den samme globaliseringen innen forretningsjuss. Det har blitt viktig å tilby tjenester globalt. Men vil det påvirke andre områder av jussen også? De store advokatselskapene tilbyr mange rettsområder. Noe av jussen vil være lokal og må tilpasses deretter. Men det kreves av de store selskapene at man kan levere full service. Bredt felt Tidligere på dagen har Mitchell møtt norske advokater ansatt i DLA Piper i Oslo sentrum. I firmaets kantine bla han møtt med mange spørsmål. En ville vite om hans syn på utsikter for fred i Midt- Østen. En annen spurte om hvordan han synes den norske regjeringen hadde håndtert saken om Muhammed-tegningene, særlig med tanke på ytringsfriheten. Mitchell om Midt-Østen: «Fred i Midt-Østen er mulig. Alle konflikter, overalt, ender til slutt på en eller annen måte. En viktig del av konflikten er forholdet mellom Israel og Palestina. Der er det viktig å peke på at begge parter er helt avhengig av hverandre for å nå sine mål.» Og om karikatursaken: «Jeg kan ikke si så mye hvordan den norske regjeringen håndterte saken, men uten å si noe om den saken spesielt: Min tid i politikken har lært meg at du får kritikk uansett hvordan du velger å håndtere en sak. Uansett. Derfor kan man like godt velge det man ser som riktig å gjøre. Velge etter egen overbevisning.» Du fikk mange spørsmål som går utover ren juss da du møtte norske advokater. Opplever du dine advokatkolleger som engasjert i spørsmål utenfor forretningsjuss? Ja, mange er opptatt av et bredt felt. Men det er selvfølgelig like store forskjeller som innen andre fag. Det er viktig at juristene bidrar i debatt og samfunnsspørsmål. 10 Juristkontakt 8 2006
GEORGE MITCHELL Kritisk viktig I Norge har man debatt om retten til rett. Får folk den rettshjelpen de trenger? For oss er det viktig å bidra med pro-bono arbeid. Jeg oppfordrer alle advokater til å involvere seg i slikt arbeid. Vi må gi noe tilbake til samfunnet. Enten ved å samle inn penger eller å bidra med sin juridiske kompetanse. Etter 11. september har krig mot terror satt individuelle rettigheter under press. Hva er din vurdering av situasjonen? 11. september hadde en påvirkning på absolutt alt. Også på lovverk og juss. Det er en stor diskusjon. Det dreier seg hele tiden om avveininger mellom kollektive og individuelle rettigheter. Er etikk viktig for et advokatfirma? Det er «critically important» kritisk viktig. Det sier jeg overalt jeg reiser og treffer jurister. Og jo større man blir, jo viktigere er det å ha et svært aktivt forhold til det. Det holder ikke bare å henge opp et skilt på veggen. Folk stoler ikke på deg hvis du ikke er på linje med dem på det etiske. Dere har kontorer over hele verden. Når du nå reiser rundt, ser du mange kulturforskjeller i de mange advokatkontorene? Det er både ulikheter og likheter. Når det gjelder etikken og kompetansen skal vi ikke ha store ulikheter, men jeg er overrasket over den høye standarden jeg ser. Men ulikheter er også positivt. Vi skal ta vare på de tradisjonene som finnes i hvert land. Derfor skal et globalt firma både ha en nasjonal og en internasjonal dimensjon. Det er en utfordring. Store fusjoner i forretningsjuss George Mitchell er på reise til 61 kontorer i 23 land når han som styreformann besøker «sitt» globale firma. Hvor stor kan man bli? Det kan ende opp med bare en håndfull store advokatfirmaer på verdensbasis, spår enkelte. Men det skjer ikke uten voksesmerter. Henning Øglænd har gjennom flere år vært styreleder i DLA Nordics skandinaviske virksomhet og sitter i DLA Pipers internasjonale ledergruppe. Han har spådd at globalisering av advokatbransjen kommer til å skape uenighet og misfornøyde partnere. Dette er en globalisering av advokatbransjen som vil presse seg frem også i Norge. Det vil bli uenighet om strategi, partnere vil bli misfornøyde og bryte ut. Det vil bli blodbad i denne bransjen før det blir konsolidering, har han uttalt. I 2003 sluttet en fjerdedel av de norske partnerne i det daværende Lindh Stabell Horten, året etter gikk firmaet inn i DLA Group og tok navnet DLA Nordic. Samme år slo også britiske DLA og amerikanske Piper Rudnick seg sammen, noe som for den norske virksomheten innebar en «operasjonell integrasjon» med forløperen til dagens DLA Piper. Og i år ble de også finansielt integrert med DLA Piper og heter altså DLA Piper også i Norge. Virksomheten i Norge ledes av «Regional Managing Partner» Espen Moe. Henning Øglænd sier at fusjonen kommer som et resultat av en målbevist strategisk satsing gjennom flere år. Vi er mer enn ti ganger større enn de tre største norske advokatfirmaene til sammen, sier Øglænd. I 2005 og 2006 har DLA Piper i Norge ansatt 31 nye jurister. Virksomheten drives nå gjennom åtte avdelinger, som hver har en internasjonal leder, og det er internasjonale fagavdelinger på tvers av landegrensene. Advokatene tilhører hver en internasjonal avdeling, og avdelingene har budsjetter og økonomirapportering på tvers av landegrensene. Nasjonale faggruppeledere rapporterer til sin internasjonale leder. «Eat what you kill» Trenden med fusjoner begynte allerede i 2000. Da gikk britiske Clifford Chance sammen med amerikanske Rogers & Wells. I forbindelse med sammenslåingen av amerikanske Piper Rudnick og DLA spådde den britiske DLA partneren Nigel Knowles at det går mot en utvikling som vil ende med bare en håndfull firmaer som operer globalt og som leverer såkalt fullservice. Og for europeiske firmaer er USA interessant. Årsaken er åpenbar: De største selskapene befinner seg i USA, landet er den største investoren i mange europeiske land og store pengestrømmer kontrolleres fra USA. Hvis du ønsker å være i stand til å jobbe for de beste og største klientene må du ha en løsning som involverer tett kontakt med USA, sier Knowles til Financial Times. Men hvis det er slik at det som er spennende skjer i USA, hvorfor gidder amerikanerne å slå seg sammen med europeiske firmaer? Ifølge Piper Rudnicks visestyreformann Francis Burch, er både Europa og Asia interessante markeder sett med amerikanske øyne. Og hvis vi ikke har advokater i de markedene vil det hemme oss, sier han. Ikke alle er enige i disse analysene. I både USA og Europa er det mange firmaer som fortsetter med å nøye seg med sin egen region. Og sammenslåinger har ført til masse bråk ikke minst om hvordan partnerne skal belønnes. I en del sammenslåinger har også de ulike modellene for dette blitt fusjonert. Det har ifølge Financial Times vært eksempler på at britiske og amerikanske partnere har vært svært uenige om hvordan partnerutbytte skal skje. I USA er det tradisjon for at partneren får betalt etter det resultatet han eller henne leverer. Merittene teller når oppgjørets time kommer. «Eat what you kill», sier man. Men i Europa har man hatt et system som tar hensyn til hvor lange du har vært i firmaet og om du har en seniorposisjon. I Clifford Chance skal man ha vært nødt til å betale noen av de amerikanske partnerne langt over «lønnstaket» og uenighet om partnernes pengefordeling skal ha stanset minst én annen sammenslåing. Juristkontakt 8 2006 11
12 Juristkontakt 8 2006 Man får mye ansvar, forteller Ellen Andresen om jobben i politiet.
Undersøkelse om ferske juristers jobbønsker Fikk drømmejobben Jobb i politi og påtalemyndighet ligger høyt på jusstudentenes jobbønsker. Ellen Andresen fikk jobb i politiet etter endt utdanning. Etter et halvt år i jobben har hun allerede vært rundt sytti ganger i retten. Av Ole-Martin Gangnes En undersøkelse utført av Juristforbundet blant nyutdannede jurister viser at politi og påtalemyndighet er populære jobbønsker. Ellen Andresen fikk drømmejobben. Juristkontakt møter henne på kontoret like ved politihuset i Oslo. Jeg trives veldig godt. Jeg peilet meg ikke inn på jobb i politiet under studiet, men har alltid hatt lyst på å jobbe her. Jeg har politifolk i familien og vet en del om yrket, sier hun. Andresen kom rett fra studiet ved Universitetet i Oslo og inn i midlertidig ansettelse som politifullmektig på trafikkseksjonen i Oslo politidistrikt. Her får hun blant annet anledning til å gå mye i retten. Hun har allerede rukket å være der et syttitalls ganger. Det er bredt spekter av trafikksaker. Vi møter en veldig sammensatt gruppe overtredere. Jeg ønsket meg en jobb hvor jeg fikk anledning til å gå en del i retten og det får jeg her, forteller Andresen. Fikk tips fra dommeren Hun gikk i sin første dag i retten etter ti dager i jobben. Hvordan var det å begynne å gå i retten i begynnelsen? Jeg fikk tips om å ringe dommeren på forhånd og det gjorde jeg. Jeg ringte også etterpå for å få en tilbakemelding på hvordan jeg hadde klart meg. Det er mye av det formelle som skal læres og det var veldig greit å få tilbakemeldinger. Du får også veiledning og hjelp herfra, men det gjelder å komme seg ut så fort som mulig slik at det ikke bygger seg opp en barriere mot å gjøre det. Hun har sin egen portefølje med saker og alle blir målt i tall. Det fungerer veldig greit og hjelper deg med å ha oversikt. Du lærer utrolig mye underveis. Det er et veldig godt miljø her, og du får en sammensatt arbeidserfaring. Det er også hektisk, men det liker jeg. Man skal ha en viss arbeidskapasitet for å jobbe her, og tiden går veldig fort når man er på jobb, forteller Andresen, som jobbet deltid på et sykehjem under studiene. Er det noe som overrasket deg med jobben Det overrasket meg vel ikke, men man får mye ansvar. Jeg trodde på forhånd at jeg kom til å like meg i politiet og det har jeg fått bekreftet nå. Jeg vet at jeg har havnet på riktig sted. Hvorfor tror du jobb i politiet er populært blant studentene? Erfaring fra politiet blir nok sett på som veldig bra å ha med seg. De ferske juristenes jobbønsker Juristforbundet har spurt nyutdannede jurister om jobbønsker. Departementer, tilsyn og offentlig forvaltning ligger på topp, tett fulgt av jobb i et advokatselskap. I offentlig sektor peker politi og påtalemyndighet seg ut som populært. Listen er basert på en undersøkelse blant 123 juridiske kandidater fra fjorårets høstkull. Departementer, tilsyn, og statlig forvaltning (31,7 %) Advokatfirma (24,4 %) Politi og påtalemyndighet (17,1 %) Bank, forsikring eller i næringslivet (13 %) Domstoler (5 %) Organisasjoner (4 %) Kommuner (2,4 %) Universitet (2,4 %) Juristkontakt 8 2006 13
Jurist ny leder for akademikerne i staten Politijurist Curt A. Lier er den nye lederen for akademikerne i staten. Vi kommer til å holde trykket oppe for å få opp akademikerlønningene i staten, sier han. Det kan bety flere konflikter i framtida. Av Ole-Martin Gangnes Akademikerne i staten streiket denne våren uten å få gjennomslag for kravet om mer til lokale forhandlinger og mer lønn. Vi ble behandlet dårlig ved forrige lønnsoppgjør. Men vi ligger overhodet ikke med brukket rygg, tvert imot. Streiken var en opptur det kom mye godt ut av, sier Lier til Juristkontakt. Kravene er de samme som tidligere. Akademikere må ha en mye bedre lønn. Det tror vi det blir mulig å få til ved mer lokale forhandlinger. Streiken har ført til at vi er tydelige på hvor vi vil og at vi viser at vi kan være tøffe i den kampen, sier han. Den nye lederen for Akademikerne- Stat tror det er fare for flere konflikter når den tid kommer. Det kan bli flere streiker, sier han. I så fall er han godt forberedt når det gjelder erfaring. Lier var sentral i den praktiske organiseringen av akademikerstreiken i staten i våres. Skuffet Han forsøker samtidig å fri til andre hovedorganisasjonene i arbeidslivet. Jeg ønsker å dempe støynivået mellom organisasjonene. Det er ikke mellom oss det skal være konflikt. Det blir feil når det fester seg et inntrykk av at det er Akademikerne mot alle de andre. Det mange i de andre organisasjonene som har samme interesser som oss, både i Unio og LO. Gerd Liv Valla og LO har jo også sagt at det er utfordringer med lønn for langtidsutdannede. Men han er skuffet over kunnskapsminister Øystein Djupedal. Han uttaler at det er en kvalitet i seg selv at det er så små lønnsforskjeller i staten. Er det den kvaliteten man snakker om når man ønsker god kvalitet i offentlig sektor. Vi ønsker å ha en dialog på om hva man mener med kvalitet og verdens beste offentlig sektor. Vi har mindre forskjeller på lønn enn noe annet land i Vest-Europa, men ett sted går grensen. Resultatet er en tapping av offentlig sektor. Se på hvordan man sliter med å få tak i ingeniører, sier Lier. Festtaler Curt A. Lier overtar som leder av Akademikerne-stat etter Knut Aarbakke. Aarbakke har gått over til forhandlingsjobb i Legeforeningen. Jeg overtar en samlet organisasjon. Aarbakke samlet organisasjonen til et team som trekker i samme retning. Lier kombinerer foreløpig ledervervet i akademikerne med leder jobben i Politiembetsmennenes Landsforening (PEL). Det blir mye jobbing, men jeg mener jeg har de egenskapene som skal til. Jeg skal jobbe mye med å synliggjøre at det er vi som snakker de langtidsutdannedes sak. Både overfor media og alle i arbeidslivet. Det er vi som gjør noe for akademikere, så får heller de andre organisasjonene holde festtaler om det, sier han. 14 Juristkontakt 8 2006
ærlig talt reklame spar smart Hvordan forholder du deg til en ukjent fremtid? Velger du et av våre fem Spar smart-fond vil vi aktivt følge sparingen din. I mellomtiden kan du gjøre hva du vil. Med Spar smart velger du sparing tilpasset deg. Hvilken type sparer er du? Ta sparetesten på www.dnbnor.no/sparsmart Spar smart - fem fond som gjør det lett å velge www.dnbnor.no/sparsmart Tlf. 04800
Siden sist Pensjonsforlik kan ryke I slutten av november skal arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) legge frem den rødgrønne regjeringens forslag til pensjonssystem. Ambisjonen er å få til et bredt forlik på Stortinget, men Per-Kristian Foss (H) mener finansminister Kristin Halvorsen (SV) truer et bredt forlik om pensjonsreformen, skriver dn.no. Fjerning av skattefordelen ved individuelle pensjonsordninger gjør et bredt forlik om pensjoner veldig vanskelig. Individuelle pensjonsordninger har vært én av tre pilarer i pensjonssystemet, sier han. Mistenker at «selvmord» er æresdrap Svensk politi har mistanke om at stadig flere jenter som kaster seg fra balkonger, foran tog eller kutter opp håndleddene, ikke selv ønsker å ta livet sitt, skriver aftonbladet.se. Politiet mener det som ser ut til å være selvmord, i realiteten er fordekte æresdrap. I dag pågår det tre etterforskninger i Sverige der jenter trolig har tatt livet sitt etter press hjemmefra, skriver avisen. Telenor vant skattesak i milliardklassen Høyesterett har avgjort at Telenor ble avkrevd 2,4 milliarder kroner for mye i skatt i 2001. Avgjørelsen innebærer at Telenor vil få tilbakebetalt beløpet som er for mye innbetalt. I tillegg vil selskapet få utbetalt en skattefri rentekompensasjon på om lag 318 millioner. Videre vil selskapet også få betalt forsinkelsesrente på 256 millioner, melder NTB. Årsaken til skattekravet var uenighet om internt salg av aksjer. Tidligere har Telenor vunnet saken i tingretten og lagmannsretten. LO-leder vil sparke sexkunder får støtte fra Akademikernes leder LOs regionleder i Stavanger mener ansatte og tillitsvalgte i LO som kjøper sex, bør få sparken. Forslaget får støtte fra blant annet Christl Kvam som er leder for Akademikerne. Det er viktig å gå foran i arbeidet mot handel av seksuelle tjenester. Derfor støtter jeg personlig gjerne initiativet om at det ikke er akseptabelt at ansatte og tillitsvalgte i våre organisasjoner gjør dette, sier hun til Aftenposten. Men understreker at Akademikerne som organisasjon, ikke har behandlet dette temaet. Ifølge LOs regionleder Rolf Bersås, bør det ikke spille noen rolle om sexhandelen foregår i arbeidstiden, på jobbreise eller på fritiden. Politijurist arrestert for narkobruk nekter skyld En kvinnelig politijurist i Midtre Hålogaland politidistrikt ble arrestert for bruk og besittelse av narkotiske tabletter, melder NRK. Det var i forbindelse med telefonavlytting av en person, at politijuristen ringte personen som var telefonavlyttet. Det skal i samtalen ha fremkommet forhold som gjorde at politiet gikk til ransakelse av politijuristens hjem. Men advokaten til politijuristen tilbakeviser at politijuristen skal ha erkjent narkotikabruk, og sier at det handler om sovemedisin. Det min klient har erkjent å ha brukt, er Imovane, som er en reseptbelagt sovemedisin. Imovane står ikke på narkotikalisten, sier advokat, Jens-Ove Hagen til Avisa Nordland. Ifølge forsvareren har kvinnen reagert med vantro på politiets handlemåte i saken. Samlet frivillige gatejurister 45 jurister møtte opp da Gatejuristen samlet frivillige jurister til sosialt samvær, underholdning og mat i Jakobskirke i Oslo. Det var Kirkens Bymisjon, som «eier» Gatejuristen, som inviterte til gjestebudet for ansatte og frivillige i flere av bymisjonens virksomheter. Daglig leder i Gatejuristen, Cathrine Moksnes, utstyrte alle juristene med nye røde t-skjorter. Forsvarsadvokat: Jus gir ikke magiske evner Jeg vil hevde at justismord ofte er resultat av et selvsikkert systems tro på seg selv uten åpenhet, ønske eller vilje til korreksjon, skriver advokat Heidi Ysen i en aviskronikk. Politiskolen, juridisk embetseksamen eller dommerembete gir ikke magiske evner til å skille rett fra galt. Mange i politi, påtalemyndighet og domstol forstår dette, men langt fra alle. Det kan få fatale konsekvenser når disse menneskene er samlet i samme sak, eller at «sikkerhetsventilene» av andre grunner ikke fungerer, skriver hun. 16 Juristkontakt 8 2006
Juristkontakt for bare noen tiår siden... Frykter for personvernet i nytt sykdomsregister Regjeringen foreslår et sentralt sykdomsregister. Men lovforslaget slaktes av flere helsepolitikere fra opposisjonen. Inge Lønning (H) og Harald T. Nesvik (Frp), mener ifølge VG at det er en total mangel på vern av følsomme personopplysninger i Regjeringens forslag. Brustad vil ha et sykdomsregister som får lov til å koble opplysninger om sykdommene våre direkte til vår identitet uten at vi samtykker i dette, sier Lønning. Juridisk ekspertise mener imidlertid det er fullt mulig å oppnå de samme resultatene med et såkalt pseudonym-register, som ivaretar personvernet langt bedre. Det vil bare bli litt mer tungvint for forskerne. 30 år siden Det er for tiden et vanskelig arbeidsmarked for nyutdannede juridiske kandidater. Mange stillinger som kunngjøres uten krav om juridicum eller høyere utdannelse kan være av interesse for jurister. Juristforbundet utarbeider hver uke en stensilert liste over slike stillinger. Listen fås i sekretariatet. Utvelgelsen skjer etter skjønn, og Juristforbundet kan ikke garantere at valgene er feilfrie. Gorbatsjov: Drapet på Politkovskaja var politisk motivert Drapet på den kjente russiske journalisten Anna Politkovskaja var politisk motivert, hevder Sovjetunionens siste president Mikhail Gorbatsjov. Hvem som enn drepte Anna Politkovskaja, må fordømmes. Det var ekte politisk drap, en blodhevn. Og det er et hardt slag mot pressefriheten og mot dem som kjemper for demokrati i landet vårt, sier Gorbatsjov til avisa La Repubblica. Gorbatsjov er deleier i avisa Novaja Gazeta, der Politkovskaja jobbet. Den regjeringskritiske journalisten ble funnet skutt og drept i sin bolig i Moskva. Hun ble 48 år gammel. Vil stoppe kinesisk arbeidslov Europeiske og amerikanske selskaper driver kraftig lobbyvirksomhet for å hindre en ny arbeidslov i Kina. Det hevdes i en rapport fra USA-baserte Global Labor Strategies (GLS) Selskapene ønsker å hindre at kinesiske myndigheter vedtar et forslag til en lov som vil styrke rettighetene for arbeidstakere i landet. Det skriver Fri Fagbevegelse. Blant organisasjonene som pekes ut som sentrale i lobbyvirksomheten er EUs handelskammer i Kina. Og det amerikanske handelskammeret uttaler at den nye loven kan ha «negativ innflytelse på produksjonssonenes konkurransedyktighet og gjøre dem mindre attraktive for utenlandske investorer.» Den nye loven vil bety flere med fast ansettelse og at det blir vanskeligere å si opp ansatte. Loven vil imidlertid ikke gi rett til å danne uavhengige fagforeninger eller til å streike. 948 600 kroner i gjennomsnitt for advokatene Gjennomsnittsinntekten for advokater var i fjor på 948 600 kroner. Det er en økning på drøye seks prosent i året siden 2003, skriver Advokatbladet. Inntektsøkningen for partnere trekker opp gjennomsnittet. For dem økte inntektene med tretten prosent i snitt pr. år i samme periode. Totalt sett kan dette tyde på at økningen i verdiskapningen i advokatbransjen fra 2003 til 2005 i det alt vesentlige har kommet partnerne i advokatfirmaene til gode, heter det i bransjeundersøkelsen. Det er også store forskjeller innen advokatgrupper. Forretningsadvokater tjener 67 prosent mer enn advokater som primært jobber med private kunder. Gjennomsnittet for forretningsadvokater er på 1 146 000 kroner. Flere skal få status som flyktninger Opphold på grunn av beskyttelsesbehov gis i dag på to forskjellige måter: Noen får flyktningestatus etter FNs konvensjon fra 1951. Andre gis rett til opphold uten flyktningestatus. Regjeringen ønsker nå å fjerne dette skillet og gi flyktningestatus til alle, sier Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) til Aftenposten. Flyktningestatusen gir klare fordeler, blant annet slipper man kravene til økonomisk underhold i familiegjenforeningssaker. Dessuten varsler Hanssen at ofre for menneskehandel og kjønnsmessig forfølgelse lettere skal få opphold. (Juristforbundet kunngjør at stensiler over stillinger kan hentes hos dem) 20 år siden Kvinnelige advokatfullmektiger ligger langt under m.h.t. gjennomsnittslønn i forhold til sine mannlige kolleger. Det kan innvendes at det ikke er noen revolusjonerende nyhet at kvinnelige kolleger tjener mindre enn sine mannlige. Når imidlertid den kvinnelige gjennomsnittslønnen kun ligger på 79 % av gjennomsnittslønnen for de mannlige kolleger, bør noen og enhver reagere. (Juristforbundet kommenterer lønnsundersøkelse for 1986) 10 år siden Gjennomsnittlig lønn for privatansatte kandidater og advokatfullmektiger er kr 249 174,-. Gjennomsnittlig lønn for kandidater tilsatt i offentlig sektor er kr 211 920,-. Lønnsdifferansen til privat sektor viser at offentlig sektor i for liten grad verdsetter utdanning, kompetanse og ansvar. Ved lønnsvurderingen må det tas tilstrekkelig hensyn til stillingens innhold og kandidatens kompetanse. (Juristforbundet kommenterer lønnsundersøkelse for 1996) Juristkontakt 8 2006 17
Siden sist Arne Johannessen: Prosessene rundt innstilling av polititopper aldri vært bedre Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund skryter av prosessen rundt innstillinger av nye polititopper. Og har dermed stikk motsatt syn av politijuristenes leder, Curt A. Lier. Lier gikk tidligere i år hardt ut mot ansettelsesprosessene, i et intervju med Juristkontakt. Men Johannessen mener det aldri har vært bedre enn nå. For PF er det viktig at politidirektøren har en åpen dialog, sier Arne Johannessen til Politiforum. Bakteppet er ansettelsen av Arne Jørgen Olafsen som politimester i Follo. Olafsen er ikke jurist. Politijuristene i Politiembetsmennenes Landsforening (PEL) mente «deres» søker med juss var bedre kvalifisert. PF mente «sin mann» var best. Vi har vært på hugget og fått den dialogen vi har bedt om. Lier har rett og slett ikke gjort hjemmeleksa denne gangen, sier Johannessen. Det er en lang rekke politimesterstillinger som skal utlyses i slutten av 2007, skriver Politiforum. Dommer tok en halv mill. for ekstrajobb Domstoladministrasjonen kritiserer sorenskriver Stein Husbys salærkrav for arbeidet med å granske Redningsselskapet. Som leder av granskningsutvalget krevde sorenskriveren over 500 000 kroner for drøyt tre måneders arbeid på fritiden, skriver Aftenposten. Det er ikke vårt lodd å legge oss opp i hva slags godtgjørelser Husby eller andre får. Det er heller ikke slik at størrelsen på godtgjørelsen skal meldes inn til oss. Men jeg må tillate meg å si at jeg synes dette høres veldig mye ut, sier direktør Knut Sæther i Domstoladministrasjonen. Domstoladministrasjonen var i utgangspunktet kritisk til Husbys engasjement, men Husby mente at granskningen ikke ville gå ut over hans arbeid som sorenskriver. Også granskningskollega Cato Schiøtz har presentert et krav på over en halv million. Men for Schiøtz har granskningen vært et ordinært oppdrag som privatpraktiserende advokat. Varaordfører slår alarm!: «Etaten» skremmer fagfolk Varaordfører Arnhild I. Syversen (KrF) i Ullensaker frykter at byråkratene i tv-serien «Etaten» kan skremme fagfolk fra å søke kommunale jobber. Komiker Atle Antonsen bekrefter samtidig at researcharbeidet til komiserien på NRK ble gjort på plan- og bygningsavdelingen i Ullensaker, skriver Romerikes Blad. Jeg tror at de som er aktuelle søkere ser dette som humor og ren satire. Samtidig har spøken en alvorlig undertone: Serien kan i verste fall gi ringvirkninger som hindrer rekruttering til kommunale etatsjobber, sier varaordføreren. Serien bidrar ikke til å gi et positivt inntrykk, og inspirerer kanskje ikke folk til å søke. Atle Antonsen, eller Tor i serien, forteller at tv-teamet ble tatt godt imot og at de blant annet fikk innføring i noen rutiner og prosedyrer for søknadsprosesser. Meget bra og anvendelig input for oss. I tillegg ble vi inspirert av en av genserne til de ansatte der oppe, sier han. Meddommere fordoblet aktors påstand Meddommerne mente at påstanden om to års fengsel var altfor lite i en voldssak i Oslo tingrett. To menn skamslo to tilfeldig forbipasserende, og episoden ble fanget opp av et overvåkingskamera. Blant annet på bakgrunn av de sterke videobildene, gjorde meddommerne opprør mot aktors påstand om to og et halvt års fengsel for de to mennene. I stedet ble den ene dømt til fem års fengsel, og den andre til fire år, skriver VG. Min personlige rettsfølelse tilsier så høy straff, og jeg kan ikke se at dette er i strid med lovgivers vilje, sier en av meddommerne. En av forsvarerne opplyser at saken vil bli anket. Populære jusstudenter i Bergen 31 bedrifter sto på stand på arbeidslivsdagen på Universitetet i Bergen i høst. Det er ny rekord, skriver Bergens Tidende. Og de store advokatfirmaene kastet seg over jusstudentene, melder avisen. 40 traineestillinger var i oktober ledig i Bergen. Det har aldri vært så mange studenter som kommer på intervju som i år, forteller leder for arbeidslivsdagen, Martin Skarra. Tidligere har du måttet ha B eller A i snitt for å få jobb i de store firmaene. Før var det var krise å ha en C eller to på karakterutskriften, men i dag er terskelen lavere, sier Skarra. 18 Juristkontakt 8 2006
Storberget ønsker elektroniske fotlenker Voldsutøvere skal utstyres med elektroniske fotlenker, foreslår justisminister Knut Storberget (Ap). Storberget varsler et prøveprosjekt som i første omgang vil bli prøvd ut på folk som er blitt ilagt besøksforbud. Men han ser for seg mer omfattende bruk av systemene etter hvert. Lenken består av en GPS-enhet, som gir nøyaktig posisjon, samt en mobiltelefonenhet som kommuniserer med en alarmsentral hos politiet. Tidligere justisminister Odd Einar Dørum (V) går imot forslaget. Dette gjøres i land vi ikke liker å sammenlikne oss med, og vi har et annet ord for dette husarrest. Hvis vi mener at en person kan gå løs, har vi åpne fengsler som ivaretar dette i dag. Er personen farlig for omgivelsene og samfunnet, ja, så skal den personen ikke gå løs, sier Dørum til Bergens Tidende. Storberget er uenig. Det er en helt annen og ny måte å se strafferetten på. Vi har så langt sett ensidig på straffens lengde. Nå går vi i retning av trygghet for de fornærmede og ofrene gjennom å ta i bruk et system som kan utnyttes både før og etter domfellelser, sier Storberget. Storberget foreslår radikale reformer vil kutte i juryen Justisminister Knut Storberget (Ap) foreslår å heve terskelen for hvilke saker som skal behandles med jury. Det foreslås også å gi tiltalte rett til selv å kunne velge om han vil ha noen jury. Beregninger viser at dette kan medføre opp mot en halvering av antall jurysaker. På den måten skal saker gå raskere gjennom rettssystemet. Planen innebærer dramatiske endringer i hele jurysystemet. Den eventuelle reformen vil være den mest omfattende siden toinstansreformen på 90-tallet. Storberget ønsker også å redusere omfanget av den enkelte rettssak, blant annet gjennom et radikalt forslag knyttet til tilståelser, skriver Aftenposten. For å få flere til å tilstå, skal aktor få lov til gi et bindende løfte om maksimalstraff i rettssaken, heter det i forslaget fra justisministeren. Ikke bare skal aktor gis tillatelse til å gi et bindende løfte om hvilken straffpåstand som vil bli nedlagt i retten, løftet skal også være bindende for domstolen. Dette er et forslag som griper kraftig inn i domstolenes uavhengighet, og dermed et radikalt brudd på den tradisjonelle maktfordelingen, skriver Aftenposten. Forslagene er nå ute på høring. Kinesisk menneskerettighetsadvokat arrestert Kinesiske myndigheter har tiltalt en kjent menneskerettighetsadvokat for å ha drevet samfunnsskadelig virksomhet, i en pågående aksjon mot personer som prøver å bruke landets rigide rettsystem for å begrense statens makt. Det skriver New York Times. Advokat Gao Zhisheng ble arrestert i august, men anklagen mot ham er offentliggjort først nå, opplyser advokaten hans. Gao Zhisheng har representert ufrivillig omplasserte huseiere, ofre for offentlig korrupsjon og grupper som arbeider for religionsfrihet som den totalforbudte Falun Gongbevegelsen. Han skrev jevnlig kritiske artikler på Internett og har vært en av de mest synlige dissidenter innenfor Kinas grenser. Omstridt lov godkjent av Bush USAs president George W. Bush har godkjent et lovforslag som tillater spesielle militære rettssaker, ransaking av fanger på Guantanamobasen og som gir etterretningstjenesten CIA rett til å ha hemmelige fengsler. Loven forbyr grusom og uvanlig fangebehandling, men uten å definere hva som inngår i den kategorien. Kritikere hevder at den vage formuleringen baner vei for brutal fangebehandling. Begge kammere i den amerikanske Kongressen vedtok loven i forrige måned, som et svar på en beslutning i Høyesterett i juni om at president Bush hadde overtrådt fullmaktene sine og brutt Genevkonvensjonen gjennom å godkjenne spesielle militærtribunaler for terrormistenkte. Terror-rømlinger vekker debatt i Storbritannia To terrormistenkte på flukt har satt ny fart i debatten om Storbritannias terrorlover. Mennene satt ikke fengslet, men de var under en såkalt kontrollordre, en slags husarrest som brukes i saker som av ulike grunner ikke går til retten men der de mistenkte likevel anses som farlige. Regjeringens kritikere forsterker kritikken mot terrorlovene. Det er grusomt og urettferdig å stemple noen som terrorister uten å tiltale dem eller stille dem for retten, sier Shami Chakrabarti i aktivistgruppen Liberty. Ansvarlig minister, Tony McNulty, mener derimot at sakene viser at lovene må skjerpes ytterligere. Og provoserer dermed europeiske menneskerettighetslover. Vi har mulighet for å se på et system som faktisk går utenfor Europakonvensjonen om menneskerettigheter. Det er en mulighet, uttalte han til BBCs nyhetsmagasin Newsnight. Juristkontakt 8 2006 19
20 Juristkontakt 8 2006