Ask barnehage. SYSTEM FOR DOKUMENTASJON OG OPPFØLGING AV ENKELT BARNS UTVIKLING - En veiledning for ansatte - Rev. Trine P. Del Sol.

Like dokumenter
Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på. å leke og å snakke på

Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på. å leke og å snakke på

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan

Tidlig inn. Veileder tidlig innsats og spesialpedagogisk hjelp i Tvedestrandbarnehagene. Tidlig innsats og spesialpedagogisk hjelp i barnehage

Kreativitet og Glede Setter Spor

Veileder for oppstart av Stafettlogg

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene i Østre Toten Kommune

VEILEDER. Individuell utviklingsplan

Levering og henting i Ask barnehage Informasjon i garderober

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Veileder til Plan for barnehagetilbud STAVANGER KOMMUNE

Vi lærer ikke for skolen, men for livet. Lucius Annæus Seneca.

Foresattes navn. Pedleder

Kvalitetskjennetegn for godt foreldresamarbeid i barnehagene i Ski. Et refleksjonsverktøy for barnehagene

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER

PLAN FOR OVERGANGER HASVIK KOMMUNE

Overordnet handlingsplan

SPESIALPEDAGOGISK HJELP ihht BARNEHAGELOVEN kap. V, 19 a - e

Tilpassa opplæring i Tysnesbarnehagane.

LEKE, LÆRE, OG V KSE SAMMEN!

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

Ellingsrud private barnehage Årsplan

ÅRSPLAN DEL 2 VINTERBRO BARNEHAGE

Spesialpedagogisk hjelp

Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN

Utarbeidet våren 2017 FRA UNDRING TIL HANDLING. Rutine for tidlig innsats i barnehagen

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

Rutiner for systematisk observasjon, oppfølging og foreldresamtaler. Ask barnehage 2012/2013

Furuhuset Smart barnehage

Finneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger

Halvårsplan. Elvland barnehage. Høsten Holtålen Kommune

Skjema for egenvurdering

Nesbru Barnehage er en privat barnehage som eies av Nesbru kvinne og familielag. Barnehagens formål er å drive en trygg og pedagogisk god barnehage

Plan for overgang fra barnehage til skole/sfo

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

Plan for barnehagetilbud

Virksomhetens hovedmål 2 Haga barnehage et godt minne i livet ÅRSPLAN 2017/2018

Årsplan for de kommunale barnehagene i Nesset 2018/2019

ÅRSPLAN FOR FÅSET BARNEHAGE 2014/2015

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole

- et godt sted å være - et godt sted å lære

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE

ØYGARDSVATNET BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Rutine for overgang barnehage-skole

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere.

4-ÅRIG HANDLINGSPLAN Fagavdeling barnehage

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere.

Årsplan Sigerfjord Barnehage

INDIVIDUELL UTVIKLINGSPLAN FOR

Veiledningshefte for ansatte. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Handlingsplan mot mobbing

Ask barnehage Månedsbrev for Spiren Januar 2016

FJELLHAGEN BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Henvisning til PPT Barn i alderen 0 6 år

PLAN FOR OVERGANGER for barn og unge

SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden

Overgang barnehage skole/sfo

Årsplan Hvittingfoss barnehage

PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGENE - SKOLE

Alna Åpen barnehage - Tveita

Rutine for overgang fra barnehage til skole Gjerdrum kommune

Overgang barnehage - skole

PLATTFORM FOR VIRKSOMHETEN

Årsplan Sigerfjord Barnehage

BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE

Pedagogisk Årsplan 2016/2017

MEBOND BARNEHAGE

De eldste i barnehagen

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

FAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering

Årsplan Venåsløkka barnehage

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Årsplan for 2013/2014

E-post til barnehagen:

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE

ÅRSPLANENS FORMÅL: En årsplan har flere funksjoner:

Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole

Årsplan. Elvestrand barnehage 2016/2017. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø. tromso.kommune.no

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf /91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Person som henvises: Fødselsnummer (11 siffer): Jente Gutt. Adresse: Postnr.: Poststed: Botid i Norge:

MÅNEDSBREV OSEBERG SEPTEMBER 2019

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

Fra størst til minst Samarbeidsplan for overgangen fra barnehage til skole

RUTINE FOR OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE/SFO

Plan for sammenheng og overgang barnehage skole

RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE I SARPSBORG KOMMUNE

Transkript:

Rev. Trine P. Del Sol Ask barnehage SYSTEM FOR DOKUMENTASJON OG OPPFØLGING AV ENKELT BARNS UTVIKLING - En veiledning for ansatte - Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes om hundre lyster å synge og forstå hundre verdener å oppdage hundre verdener å oppfinne hundre verdener å drømme frem. Rev. Trine P. DelSol Askøy kommune

S K B A R N E H A G E Innhold PRIMÆRKONTAKT... 3 FORELDRESAMARBEID... 3 BARNS MEDVIRKNING I EGEN LÆRING... 4 TILTAKSPLANER OG SPESIALPEDAGOGISK ARBEID... 5 DOKUMENTASJON OG KARTLEGGINGSSYSTEMER... 5 SYSTEM FOR OPPFØLGING OG KARTLEGGING AV BARNS UTVIKLING... 6

PRIMÆRKONTAKT En primærkontakt er en voksen som har "et spesielt øye" med det enkelte barn. Ved å dele hovedansvaret for barna i barnegruppen sikrer man at alle barna blir sett og ivaretatt på en best mulig måte. I tilvenningsperioden har primærkontakten ansvar for barnets trygghet og inkludering i barnegruppen. Primærkontakten har ansvar for observasjoner, observasjonsmapper og barnepermer 1 til sine primærbarn. Primærkontakten skal i løpet av dagen inne og ute ha positiv og nær kontakt med sine primærbarn. Vi skal også sørge for god kontakt og kommunikasjon mellom hjem og barnehage. For å tydeliggjøre primærkontaktens funksjon overfor barnet, kan det være fruktbart å se de voksne som støttende stillas for barnet i sin lærings- og utviklingsprosess. Dette innebærer at de voksne er tilgjengelig for barnet, viser innlevelse i barnets situasjon, kommer med løsningsforslag på problemer, eller tilbyr en hånd når det er behov for det. Den proksimale utviklingssone Barnet Grense for hva barnet kan klare alene Grense for hva barnet kan klare med hjelp FORELDRESAMARBEID I Rammeplanen for barnehagen står det: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Når barnet starter i barnehagen blir foreldrene invitert til en startsamtale sammen med pedagogisk leder på avdelingen hvor barnet begynner. Målet for samtalen er at barnehagen skal bli godt kjent med barnet, familien og nettverket 1 Barnepermer skal inneholde: 1. Prosjekter i tekst og bilder (pedagogisk dokumentasjon), 2. Kunstgalleri, 3. Hverdagshistorier (pedagogisk dokumentasjon) 4. Bildegalleri

rundt barnet. I tillegg inviteres det til en samtale i halvåret hvor vi går gjennom barnets utvikling. Her skrives det en «individuell utviklingsrapport» på bakgrunn av kompetansehjulet 2, observasjoner, praksisfortellinger og pedagogisk dokumentasjon fra prosjektarbeid. Rapporten skrives selv om foreldre ikke ønsker samtale. Dette er barnehagens dokumentasjon på pedagogisk leders oppfølging av barnets utvikling og læring i barnehagen. Foreldre oppfordres til å ta kontakt for ekstraordinære samtaler utover dette, dersom det er noe spesielt man ønsker å ta opp med barnehagen. Den daglige kontakten er viktig. Den foregår hver dag mellom barn, foreldre og personalet i barnehagen. Her handler det for det meste om hverdagslige ting som korte beskjeder, praktisk tilrettelegging og man prater gjerne litt om dagen sammen med barnet. Før barnet begynner på skolen, inviteres det til en sluttsamtale som omhandler barnets utvikling og hvilke opplysninger som skal overføres til skolen for hvert enkelt barn. BARNS MEDVIRKNING I EGEN LÆRING Unger kan! er en metode utviklet av den kjente psykiateren Ben Furman og hans kollegaer. Metoden bygger på en løsningsfokusert (LØFT) tilnærming til barns problemer og ferdigheter. Målet er å inspirere barn til å lære seg ulike ferdigheter, løse problemer og kvitte seg med uønsket atferd. Dette er LØFT for barn - hvor filosofien er: "Det er morsommere å lære seg noe enn å kvitte seg med problemer". For de eldste barna i barnehagen bruker vi «jeg kan» skjemaet, hentet fra Ben Furmans bok «Unger kan!». Her er barna selv med på å sette seg mål for ulike ferdigheter de vil trene seg på, og er slik med på å bevisst medvirke i egen læring og utvikling. Skjemaet finner du også i Z:\felles\08 KVALITETSHÅNDBOK\PLANARBEID FOR AVDELINGENE. JEG KAN-skjema. Her finner du også en enkel powerpoint presentasjon av boka til Ben Furmann. 2 Kompetansehjulet er barnehagens eget observasjonssystem hvor vi har punkter for å observere barnas utvikling i forhold til motorikk, språk, sosial kompetanse og kreativitet.

TILTAKSPLANER OG SPESIALPEDAGOGISK ARBEID Det blir utarbeidet en felles utviklingsplan for barna på hver avdeling. Denne beskriver alle barnas utviklingsområder, mestringsområder, tiltak og tilrettelegging. Slik får vi en god oversikt over hvordan vi kan støtte hvert enkelt barn i deres utvikling. Planen utarbeides med bakgrunn av de observasjoner og kartlegginger som er gjort og skal evalueres minimum annen hver måned. For barn med spesielle behov blir det i samarbeid med foreldre utarbeidet mer detaljerte tiltaksplaner. Tiltaksplanene evalueres en gang pr. mnd. og justeres. De skal oppsummeres og evalueres med foresatte etter behov, men min. 1 gang hvert halvår. Det vurderes behov for henvisning/hjelp av eksterne instanser dersom det ikke skjer forventet utvikling (eks; BUP, PPT, Helsestasjon, Fastlege, Barnevern ). Mer o spesialpedagogisk arbeid og tiltaksplaner finner du i Z:\felles\08 KVALITETSHÅNDBOK\BARN MED SÆRSKILTE BEHOV DOKUMENTASJON OG KARTLEGGINGSSYSTEMER Språk, sansemotorikk, sosial kompetanse og kreativitet/problemløsning/lek er hovedområdene for vår jobb med kartlegging av barnas utvikling i Ask barnehage. Vi bruker ulike systemer for å observere og kartlegge barns utvikling, slik at vi kan støtte barna i deres læring: TRAS tidlig registrering av språk. Dette er både et observasjonsmateriell og et screeningverktøy, som vi bruker dersom vi ser barna har behov for tiltak i forhold til språkutvikling. Kompetansesirkelen her registreres barns ferdigheter og utvikling innen sansemotorikk, sosial og emosjonell utvikling, språk, lek og kreativitet utfra det som forventes på de ulike alderstrinn. Alle med er et observasjonsverktøy som brukes dersom vi ser barna har behov for tiltak i forhold til sosial kompetanse. ASQ(SE) brukes ved startsamtaler for nye foreldre i barnehagen Askeladden er en språkscreeningtest for barn i alderen 2-6 år. Testen skal vise om språket og de språklige forutsetningene til et barn er forsinket/avvikende i forhold til språket hos barn på samme alder. Denne brukes dersom vi ser at et barn har behov for tiltak i forhold til

språkutviklingen. Foreldre må gi skriftlig samtykke for at vi kan utføre Askeladden på deres barn. Observasjonsmetoder som løpende protokoll, pedagogisk dokumentasjon, foto og barnesamtaler brukes i forkant av de ulike kartleggingssystemene. Alt finner du i kvalitetshåndboka vår. SYSTEM FOR OPPFØLGING OG KARTLEGGING AV BARNS UTVIKLING Innen 20. august: Pedagogisk leder fordeler primærbarn mellom de voksne på avdelingen. Startsamtaler ASQ (SE) med alle nye foreldre. Primærvoksne observerer: motorikk, kreativitet, sosial kompetanse og språk. Det opprettes en observasjonsperm som primærvoksne får ansvar for. innen 20. august. Denne inneholder alle løpende protokoller, motoriske og språklige observasjonsskjema samt kompetansesirkel. I tillegg oppretter primærkontakt en barneperm på hvert barn hvor pedagogisk dokumentasjon fra barnas prosjektarbeider og hverdagsaktiviteter settes inn sammen med bilder og kunstutrykk. (Se fotnote 1) Innen 30. september/ 30.desember/30.mars: Pedagogisk leder utarbeider/evaluerer utviklingsplanen for barnegruppen Innen november: Pedagogisk leder samler inn alle observasjoner. barneperm, observasjonsperm og utviklingsplaner. Dette er utgangspunkt for foreldresamtaler. Pedagogisk leder skriver en «pedagogisk utviklingsrapport» for hvert enkelt barn i sin barnegruppe en gang i halvåret som tar utgangpunkt i observasjoner, registreringer og dokumentasjonsarbeid. Denne skal fylles ut FØR foreldresamtalen. Samtaler skal være utført innen 01.12 Innen 30. november/mai: Pedagogisk leder legger pedagogisk utviklingsrapport sammen med kompetansesirkel i barnearkiv og signerer skjema for at dette er gjort. Skjema skal leveres styrer Innen januar/september: Pedagogisk leder justerer barnegruppens utviklingsplan etter foreldresamtaler og informerer sine medarbeidere Innen februar for førskolebarn og resten innen mars: Primærvoksne gjennomfører observasjoner og registreringer. Legge inn i barneperm.

Innen 01. juni: Primærkontakt går gjennom barnepermer og observasjonsmapper og sjekker at alt er lagt inn før sommeravslutning. Signerer på at dette er gjort og leverer ped.led. Barnepermer leveres ut til sommer avslutningen. Førskolebarnas barnepermer leveres ut til avslutningsfesten deres i august. Pedagogisk leder lager oversikt over barn som skal overflytte til neste trinn og fyller inn sterke sider, interesser og utviklingsområder, helse mm. Evaluering av utviklingsplaner. Innen 01. juni: Styrer kaller inne til samarbeidsmøte for overføring av opplysninger mellom avdelinger. Oversikten arkiveres i barnearkiv i avdelingens mappe. For førskolebarn: Følges egen rutine for overgang barnehage skole Se også vårt prosesskart for dokumentasjon av barns utvikling i: Z:\felles\08 KVALITETSHÅNDBOK\DOKUMENTASJON & OPPFØLGING AV ENKELTBARNS UTVIKLING Rutine godkjent av MORA 21.08.2015