HANDLINGSPLAN Barn med høyt læringspotensial og evnerike barn og

Like dokumenter
Bygge kultur bygge bygd!

Bygge kultur bygge bygd!

Hvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:

Hvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:

Det er ikke månen som lyser på himmelen!

FORELDREMØTE 8.februar 2017

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Hva kjennetegner elever med høyt læringspotensial

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Foreldremøte 25. september og 3. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

FORELDREMØTE 25.april 2017

Program for 1.februar 2019

Program for 1.februar 2019

SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Foreldremøte 13.september 2017

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

TILRETTELEGGING FOR EVNERIKE ELEVER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE

PEDAGOGISK RAPPORT for vurdering av elevens læringsutbytte

VIRKSOMHETSPLAN 2013

Faglig drypp: Ulike typer kommunikasjon

ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

ELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Strategisk plan for Fridalen skole

Denne veilederen inneholder oversikt over krav til innhold og eksempelark som kan være til hjelp

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

Årsplan Engelsk

Høsten Hva kan motivere for læring hos elever?

Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Springkleiv barnehage AS

Årsplan Engelsk Årstrinn: 10. trinn Audun Bjerke Vestre Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf:

En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

HAUGESUND KOMMUNE. Denne veilederen inneholder oversikt over krav til innhold og eksempelark som kan være til hjelp

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet

RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Namsos kommune -et godt sted å leve


TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune

Ull/Kisa Innebandy. Hospitering. Ull/Kisa Innebandy. (ver.1.3, sist oppdatert ) Side 1 av 7

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

Mal for pedagogisk rapport

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

A Faktaopplysninger om skolen

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

"Matte er kjedelig, fordi det er så lett"

Kvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013

Skole og utdanning PP 4

PPT. Godt læringsmiljø. Ambulerende team

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan

Viktige læringsaktiviteter

Skjema for undervisningsplanlegging

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BUA2003 Yrkesutøvelse

Mal for vurderingsbidrag

TILTAKSMODELLEN SKOLE

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

Eksempel på grubliser

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Fra terskel til oversikt - fra B1 til B2 -

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Aktivitetsopplegg for 1. Trinn 2016/2017

Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftlig eksamen

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse og vurdering. Christian Jørgensen

Presentasjon fra Hop og Slåtthaug

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

TIMSS & PIRLS Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

2.3 Delelighetsregler

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

Lærer: vil du høre hvordan vi har tenkt?

Messenlia skoles satsingsområder. Hovedmålsetting. Vurdering for læring

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Transkript:

HANDLINGSPLAN Barn med høyt læringspotensial og evnerike barn og Finnes digitalt på læreres fellesområde Handlingsplanen for Gaupen skole ble utarbeidet for første gang våren 2014. Den skal være til støtte og hjelp for lærer i hvordan møte elever, foreldre og eksterne samarbeidspartnere. Handlingsplanen skal sørge for at de elever som faglig presterer bedre enn forventet får videre utfordringer. Dette kan være elever som har et stort talent i et fag, elever som har et høyt læringspotensial og ferdigheter utover kompetansemål for trinnet, til de evnerike barn. Evnerike barn kan defineres som elever med eksepsjonelt intellektuelle evner. Definisjoner fokuserer på flere intellektuelle ferdigheter og tar høyde for kreativitet. USA, Official Federal Definition definerer evnerikdom som generell intellektuell evne og akademiske evner. Tilpasset opplæring forutsetter fleksibilitet i tilpassinger til den enkelte elev, og det didaktiske tilbudet vil nødvendigvis ha forskjellige utfall. FORUSETNINGER: - Skolen har gode holdninger til prinsippet om tilpasset opplæring, og møter elever på det faglige nivå de befinner seg. - Lærere er løsningsorienterte og søker om nødvendig samarbeid kollegialt for å finne de beste løsninger for eleven. - Skolen har et tett samarbeid med foreldre og eleven om elevens utvikling og forbedringspotensial. - Elevsamtaler med mål om elevdeltakelse i egen utvikling. (Avdekke om de målsettinger og arbeidsoppgaver eleven får, gir utfordringer og mestring). Gaupen skole Gerd Elin Borgen Rektor Sist redigert 29.02.2016

TILPASSET OPPLÆRING TILTAK ANSVAR NÅR MERKNADER FØR Opprette handlingsplanen for oppfølging av evnerike barn og barn med høyt læringspotensial. Gjøre en utvidet kartlegging i samarbeid med elev og foresatte Skoleleder i samarbeid med lærer Lærer Når foresatte/ lærer gjør henvendelse Kartleggingen skal være faglig for å avdekke nådde kompetansemål. Lage en logg over de tiltak som bestemmes og sette opp en kortsiktig og langsiktig plan i samarbeid med foresatte. Kartleggingen ligger til grunn for evt. en henvisning til PPT. For å finne nivå starte med de vanskeligste oppgavene og gå ned Lærer Kartlegging skal handle om å avdekke det akademiske potensiale. Når du ser at ting er for lett Mal hentet fra Ella M Idsøe og «Elever med akademiske talent i skolen», 2014. Da vil eleven miste interessen ved å måtte jobbe seg gjennom alle «kjedelige og enkle» oppgaver. Start med kartlegginger som er ett til to trinn høyere. 2

UNDERVEIS MELLOMLANGE TIDSSPENN TILTAK ANSVAR NÅR MERKNADER Ha samarbeidsmøter med foreldre; henvisning til PPT. Ytterligere kartlegging. Veiledning Oppfølgingsmøter med foreldre og elev sammen Vurdere AKSELERASJON; øke vanskegrad og i et raskere tempo Hospitering på annet trinn i enkelte fag. Skoleleder og lærer Lærer inviterer I samråd med foresatte og elev Settes opp en kortsiktig plan med foresatte om tiltak fremover og møtetidspunkt Ved behov Vurdere om eleven hospiterer på et annet trinn på skolen eller på ungdomsskolen eleven sokner til. Målet er å gjøre gode tilpassinger. Samarbeid PPT: Det er skoles ansvar å opplyse om arbeidet som gjøres og bruke PPT i å finne gode skritt videre. Ved evalueringer og når det skal gjøres større endringer i skoletilbudet. Viktig å ta eleven med inn i samarbeidet. Eleven kan også jobbe en/to timer med en lærerressurs på området for å få mulighet til å jobbe med oppgaver som utfordrer. Dette handler om bruk av ressurser og må gjennomføres i samråd med rektor. Vurdere BREDDE/DYBDE Eleven trenger å gjøre dypdykk i oppgaver og jobbe bredt og over lengre tid med ett emne/problemområde. PPT kan utarbeide en sakkyndig uttalelse. Opprette kontakt med ungdomsskolen der eleven sokner til. Kurse lærere på området I samråd med foresatte og elev PPT i samarbeid med foresatte og skole Skoleleder La eleven arbeide med større prosjekter. Kan ha samme målsetting som trinnet men jobber dypere og med flere problemstillinger, læringsstrategier etc. Når skole og foreldre ser det nødvendig for å få en videre faglig avklaring meldes eleven til PP-tjenesten. Så fort skolen ser at behovet for støtte i å finne godt tilpasset læringsstoff. Eleven kan hospitere i enkelte fag på ungdomsskolen. Lurt å melde lærer inn på ungdomsskolens Fronter side for det trinnet eleven arbeider på, for å få tips og råd til gode oppgaver. Dette bidrar til at elev, foreldre og skolen i enda større grad får avdekket det potensiale eleven har. Lærer bruker blant annet Fronter side hos ungdomsskolen som en ressurs side. Skoleleder Når det tilbys kurs Gi lærer innføring i teorien. 3

LANGSIKTIG PLAN TILTAK ANSVAR NÅR MERKNADER Gjør vurderinger i samarbeid og dialog med foresatte og elev om evt. hospitere på høyrere trinn, hospitere på u.skole, hoppe over trinn Skoleleder inviterer til møter og har/tar kontakt med evt. ungdomsskolen Det vil fremkomme i den langsiktige plan Vedlegg: Handlingsloggen til skole Vedlegg: Samtaleskjemaer Litteraturliste: Hattie, J. (2009). Visible learsning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achivement. New York: Routledge Idsøe, Ella Cosmovici(2014), Elever med akademiske talent i skolen. Cappelen Damm Akademiske http://www.udir.no/lareplaner/kunnskapsloftet/ 4

Vedlegg nr. 1 Handlingslogg TILTAK ANSVAR MERKNADER Dynamisk innføring; legges i elevmappen NB! Har du husket å bruke aktuelle samtaleskjema i møte med foreldre og/eller elev? FØR KARTLEGGINGER ELEVSAMTALER SAMARBEIDSMØTE FORELDRE ANNET UNDERVEIS DEN KORTSIKTIGE PLAN HENVISNING PPT ETABLERE RESSURSER EKS. U.SKOLE OG TILGANG TIL FRONTER KURS ANNET AKSELERASJON BREDDE/DYBDE EVT KURS OG KNYTTE TIL SEG ANDRE RESSURSPERSONER LANGSIKTIG PLAN OPPFØLGING NYE SAMARBEIDSPARTNERE ANNET 5

Vedlegg nr. 2 Samtaleskjemaer Nr. Karakteristika litt en god del fullstendig Vet 1 Barnet kan allerede skrive og lese 2 Barnet foretrekker yngre eller eldre barn som venner fremfor jevnaldrende 3 Barnet viser tidlig interesse for geografi, universet og naturen eller andre temaer 4 Barnet har vene til å lage interessante og uvanlige figurer og mønstre med forskjellige materiale, som for eksempel med klosser, kitt eller leire, eller med fargeblyanter. 5 Barnet kan legge puslespill som er ment for eldre barn 6 Barnet forstår abstrakte begreper som for eksempel betydningen av «død» eller betydningen av «tid» 7 Barnet lærer nye ferdigheter uten mye trening og repetisjon 8 Barnet har mange spørsmål og mange kommentarer til voksne 9 Barnet er opptatt av rettferdighet (reagerer sterkt mot urettferdighet) 10 Barnet er sensitiv og viser medfølelse med andre. Skalaen er utviklet for Skoleklar -prosjektet, Læringsmiljøsenteret, Stavanger. Idsøe, Ella C 2014, Cappelen Damm 6

Nr. Annen type informasjon fra foreldre Ja Nei 1 Kunne barnet ditt lese før skolestart Hvis JA, var barnet selvlært? 2 Spiller barnet ditt instrument? Hvis JA, hvilket? 3 Deltar barnet ditt på noen aktiviteter utenfor skolen? Hvis JA, hvilke? 4 Hva er ditt barns spesielle hobby eller interesse? 5 Hvilke bøker har barnet ditt lest i det siste? 7

matematikk Nr. Karakteristika litt en god del fullstendig Vet 1 Har kunnskap om mange matematiske emner 2 Vet intuitivt svaret på mange matematiske problem 3 Bruker en rekke strategier for å finne løsninger på matematiske problemer 4 Viser utholdenhet i å finne en løsning på problemer 5 Bruker formelle operasjoner tidligere enn jevnaldrende 6 Generaliserer ideer og prinsipper fra en matematisk situasjon til en annen 7 Ser lett matematiske mønstre og relasjoner 8 Viser matematisk kreativitet 9 Trives med matematikk 10 Kan konsentrere seg over lang tid på matematiske oppgaver Hvis barnet viser mer enn 6 av karakteristikaene, er det stor sannsynlighet for at han/hun har akademiske potensial i matematikk. Det betyr nødvendigvis at barnet er et «Evnerikt barn» Informasjon om eleven må suppleres ytterligere fra foreldre, skolers kartlegginger, henvisning til PPT og eventuelle intelligenstester. En samlet vurdering hjelper lærer til å identifisere eleven og tilpasse lærestoffet til elevens nivå. Skalaen er basert på forskningslitteratur, ref. Idsøe, Ella C 2014, Cappelen Dam, s.173 8

språk Nr. Karakteristika litt en god del fullstendig Vet 1 Har lært å lese å skrive før skolestart 2 Har et avansert ordforråd/vokabular og leser mye 3 Liker å leke med ord(tullerim ordspill) 4 Har en tendens til å snakke og skrive med uvanlig kreativitet i forhold til alderen 5 Viser høy språklig bevissthet (rim, trykk, intonasjon) 6 Leser kritisk (dvs. vurderer og evaluerer teksten grundig) 7 Trives med å diskutere lesing og kan argumentere for synspunkter 8 Skriver godt for alderen 9 Kommuniserer med andre på en høyst verbal måte 10 Bruker språket på uvanlige og nye måter Hvis barnet viser mer enn 6 av karakteristikaene, er det stor sannsynlighet for at han/hun har akademiske potensial i matematikk. Det betyr nødvendigvis at barnet er et «Evnerikt barn» Informasjon om eleven må suppleres ytterligere fra foreldre, skolers kartlegginger, henvisning til PPT og eventuelle intelligenstester. En samlet vurdering hjelper lærer til å identifisere eleven og tilpasse lærestoffet til elevens nivå. Skalaen er basert på forskningslitteratur, ref. Idsøe, Ella C 2014, Cappelen Dam, s.173 9

vitenskap Nr. Karakteristika litt en god del fullstendig Vet 1 Leser mye, særlig vitenskap eller science fiction 2 Er fantasifull når hun/han vurderer forslag og strategier for finne ut noe 3 Er nysgjerrig på hvordan ting fungerer, og hvorfor ting skjer(kan være misfornøyd med forenklede forklaringer og utilstrekkelige detaljer) 4 Stiller mange spørsmål, noe som tyder på at hun/han er villig til å lage hypoteser og reflektere over underliggende mekanismer med større dybde 5 Er observant og ser detaljer 6 Argumenterer saklig ved å kombinere evidens og kreative ideer, kan være tvilende til andres konklusjoner(inkludert lærerens) 7 Tenker logisk, hopper kanskje til og med over trinn ved resonnering, og gir plausible forklaringer på fenomener (kan være metodisk i sin tenkning, men i sine innspill) 8 Kjeder seg lett hvis det er mye repetisjon i arbeidet 9 Starter undersøkelser innen naturfag på egen hånd 10 Tenker astrakt ved tidligere alder enn vanlig og forstår og bruker modeller for å forklare ideer og observasjoner, ofte til læreren. Hvis barnet viser mer enn 6 av karakteristikaene, er det stor sannsynlighet for at han/hun har akademiske potensial i matematikk. Det betyr nødvendigvis at barnet er et «Evnerikt barn» 10

Informasjon om eleven må suppleres ytterligere fra foreldre, skolers kartlegginger, henvisning til PPT og eventuelle intelligenstester. En samlet vurdering hjelper lærer til å identifisere eleven og tilpasse lærestoffet til elevens nivå. Skalaen er basert på forskningslitteratur, ref. Idsøe, Ella C 2014, Cappelen Dam, s.173 11

Navn: Alder: Dato: Klasse: Lærer: Nr. SPØRSMÅL JA NEI 1 Jeg skriver selv skuespill eller historier 2 Jeg liker å vite hvorfor ting skjer 3 Jeg tegner bedre enn de fleste barna 4 Jeg er flink til å løse problemer 5 Jeg gjør godt arbeid i naturfag 6 Jeg leser mer enn en bok per uke 7 Jeg gjør det bra i matematikk 8 Andre elever ber meg om hjelp 9 Jeg kan svare veldig fort på lærerens spørsmål 10 Jeg prøver å gjøre mitt beste på skolen 11 Jeg liker å bruke nye ord når jeg snakker 12 Jeg vet mye om forskjellige ting 13 Å spille skuespill hjelper meg til å vise min følelser 14 Jeg spiller et musikkinstrument 15 Jeg liker å fullføre ting jeg begynner på 16 Jeg liker å bruke ordboken 17 Jeg liker å bruke leksikon (bok eller internett) 18 Skolearbeid er lett for meg 19 Jeg foretrekker å jobbe alene 20 Jeg trives med å hjelpe andre 21 Jeg liker å snakke med lærere og andre voksne 22 Jeg trives når jeg får interessante oppgaver Skalaen er utviklet for Skoleklar -prosjektet, Læringsmiljøsenteret, Stavanger. Idsøe, Ella C 2014, Cappelen Damm Andre typer informasjon: 23. Hva liker du å samle på? 24. Hva slag bøker/blader leser du? 25. Hva liker du å gjøre når du er på skolen? 26. Hva ville du ha likt å vite eller lære mer om? 12