Klimapåvirkning - nye og bestående bygg FSTL Stiklestad 17.juni 2010 Anders Overrein - Sentrale klimapåvirkninger - Føringer, krav, standarder - Rive kontra bygge nytt? - Eksempler og metoder
Siviling. Anders Overrein AS Byggforvaltning - FDVU Tilrettelegging FDVU i nybygg (tekniske valg, årskost, LCC) FDV-dokumentasjon og system Tilstandsanalyser og vedlikeholdsplaner Anbudsgrunnlag/kravspek bygg/installasjoner Prosjektadministrasjon Prosjektledelse Byggeledelse Energi og miljø Energi- og miljøplaner Energi/eff.budsjett Enøk-analyser og vurdering varmeanlegg Energimerking og byggsertifisering Inneklimaanalyser PCB- og radon-problematikk Kurs og bistand finansiering Referanser - Aukra kommune - Sogndal kommune - Steinkjer kommune - Trondheim kommune/ Trondheim Eiendom - Namsos kommune - Åfjord kommune -KS/FOBE -NTFK - Olav Duun vgs - Gilde BS - Aker Verdal -SIVA - Helse Midt-Norge - Sykehuset Namsos - Sykehuset Levanger adr: Binde, 7717 Steinkjer - tlf: 970 42 200 - epost: anders@overrein.com
Klimapåvirkninger Global oppvarming Forurensning av luft, vann og jord Helse- og miljøfarlige stoffer Bærekraftig og fornybart Lokalisering Avfall FDVU Avhending/riving etc Statsbygg
Mange føringer/krav! (1) Internasjonale forpliktelser (f.eks: Kyoto) Nasjonale regionale lokale planer/strategier (f.eks: Klimakur 2020) Bedriftsinterne planer/strategier (f.eks: Strategisk plan for energibruk i HMN) Marked - etterspørsel Tilskuddsordninger incentiv/motivasjon Idealisme?
Mange føringer/krav! (2) EU-direktiver Klimameldingen, andre Stortingsmeld, NoU Plan- og bygningslov, TEK-10 (ny juli 2010) 9-1 Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives, og avfall håndteres, på en måte som medfører minst mulig belastning på naturressurser og ytre miljø. 9-2 Det skal velges produkter til byggverk uten, eller med lavt, innhold av helse- og miljøskadelige stoffer. 9-3/9-4 Forurensing i grunnen / Utvalgte naturtyper 9-5/9-6/9-7 Avfallmengde / avfallsplan / miljøsanering / sortering
Teknisk forskrift TEK-10 Kapittel 14 ENERGI Kap. 14 II ENERGIEFFEKTIVITET Krav To alternative dokumentasjonsmetoder: - Energitiltak -Energiramme
Energitiltak Moderat glass, vindus- og dørareal: maksimalt 20% av oppvarmet BRA U-verdi yttervegg: 0,18 W/ m2 K U-verdi tak: 0,13 W/ m2 K U-verdi gulv på grunn: 0,15 W/ m2 K U-verdi glass/vindu/dør: 1,2 W/ m2 K Normalisert kuldebroverdi: 0,03 W/ m2 K for småhus 0,06 W/ m2 K for andre kategorier Lufttetthet 2,5 (småhus) og 1,5 (øvrige bygg) oms pr. time ved 50 Pa trykkforskjell Varmegjennvinning av ventilasjonsluft: boligbygning 70% øvrige bygninger 80% SFP-faktor 2,5 kw/m3/s for bolig 2,0/1,0 kw/m3/s (dag/natt) for næringsbygg Solkontroll eller andre tiltak for å unngå lokalkjøling Temperaturstyring
Energirammer kwh/m 2 oppv BRA Småhus 120 + 1600/ m2oppvarmet BRA Boligblokk 115 Barnehager 140 Kontorbygg 150 Skolebygg 120 Universitet / høyskole 160 Sykehus 300 (335) Sykehjem 215 (250) Hoteller 220 Idrettsbygg 170 Forretningsbygg 210 Kulturbygg 165 Lett industri / verksteder 175 (190) Beregninger i hht. NS 3031
To nye minstekrav - fornuftig fasadeutforming I tillegg til div minstekrav isolasjon konstruk/installasjon: U-verdi vindu x vindusandel < 0,24 Total solfaktor* gt 0,15 for glass i solbelastet fasade - med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov
Teknisk forskrift TEK-10 Kap.14 III ENERGIFORSYNING Minimum 60 % av varmebehovet skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler (40 % for bygg under 500 m2) Forbud mot oljekjel til grunnlast Unntaksregler: - Unntak for dokumenterbare naturforhold som umuliggjør kravet, samt for bolig med varmebehov <15000 kwh/år eller der det medfører merkostnader over livsløpet
Energimerkeforskriften - Energieffektivitet - Miljøprofil Mange føringer/krav! (3)
Mange føringer/krav! (4) Forskrifter - Forskrift offentlige anskaffelser (LCC, miljø) - Avfallsforskriften - Forurensningsforskriften Standarder (utvalg) - NS-EN ISO 140xx Miljøstyring/-merking/-deklarasjon - NS-EN ISO 1404x Miljøstyring Livsløpsvurdering - ISO 2193x Sustainability i building constructions - NS 3466:2009 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen Sertifiseringsordninger - ISO 14001 - EMAS: Eco-Management and Audit Scheme - Miljøfyrtårn
Rive eller bygge nytt? 100 Bygge nytt Rehab 65 Utslipp klimagasser for to alternativ UMB Ås SpareBank 1 SMN => Valgt løsning viktig for resultat! => Behov grundig prosess
Faser og roller! Ønske/ behov Planlegging Prosjektering Bygging Drift / vedlikehold Riving Result Eier Utbygger Forvalter? Driftsorg.? Interne brukere Eksterne brukere
Når kommer klimabelastning? Riving Vedl.hold Drift 30 % Bygging 50 %
Hva gir mest klimabelastning?
Miljøriktig byggprosjektering Tenk to tanker samtidig!!! Hvilke klimapåvirkninger gir: - Tomt - bygningsdeler - materialer - produksjon - Valgte løsninger ift drift / vedlikehold / utskifting i 60 (?) år
Miljøriktig prosjektering av bygg Metodikk Grønn Stat En mengde metoder
Bygg arealeffektivt! Miljø i alle m 2 viktig: eksempel enøk 10 % effektivisering gir besparelse = 30 kwh/m 2 men Arealeffektivitet enda mer viktig! fjerner hele kvadraten => besparelse = 300 kwh/m 2 => Overførbart til alle miljøaspekt
Bygg arealeffektivt - er også god økonomi! Miljø i alle m 2 viktig: eksempel enøk besparelse = 30 kwh/m 2 (25 kr/m 2 ) men Arealeffektivitet enda mer viktig! fjerner hele kvadraten => besparelse lik 300 kwh/m 2 => (250 kr/m 2 ) besparelse FDV-kostnad på 1.000 kr/m 2 besparelse kapitalkost opp mot 4.000 kr/m 2 Eksempel potensial Helse Midt-Norge: 5 % effektivisering => 1 kontor pr 200 m 2 => tot 35.000 m 2 100 mill kr i årlig reduserte kostnader!
Hvorfor tenke miljø? 22 Folketall: 6 827 888 507 (SSB: 26.04.10, kl 21:35)