Klimaforliket Konsekvenser for energikrav og ytelser i eksisterende og nye bygg Ny Teknisk Forskrift (TEK) til PBL Utfordringer og svakheter

Transkript

1

2 Jon-Viking Thunes Siv.ing. VVS NTH/(NTNU) 1984 Teknisk sjef OPTICONSULT AS SINTEF NTH NORGES FORSKNINGSRÅD HØYSKOLEN I BERGEN, INGENIØRUTDANNINGEN SIV.ING. JOHAN THUNES A/S THUNES PARTNERS A/S OPTICONSULT A/S ( = SWECO f.o.m )

3 EUs direktiv om bygningers energiytelse (2002/91/EC, av ) Bygningsdirektivet Energidirektivet

4 Energidirektivet Direktiv om bygningers energibruk 2002/91/EC Formålet: Effektivisere bygningers energibruk for å bidra til en bærekraftig utnyttelse av energiressursene. Energieffektivisere bygningssektoren for både å bidra til reduserte klimagassutslipp og økt forsyningssikkerhet.

5 Direktivet består av følgende fire hovedelementer: Felles metode for kalkulasjon av bygningers energibruk (artikkel 3). Definerte nasjonale energikrav for nye bygg og bygninger som renoveres, gitt visse unntak (artikkel 4-6). Innføring av energisertifikat for nye og eksisterende bygg. Energisertifikatet skal inneholde anbefalte tiltak. Offentlige bygninger og bygg i offentlig bruk skal henge energisertifikatet synlig (artikkel 7). Periodisk inspeksjon av klimaanlegg (kjøle- og ventilasjonsanlegg) over 12 kw og fyringsanlegg over 20 kw. Kan eventuelt benytte alternative tiltak med tilsvarende effekt overfor fyringsanlegg (artikkel 8 og 9).

6 Innføring i BYGGEREGLENE Opplæringshefte i forbindelse med innføring av nye byggeregler i 1997 Kap. 9 Energibruk og ressursforvaltning Krav til energieffektivitet Bruk av de nye bestemmelsene skal gi redusert energiforbruk til oppvarming og ventilasjon på mellom %. U-verdiene som er gitt i Byggeforskrift av 1987 er brukt som referansenivå for skjerpelsen.

7 Energibruk fordelt på byggeår - gj.snitt temp.- og stedkorrigert spesifikk energibruk 2006

8 Pressemelding fra Kommunal- og regionaldepartementet i forbindelse med utgivelse av revidert Teknisk forskrift 2007

9 Teknisk forskrift 2007 I 8-21 Krav til energieffektivitet, a) Energitiltak Samlet glass-, vindus- og dørareal U-verdi yttervegg U-verdi tak 0,22 W/m²K 0,15 W/m²K TEK -97 Maks 20 % av bygningens nettoaral regnet inntil 10 m fra yttervegg for de oppvarmede delene av byggverket 0,18 W/m²K 0,13 W/m²K TEK -07 Maks 20 % av bygningens oppvarmede bruksaral (BRA) (0,22 W/m²K) (0,18 W/m²K) U-verdi gulv på grunn og mot det fri 0,15 W/m²K 0,15 W/m²K (0,18 W/m²K) Uverdi glass/vindu/dør 1,60 W/m²K 1,20 W/m²K (1,60 W/m²K)

10 Teknisk forskrift 2007 I 8-21 Krav til energieffektivitet, a) Energitiltak Normalisert kuldebroverdi Lufttetthet Årsmiddel temp. virkningsgrad for varmegjenvinner TEK -97 Inkludert i U-verdi for yttervegg 4.0 luftvekslinger per time (50 Pa trykkforskjell) for småhus 3.0 luftvekslinger per time (50 Pa trykkforskjell) for andre bygg med inntil to etasjer 1,5 luftvekslinger per time (50 Pa trykkforskjell) for andre bygg over to etasjer Ingen krav boliger Øvrige bygg 60 % 0,03 W/m²K (småhus) 0,06 W/m²K (øvrige bygg) 1,5 luftvekslinger per time (50 Pa trykkforskjell) (3,0 oms/h v 50 Pa) 2,5 luftvekslinger pr time (50 Pa trykkforskjell) for småhus 70 % TEK -07

11 Teknisk forskrift 2007 I 8-21 Krav til energieffektivitet, a) Energitiltak TEK -97 TEK -07 Spesifikk vifteeffekt (SFP-tall) Kjøling (solavskjerming) Temperaturstyring Ingen krav Minst mulig kjølebehov Ingen krav 2 / 1 kw/m³s (dag / natt) Næringsbygg 2,5 kw/m³s (dag / natt) Bolig Automatisk utv. solavskjerming el. andre tiltak Natt- og helgesenking av innetemp. NB! Kjøling er ikke med i den opprinnelige Tekniske forskriften (TEK -97), men er med i de reviderte Tekniske forskriftene (TEK -07)

12 Teknisk forskrift 2007 I 8-21 Krav til energieffektivitet, b) Samlet netto energibehov Bygningskategori Småhus Boligblokk Rammekrav kwh/m² oppvarmet BRA år /oppvarmet BRA 120 Barnehage 150 Kontorbygg 165 Skolebygg 135 Universitet/høgskole 180 Sykehus 325 Sykehjem 235 Hotell 240 Idrettsbygg 185 Forretningsbygg 235 Kulturbygg 180 Lett industri, verksted 185

13 EU-dirketivet revidert Teknisk forskrift 2007 Areal BTA (Bruttoareal) er areal av gulv begrenset av ytterveggens utside. BRA (Bruksareal) er areal av bruksenheten som ligger innenfor omsluttende yttervegger. Oppvarmet areal betegner del av BRA som ligger innenfor byggets klimaskjerm (NS 3031) (BRA utgjør mellom 88-98% av BTA) Energibruk Netto energibehov - nyttiggjort energi på forbruksstedet, for eksempel varme fra varmeanlegget avgitt til bygningen. Netto energibehov til oppvarming kan altså betraktes som varmebehovet når systemvirkningsgraden for varmesystemet er 100 %. Brutto energibehov - totalt energibehov i et bygg der det er tatt hensyn til alle tap i varmesystemet, altså totalt tilført energi til bygget.

14 Høgskolen i Bergen 19/20 lavt 1/20 høyt

15 Høgskolen i Bergen 1/4 plass 3/4 hus

16 Klimaforliket Konsekvenser for energikrav og ytelser i eksisterende og nye bygg Høgskolen i Bergen Omtanke Pålitelighet Trivsel Initiativ

17 Høgskolen i Bergen Inne Ute

18 Høgskolen i Bergen

19 Høgskolen i Bergen 1/4 plass 3/4 hus

20 Miljøplan H i B Miljømål Definert av Statsbygg Ta hensyn til lokale klimaforhold ved orientering og plassering på tomten. Energibruk: Målsetting for nybygget at samlet energibehov ikke skal overstige 150kWh/m 2 BTA/år Bygningskroppen skal tåle Bergensklima både med tanke på slitestyrke og lekkasjer.

21 Bygningsnettverkets energistatistikk 2003 Bygningstype Antall bygg Totalt oppv. areal, m² Gj.snittlig temp. korr. spesifikk energibruk 62 Universitets- og ,2 høgskolebygninger 621 Bygn. med auditorie, ,5 lesesal m.v. 629 Annen universitets ,6 og høgskolebygning

22 Fokuspunkter Energibruk: Målsetting for nybygget at samlet energibehov ikke skal overstige 150kWh/m 2 BTA/år Bygningskropp Dynamisk fasade (utvendige persienner). Høykvalitets vindusglass. Ulike løsninger tilpasset fasaderetning. Dyp bygningskropp (mindre fasade pr gulvareal) Skjermede fasader i gårdsrom Meget høy isolasjonsstandard og tette konstruksjoner Stor fokus på å unngå kuldebroer i konstruksjonen Fornuftige vindusarealer. Ingen glassfasader eller glassgårder

23 Fokuspunkter Energibruk: Målsetting for nybygget at samlet energibehov ikke skal overstige 150kWh/m 2 BTA/år Tekniske anlegg Meget høye virkningsgrader i alle komponenter (stort sett over 80%). Krav til SFP < 2.0. Fokus på effektiv pumpedrift. Mengderegulering. Varmegjenvinning på 80% eller mer i luftbehandlingsanlegg. Overvåking, styring, regulering. Stor grad av lokal behovstyring. Hensiktsmessig oppdeling av systemenheter for fleksibel drift. Sentral driftsovervåking, styring og kontroll. Bruk av varmepumpeteknologi. Sesonglagring og gjenbruk av varme- / kjøle-energi i grunnen.

24 Sammenligning mellom TEK-07 og HIB Samlet glass-, vindusog dørareal TEK -07 Maks 20 % av bygningens oppvarmede bruksaral (BRA) HIB Ca 22,1 % av oppvarmet areal U-verdi yttervegg 0,18 W/m²K 0,21 W/m²K U-verdi tak 0,13 W/m²K 0,16 W/m²K U-verdi gulv på grunn og mot det fri 0,15 W/m²K 0,18 W/m²K Uverdi glass/vindu/dør 1,20 W/m²K 1,40 W/m²K Normalisert kuldebroverdi Lufttetthet Årsmiddel temp. virkningsgrad for varmegjenvinner Spesifikk vifteeffekt (SFP-tall) Kjøling (solavskjerming) Temperaturstyring 0,06 W/m²K Inkludert i U-verdi over 1,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell, dvs 0,10 oms/h 0,20 oms/h 70 % 78 % 2 / 1 kw/m³s (dag / natt) 2 kw/m³s Automatisk utv. solavskjerming el. andre tiltak Utv. solavskjerming Natt- og helgesenking av innetemp. Natt- og helgesening av innetemp.

25 Høgskolen i Bergen REN veileder til TEK -07 HIB Oslo m/vav HIB Oslo u/vav HIB Bergen m/vav kwh/m² kwh/m² kwh/m² kwh/m² 1. Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter og pumper Belysning Diverse (Utstyr) Kjøling Totalt energibehov % 87 % 90 % 79 % Statsbygg sitt krav 150 kwh/m²k basert på Bergens klima

26 Høgskolen i Bergen REN veileder til TEK -07 HIB Oslo m/vav HIB Oslo u/vav HIB Bergen m/vav HIB Bergen m/vav kwh/m² kwh/m² kwh/m² kwh/m² kwh/m² 1. Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter og pumper Belysning Diverse (Utstyr) Kjøling Totalt energibehov % 87 % 90 % 79 % 134 % Ventilasjon: driftstid i fra 65 timer/uke til 120 timer/uke Belysning: 50 timer/uke til 120 timer/uke Utstyr: 45 timer/uke til 83 timer/uke

27 Kanalveien 105, Bergen

28 Kanalveien 105, Bergen TEK -07 Kanalveien 105 Samlet glass-, vindusog dørareal Maks 20 % av bygningens oppvarmede bruksaral (BRA) Ca 13,5 % av oppvarmet areal U-verdi yttervegg 0,18 W/m²K 0,35 W/m²K U-verdi tak 0,13 W/m²K 0,26 W/m²K U-verdi gulv på grunn og mot det fri 0,15 W/m²K 0,50 W/m²K Uverdi glass/vindu/dør 1,20 W/m²K 1,40 W/m²K Normalisert kuldebroverdi Lufttetthet Årsmiddel temp. virkningsgrad for varmegjenvinner Spesifikk vifteeffekt (SFP-tall) Kjøling (solavskjerming) Temperaturstyring 0,06 W/m²K Inkludert i U-verdi over 1,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell, dvs 0,10 oms/h 0,20 oms/h 70 % 78 % 2 / 1 kw/m³s (dag / natt) 2 kw/m³s Automatisk utv. solavskjerming el. andre tiltak Utv. solavskjerming Natt- og helgesenking av innetemp. Natt- og helgesening av innetemp.

29 Kanalveien 105, Bergen REN veileder til TEK -07 Kanalv. 105 Oslo Kanalv. 105 Bergen kwh/m² kwh/m² kwh/m² 1. Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter og pumper Belysning Diverse (Utstyr) Kjøling Totalt energibehov % 97 % 87 %

30 Statens Hus, Stavanger N

31 Statens Hus, Stavanger

32 Statens Hus, Stavanger

33 Statens Hus, Stavanger

34 Statens Hus, Stavanger

35 Statens Hus, Stavanger TEK -07 Kanalveien 105 Samlet glass-, vindusog dørareal Maks 20 % av bygningens oppvarmede bruksaral (BRA) Ca 12,8 % av oppvarmet areal U-verdi yttervegg 0,18 W/m²K 0,22 W/m²K U-verdi tak U-verdi gulv på grunn og mot det fri Uverdi glass/vindu/dør Normalisert kuldebroverdi Lufttetthet Årsmiddel temp. virkningsgrad for varmegjenvinner Spesifikk vifteeffekt (SFP-tall) Kjøling (solavskjerming) 0,13 W/m²K 0,13 W/m²K. glasstak 1,30 W/m²K 0,15 W/m²K 0,15 W/m²K 1,20 W/m²K Ulike kvaliteter fra 2,0 W/m²K, 1,5 W/m²K og 1,3 W/m²K, hvor det minste arealet har dårligst verdi 0,06 W/m²K Inkludert i U-verdi over 1,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell, dvs 0,10 oms/h 0,10 oms/h 70 % 76 % 2 / 1 kw/m³s (dag / natt) 2,3-1,8 kw/m³s Automatisk utv. solavskjerming el. andre tiltak Ikke solavskjerming Temperaturstyring Natt- og helgesenking av innetemp. Natt- og helgesening av innetemp.

36 Statens Hus, Stavanger REN veileder til TEK -07 Statens Hus Oslo Statens Hus Stavanger kwh/m² kwh/m² kwh/m² 1. Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter og pumper Belysning Diverse (Utstyr) Kjøling Totalt energibehov % 86 % 73 %

37 Statens Hus, Stavanger REN veileder til TEK -07 Statens Hus Oslo Statens Hus Oslo Statens Hus Oslo kwh/m² kwh/m² kwh/m² kwh/m² 1. Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter og pumper Belysning Diverse (Utstyr) Kjøling Totalt energibehov % 86 % 91 % 96 % 20 % dårligere U-verdi 50 % dårligere U-verdi

38 ENERGIBRUK I BYGG Markedet og politikerne forventer en reell reduksjon i energibruken i nye bygg på 25 % Kan vi forvente det? Har vi det instrumentet som fører oss dit?

39 ENERGIBRUK I BYGG modell tek 07 BYGNING INSTALLASJON U T - SFP (effektivitet av viften) U V n - η (virkningsgrad varmegjennvinner) U vi - Q C,nd (energi til kjøling) U G

40 ENERGIBRUK I BYGG modell tek 07 Grunnleggende trekk ved modell Areal Tidligere referanseareal BTA (Bruttoareal) er nå blitt BRA (Bruksareal). BRA utgjør typisk mellom 88-98% av BTA Energibruk Netto energibehov - nyttiggjort energi på forbruksstedet uten hensyn til kjøle-/oppvarmingsmetode eller virkningsgrad i kjøle-/varmeanlegg Nb: Varmepumpe

41 ENERGITILTAKSMODELL tek 07 BYGNING INSTALLASJON UT - SFP (effektivitet av viften) KRAV TIL BYGNING UV n Uvi - η (virkningsgrad varmegjennvinner) Krav til bygningens U-verdier for tak, vegger, gulv, kuldebroer, vinduer og dører. (A vindu+dør = 20 % av BRA) Krav til lufttetthet (n = 1,5 h -1 ved 50Pa overtrykk) KRAV TIL INSTALLASJONER Virkningsgrad for gjenvinner i vent.anlegg (η = 70 %) Minstekrav til ventilasjonsluftmengder regulert i NS3031 (men skal i normert beregning benytte virkelige, prosjekterte luftmengder dersom disse er høyere) Krav til vifte-effektivitet (SFP < 2.0 kw/(m 3 /s) ) Automatisk utvendig solskjermingsutstyr Natt- og helgesenking av romtemperatur UG - Q C,nd (energi til kjøling)

42 Rammekravsmodell tek Krav til energieffektivitet, b) Samlet netto energibehov beregnet etter regler fastsatt i NS 3031 (revidert) Bygningskategori Småhus Boligblokk Rammekrav kwh/m² oppvarmet BRA år /oppvarmet BRA 120 Barnehage 150 Kontorbygg 165 Skolebygg 135 Universitet/høgskole 180 Sykehus 325 Sykehjem 235 Hotell 240 Idrettsbygg 185 Forretningsbygg 235 Kulturbygg 180 Lett industri, verksted 185

43 ENERGITILTAKSMODELL Kontorbygg med m 2 gulv og 5200 m 2 vegger inklusive vinduer. Forskriftskrav tiltakspakke (verdier ihht TEK) Omfordeling i eksempel Areal vinduer i forhold til gulvareal (BRA) U-verdi vinduer Virkningsgrad på gjenvinner 20% 1,2 W/m 2 o C 70 % 41% betyr 80 % av fasadeareal 1,4 W/m 2 o C 84% Kilde: E&H / Sweco

44 ENERGITILTAKSMODELL Omfordeling Forskriftskrav tiltakspakke (verdier ihht TEK) Omfordeling i eksempel Tap vinduer Tap vegg Tap ventilasjon Samlet tap (= KRAV TEK 07) Kilde: E&H / Sweco

45 ENERGITILTAKSMODELL Fasade-temperaturer ved -20 o C ute og 21 o C lufttemperatur inne Forskriftskrav tiltakspakke (verdier ihht TEK) Omfordeling i eksempel Temperatur på innside av glass 14,6 13,5 Andel vindu av fasade 39% 80% Strålingstemperatur fra fasade Kilde: E&H / Sweco

46 TILTAKSMODELL Omfordeling fra bygg til tekniske installasjoner gir bygningskropp av dårlig kvalitet (med dårlig menes her langt lavere kvalitet enn det som anses som ønsket nivå) Bygg med store dårlige glassfasader gir trekk og stråling som gjør at varmen står på selv om lufttemperaturen er ok. En (årsmidlere temperatur-) virkningsgrad på 70 % på varmegjenvinning for ventilasjon er ikke et økonomisk (eller miljømessig) riktig valg. Vanlig praksis (i prosjekt uten spesiell forurensing) er % virkningsgrad

47 TILTAKSMODELL-RAMMEMODELL Det er sagt at basis tiltaksmodell danner grunnlag for beregning av energiramme. Svakheten i tiltaksmodellen overføres da til rammemodellen bl.a pga beskjedent krav til årsvirkningsgrad (T) på ventilasjon. Rammemodell stiller ikke krav til automatikk (eks forrigling kjøling/varme, sekvensreg, med mer) eller kjøling. Kan vanskelig se at et bygg som oppfyller tiltakspakken gir et teoretisk beregnet energiforbruk på 165 kwh/m 2 år.

48 RAMMEMODELL Forskriftskrav i TEK for kontorbygninger er satt til 165 kwh/m2år. Vi har foretatt kontrollregning av et bygg med mye glass. Beregningene er utført iht justeringer som gjelder ved utgivelsen av NS % av ytterveggsarealet er vindu/glass. Soltransmisjon for vinduene er 0,25, og vi har ingen utvendig solavskjerming. Vi har lokal kjøling, setpunkt på tilluft på ventilasjon er 20 o C om vinteren og 18 o C om sommeren.

49 RAMMEMODELL B y g n i n g Størrelser Arealer klimaskjerm [ m² ] Oppvarmet BRA [ m² ] Oppvarmet luftvolum [ m 3 ] Gjennomsnittlig varmekoeffisient (U-verdi) for bygningsdeler [ W/m²K ]. Klimaskjerm Arealandel av vinduer, dører og glassfelt i forhold til ytterveggsareal [ % ] Lekkasjetall [oms/h] Yttervegger Tak Gulv Vinduer, dører og glassfelt Yttervegger Tak Gulv Vinduer, dører og glassfelt Inndata ,22 0,18 0,18 1,6 80 0,1 Kommentar Inkl. vindusareal Inkl. karm Kilde: E&H / Sweco

50 RAMMEMODELL I n s t a l l a s j o n e r Årsmidlere temperaturvirkningsgrad Midlere ventluftmengde [ m³/m²h ] i driftstid Midlere ventluftmengde [ m³/m²h ] Utenfor driftstid Spesifik pumpeeffekt varmeanlegg SPP v [ kw/(l/s) ] Spesifik pumpeeffekt kjøleanlegg SPP K [ kw/(l/s) ] Spesifikt effektbehov til belysning i driftstid dersom styring etter dagslys eller tilst. [W/m²] Total soltransmisjon for vinduer og glassfelt uten kunstig solavskjerming, g [%] for varmegj. [ %] Spesifikk vifteeffekt SFP [ kw/(m³/s) ] i driftstid Spesifikk vifteeffekt SFP [ kw/(m³/s) ] utenfor driftstid 10 (7) Verdi fra NS3031 Verdi fra NS3031 Verdi fra NS Ingen VAV Kilde: E&H / Sweco

51 RAMMEMODELL Resultat fra beregning av hele bygget med reviderte forutsetninger. Energipost Romoppvarming Ventilasjonsvarme Varmtvann Vifter Pumper Belysning Teknisk utstyr Romkjøling Ventilasjonskjøling Tot netto energibehov Energibeho v kwh/år Spesifikt energibehov kwh/m² Kilde: E&H / Sweco

52 RAMMEMODELL Resultat fra beregning av hele bygget med reviderte forutsetninger Tilluftstemperatur redusert fra 20/18 til 18/16 Energipost Energibehov Spesifikt energibehov kwh/år kwh/m² Romoppvarming Ventilasjonsvarme Varmtvann Vifter Pumper Belysning Teknisk utstyr Romkjøling Ventilasjonskjøling Tot netto energibehov % fall i energibruk ved kun å endre setpunkt på tilluftstemperat ur 2 o C. Kilde: E&H / Sweco

53 RAMMEMODELL Resultat fra beregning av hele bygget med reviderte forutsetninger. Energibruk som funksjon av virkningsgrad på gjenvinner i kontorbygg Energibruk iht NS3031 kwh/m virkningsgrad i % 15% fall i energibruk ved å endre virkningsgrad fra 70 til 85 % Kilde: E&H / Sweco

54 RAMMEMODELL Fjerne nattsenking av temperaturen Energipost Energibehov Spesifikt energibehov kwh/år kwh/m² Romoppvarming Ventilasjonsvarme Varmtvann Vifter Pumper Belysning Teknisk utstyr Romkjøling Ventilasjonskjøling Tot netto energibehov % økning i energibruk ved kun å fjerne nattsenking Kilde: E&H / Sweco

55 RAMMEMODELL Resultat fra beregning av hele bygget med reviderte forutsetninger og 40 % av yttervegg vindu (tilsvarer 20 % av BRA) Energipost Romoppvarming Ventilasjonsvarme Varmtvann Vifter Pumper Belysning Teknisk utstyr Romkjøling Energibehov kwh/år Spesifikt energibehov kwh/m² % reduksjon i energibruk ved å redusere vindusareal til normert verdi. Med utvendig solskjerming i tilegg er vi antagelig nede på ca 130 kwh/m 2, og enda 10 kwh/m2 lavere med en topp varmegjenvinner (85%) Ventilasjonskjøling Tot netto energibehov Nb Fremdeles relativt dårlig bygningskropp med U-verdi vinduer på 1.6 Kilde: E&H / Sweco

56 FORSLAG TIL FORBEDRINGER Rammekravsnivåene må revideres og strammes inn der dette er nødvendig (for eksempel næringsbygg). Dette kan gjennomføres når beregningsverktøy i hht NS 3031 foreligger. Kravsnivået i energitiltaksmodellen er for svakt. Krav til virkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg må skjerpes (80%). U-verdi kravet til vinduer bør strammes inn, og det bør innføres krav til dokumentasjon av bygningskroppens tetthet (målinger etter norsk standard, alt. dokumentasjon av utførte detaljer). Energitiltaksmodellen må forbedres ved å begrense muligheten til å omfordele mellom krav til bygningskropp og krav til tekniske installasjoner. I tillegg bør det vurderes innført krav til bygningens totale varmetapstall [ Σ(UA) + q inf ] (W/K). Det bør innføres minstekrav til størrelsen glassareal x total solfaktor [ A g x g t ] for å sikre gode og energieffektive fasader.

57 UTFORDRINGER FREMOVER Det må gjennomføres omfattende følsomhetsstudier på bygningskategorier, bygningsformer, tekniske data og brukerinput. Det bør utvikles en forståelse for og dokumentasjonsmetode for følsomhet og sikkerhet i beregningene. Bedre modell for beregning av energibehov til kjøling må utvikles for å få beregninger mer i tråd med byggets virkelige kjølebehov. Utvikle mer kunnskap og bevissthet om forskjellen mellom beregnet (normert) og målt forbruk slik at vi kan få bedre regnemodeller. Sørge for en god merkeordning som vil bidra til å synliggjøre byggets virkelige miljøbelastning ved å vekte energibærer/kilde og ivareta byggets bruk i tillegg til som-bygget -verdier. Stikkord: Netto energi + systemvirkningsgrad + vektet energikilde + målt forbruk

58 Energiattesten kan inneholde ID & fakta om bygget Beregnet energibehov ved normalisert bruk og klima Vurdering basert på type oppvarming/energibærer Sammenligning med andre bygninger i samme kategori Målt energibruk for eksisterende bygninger Beregnet energibehov ved lokalt klima Tiltaksliste med anbefalinger

59 UTFORDRINGER FREMOVER Tørre i større grad å sette krav som innebærer reelle verdivalg: Vi kan ikke oppnå betydelige reduksjoner i energibruken (og dermed de uheldige utslippene av klimagasser) uten at det koster på en eller annen måte. Dette stiller krav både til bransjen og dens ulike aktører men ikke minst til den politiske ledelses evne og vilje til å gjennomføre tiltak som er riktige i et langsiktig perspektiv uten å la seg styre av kortsiktige politiske gevinster og sterke pressgruppers særinteresser. Jeg opplever at fagmiljøene RIF, SINTEF Byggforsk og BE er rimelig enige i hva som bør være riktig kravsnivå og hvilke grep som bør gjøres for å forbedre TEK 07 slik at vi får det verktøyet som forventes.