Sweco. Sweco er et av Nordens ledende tekniske konsulentselskap innen fagområdene:

Transkript

1 Sweco Sweco er et av Nordens ledende tekniske konsulentselskap innen fagområdene: Energi Bygg og konstruksjoner Tekniske installasjoner Vann og miljø Areal og transport Vi tilbyr løsninger som forener teknikk og miljø.

2 Energibudsjett for store bygg SINTEF NTH NORGES FORSKNINGSRÅD HØYSKOLEN I BERGEN, INGENIØRUTDANNINGEN SIV.ING. JOHAN THUNES A/S THUNES PARTNERS A/S OPTICONSULT AS ( = SWECO f.o.m ) Siv.ing. Jon-Viking Thunes VVS NTH (NTNU) 1984 Teknisk Sjef Sweco Div-Vest

3 Energibudsjett for store bygg Energikrav til bygninger - i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv Revidert Teknisk forskrift TEK07 Er denne god nok for å oppnå forventet reduksjon i energibehovet til bygninger?

4 Energibudsjett for store bygg Energikrav til bygninger Revidert Teknisk Forskrift (TEK-07) til PBL 1997 Innholdsfortegnelse Litt Historikk Eksempler fra reelle prosjekter Case-studie (metodeanalyse) TEK tiltaksmodell, omfordeling, rammekravsmodell Hva er ønskelig / hva kan vi forvente fremover

5 Energibudsjett for store bygg EUs direktiv om bygningers energiytelse (2002/91/EC, av ) Bygningsdirektivet Energidirektivet T E K 0 7 Forventningene Selve TEK07 endringene (krav/metode) Eksempler Case Forslag til forbedringer

6 Energibudsjett for store bygg UN World Comission on Environment and Development Our Common Future 1987 Agenda 21 Bærekraftig utvikling

7 Energibudsjett for store bygg Hovedmålsetting med Direktiv om bygningers energiytelse Redusere primærenergiforbruket Redusere CO2-utslippet EU-Directive on the Energy Performance of Buildings (EPBD) 2002 European Climate change Program 2000 Kyoto Protocol to the United Nations Framework Convention on Climate Change 1997 EU-Directive to limit carbon dioxide emissions by improving energy efficiency (SAVE) 1993 Rio Earth Summit United Nation Framework Convention on Climate Change 1992 Our Common Future (Agenda 21 / bærekraftig utvikling) UN - World Commission on Environment and Development 1987

8 Energibudsjett for store bygg Formålet: Effektivisere bygningers energibruk for å bidra til en bærekraftig utnyttelse av energiressursene. Energieffektivisere bygningssektoren for både å bidra til reduserte klimagassutslipp og økt forsyningssikkerhet.

9 Energibudsjett for store bygg Direktivet består av følgende fire hovedelementer Felles metode for kalkulasjon av bygningers energibruk (artikkel 3). (NS3031) Definerte nasjonale energikrav for nye bygg og bygninger som renoveres, gitt visse unntak (artikkel 4-6). (TEK 07) Innføring av energisertifikat for nye og eksisterende bygg. Energisertifikatet skal inneholde anbefalte tiltak. Offentlige bygninger og bygg i offentlig bruk skal henge energisertifikatet synlig (artikkel 7). Periodisk inspeksjon av klimaanlegg (kjøle- og ventilasjonsanlegg) over 12 kw og fyringsanlegg over 20 kw. Kan eventuelt benytte alternative tiltak med tilsvarende effekt overfor fyringsanlegg (artikkel 8 og 9).

10 Energibudsjett for store bygg Innføring i byggereglene Opplæringshefte i forbindelse med innføring av nye byggeregler i 1997 Kap. 9 Energibruk og ressursforvaltning Krav til energieffektivitet Bruk av de nye bestemmelsene skal gi redusert energiforbruk til oppvarming og ventilasjon på mellom %. U-verdiene som er gitt i Byggeforskrift av 1987 er brukt som referansenivå for skjerpelsen.

11 Energibruk fordelt på byggeår - gj.snitt temp.- og stedkorrigert spesifikk energibruk 2006

12

13 Revidert Teknisk forskrift 2007 Krav til bygningens energieffektivitet er oppfylt dersom: 1. Samtlige energitiltak listet i TEK 8-21 a er gjennomført (tiltaksmetoden) 2. Omfordeling mellom energitiltak viser at varmebehovet ikke øker utover kravene til samlet netto energibehov som angitt i TEK 8-21 b (rammekravsmetoden)

14 Revidert Teknisk forskrift 2007 I 8-21 Krav til energieffektivitet, a) Energitiltak TEK -97 TEK -07 Samlet glass-, vindus- og dørareal Maks 20 % av bygningens nettoaral regnet inntil 10 m fra yttervegg for de oppvarmede delene av byggverket Maks 20 % av bygningens oppvarmede bruksaral (BRA) U-verdi yttervegg 0,22 W/m²K 0,18 W/m²K (0,22 W/m²K) U-verdi tak 0,15 W/m²K 0,13 W/m²K (0,18 W/m²K) U-verdi gulv på grunn og mot det fri 0,15 W/m²K 0,15 W/m²K (0,18 W/m²K) Uverdi glass/vindu/dør 1,60 W/m²K 1,20 W/m²K (1,60 W/m²K)

15 Revidert Teknisk forskrift 2007 I 8-21 Krav til energieffektivitet, a) Energitiltak TEK -97 TEK -07 Normalisert kuldebroverdi Inkludert i U-verdi for yttervegg 0,03 W/m²K (småhus) 0,06 W/m²K (øvrige bygg) Lufttetthet 4.0 luftvekslinger per time (50 Pa trykkforskjell) for småhus 1,5 luftvekslinger per time (50 Pa trykkforskjell) Årsmiddel temp. virkningsgrad for varmegjenvinner 3.0 luftvekslinger per time (50 Pa trykkforskjell) for andre bygg med inntil to etasjer 1,5 luftvekslinger per time (50 Pa trykkforskjell) for andre bygg over to etasjer Ingen krav boliger Øvrige bygg 60 % (3,0 oms/h v 50 Pa) 2,5 luftvekslinger pr time (50 Pa trykkforskjell) for småhus 70 %

16 Revidert Teknisk forskrift 2007 I 8-21 Krav til energieffektivitet, a) Energitiltak TEK -97 TEK -07 Spesifikk vifteeffekt Ingen krav 2 / 1 kw/(m³/s) (dag / natt) Næringsbygg (SFP-tall) 2,5 kw/(m³/s) (dag / natt) Bolig Kjøling (solavskjerming) Minst mulig kjølebehov Automatisk utv. solavskjerming eller andre tiltak for å hindre lokal kjøling Temperaturstyring Ingen krav Natt- og helgesenking av innetemp. NB! Kjøling er ikke med i den opprinnelige Tekniske forskriften (TEK -97), men er med i de reviderte Tekniske forskriftene (TEK -07)

17 Revidert Teknisk forskrift 2007 I 8-21 Krav til energieffektivitet, b) Samlet netto energibehov ( inklusiv netto energi til kjøling) Bygningskategori Rammekrav kwh/m² oppvarmet BRA år Småhus /oppvarmet BRA Boligblokk 120 Barnehage 150 Kontorbygg 165 Skolebygg 135 Universitet/høgskole 180 Sykehus 325 Sykehjem 235 Hotell 240 Idrettsbygg 185 Forretningsbygg 235 Kulturbygg 180 Lett industri, verksted 185

18 EU-direktivet revidert Teknisk forskrift 2007 Areal BTA (Bruttoareal) er areal av gulv begrenset av ytterveggens utside. BRA (Bruksareal) er areal av bruksenheten som ligger innenfor omsluttende yttervegger. Oppvarmet areal betegner del av BRA som ligger innenfor byggets klimaskjerm (NS 3031) (BRA utgjør mellom 88-98% av BTA) Energibruk Netto energibehov - nyttiggjort energi på forbruksstedet, for eksempel varme fra varmeanlegget avgitt til bygningen. Netto energibehov til oppvar-ming kan altså betraktes som varmebehovet når systemvirkningsgraden for varmesystemet er 100 %. Brutto energibehov - totalt energibehov i et bygg der det er tatt hensyn til alle tap i varmesystemet, altså totalt tilført energi til bygget.

19 Netto energibehov

20 Høgskolen i Bergen 1/4 plass 3/4 hus

21 Høgskolen i Bergen 19/20 lavt 1/20 høyt

22 Høgskolen i Bergen

23 Høgskolen i Bergen Inne Ute

24 Høgskolen i Bergen

25 Miljøplan H i B Miljømål Definert av Statsbygg Ta hensyn til lokale klimaforhold ved orientering og plassering på tomten. Energibruk: Målsetting for nybygget at samlet energibehov ikke skal overstige 150kWh/m 2 BTA/år Bygningskroppen skal tåle Bergensklima både med tanke på slitestyrke og lekkasjer.

26 Bygningsnettverkets energistatistikk 2003 Bygningstype 62 Universitets- og høgskolebygninger Antall bygg Totalt oppv. areal, m² Gj.snittlig temp. korr. spesifikk energibruk ,2 621 Bygn. med auditorie, lesesal m.v. 629 Annen universitetsog høgskolebygning , ,6

27 Fokuspunkter Energibruk: Målsetting for nybygget at samlet energibehov ikke skal overstige 150kWh/m 2 BTA/år Bygningskropp Dynamisk fasade (utvendige persienner). Høykvalitets vindusglass. Ulike løsninger tilpasset fasaderetning. Dyp bygningskropp (mindre fasade pr gulvareal) Skjermede fasader i gårdsrom Meget høy isolasjonsstandard og tette konstruksjoner Stor fokus på å unngå kuldebroer i konstruksjonen Fornuftige vindusarealer. Ingen glassfasader eller glassgårder

28 Fokuspunkter Energibruk: Målsetting for nybygget at samlet energibehov ikke skal overstige 150kWh/m Fokuspunkter 2 BTA/år Tekniske anlegg Meget høye virkningsgrader i alle komponenter (stort sett over 80%). Krav til SFP < 2.0. Fokus på effektiv pumpedrift. Mengderegulering. Varmegjenvinning på 80% eller mer i luftbehandlingsanlegg. Overvåking, styring, regulering. Stor grad av lokal behovstyring. Hensiktsmessig oppdeling av systemenheter for fleksibel drift. Sentral driftsovervåking, styring og kontroll. Bruk av varmepumpeteknologi. Sesonglagring og gjenbruk av varme- / kjøle-energi i grunnen.

29 Sammenligning mellom TEK-07 og HIB Samlet glass-, vindusog dørareal TEK -07 Maks 20 % av bygningens oppvarmede bruksaral (BRA) HIB Ca 22,1 % av oppvarmet areal U-verdi yttervegg 0,18 W/m²K 0,21 W/m²K U-verdi tak 0,13 W/m²K 0,16 W/m²K U-verdi gulv på grunn og mot det fri 0,15 W/m²K 0,18 W/m²K Uverdi glass/vindu/dør 1,20 W/m²K 1,40 W/m²K Normalisert kuldebroverdi Lufttetthet Årsmiddel temp. virkningsgrad for varmegjenvinner Spesifikk vifteeffekt (SFP-tall) Kjøling (solavskjerming) Temperaturstyring 0,06 W/m²K Inkludert i U-verdi over 1,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell, dvs 0,10 oms/h 0,20 oms/h 70 % 78 % 2 / 1 kw/m³s (dag / natt) 2 kw/m³s Automatisk utv. solavskjerming el. andre tiltak Utv. solavskjerming Natt- og helgesenking av innetemp. Natt- og helgesening av innetemp.

30 Høgskolen i Bergen REN veileder til TEK -07 HIB Oslo m/vav HIB Oslo u/vav HIB Bergen m/vav kwh/m² kwh/m² kwh/m² kwh/m² 1. Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter og pumper Belysning Diverse (Utstyr) Kjøling Totalt energibehov % 87 % 90 % 79 % Statsbygg sitt krav 150 kwh/m²k basert på Bergens klima

31 Høgskolen i Bergen REN veileder til TEK -07 HIB Oslo m/vav HIB Oslo u/vav HIB Bergen m/vav HIB Bergen m/vav kwh/m² kwh/m² kwh/m² kwh/m² kwh/m² 1. Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter og pumper Belysning Diverse (Utstyr) Kjøling Totalt energibehov % 87 % 90 % 79 % 134 % Ventilasjon: driftstid i fra 65 timer/uke til 120 timer/uke Belysning: 50 timer/uke til 120 timer/uke Utstyr: 45 timer/uke til 83 timer/uke

32 Kanalveien 105, Bergen

33 Kanalveien 105, Bergen TEK -07 Kanalveien 105 Samlet glass-, vindusog dørareal Maks 20 % av bygningens oppvarmede bruksaral (BRA) Ca 13,5 % av oppvarmet areal U-verdi yttervegg 0,18 W/m²K 0,35 W/m²K U-verdi tak 0,13 W/m²K 0,26 W/m²K U-verdi gulv på grunn og mot det fri 0,15 W/m²K 0,50 W/m²K Uverdi glass/vindu/dør 1,20 W/m²K 1,40 W/m²K Normalisert kuldebroverdi Lufttetthet Årsmiddel temp. virkningsgrad for varmegjenvinner Spesifikk vifteeffekt (SFP-tall) Kjøling (solavskjerming) Temperaturstyring 0,06 W/m²K Inkludert i U-verdi over 1,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell, dvs 0,10 oms/h 0,20 oms/h 70 % 78 % 2 / 1 kw/m³s (dag / natt) 2 kw/m³s Automatisk utv. solavskjerming el. andre tiltak Utv. solavskjerming Natt- og helgesenking av innetemp. Natt- og helgesening av innetemp.

34 Kanalveien 105, Bergen REN veileder til TEK -07 Kanalv. 105 Oslo Kanalv. 105 Bergen kwh/m² kwh/m² kwh/m² 1. Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter og pumper Belysning Diverse (Utstyr) Kjøling Totalt energibehov % 97 % 87 %

35 Statens Hus, Stavanger N

36 Statens Hus, Stavanger

37 Statens Hus, Stavanger

38 Statens Hus, Stavanger

39 Statens Hus, Stavanger Statens Hus, Stavanger

40 Statens Hus, Stavanger TEK -07 Kanalveien 105 Samlet glass-, vindusog dørareal Maks 20 % av bygningens oppvarmede bruksaral (BRA) Ca 12,8 % av oppvarmet areal U-verdi yttervegg 0,18 W/m²K 0,22 W/m²K U-verdi tak U-verdi gulv på grunn og mot det fri Uverdi glass/vindu/dør Normalisert kuldebroverdi Lufttetthet Årsmiddel temp. virkningsgrad for varmegjenvinner Spesifikk vifteeffekt (SFP-tall) Kjøling (solavskjerming) 0,13 W/m²K 0,13 W/m²K. glasstak 1,30 W/m²K 0,15 W/m²K 0,15 W/m²K 1,20 W/m²K Ulike kvaliteter fra 2,0 W/m²K, 1,5 W/m²K og 1,3 W/m²K, hvor det minste arealet har dårligst verdi 0,06 W/m²K Inkludert i U-verdi over 1,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell, dvs 0,10 oms/h 0,10 oms/h 70 % 76 % 2 / 1 kw/m³s (dag / natt) 2,3-1,8 kw/m³s Automatisk utv. solavskjerming el. andre tiltak Ikke solavskjerming Temperaturstyring Natt- og helgesenking av innetemp. Natt- og helgesening av innetemp.

41 Statens Hus, Stavanger REN veileder til TEK -07 Statens Hus Oslo Statens Hus Stavanger kwh/m² kwh/m² kwh/m² 1. Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter og pumper Belysning Diverse (Utstyr) Kjøling Totalt energibehov % 86 % 73 %

42 Statens Hus, Stavanger REN veileder til TEK -07 Statens Hus Oslo Statens Hus Oslo Statens Hus Oslo kwh/m² kwh/m² kwh/m² kwh/m² 1. Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter og pumper Belysning Diverse (Utstyr) Kjøling Totalt energibehov % 86 % 91 % 96 % 20 % dårligere U-verdi 50 % dårligere U-verdi

43

44 Kontorbygg i Bergen Samlet glass-, vindusog dørareal TEK -07 Maks 20 % av bygningens oppvarmede bruksaral (BRA) Bygg i Bergen 36,7 % av oppvarmet areal U-verdi yttervegg 0,18 W/m²K 0,20 W/m²K U-verdi tak 0,13 W/m²K 0,13 W/m²K U-verdi gulv på grunn og mot det fri 0,15 W/m²K 0,08 W/m²K Uverdi glass/vindu/dør 1,20 W/m²K Ulike kvaliteter, snitt 1,12 W/m²K Normalisert kuldebroverdi Lufttetthet Årsmiddel temp. virkningsgrad for varmegjenvinner Spesifikk vifteeffekt (SFP-tall) Kjøling (solavskjerming) Temperaturstyring 0,06 W/m²K 0,06 W/m²K 1,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell, dvs 0,10 oms/h 1,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell, dvs 0,10 oms/h 70 % 78 % 2 / 1 kw/m³s (dag / natt) 2 / 1 kw/m³s (dag / natt) Automatisk utv. solavskjerming el. andre tiltak Solavskjerming mellom glass i den øvre delen Natt- og helgesenking av innetemp. Natt- og helgesening av innetemp.

45 Forretningsbygg i Bergen Bergnesklima REN veileder til TEK -07 Bygg i Bergen Bygg i Bergen kwh/m² kwh/m² kwh/m² 1. Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter og pumper Belysning Diverse (Utstyr) Kjøling Totalt energibehov , % 100 % 78 %

46 Energibudsjett for store bygg Markedet og politikerne forventer en reell reduksjon i energibruken i nye bygg på 25 % Kan vi forvente det? Har vi det instrumentet som fører oss dit?

47 Energibruk i bygg modell tek 07 BYGNING INSTALLASJON U T - SFP (effektivitet av viften) U V n - (virkningsgrad varmegjennvinner) U vi - Q C,nd (energi til kjøling) U G

48 Energibruk i bygg modell tek 07 KRAV TIL BYGNING Krav til bygningens U-verdier for tak, vegger, gulv, kuldebroer, vinduer og dører. (A vindu+dør = 20 % av BRA) UV BYGNING UT n Uvi INSTALLASJON - SFP (effektivitet av viften) - (virkningsgrad varmegjennvinner) - Q C,nd (energi til kjøling) Krav til lufttetthet (n = 1,5 h -1 ved 50Pa overtrykk) UG KRAV TIL INSTALLASJONER Virkningsgrad for gjenvinner i vent.anlegg ( = 70 %) Minstekrav til ventilasjonsluftmengder regulert i NS3031 (men skal i normert beregning benytte virkelige, prosjekterte luftmengder dersom disse er høyere) Krav til vifte-effektivitet (SFP < 2.0 kw/(m 3 /s) ) Automatisk utvendig solskjermingsutstyr Natt- og helgesenking av romtemperatur

49 Rammekravsmodell tek Krav til energieffektivitet, b) Samlet netto energibehov beregnet etter regler fastsatt i NS 3031 (revidert) Bygningskategori Rammekrav kwh/m² oppvarmet BRA år Småhus /oppvarmet BRA Boligblokk 120 Barnehage 150 Kontorbygg 165 Skolebygg 135 Universitet/høgskole 180 Sykehus 325 Sykehjem 235 Hotell 240 Idrettsbygg 185 Forretningsbygg 235 Kulturbygg 180 Lett industri, verksted 185

50 Energitiltaksmodell Kontorbygg med m 2 gulv og 5200 m 2 vegger inklusive vinduer. Forskriftskrav tiltakspakke (verdier ihht TEK) Omfordeling i eksempel Areal vinduer i forhold til gulvareal (BRA) 20% 41% betyr 80 % av fasadeareal U-verdi vinduer 1,2 W/m 2 o C 1,4 W/m 2 o C Virkningsgrad på gjenvinner 70 % 84% Kilde: E&H / Sweco

51 Energitiltaksmodell Omfordeling Forskriftskrav tiltakspakke (verdier ihht TEK) Omfordeling i eksempel Tap vinduer Tap vegg Tap ventilasjon Samlet tap 9731 (= KRAV TEK 07) 9605 Kilde: E&H / Sweco

52 Energitiltaksmodell Fasade-temperaturer ved -20 o C ute og 21 o C lufttemperatur inne Forskriftskrav tiltakspakke (verdier ihht TEK) Omfordeling i eksempel Temperatur på innside av glass Andel vindu av fasade Strålingstemperatur fra fasade 14,6 13,5 39% 80% Kilde: E&H / Sweco

53 Tiltaksmodell Omfordeling fra bygg til tekniske installasjoner gir bygningskropp av dårlig kvalitet (med dårlig menes her langt lavere kvalitet enn det som anses som ønsket nivå) Bygg med store dårlige glassfasader gir trekk og stråling som gjør at varmen står på selv om lufttemperaturen er ok. En (årsmidlere temperatur-) virkningsgrad på 70 % på varmegjenvinning for ventilasjon er ikke et økonomisk (eller miljømessig) riktig valg. Vanlig praksis (i prosjekt uten spesiell forurensing) er % virkningsgrad

54 Tiltaksmodell - rammemodell Det er sagt at basis tiltaksmodell danner grunnlag for beregning av energiramme. Svakheten i tiltaksmodellen overføres da til rammemodellen bl.a pga beskjedent krav til årsvirkningsgrad (T) på ventilasjon. Rammemodell stiller ikke krav til automatikk (eks forrigling kjøling/varme, sekvensreg, med mer) eller kjøling. Kan vanskelig se at et bygg som oppfyller tiltakspakken gir et teoretisk beregnet energiforbruk på 165 kwh/m 2 år.

55 Rammemodell Forskriftskrav i TEK for kontorbygninger er satt til 165 kwh/m2år. Vi har foretatt kontrollregning av et bygg med mye glass. Beregningene er utført iht justeringer som gjelder ved utgivelsen av NS % av ytterveggsarealet er vindu/glass. Soltransmisjon for vinduene er 0,25, og vi har ingen utvendig solavskjerming. Vi har lokal kjøling, setpunkt på tilluft på ventilasjon er 20 o C om vinteren og 18 o C om sommeren.

56 B y g n i n g Rammemodell Størrelser Inndata Kommentar Arealer klimaskjerm [ m² ] Yttervegger 2240 Inkl. vindusareal Tak 1200 Gulv 1200 Vinduer, dører og glassfelt 1792 Inkl. karm Oppvarmet BRA [ m² ] 6000 Oppvarmet luftvolum [ m 3 ] Gjennomsnittlig varmekoeffisient (U-verdi) for bygningsdeler [ W/m²K ]. Yttervegger 0,22 Klimaskjerm Tak 0,18 Gulv 0,18 Vinduer, dører og glassfelt 1,6 Arealandel av vinduer, dører og glassfelt i forhold til ytterveggsareal [ % ] 80 Lekkasjetall [oms/h] 0,1 Kilde: E&H / Sweco

57 I n s t a l l a s j o n e r Rammemodell Årsmidlere temperaturvirkningsgrad for varmegj. [ %] 75 Spesifikk vifteeffekt SFP [ kw/(m³/s) ] i driftstid 2 Spesifikk vifteeffekt SFP [ kw/(m³/s) ] utenfor driftstid 1 Midlere ventluftmengde [ m³/m²h ] i driftstid 10 (7) Ingen VAV Midlere ventluftmengde [ m³/m²h ] Utenfor driftstid 2 Spesifik pumpeeffekt varmeanlegg SPP v [ kw/(l/s) ] Spesifik pumpeeffekt kjøleanlegg SPP K [ kw/(l/s) ] Spesifikt effektbehov til belysning i driftstid dersom styring etter dagslys eller tilst. [W/m²] Verdi fra NS3031 Verdi fra NS3031 Verdi fra NS3031 Total soltransmisjon for vinduer og glassfelt 25 uten kunstig solavskjerming, g [%] Kilde: E&H / Sweco

58 Rammemodell Resultat fra beregning av hele bygget med reviderte forutsetninger. Energipost Energibehov Spesifikt energibehov kwh/år kwh/m² Romoppvarming Ventilasjonsvarme Varmtvann Vifter Pumper Belysning Teknisk utstyr Romkjøling Ventilasjonskjøling Tot netto energibehov Kilde: E&H / Sweco

59 Rammemodell Resultat fra beregning av hele bygget med reviderte forutsetninger Tilluftstemperatur redusert fra 20/18 til 18/16 Energipost Energibehov Spesifikt energibehov kwh/år kwh/m² Romoppvarming Ventilasjonsvarme Varmtvann Vifter Pumper Belysning Teknisk utstyr Romkjøling Ventilasjonskjøling Tot netto energibehov % fall i energibruk ved kun å endre setpunkt på tilluftstemperatur 2 o C. Kilde: E&H / Sweco

60 Energibruk iht NS3031 kwh/m2 Rammemodell Resultat fra beregning av hele bygget med reviderte forutsetninger. Energibruk som funksjon av virkningsgrad på gjenvinner i kontorbygg virkningsgrad i % 15% fall i energibruk ved å endre virkningsgrad fra 70 til 85 % Kilde: E&H / Sweco

61 Rammemodell Fjerne nattsenking av temperaturen Energipost Energibehov Spesifikt energibehov kwh/år kwh/m² Romoppvarming Ventilasjonsvarme Varmtvann Vifter Pumper Belysning Teknisk utstyr Romkjøling Ventilasjonskjøling Tot netto energibehov % økning i energibruk ved kun å fjerne nattsenking Kilde: E&H / Sweco

62 Rammemodell Resultat fra beregning av hele bygget med reviderte forutsetninger og 40 % av yttervegg vindu (tilsvarer 20 % av BRA) Energipost Energibehov Spesifikt energibehov kwh/år kwh/m² Romoppvarming Ventilasjonsvarme Varmtvann Vifter Pumper Belysning Teknisk utstyr Romkjøling Ventilasjonskjøling Tot netto energibehov % reduksjon i energibruk ved å redusere vindus-areal til normert verdi. Med utvendig solskjerming i tilegg er vi antagelig nede på ca 130 kwh/m 2, og enda 10 kwh/m2 lavere med en topp varmegjenvinner (85%) Nb Fremdeles relativt dårlig bygningskropp med U-verdi vinduer på 1.6 Kilde: E&H / Sweco

63 Forslag til forbedringer Rammekravsnivåene må revideres og strammes inn der dette er nødvendig (for eksempel næringsbygg). Kravsnivået i energitiltaksmodellen er for svakt. Krav til virkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg må skjerpes (80%). U-verdi kravet til vinduer bør strammes inn, og det bør innføres krav til dokumentasjon av bygningskroppens tetthet (målinger etter norsk standard, alt. dokumentasjon av utførte detaljer). Energitiltaksmodellen må forbedres ved å begrense muligheten til å omfordele mellom krav til bygningskropp og krav til tekniske installas-joner. I tillegg bør det vurderes innført krav til bygningens totale varmetapstall [ S(UA) + q inf ] (W/K). Det bør innføres minstekrav til størrelsen glassareal x total solfaktor [ A g x g t ] for å sikre gode og energieffektive fasader. I større grad skille mellom krav til boliger/fritidsboliger og krav til øvrige bygninger

64 Utfordringer fremover Det må gjennomføres omfattende følsomhetsstudier på bygningskategorier, bygningsformer, tekniske data og brukerinput. Det bør utvikles en forståelse for og dokumentasjonsmetode for følsomhet og sikkerhet i beregningene. Bedre modell for beregning av energibehov til kjøling må utvikles for å få beregninger mer i tråd med byggets virkelige kjølebehov. Utvikle mer kunnskap og bevissthet om forskjellen mellom beregnet (normert) og målt forbruk slik at vi kan få bedre regnemodeller. Sørge for en god merkeordning som vil bidra til å synliggjøre byggets virkelige miljøbelastning ved å vekte energibærer/kilde og ivareta byggets bruk i tillegg til som-bygget -verdier. Stikkord: Netto energi + systemvirkningsgrad + vektet energikilde + målt forbruk

65 Energiattesten kan inneholde ( 1 ) ID & fakta om bygget Beregnet energibehov ved normalisert bruk og klima Vurdering basert på type oppvarming/energibærer Sammenligning med andre bygninger i samme kategori Målt energibruk for eksisterende bygninger Beregnet energibehov ved lokalt klima Tiltaksliste med anbefalinger

66 Energiattesten kan inneholde ( 2 ) Energimerkeordningen Siste forslag fra NVE (boliger) Fokus på totalenegi og energikvalitet (miljøbelastning / energiytelse) Kilde: Erling Weydahl - Multiconsult

67 Netto energibehov

68 Utfordringer fremover Vi må i større grad tørre å sette krav og ta beslutninger som innebærer reelle verdivalg: 1 Vi kan ikke oppnå betydelige reduksjoner i energibruken (og dermed de uheldige utslippene av klimagasser) uten at det koster på en eller annen måte. Dette stiller krav både til bransjen og dens ulike aktører men ikke minst til den politiske ledelses evne og vilje til å gjennomføre tiltak som er riktige i et langsiktig perspektiv uten å la seg styre av kortsiktige politiske gevinster og sterke pressgruppers særinteresser. Bygging og drift av bygninger i Norge står for ca 40% av landets samlede energiforbruk med tilhørende miljøbelastning, og vi har således som bransje et betydelig samfunnsansvar (CSR) og store muligheter til å bidra signifikant i riktig retning dersom vi handler fornuftig. Å ta samfunnsansvar har alltid en kostnad. Men først når det får økte kostnader å være uetisk, ser vi en reell endring i bedrifters oppførsel. Sitat: Seniorforsker Ivar Kolstad v/ CMI (Christian Michelsens Institutt) i Bergen

69 Utfordringer fremover Tørre i større grad å sette krav som innebærer reelle verdivalg: 2 Jeg opplever at fagmiljøene RIF, SINTEF Byggforsk og BE er rimelig enige i hva som bør være riktig kravsnivå og hvilke grep som bør gjøres for å forbedre TEK 07 slik at vi får det verktøyet som forventes. Det er ikke unaturlig å forvente at vi innen relativt få år gjerne vil ha et forskriftsnivå når det gjelder energibruk i bygninger som ligger tett opp til det som i dag betegnes som passivhusstandard.

70 Takk for oppmerksomheten!